Julegavedilemma

[Nessie]

Vi kutta å kjøpe julegave til mannens søster fordi vi endte opp med å bytte 500 lapp. Og det var litt meningsløst. Så nå kjøper vi kun til barna.

Vi søstrene kjøper til hverandre, men mannfolka/svogerene får ikke.

Svigers bruker føre over penger av og til, sånn at vi kan kjøpe for de til våre barn, og det er helt ok. I tillegg får vi som regel pengegave av de, fordi de synes det er vanskelig å kjøpe til oss voksne + at de bor et stykke unna. Men da passer vi alltid på å kjøpe noe konkret for de pengene, og si ifra hva vi har kjøpt.

Trassegeit?

Jeg skal sørenmeg kjøpe et par trassegeiter og en kjip høne i år. Om jeg så skal gi dem til Drammen.

[Katta]

Det passer jo bra, for geiter er jo generelt ganske trassige. Kjip høne til jul synes jeg imidlertid er litt verre. Skjønt for noen er vel kjip høne bedre enn ingen høne.

Drammen blir glad for ei kjip høne, han er ikke så kranglete av seg han. Han bor jo med meg.

[007]

Hvor kjøper man disse geitene?
Noe sier meg at dette er en fin-fin gave til svigers, som verken ønsker seg noe og som har alt.

De som har alt og ikke ønsker seg noe har likevel historikk på å ikke være fan av dyr, agenten. Jeg syns du skal kjøpe en duk til dem jeg. I rokokkomønster.

[007]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

De som har alt og ikke ønsker seg noe har likevel historikk på å ikke være fan av dyr, agenten. Jeg syns du skal kjøpe en duk til dem jeg. I rokokkomønster.

Eller en skål! (Svigemor har jobbet på Glassmagasinet i hele sitt liv og har 608 skåler.)

Mannen kom på at spekepølser i alle varianter m/kniv og skjærefjøl var en lur ting, de selger slikt på senteret her vi bor. Så i år blir det pølser, kniv og en geit. Og kanskje en skål, sånn for å være ekstra slem.

En skål i grønt glass syns jeg de skal ha.

[007]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

En skål i grønt glass syns jeg de skal ha.

Eller orange. Lik glassvasen vi fikk av dem for noen år siden. (Med penger oppi, åff kårs.)

[007]

Jeg har forresten brukt den vasen til tannglass, så det var en nyttig ting - den skal de ha. Ikke særlig pen, men nyttig.

[Fintdethei!]

Opprinnelig lagt inn av 007, her.

Jeg har forresten brukt den vasen til tannglass, så det var en nyttig ting - den skal de ha. Ikke særlig pen, men nyttig.

Nyttig er bra

Den gangen jeg ble gift fikk jeg en blomstervase. I fasettskåret glass med stett i bladgull formet som en blomsterranke med et lite krystall hengende og dingle i det ene bladet. Det er den gaven som har fått meg til å le mest noensinne.

[Katta]

Jeg har ei tante som virkelig kan å gi julegaver. Hun raider julemesser og loppemarkeder og drar med seg kupp hjem helt uten å tenke på hvem som evt skal motta disse skattene. Da vi var små var det alltid stor skuffelse å pakke opp gaver fra henne, etterhvert som vi vokste opp ble det kveldens høydepunkt. Som den gangen jeg pakket opp en dorullholder til å ha på veggen, stygg som fy, i en alder av 14 år.

[safran]

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Jeg har ei tante som virkelig kan å gi julegaver. Hun raider julemesser og loppemarkeder og drar med seg kupp hjem helt uten å tenke på hvem som evt skal motta disse skattene. Da vi var små var det alltid stor skuffelse å pakke opp gaver fra henne, etterhvert som vi vokste opp ble det kveldens høydepunkt. Som den gangen jeg pakket opp en dorullholder til å ha på veggen, stygg som fy, i en alder av 14 år.

En sånn tante hadde jeg også.

Ellers er det jo et dilemma å finne julegaver til folk som bare ønsker seg penger. Det er jo egentlig ikke noe galt i å ønske seg penger, men det er noe i meg som stritter litt i mot å la det bli en griskhetsfest - jeg har lyst til at det skal være glede i gaven jeg gir. Penger er liksom så upersonlig.
Når det er sagt, har faktisk både vi og barna sagt til svigers/besteforeldre at vi ønsker oss penger i år. Dette er penger som skal brukes til en USA-tur. Vi voksne ønsker oss penger til billett, barna ønsker seg lommepenger. Det vil ikke svigers gi, de vil gi en gave. Vi ønsker oss ingenting, vi har selv kjøpt oss det vi trenger. Så da betyr det at vi nok en gang får en dyr ting vi ikke har bruk for. Jeg gleder meg til julaften.

[rine]

Geit!? Det vil de sikkert ha, da blir de sikkert gla, og at det er en nyttig ting kan ingen komme fra.

[007]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Geit!? Det vil de sikkert ha, da blir de sikkert gla, og at det er en nyttig ting kan ingen komme fra.

Synd jeg ikke feirer jul sammen med svigers (eller; nei ), jeg skulle gjerne sett hvordan de reagerte/reagerer.

Åh!

Wait for it ...

Sta som en geit!

[Pebbles]

Jeg tror kanskje jeg har diskutert dette før her på FP - jo det var i forbindelse med overdreven bytting av gaver (eller hva jeg oppfatter som overdreven bytting av gaver - det er ikke sikkert at det objektivt sett er det, selvfølgelig) - men jeg synes det er noe både trist og kjipt over å bli irritert eller misfornøyd over gaver. Det være seg en geit når man helst vil ha krystallglass eller en vase man ikke liker når man helst ønsker seg penger til noe. Eller hjemmelaget når man foretrekker kjøpt - eller kjøpt når man foretrekker hjemmelaget. Eller for smått eller for stort, også går det ikke an å bytte.

Jeg tenker om gaver som jeg tenker om hjelp med barna fra besteforeldre - hyggelig om det går ens egen vei (enten det gjelder oppofrende besteforeldre eller en gave som er midt i blinken), men det er ingen selvfølge. Ingenting en kan ta for gitt.

Nå synser jeg vilt, men kan det være sånn at mange kanaliserer i overkant mye følelser inn i gavene? Jeg synes gaver er koselig, men jeg tenker at det er viktig for egen sjelefred å ikke la gaveutvekslingen bli så emsjonelt ladet. Om man har det man trenger, så kan man skape rom for å sette pris på at man fikk en gave selv om gaven ikke falt i smak. Og kanskje er besteforeldres behov for å gi en gave like viktig som en families behov for penger til en tur, f.eks?

For mine foreldre er det viktig å gi flere gaver og for svigers er det viktig å gi praktiske gaver. Vi skreddersyr ønskelistene fra barna ved å kombinere barnas ønsker/behov med besteforeldrene ønsker, og så langt har det fungert fint.

Alle må selvfølgelig finne sin form, men jeg kjenner at det stritter litt inni meg når jeg tenker på at det muligens hersker endel skjult (og kanskje mindre skjult, jfr. geitegaven ) misnøye i de tusen hjem på julaften, når vi som land vasser i overflod.

[Darth]

Zöe, du sa det. Jeg er helt enig. Det er nok et overskuddsfenomen at vi kan koste på oss å være så kravstore og utakknemlige for gavene vi får. Dessverre.