[Terroren] Har du skjermet barna for at det har skjedd noe?

[Tallulah]

Vi fortalte seksåringen om bomben på fredag, og så supernyttsendingene på nett på lørdag samtidig som vi fortalte om Utøya. Rett etter dro vi på ferie så det har ikke blitt mer snakk, men nå som vi er hjemme skal vi ned til sentrum og legge ned blomster og tenne lys. Det var utrolig vondt og vanskelig å fortelle om Utøya. Vi har skjermet ham for tv-bilder.

[Babe]

Jeg har ikke skjermet mine nevneverdig. De to eldste ( 14,5 år og 17,5 år) leser alt selv - og vi har sett nyheter sammen, grått og diskutert osv. 7-åringen har jeg også snakket med, hun har sett litt på nyheter osv. Vi har vært i Oslo og sett blomsterhavet, sett knuste vinduer i VG-bygget osv...

3-åringen min har ikke forutsetninger for å skjønne dette - har spurt ham litt, men svarene han gir tilsier at han ikke har fått med seg stort, ikke interesserer seg, eller ikke evner å ta det inn. Jeg tolker det som at han er for liten.

[Katta]

NRK super har jo en slik snutt som går daglig hvor de forteller at det har vært bombe og mange døde eller noe sånt, og hvor de oppfordrer barn til å snakke med voksne om dette. Jeg er veldig i tvil om jeg egentlig liker dette innslaget, de sier litt, men ikke nok på et vis. Slik at barn som skjermes kan godt få med seg akkurat nok til å bli redde uten at de voksne har kontroll over informasjonsflyten.

[Teflona]

4-åringen vet at en veldig slem mann har drept mennesker i Oslo og at mange er lei seg på grunn av det, derfor legger de ned blomster og snakker mye om det på tv. Hun vet også at han sitter i fengsel. Hun "er lei Oslo", sier hun. Vi har lagt ned blomster her i byen og sett på blomsterhavet i Oslo og når hun oppdaget blomster rundt omkring andre steder i byen, spurte hun om de var til de som hadde dødd. Så hun skjønner endel, men er spart for detaljer og bilder.

[Syrin]

Våre ungar har vore svært skjerma. Dei ser uansett aldri anna enn barntv - vi har aldri anna TV på enn barnekanalar når dei er våkne. Det har berre blitt sånn, ingen tanke bak det i grunn. I helga var vi i besøk hos besteforeldre, og da var alle vi fire voksne klar på at TV skulle vere av. Vi såg sendingane på Ipad i staden, og veksla litt mellom kven av oss vaksne som såg - og ungane viste ingen interesse. Det var jo berre kjedelige nyheter. Dei fekk ikkje med seg særlig mykje av diskusjonane våre heller - mormor hadde jo bursdag, så dette all deira merksemd gjekk dit (det var stort selskap på kvelden den 22 - men TV var jo av). På søndagen fortalde eg nokså kort om det som hadde skjedd til dei begge (6 og 7 år). At mange var blitt drept og at det var ein slem mann som hadde gjort det. Dei spurte litt, og var så ferdig med det - gjekk tilbake til leiken. På mandagen, vel heime, møtte eldste ein kompis, og han var veldig opptatt av det. Han fortalde at han hadde hatt mareritt natt til lørdag. Det var også fakkeltog her i bygda denne kvelden - for å minnast to frå denne vesle plassen som var blitt drepne, m.a. leiar av AUF i Hordaland. Før vi drog fortalde eg dei om desse gutane, at denne slemme mannen hadde gjort dette, at det var kjempetrist og at mange var veldig lei seg. Som ungar flest i opptoget var det ein del hopp og sprett, men dei var likevel rolige og litt storøygde, og det gjorde veldig inntrykk med dei menneska som grein.

Berre eldste kan lese, men ho styrtar forbi alle aviser for å finne tegneserieblada i butikken... eg har ikkje høyrt at dette er blitt diskutert med andre barn ho har leika med heller. Ho kjenner ikkje til nokon av dei forferdelige historiene. Men eg er glad at dei var med på fakkeltoget, for det vil dei hugse, og dette vil dei forbinde med dei hendingane dei vil lære om seinare i livet.

[Pingis]

Femåringen er informert om at det var ei bombe og at en mann har drept mange, men jeg tror ikke han skjønner noe særlig av det, og han er mest opptatt av om jeg er trist eller ikke. Han har ikke sett det på tv eller i avisa, men var med meg på minnemarkering og tog tidligere i uka.

[gullet]

Ingen er skjermet på noen spesiell måte, bortsett fra bildene. 10-åringen er veldig opptatt av det som har skjedd og spør stadig, 8-åringen har konkludert med at mannen som har gjort det er ond,
Vi har vært i Oslo og sett alle blomstene og lysene og alle de ødelagte vindusrutene.

[Pesten]

Har ikke sjermet ungene men så har ikke tv stått på for mye. JEG klarer ikke å se nyheter og velger heller andre kanaler. Ungene vet hva som er skjedd men bare 8 åringen som spør litt. Dog ikke mye. Det er bare helt grusomt og jeg klarer rett og slett ikke ta det innover for mye. Ja selv altså.

[Anne C]

Søte eldstemann begynte å snakke om min beste venninne som kom fysisk uskadd fra bomben. Jeg hadde hentet de hos foreldrene mine, og vi satt i bilen på vei hjem i dag. Han sa at han var så glad for at hun ikke var blitt skadet, og at hun sikkert var litt redd og lei seg nå. Han sa at han var glad for at vi hadde møtt henne denne uka.

[007]

Jeg har store barn (8-17) og de har sett det samme som oss. Yngste er oppdatert på det meste, hun har spurt mye og fått svar på alt hun har spurt om. Hun viser ikke tegn til redsel, hos oss er det 17,5-åringen som har reagert mest. Han har grått og rast, brukt stygge ord, spilt høy musikk, drukket seg full på fest, snakket mye med oss og venner og betalt medlemskontigenten til et ungdomspari han meldte seg inn i i vår.

[Carrera]

13 åringen vår har vist at hun faktisk er bekymret og redd etter det som har skjedd. Hun er ikke helt med på det selv, men for oss er det ingen tvil om at det har satt spor.

Vi fikk jo det hele servert temmelig brutalt da vi kom hjem fra ferie. Vi fikk høre at det VAR Al Qaida, og barna så nok min, og delvis mannen sin redsel oppe i det hele. Jeg var jo helt på tuppa der vi stresset oss gjennom tax-free, toll og det som var på Gardermoen, og det klarte jeg ikke skjule. Hun så nok at mor var både stresset, redd og på gråten.

Det vi har merket er at hun sliter med å sove, og hun vil ikke ligge alene. De første dagene så kunne vi jo legge 6 timers tidsforskjell til grunn, men denne redselen for å ligge alene rimet ikke med det. Hun sa selv at hun ikke var redd etter det som hadde skjedd, for hun viste jo at mannen var tatt og at det ikke var noen fare. Men hun ble ettertenksom og bekreftet vet at det jo kunne være at hun hadde en uforklarig angst liggende i kroppen. For hun kjente seg redd og urolig, uten at hun kunne sette ord på det.

Og akkurat det er et velkjent fenomen for meg...å være redd noe man ikke helt skjønner, og som man ikke vet at ligger der, i hodet. Jeg opplever ofte angstanfall og delvis panikkanfall selv, uten å helt vite hvorfor. Som oftest så kan jeg tenke og konkludere meg frem til hvorfor, men det er ikke barn i stand til.

Vi har latt henne sove med broren denne uka, og med meg. Mannen reiste ut på jobb nå denne uka, så jeg har ledig plass ved siden av meg. Dette ser jeg hun setter stor pris på.

Vi må jo snart prøve å få henne ned på eget rom igjen, men det tror jeg kommer automatisk etterhvert som det store fokuset på hendelsen legger seg litt, og hverdagen innhenter oss igjen. I mellomtiden så skal vi snakke om det som har skjedd om hun vil det, og i det hele tatt bare ta ting som det kommer.
Alt i alt så synes jeg det er fint å se at barna faktisk reagerer. Ja, jeg kunne holdt ting skjult for dem, og latt dem leve i den rosenrøde troen om at verden er et feilfritt og fantastisk sted å være. Men realiteten er en helt annen, og jeg tror at de bare har godt av å føle litt på realitetene, så lenge vi ikke avviser reaksjonene deres.

[Susse]

Vi har skjermet dem fra nyhetssendingene, men utover det har vi snakket mye om det som har skjedd. De har hatt mange spørsmål og tanker som det har vært bra å få frem. Særlig minstemor på 6 år har lurt mye på "den gale mannen" og hun syntes så synd på mammaen hans. Fine jenta mi. Eldstemann leser aviser og føler med, men vi har bedt han begrense seg. Han var med å arrangere fakkeltoget i byen på mandag, det var viktig og godt for han. Mellombror lever i sin egen boble som han alltid gjør, men han vet hva som har skjedd. For han var det viktig å vite at han er trygg.

[hildeje]

Nei det kunne ikke falle meg inn å ikke si noe.

[Trixie]

De to eldste er informert om det som har skjedd og har snakket mye om det. Jeg ser også at noen velger å skjerm ungene helt fra dette, altså at ungene ikke vet hva som er skjedd. For vår del var ikke det aktuelt. Jeg vil gjerne kontrollere litt hva de får vite, og det kommer til å bli markeringer ifm skolestart rundt om. Da vil ikke jeg har en unge som blir helt overrasket. De har selvsagt ikke sett de værste bildene, det er igrunn minimalt av bilder de har sett.
De har også vært på torvet å sett på blomstene og lysene, mellomste var med å gikk i tog med meg.

[Fadese]

Vi har fortalt barna om det.
Vi var i Oslo da det skjedde, så vi hørte drønnet. Vi skulle etter planen overnatte ved Clarion Christiania den natten, men vi følte oss ikke komfortable med det da politiet på det tidspunktet ikke visste hvem som sto bak og de antydet at det kunne komme flere angrep. Reiseplanene ble forandret, og vi måtte gi barna en forklaring på hvorfor.

8-åringen var det selvsagt å orientere uansett, men vi har ikke sagt veldig mye detaljert om tragedien på Utøya. Hun har ikke brydd seg så veldig mye om det, egentlig. Antakeligvis hadde snart 4-åringen fått samme informasjon som han fikk om vi hadde vært hjemme også. Han fikk høre at en mann hadde laget en bombe som ødela et stort hus i byen, og at mannen etterpå hadde skutt noen ungdommer med en pistol, men at politiet nå hadde satt ham i fengsel og at han ikke kan gjøre noe galt mer.

[Wix]

Våre på 3 og 4 år var ikke spesielt interessert, og TVen har stått på med dem i rommet. Men de har i liten grad sett på tv, de har vært aktivisert med andre ting. Jeg har også slått av når vi ikke har sett på, og gjemt vekk avisforsider. Treåringen er nok for liten til å få noe med seg (er mest bil og tog som interesserer han), men fireåringen har nok oppfattet at det er noe, at vi voksne har snakket sammen og vært triste og lamslåtte osv. Hun er av den oppmerksomme typen som får med seg det meste også.

Så jeg tok en prat med henne der jeg fortalte at det vi voksne ser på nyheter og er triste fordi det var en slem mann som hadde drept mange folk, men at han er i fengsel nå. Så da spurte hun litt om hvordan det er i fengsel, så vi måtte google noen fengsler for å se på det, og så var den saken ferdig.

[Éowyn]

Lillesøster på 2 år vet ingenting. Han på 4 er skjermet i den grad at vi ikke har på nyheter når han er våken, men han har jo hørt at vi voksne og Storebror har snakket sammen.

Lillestorebror har ikke hatt noen reaksjon på bombingen, men har nå fått med seg noe, for her en dag sa han at "Når man skyter noen må man i fengsel" og "De som er døde må på sykehus".

Detaljer som at tanten hans mest sannsynlig ville vært død hadde hun ikke hatt ferie, synes jeg passer til han blir eldre. (Storebroren vet dette.)

[Che]

Jeg har fortalt lite. Om han spør skal jeg selvfølgelig få vite litt, men enn så lenge har han ikke spurt. - Vi var i utlandet da det skjedde - og han skal definitivt få vite - en gang.

Lillebror på tre vet selvfølgelig ikke.

[Pelle]

Junior på 4,5 vet ingenting. Hvis han spør skal han få svar og vi skal nok kanskje gi ham en svært forenklet versjon før han er tilbake i barnehagen om 2 uker.

Hadde Junior hatt eldre søsken eller lekt mye med andre barn hadde vi nok informert.

[Nessie]

Snuppa på snart 6 er informert. Hun har ikke sett på tv, og jeg har prøvd unngå at hun ser bilder i avisa. Men jeg har fortalt henne ganske kort hva som har skjedd, fordi hun spurte etter å ha hørt noe om det på radioen (vi var på hytta). Hun lurte på om det var greit at hun tenkte på oldefar da vi hadde 1 min stillhet, for hun synes det var vanskelig å tenke på de som var døde som hun ikke kjente.

3 åringen har ikke fått det med seg.