Kjønnsnøytral barnehage

[Tjorven]

Opprinnelig lagt inn av Bokormen, her.

Er virkelig "guttejenter" så verdsatt som man skulle få inntrykk av? Jeg synes små dramaqueens i kjole ofte slipper unna med mye dårlig oppførsel. En bråkete gutt slipper gjerne unna lettere enn en herjete jente som tar mye plass har jeg inntrykk av.

Det tror jeg du har helt rett i.

Den svært herjete jenta i barnehagen til snuppa er vel den som har fått mest irrettesettelse av alle. Litt av problemet er at hun herjer med de rolige jentene som ikke tar igjen, og da ser det ekstra voldsomt ut.

[Røverdatter]

Opprinnelig lagt inn av ElinM, her.

Åja. Så når jeg kommer med mine meninger i en diskusjon så kverulerer jeg? Ja ja, jeg skal slutte å delta i diskusjoner da.

Gjør som du vil.

Hvis det virkelig er meningen din at det svenske språket har en kommunistisk tilnærming til ordet som på norsk heter "venn", så er det iallefall ganske snodig.

[ElinM]

Opprinnelig lagt inn av Tjorven, her.

ElinM: jeg tror du bør innse at når Tallulah vennlig forteller deg at kompis er et svensk ord som like gjerne kunne vært oversatt med venn som kamerat (som jeg heller ikke finner det minste kommunistisk), så kan du jo ta det til etterrettning. Særlig siden du selv sier at du ikke snakker svensk. Jeg kommer fra grensetraktene og bruker kompis som et helt kjønnsnøytralt ord istedenfor venn/venninne.

Jeg har for lenge siden skjønt hva Tallulah har sagt, og jeg har prøvd å formidle hvilke tanker jeg har gjort meg om denne saken. Jeg har etter hvert skjønt at mine tanker er gale, jeg har ikke lov til å tenke/mene som jeg gjør, ei heller om ordene kamerat og kompis, og dermed er det greit å hakke på meg.

[ElinM]

Opprinnelig lagt inn av Kasia, her.

Gjør som du vil.

Hvis det virkelig er meningen din at det svenske språket har en kommunistisk tilnærming til ordet som på norsk heter "venn", så er det iallefall ganske snodig.

Det har jeg ikke sagt. Du bør virkelig la være å kverulere selv når du beskylder andre for det.

[Polyanna]

Opprinnelig lagt inn av pøbelsara, her.

Det er mitt inntrykk er at man gjerne snakker med stolthet om jenter som klatrer i trær og herjer og sparker fotball og har guttevenner, men jeg har aldri hørt noen snakke med tilsvarende stolthet om en sønn som liker å perle og sy og fargelegge i top-modell-bøker og henge sammen med jenter.

Du har rett, men hvis du sier "aldri" så har du ikke lest alle mine -innlegg om min lille "prinsessemann". En breirygga, storhenda maskulin tog-maniac som også elsker glitter, stas, barbie, blomster og lilla. Og perling. Han svinser rundt i prinsessekjole og får bare skryt og kos. Jeg overdriver kanskje til og med litt når jeg forteller om det, rett og slett for å herde folk litt, for ja, de reagerer. De glatter over det, men utrolig mange blir mildt eller mer forferdet av en gutt som elsker prinsessekjoler og barbie og glitter. Jeg viser frem støvlene han er så glad i, og forteller om at han valgt dem selv, med rosa sommerfugler og det hele.

Det komiske er at når han går med sine rosa, blomstrende solbriller, så sier folk "Åh, så tøff du ble nå!".

[Pøblis]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Du har rett, men hvis du sier "aldri" så har du ikke lest alle mine -innlegg om min lille "prinsessemann". En breirygga, storhenda maskulin tog-maniac som også elsker glitter, stas, barbie, blomster og lilla. Og perling. Han svinser rundt i prinsessekjole og får bare skryt og kos. Jeg overdriver kanskje til og med litt når jeg forteller om det, rett og slett for å herde folk litt, for ja, de reagerer. De glatter over det, men utrolig mange blir mildt eller mer forferdet av en gutt som elsker prinsessekjoler og barbie og glitter. Jeg viser frem støvlene han er så glad i, og forteller om at han valgt dem selv, med rosa sommerfugler og det hele.

Det komiske er at når han går med sine rosa, blomstrende solbriller, så sier folk "Åh, så tøff du ble nå!".

Herlig. Jeg kjenner en annen liten gutt som også digger både alvevinger og tyllskjørt i tillegg til at han har totaldilla på tog. Jeg synes det er kult at du forteller folk om det, og morsomt og litt teit at folk reagerer slik de gjør. Særlig at han er så tøff i rosa solbriller.

Min lille har alltid foretrukket tyll og rosa, men det har aldri hindet henne fra å lempe stein eller hoppe i søledammer, eller å rase rundt i vill fart.

[era]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Det komiske er at når han går med sine rosa, blomstrende solbriller, så sier folk "Åh, så tøff du ble nå!".

I utgangspkt. er min første reaksjon at dette blir litt overdrevet tom. litt lattervekkende, men etterhvert som jeg leser kommer det frem etpar viktige poeng i innleggene nedover om hvor ubevist vi er og hvordan mange kjønnssterityper fortsatt henger igjenn.
Jeg tror kanskje ikke det er helt tid for å le overbærende ennå, så denne barnehagen som et eksperiment, tankevekker og et bidrag til bevistgjøring er jeg helt for( og jeg driter noe i kompis/kamerat-venn greia ).

[Zulu]

Opprinnelig lagt inn av Bokormen, her.

Er virkelig "guttejenter" så verdsatt som man skulle få inntrykk av? Jeg synes små dramaqueens i kjole ofte slipper unna med mye dårlig oppførsel. En bråkete gutt slipper gjerne unna lettere enn en herjete jente som tar mye plass har jeg inntrykk av.

Det er mitt inntrykk også.

Jeg tror det som framstilles som stas med "guttejenter", er når de klatrer høyt, sykler fort og tåler en trøkk, men ikke nødvendigvis når de herjeleker og brøler. Litt sånn som guttene også vurderes.

[kalufs]

Kompis er detsamme som venn. Spesielt når man snakker om barn. Som i "Skall du ut och leka med dina kompisar?". Det er ikke noe kommunistisk over det.
Hilsen svensken kalufs

[era]

Hmmm kan noen låne meg en grønn til Kaisa?

[Miraluca]

Guttene i barnehagen til småen leker mer enn gjerne med dukker. Spesielt stas er det når de får lov å ta med paraplytrillene til dukkene ut, kjøre de opp bakken til der rutsjebana er og la dukkene seile ned rutsjebanen. Samt løpe om kapp med vognene og krasje de i veggen Men de er vitterlig gutter og betegnes som det, ikkje som noe kjønnsnøytralt vesen som løper rundt og for all del må skjermes fra rosa og lyseblått, slik at de ikkje blir for mye påvirket til den ene eller andre siden.

Eg syns det er flott at de i denne artikkelen er bevisst på å ikkje tilby jentene bare typisk "jentete" leker, og guttene guttete leker, men de har etter min smak dratt det alt for langt. Eg ser virkelig ikkje problemet med å kalle en gutt for gutt og jente for jente.... Tror ikkje det begrenser muligheten til min 3åring å finne ut hvem han er, å få vite at han er en gutt altså...

[noen]

Opprinnelig lagt inn av Miraluca, her.

Guttene i barnehagen til småen leker mer enn gjerne med dukker. Spesielt stas er det når de får lov å ta med paraplytrillene til dukkene ut, kjøre de opp bakken til der rutsjebana er og la dukkene seile ned rutsjebanen. Samt løpe om kapp med vognene og krasje de i veggen Men de er vitterlig gutter og betegnes som det, ikkje som noe kjønnsnøytralt vesen som løper rundt og for all del må skjermes fra rosa og lyseblått, slik at de ikkje blir for mye påvirket til den ene eller andre siden.

Sånn kunne nok guttene i barnehagen til jentene mine blitt beskrevet også. "Ja, de leker med dukker, men på en guttete måte! " Og den gutten som har lyst til å sitte i dukkekroken og bytteklær på dukken skjønner fort at han havner litt utenfor det som er "riktig" og blir med de andre guttene. Og en jente som leker med dukkene på denne måten ville antakeligvis få beskjed om å roe seg litt ned og: "Nå må du være snill mot babyen din. "

Nei, ikke kjønnsnøytrale, men veldig påvirket av et kjønnsdelt samfunn og med stramme rammer for hva som er "riktig".

[Pamina]

era - grønn er lånt bort!

Jeg liker en del av tanken rundt det å ha kjønnsnøytrale leker og ikke så mye fokus på kjønn. Vel så mye for guttenes skyld som for jentenes.

I Jokkmokk i Nord-Sverige, gjorde de et tilsvarende forsøk, for lang tid tilbake, da de oppdaget at gutta i bygda "aldri" kom seg gjennom ungdomsskolen, og stort sett hadde som mål for livet å kjøre snøscooter. Jentene utdannet seg, og forlot bygda. Barnehagene begynte å flime seg selv og ungene og analyserte det de så, og det de fant ut var at jentene opptrådde som små ekstramammaer for guttene. De holdt samtalen i gang, de hjalp til ved bordet, og de sto for det meste av pratingen ellers også. Guttene kjørte bil og brooooooom. Endringen deres ble å skille gutter og jenter under måltider, jentene fikk tid til hverandre, slapp å hjelpe guttene og kunne konversere om sine ting, guttene ble ganske stumme og rådville en kort periode, men så ble de tvunget ut i samtalen, og hadde en rasende språkutvikling som de tidligere ikke hadde hatt. De kjønnsnøytrale lekene utfordret guttene på nye områder, og jentene fikk en mye mer jevnbyrdig lek med dem. Alle ungene var veldig fornøyde.

Skoleresultatene i bygda har endret seg veldig, og guttene har tatt igjen det faglige fortrinnet jentene hadde tidligere.

Slik det gjøres, i Egalia, med tanke på å bruke hen, virker i overkant sært for meg, men jeg liker tanken på at unger slipper å være i gutte-/jentebåsen deler av tiden de er i barnehagen.

[Irma]

Jeg har lest om en tilsvarende svensk barnehage tidligere, kan det være det forsøke du viser til Pamina? Jeg synes uansett det er veldig interessant, og skulle gjerne lest mer om det. Hvis noen skulle vite om litteratur på området. Nå kom jeg på at jeg har lest om en bhg i Danmark som har gjort noe tilsvarende, men det er det ikke så lenge siden jeg leste om. I et såkalt ( ) mammablad. Sånn mens vi er inne på kjønnsroller.

[Inagh]

Opprinnelig lagt inn av ElinM, her.

Jeg syns forøvrig at barna i barnehagen skal sees og behandles som individer, som Per og Kari. Hverken som gutter, jenter eller kompiser.

Amen!

Jeg er stor tilhenger av at barn skal sees som, anerkjennes som, og behandles som de enkeltindivider de er.

Det vil si at både gutter og jenter skal ha lik tilgang til alle typer leker, at det skal være greit for Per å like å leke i dukkekroken, kle seg ut i kjoler og sitte og perle i en krok, på lik linje som det skal være greit for Kari å være den som dingler fra den øverste greina, løper kjappest og synger høyest i samlingsstunden, for å sette det litt på spissen.

Å bruke kjønnsnøytral betegnelse som "hen" syns jeg blir kunstig, det skaper et kunstig fokus på at "alle er like, dermed basta."

Men for tenk - vi er ikke like, ingen av oss er like. Vi er jenter, vi er gutter - noen er mer like enn andre, noen er stikk motsatt av hverandre. Og akkurat slik sysn jeg det skal være rom for i en barnehage.

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av Bokormen, her.

Gjett om. Jeg har vært borti en del barnehageansatte som tydelig foretrekker de rolige jentene som sitter med perling etc fremfor min lille "Emil" og hans likesinnede.

Eh, can you blame them?

Litt avsporing, bare. Jeg merker en veldig klar forskjell mellom "jenteherjing" og "gutteherjing". Jeg vet ikke hvorfor eller hvordan det ble sånn, men på klassefestene jeg har vært tilskuer i, er guttene utrolig brutale, ekstremt høylydte og på grensen til aggresive i flokk. Det gikk mye roligere for seg med jentene, og selv om det var noen som løpte rundt og var høylydte der også, var det ikke i nærheten av det nivået guttene lå seg på. Det var noen ekstra rolige jenter der, og noen ekstra rolige gutter, men det skulle man ikke tro, de fadet raskt sammen med de andre.

[Katta]

Jeg tror man må ha to tanker i hodet på en gang. For selvfølgelig er det jenter og gutter. Og det er vel ganske stor enighet om at det på populasjonsnivå er visse kjønnsforskjeller det kan være greit å vite om og ta hensyn til. Og som kanskje gis for lite oppmerksomhet etter barnehagenivå. Jeg tenker da spesielt på at gutter er noe senere utviklet finmotorisk og sosialt, og dermed av og til sliter uforholdsmessig mye den første tiden på skolen. Litt mer forståelse og opplegg på deres premisser, så kommer de etter uten å ha fått et bilde av seg selv som urokråker.

På den andre siden må man la individene få lov til å være seg selv uavhengig av kjønn. Og verden utenfor FP er ganske rigid på det punktet der, opplever jeg. Eldstemann hos meg som siden 3-4-års alder har foretrukket perling og tegning, som gjør seg flid med skolearbeidet og som ikke liker herjing passer ikke inn i mønsteret. Og folk blir flakkende i blikket når de forteller om sin jente som er akkurat sånn fordi hun er jente og jeg sier "åh, slik er min eldste også". For han er jo beviselig ikke jente. Og nabojenta som herjer og styrer slik at de andre jenteforeldrene helst ikke vil ha henne på besøk, hun ødelegger effektivt et hvert forsøk på perleaktiviteter ved kjøkkenbordet. På grunn av disse barna synes jeg det er dumt at vi tillegger så mange egenskaper til kjønn. Ikke fordi de er i flertall, men fordi de må få lov til å føle seg som hele gutter/jenter selv om de ikke passer inn i kjønnsstereotypien. Og derfor synes jeg også det er fint å være bevisst på språkbruken sin. Du roper ikke "gutter!!!" med sint stemme etter Per og Pål som bråker når det sitter 2 gutter rolig i samme rom. Det er ikke guttene som bråker, det er Per og Pål.

Jeg legger også merke til at min sønns barnehage leker veldig mye med biler. Kan det ha noe med det å gjøre at det nesten ikke er jenter der? Og er det tilfeldig at dukkene kom frem da det omsider ble litt påfyll av jenter? Neppe. Jeg synes det er flott at barnehager blir mer bevisst dette selv om det blir komisk og overdrevent å ikke si "han" og "hun" ved omtale.

Ja til individuell behandling uavhengig av kjønn, men jeg tror det krever at vi er ganske bevisste hvordan vi tenker og snakker.

[Pelle]

Opprinnelig lagt inn av pøbelsara, her.

Herlig. Jeg kjenner en annen liten gutt som også digger både alvevinger og tyllskjørt i tillegg til at han har totaldilla på tog.

Og han heter Junior og er minminmin!!! Og i kveld har han lekt at han er havfrueprinsesse som skulle pynte seg vakker for å gå på fest. Han iførte seg da (imaginære) skjell på puppene, hårbøyle og glitter i sitt (imaginære) lange hår.

[Pamina]

Her er lenke til artikkelen jeg viser til, på svensk. Den er vel verdt å lese.

Enjoy!

[Bokormen]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Eh, can you blame them?

Litt avsporing, bare. Jeg merker en veldig klar forskjell mellom "jenteherjing" og "gutteherjing". Jeg vet ikke hvorfor eller hvordan det ble sånn, men på klassefestene jeg har vært tilskuer i, er guttene utrolig brutale, ekstremt høylydte og på grensen til aggresive i flokk. Det gikk mye roligere for seg med jentene, og selv om det var noen som løpte rundt og var høylydte der også, var det ikke i nærheten av det nivået guttene lå seg på. Det var noen ekstra rolige jenter der, og noen ekstra rolige gutter, men det skulle man ikke tro, de fadet raskt sammen med de andre.

Klassefester.

Jeg mener ikke at å løpe rundt og skrike inne skal være like godtatt som å sitte rolig og pusle med noe, selvsagt ikke. Men jeg synes ofte at stereotypiske jentenykker blir godtatt av mange damer. At de slipper unna med mye sladring, surving og andre mindre trivelige ting, mens de aktive gutta får tilsnakk med en gang de gjør noe galt. I konfliktsituasjoner reagerer barn også forskjellig, og et barn som tar lett til tårene vil gjerne få en langt bedre respons fra de voksne sammenliknet med et barn som blir sint da verden går i stå (som den jo gjør ofte da du er 2-3 år gammel.. )