Cupcakes, feminismens død?

[Nooria]

Opprinnelig lagt inn av Nenne, her.

De må gjerne gå rundt å både tro og mene det, men undersøkelse etter undersøkelse viser jo at nordmenn er svært effektive og produktive i de timene vi er på jobb. Ja, vi vil gjerne gå hjem fire og for å rekke det, så dropper vi lange lunsjer, kaffepauser, kutter ned på møter etc.

Da jeg jobbet i Sveits, så jeg jo at mange ikke gikk hjem før både seks og sju og det ble sett på som merkelig å gå hjem tidligere. MEN det var ingen av dem som var der samtidig med meg klokka åtte, de kom jo ofte ikke dinglende før nærmere ti. Det var ingen av dem som kun tok en halv times lunsj og det var de som dro ut møter i det uendelige og som hadde all verdens tid til å henge ved kaffemaskinen. Jeg tror virkelig ikke de gjorde mer i løpet av en dag enn det jeg gjorde, de brukte bare veldig mye lengre tid på å gjøre det og det er i hvert fall ikke noe kvalitetsstempel.

Ikke sant! I tillegg er det vel en økende tendens til at vi tar opp PC-en og jobber etter at barna er lagt (noe jeg f.eks gjør).

Opprinnelig lagt inn av noen, her.

Jeg synes sammenlikningen med India er søkt og provoserende.

Jeg mente ikke å gi noen generell beskrivelse av arbeidslivet i India. Jeg belyste poenget mitt ved å sitere min indiske venninne som flyttet til Norge for noen måneder siden. Hun er akademiker og jobbet som leder på en høyskole.

Opprinnelig lagt inn av tink, her.

Jeg har tenkt litt i disse banene den siste tida.

Det henger kanskje sammen med at jeg kan ta meg i å bli muggen og irritert på disse damene med rosablogger og "harmoniske familieliv". Hvorfor synes jeg egentlig det er så provoserende? Kan de ikke bare få holde på da - dersom de kan og det er det som skal til for at de blir lykkelige? Samtidig så ser jeg at folk rundt meg, og av og til meg selv kan bli kokos fordi vi lar oss rive med i et krysspress uten like på karriere, harmoniske barn og pene bursdagskaker.

Ikke sant? Hvorfor blir man så provosert av rosabloggerne? Selv henger jeg en del i interiørblogger og bloggene til kreative damer som lager diverse ting. Jeg tar for gitt at de har sine utfordringer akkurat som jeg har mine, men jeg tar med meg den inspirasjonen de ønsker å formidle i bloggene uten å sammenligne mitt liv med deres.

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Det er ikke verre eller bedre å slutte å jobbe for å bake cupcakes enn å bygge trebåter, det er sak samma det. Det som er irriterende er at den smøgg-tonen som er i disse bloggene påstår på et vis at de gjør det for noen andre, at familien har godt av det. At det er en moralsk riktig avgjørelse å ta.

Og det er det jo ikke, disse latsabbene har jo bare tatt seg ferie. Og jeg synes de kan hoppe ned fra høyhesten sin når det gjelder det. .

Jeg leser åpenbart disse bloggene annerledes enn deg (i den grad det er de samme vi snakker om, for jeg leser ikke bakeblogger). Jeg oppfatter ikke disse bloggene som moraliserende.

Selv plages jeg mer av moraliseringen som fordømmer ønsker om et roligere liv med mindre stress. For øvrig synes jeg det er fascinerende at man lar seg provosere og fordømme av hverandre. Hvorfor kan vi ikke alle få leve det livet vi ønsker?

Femtitallsmødrene hadde det det jammen ikke så verst. De hadde bare forventninger om et rent og pent hjem, middag på bordet og en god kake i helgene. I dag har vi på den ene siden forventninger om

- hjemmelaget økologisk mat
- hjemmesydde klær
- et flott hjem
- at ungene er med på minst tre fritidsaktiviteter hver som vi engasjerer oss i
- at vi gjør karriere og hele tiden leverer til frister på jobben
- at vi ammer barna til de er 1-2 år

og på den andre siden

- at vi ikke svikter kvinnesaken ved å jobbe mindre stillingsprosent enn mannen
- dyrker husmorrollen ved å bruke for mye tid på kjøkkenet
- ikke fremstår som femtitallshusmødre ved å fokusere for mye på å ha et pent hjem.

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av Nooria, her.

I dag har vi på den ene siden forventninger om

- hjemmelaget økologisk mat
- hjemmesydde klær
- et flott hjem
- at ungene er med på minst tre fritidsaktiviteter hver som vi engasjerer oss i
- at vi gjør karriere og hele tiden leverer til frister på jobben
- at vi ammer barna til de er 1-2 år

Hvem er det som har disse forventningene? For jeg har faktisk aldri noensinne møtt et menneske som sier at jeg skal oppfylle alle disse kravene.

Kan de ligge hos endel kvinner selv? Og kanskje greia er heller det at man lar være å sutre over respekt og jeg må få lov å finne min indre nakne amatørinteriørarkitekt, så bør faktisk kvinner ta etter menn litt og gi litt faen i fullstendig urealistiske mål?

Jeg mener faktisk at om man slites mellom forventninger om ditt og datt så får man stikke fingeren i jorda og bestemme seg selv, som et individ, hva som er viktig og slutte og bry seg hva andre synes.

[tink]

Opprinnelig lagt inn av Nooria, her.

Femtitallsmødrene hadde det det jammen ikke så verst. De hadde bare forventninger om et rent og pent hjem, middag på bordet og en god kake i helgene. I dag har vi på den ene siden forventninger om

Jeg tror jeg hadde dævva om dette var rommet jeg fikk til å spille ut mine evner og ønsker om livet på. Jeg tror også ganske mange av disse 50-tallsmødrene døde litt innvendig av dette svært begrensede spillerommet.

I dag kan vi velge om vi vil bake muffins eller sy klær, eller la vær for å henge på nett/se tv. Noen aktiviteter har høyere status enn andre, men det er svært få som fikser alt med stor stil og uten tårer/dop.

[Tjorven]

Vi får alle andres liv veldig tett på når vi er så aktive på nett som vi er i dag. Og så glemmer vi at folk har en tendens til å ikke fortelle ALT på nettet. Jeg kan også godt fremstått i overkant flink hvis jeg bare fokuserer på det jeg er god til, for det er jo en hel del. Jeg baker gode og fine kaker, strikker fantastisk flott og lager mat fra grunnen av. Og så glemmer man at jeg ikke trener nok for tiden, veier for mye og krangler som besatt med datteren min. De siste punktene er det jo de færreste som skriver om på facebook.

Jeg har alltid vært glad i å bake og strikke. Og det føles litt rart for meg at dette nå oppfattes som det motsatte som feminisme. For jeg er helt klart en feminist. Men jeg ser jo at hele bildet spiller inn, og da tror jeg de færreste hadde vært i tvil om "hvilken side" jeg er på.

[Polyanna]

Å, Esme!! :smask:

[Skilpadda]

Esme.

Jeg har ellers gått og fnist litt over denne websiden den siste uken, og av en eller annen grunn virket den litt relevant i denne sammenhengen også - noe med hvordan kvinner fremstilles/fremstår i media/på nett, kanskje, særlig i sammenheng med visse typer (feminin?) mat:

Women Laughing Alone with Salad

Var det noen som leste Aftenposten i helgen om de unge jentene som blogger om rommet sitt? Det sto at den store trenden blant de unge var å ha plastcupcakes som pynt på rommet. Før har jeg fnist litt av cupcaketrenden, men nå ble jeg skremt.

Ellers er jeg av den mening at jeg tror mye av dette handler om å ta avstand fra et hardt arbeidsliv. Jeg tror mange opplever at karriere-arbeidslivet i mange bransjer krever veldig mye og at det ikke finnes noe enten-eller (interessant jobb med normale arbeidstider). Jeg tror litt av denne trenden er et opprør mot stemplingsur og følelsen av ikke å eie sin egen tid. I hvertfall for noen av dem som "hopper av karrierejaget".

[emm]

Synes ukebladartikkelen er ørlitt dårlig og unyansert oppe i denne debatten. Ja, en av disse kvinnene nevnt har valgt å hoppe av foretningskarusellen og nyte familien mer. Men hun har på ingen måte sluttet å jobbe, hun ser det kanskje slik selv da hva det vil si å jobbe har blitt farget av det næringslivet hun har stått i siste 20 år er utgangspunktet. Hun jobber bare mer normalt. Å drive fortningsutvikling og å være grunder er ikke 37,5 times uke, det er ofte nærmere 24/7. Men hun lyktes, og kan nyte mye av det hun har fått til. Jeg skjønner svært godt at hun vil ha denne tiden med barna når de er små, og ikke være borte hele tiden. Og samtidig har hun en mann som velger helt likt. Hva det skulle ha med hæppimuffins å gjøre så jeg ikke helt.

[rine]

Herlighet, er dere på muffinskjøret igjen? Jeg synes Polyanna og Esme sier mye bra, og selv om jeg nok (tror jeg) er mer åpen for hjemmetilværelsen enn det f.eks Esme er, har hun unektelig et poeng når det gjelder grunnen til at man er hjemme. Jeg blir også ganske provosert når jeg treffer på damer som sier at de har sluttet å jobbe for å følge opp ungene, og så er ungene 4 og 8 og på skole/barnehage hele dagen, og jeg synes også det skinner tydelig gjennom uttalelsene deres at det er de som har gjort det riktige verdivalget.
Jeg må innrømme at dersom vi vant i lotto, eller en av oss plutselig fikk en kraftig lønnsøkning, kunne jeg godt ha tenkt med å roe ned med 60-80 prosent stilling i et års tid. Like mye for egen del som for ungenes del, det må jeg innrømme. Noe happymuffins ville det neppe blitt, ei heller chubby chick, mest sannsynlig bare flere innlegg på FP og mange flere bøker. Ja, og forhåpentligvis skittentøyskurv uten haug på. :enkel:
Ja, og så ville jeg delt raust med mannen om han også fikk lyst til å trappe ned litt.

[noen]

Jeg tror jeg hadde blitt en chubby chick av å gå hjemme hele dagen og spise muffins.

[Bille]

Jeg er ganske sikker på at barna mine har det bedre med en jobbemamma og jobbepappa som er likestilte og ikke en hjemmeværende mamma og aldri-hjemme-pappa. :hadde gått på veggen innen utløp av den første uka: Jeg er ganske sikker på at våre valg er til det beste for vår familie.

[Lisa]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Herlighet, er dere på muffinskjøret igjen? Jeg synes Polyanna og Esme sier mye bra, og selv om jeg nok (tror jeg) er mer åpen for hjemmetilværelsen enn det f.eks Esme er, har hun unektelig et poeng når det gjelder grunnen til at man er hjemme. Jeg blir også ganske provosert når jeg treffer på damer som sier at de har sluttet å jobbe for å følge opp ungene, og så er ungene 4 og 8 og på skole/barnehage hele dagen, og jeg synes også det skinner tydelig gjennom uttalelsene deres at det er de som har gjort det riktige verdivalget.
Jeg må innrømme at dersom vi vant i lotto, eller en av oss plutselig fikk en kraftig lønnsøkning, kunne jeg godt ha tenkt med å roe ned med 60-80 prosent stilling i et års tid. Like mye for egen del som for ungenes del, det må jeg innrømme. Noe happymuffins ville det neppe blitt, ei heller chubby chick, mest sannsynlig bare flere innlegg på FP og mange flere bøker. Ja, og forhåpentligvis skittentøyskurv uten haug på. :enkel:
Ja, og så ville jeg delt raust med mannen om han også fikk lyst til å trappe ned litt.

Men du kunne jo muligens blitt en happy chubby chick hvis du roet ned til 60-80 % et års tid og konsentrerte deg helt og holdent om happy muffinsmaking.

[Pøblis]

Jeg er allerede litt chubby og undres på hvordan jeg kan bli chic(k), egentlig.

[Niobe]

Jeg har ikke lest nok muffinsblogger til å vite noe om de mener seg bedre enn andre mødre, men må vi alltid måle ting opp mot hverandre? Må vi, virkelig? Jeg er naiv nok til å tro at vi alle (som i "de fleste, normalt oppegående mødre") tar de valg vi mener mest fornuftige og gunstige for vår familie, og hva som er best og verst å utsette barna for, blir dødt løp i alle tilfeller. Barna våre skal da ha noe å kompensere for de også, på samme måte som vi strever med å finne balansen etter traumene vi ble utsatt for i egen barndom.

Nok en gang; kan det ikke gå an å være noenlunde fornøyd med egen situasjon, uavhengig av hvilke valg man har gjort seg, uten å rakke ned på de som velger annerledes?

[Bille]

Opprinnelig lagt inn av Niobe, her.

Jeg har ikke lest nok muffinsblogger til å vite noe om de mener seg bedre enn andre mødre, men må vi alltid måle ting opp mot hverandre? Må vi, virkelig? Jeg er naiv nok til å tro at vi alle (som i "de fleste, normalt oppegående mødre") tar de valg vi mener mest fornuftige og gunstige for vår familie, og hva som er best og verst å utsette barna for, blir dødt løp i alle tilfeller. Barna våre skal da ha noe å kompensere for de også, på samme måte som vi strever med å finne balansen etter traumene vi ble utsatt for i egen barndom.

Nok en gang; kan det ikke gå an å være noenlunde fornøyd med egen situasjon, uavhengig av hvilke valg man har gjort seg, uten å rakke ned på de som velger annerledes?

Jeg er litt der i grunn. Det vil si, jeg kan himle sånn i et svakt øyeblikk og synes noen er ufattelig teite, men gjennomgående bruker jeg svært lite tid på å synes noe om sånt.

[rine]

Opprinnelig lagt inn av Niobe, her.

Nok en gang; kan det ikke gå an å være noenlunde fornøyd med egen situasjon, uavhengig av hvilke valg man har gjort seg, uten å rakke ned på de som velger annerledes?

I teorien- ja. Men samtidig er dette er diskusjonsforum, og det ville vært litt besynderlig å skrive at "jeg mener ingenting om damer som velger å melde seg ut av arbeidslivet for å lage muffins", eller?

[Niobe]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

I teorien- ja. Men samtidig er dette er diskusjonsforum, og det ville vært litt besynderlig å skrive at "jeg mener ingenting om damer som velger å melde seg ut av arbeidslivet for å lage muffins", eller?

Det diskuterers som regel en god stund før dreiningen skjer. Gjerne inspirert av en såkalt "brannfakkel". Som i dette (og mange andre tilfeller) er såpass FP-politisk korrekt, at den knapt kan kalles brannfakkel. Fyrstikk, nærmest. Som regel blir diskusjonen langt mindre interessant etter det.

[noen]

Opprinnelig lagt inn av pøbelsara, her.

Jeg er allerede litt chubby og undres på hvordan jeg kan bli chic(k), egentlig.

Hvis du danderer litt smørkrem i fine farger over håret ditt, er jeg sikker på at du blir chic.

Opprinnelig lagt inn av Niobe, her.

Jeg er naiv nok til å tro at vi alle (som i "de fleste, normalt oppegående mødre") tar de valg vi mener mest fornuftige og gunstige for vår familie, og hva som er best og verst å utsette barna for, blir dødt løp i alle tilfeller. Barna våre skal da ha noe å kompensere for de også, på samme måte som vi strever med å finne balansen etter traumene vi ble utsatt for i egen barndom.

Nok en gang; kan det ikke gå an å være noenlunde fornøyd med egen situasjon, uavhengig av hvilke valg man har gjort seg, uten å rakke ned på de som velger annerledes?

Hvis man skal se på likestilling i samfunnet, kvinners yrkesdeltakelse osv. blir det litt snevert å bare skulle se på hva som er gunstig og fornuftig for egen familie. Og inntrykket mitt er at normale, oppegående folk ofte gjør valg som de ikke ser langtidskonsekvensene av. Mange deltidsarbeidende eller hjemmeværende kvinner tenker ikke på hva dette vil si for egen pensjon eller ved et samlivsbrudd. Mange foreldre tenker ikke på hvordan det påvirker barna at mor som rollemodell er hjemmeværende mens far er mer eller mindre fraværende. :ikke naiv:

Rakke ned på andre er vel aldri særlig lekkert, men at man innimellom er sterkt kritisk til andres valg er helt greit i min verden.

[Røverdatter]

Opprinnelig lagt inn av Niobe, her.

Jeg har ikke lest nok muffinsblogger til å vite noe om de mener seg bedre enn andre mødre, men må vi alltid måle ting opp mot hverandre? Må vi, virkelig? Jeg er naiv nok til å tro at vi alle (som i "de fleste, normalt oppegående mødre") tar de valg vi mener mest fornuftige og gunstige for vår familie, og hva som er best og verst å utsette barna for, blir dødt løp i alle tilfeller. Barna våre skal da ha noe å kompensere for de også, på samme måte som vi strever med å finne balansen etter traumene vi ble utsatt for i egen barndom.

Nok en gang; kan det ikke gå an å være noenlunde fornøyd med egen situasjon, uavhengig av hvilke valg man har gjort seg, uten å rakke ned på de som velger annerledes?

Idet dette blir en trend er det da interessant å se på de samfunnsmessige konsekvensene av at stadig flere kvinner velger å ikke delta i arbeidslivet? Det vil jo få sterke konsekvenser for samfunnsøkonomien om dette er en trend som brer om seg på sikt. Særlig når man tenker på at vi allerede står overfor en pensjonistbølge kombinert med et underskudd på folk i arbeidsfør alder. Hva som er riktig på individnivå kan faktisk gi uheldige utslag på samfunnsnivå.

[Niobe]

Men hvor ofte er det så enten-eller som man vil ha det til her? Jeg tror ikke muffinsbakerne er mer representative for hjemme/deltidsarbeidende mødre, enn Tårnfrid er representativ for de yrkesaktive.