Naboen røyker på verandaen

[Fibi]

Det finnes helt klart mange som røyker der det passer dem, på de stedene du nevner. Men det er også mange som ikke gjør det. Jeg synes det er litt kjipt at jeg blir sammenlignet med de som røyker mens de triller vogn, de som røyker inni busskur, utenfor dørene til kjøpesenteret osv. Jeg er ikke en av dem, og jeg irriterer meg over dem selv.

Jeg forsto det ikke slik at noen hadde blitt forbanna av å bli bedt om å ta hensyn. Jeg tolket det slik at de hadde blitt forbanna over å bli bli "påpusset" styret i borettslaget uten at det har vært en dialog i det hele tatt. Det hadde jeg også blitt sur for.

[Skremmern]

Ja, det finnes de som ikke gjør det, men betyr det at problemet ikke er der? De som ikke tar hensyn sin røyk siver inn på soverom og på jobbsteder, og man må gjennom en røykesky for å komme seg til og fra jobb.

Det har blitt presisert såpass mange ganger at man har lov til å røyke på sin egen veranda, så ja, jeg tolket det slik.

[Polyanna]

Opprinnelig lagt inn av Malama, her.

Men jeg kjenner i hele meg at det er en grunn til at jeg lengter etter enebolig, og ikke tenker tanken i fem sekunder på å bosette meg i blokk. Jeg hadde ikke klart å bo sånn at jeg ikke kunne åpne døra eller henge ut klær til tørk.

Opprinnelig lagt inn av Tallulah, her.

Øh, ja? Jeg har ikke sagt noe annet. Fremstilligen din av å bo i noe annet enn enebolig var dog veldig ensidig, og ikke spesielt representativ for de 7-8 bygårdene jeg har bodd i selv, eller alle de andre som så godt som alle jeg kjenner bor i.

Jeg tror du leste henne veldig i verste mening her. Jeg forstod det i hvert fall sånn at man ved å bo i blokk lever så tett på hverandre at man KAN risikere å få for eksempel røykende eller tubaspillene eller kålstekende naboer, og at det faktisk ikke alltid er så mye man kan gjøre med det. Ikke at det alltid er sånn.

Jeg har bodd i bygård i mange år og likt det godt, men det er klart at det setter noen krav til smidighet, kommunikasjon, å måtte ta folk som de er, å la ting gå, etc., som ikke alle ønsker eller klarer å leve med. Fordi man lever tettere på hverandre. Enebolig gjør det lettere å være sær.

[Carrera]

Når vi har hatt røykende leieboere her, så har de ikke hatt lov til å røyke inne. Vi har sagt fra til et par stykker at vi også satte pris på om de kunne se litt hvor røyken drev når de sto ute, og om den drev opp mot soverommet vårt, som lå på skrå over dem, så satte vi pris på om de gikk rundt hjørnet på huset.

Dette tok de fint til seg, og det ble ingen sure miner ut av det.

Jeg er røyker selv, og står ute på verandaen. Er ikke til sjenanse for noen der. Men om jeg hadde vært, så hadde jeg satt pris på en vennlig henvendelse fra de som måtte føle dette ubehagelig, og da skulle jeg selvfølgelig rettet meg etter det.

Om man kan forvente at en eldre mann i blokk er villig til å gå ut på gaten, det tviler jeg vel sterkt på, men er det ikke forsøket verdt å ta en vennlig prat med han? Hvis han allikevel røyker inne, så kan det jo være at han ser problemet og dermed tar røyken inne på de dagene været tilsier at du sitter ute, eller har vinduer åpne.

Jeg ville i hvertfall tatt deg godt i mot ved en slik henvendelse.

[Harriet Vane]

Opprinnelig lagt inn av Sure Eplet, her.

Hva er gamlisforumet?

Det er foreldreportalen om 40 år.

[Røverdatter]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Jeg har bodd i bygård i mange år og likt det godt, men det er klart at det setter noen krav til smidighet, kommunikasjon, å måtte ta folk som de er, å la ting gå, etc., som ikke alle ønsker eller klarer å leve med. Fordi man lever tettere på hverandre. Enebolig gjør det lettere å være sær.

Yes. Akkurat sånn er det. Om man for eksempel er musiker eller liker å snekre eller spille høy musikk så er det greiere å bo i en enebolig med god avstand til naboene. Naboen vår spiller trompet og det ville sikkert vært litt støyete om han bodde vegg i vegg eller rett over taket, men når han er i huset ved siden av er det bare koselig å høre ham øve. Også trenger vi ikke ta hensyn til at vi spiller uforholdsmessig høy musikk av og til siden naboene er såpass langt unna at de kan snakke med innestemme selv om musikken høres i det fjerne.

[Karamell]

Opprinnelig lagt inn av Harriet Vane, her.

Det er foreldreportalen om 40 år.

Det var jo en hysterisk artig tråd, så vidt jeg husker!

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Jeg tror du leste henne veldig i verste mening her. Jeg forstod det i hvert fall sånn at man ved å bo i blokk lever så tett på hverandre at man KAN risikere å få for eksempel røykende eller tubaspillene eller kålstekende naboer, og at det faktisk ikke alltid er så mye man kan gjøre med det. Ikke at det alltid er sånn.

Men man kan da få sprut sprø naboer i eneboliger også. Jeg leser jo til stadighet tråder her inne om hagefester, trær som blir felt, barn som blir skjelt ut osv. I denne tråden nevner man jo også røyklukt i egen hage. Svaret mitt som du siterte var for øvrig på et helt annet innlegg, jeg syns det ser litt rart ut når du har sitert det slik.

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Jeg har bodd i bygård i mange år og likt det godt, men det er klart at det setter noen krav til smidighet, kommunikasjon, å måtte ta folk som de er, å la ting gå, etc., som ikke alle ønsker eller klarer å leve med. Fordi man lever tettere på hverandre. Enebolig gjør det lettere å være sær.

Jeg er enig i at man må være smidig, men det er i og for seg bare en anderledes smidighet. Man må ta hensyn i enebolig også, og kan ikke være så sær man vil der heller.

Men ja, jeg blir nok litt ekstra oppgitt når man disser det å bo i gård eller blokk, for det går faktisk helt fint, for de aller aller fleste. Det minner meg nok om de sjarmerende klassekamereatene mine på Handlesgym som fnyste over at man "kjøpte seg en adresse", når man bodde i Obosblokk på Ullern. Hadde man ikke råd til enebolig, fikk man holde seg på stinkeøstkanten. :snobb:

[Polyanna]

Det finnes jo mer enn nok dissing av blokkliv, så jeg forstår at du har piggene ute på det, altså.

Kjøpe seg en adresse, du.

Jeg har vokst opp et sted der det ikke fantest leiligheter (bortsett fra sokkelleiligheter som folk kunne leie mens de bygget seg hus. Eller - - om de var alenemødre), og mitt eneste inntrykk av leiligheter var Anne-Kath. Vestlys beskrivelser. Jeg trodde bare fattige folk bodde i blokk - fordi de måtte, og var langt oppe i tenårene før jeg skjønte at folk kunne velge det. At det til og med kunne være dyrere enn et hus!

Nå har vel tidene forandret seg en del på dette, tror jeg. Både blant barnefamilier og blant godt voksne, som betaler det hvite ut av øyet for store, lekre leiligheter i stedet for hus og hage.

[Polyanna]

Og jeg har forresten ingen negative naboerfaringer fra mine 4 blokktilværelser, både øst og vest, bygård og moderne blokk. Det eneste jeg kommer på er han som alte opp rotter til å fore slangen med. Ikke for det - vi merket det jo ikke. Hvis jeg ikke hadde vært så bøgdete av meg at jeg tittet inn vinduet hans så ville jeg jo ikke visst det.

[Harriet Vane]

Jeg stortrivdes i blokk på vestkanten. :kjøpt seg adresse:

[Malama]

Jeg tror blokklivet er fint for mange, antakelig for flertallet, men for meg er det altså ikke drømmen, eller en aktuell vurdering med mindre jeg skulle havne i en situasjon hvor jeg måtte.

Fordi jeg er sær. Fordi jeg liker plass rundt meg. Fordi jeg drømmer om egen hage, og om drivhus i den (og da holder ikke engang rekkehushagen min mål, og slett ikke en blokkveranda) Jeg er også så veldig følsom for røyklukt (spykisk og fysisk) at jeg vet at i en siutasjon som HI beskriver hadde mine valg vært en livskvalitet som hadde ført nedenom og hjem, eller å flytte. Og nettopp derfor er det for meg, jeg gjentar, for meg, ikke en tanke jeg frivillig vurderer i fem sekunder engang. Det betyr ikke at jeg på noen måte disser blokklivet, på mange måter respekterer jeg veldiug høyt de som faktisk kan klare å gjennomføre det, jeg vet meg meg selv at det er stor fare for at jeg hadde fått større utfordringer enn jeg hadde satt pris på i en slik setting, og derfor er det altså like greit for meg å la være å tenke stort mer på det.

[Divine]

Jeg bodde i blokk i hele barndommen, og jeg husker hvor sjokkert jeg ble da jeg i en alder av ti fikk høre av noen andre barn at det var synd på meg som bodde i blokk. Jeg hadde virkelig aldri, ALDRI sett på det som noe stakkarslig.

[Bergensis]

Opprinnelig lagt inn av Divine, her.

Jeg bodde i blokk i hele barndommen, og jeg husker hvor sjokkert jeg ble da jeg i en alder av ti fikk høre av noen andre barn at det var synd på meg som bodde i blokk. Jeg hadde virkelig aldri, ALDRI sett på det som noe stakkarslig.

Eg tykte synd i dei venene eg hadde som budde i blokk, for der var det frå tid til anna folk som bæsja eller spydde eller tissa i trappeoppgangen. Det var søppel og røyksneipar. Det lukta vondt, naturleg nok. Det var mørkt og kjipt og ofte mykje bråk. Dette er den einaste referansen eg hadde til blokk som barn, og da er det rimelig naturleg at eg tykte synd i "blokkbarna".

I seinare tid har eg jo skjønt at denne blokka ikkje var særleg representativ. Heldigvis.

[Maverick]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Og jeg har forresten ingen negative naboerfaringer fra mine 4 blokktilværelser, både øst og vest, bygård og moderne blokk. Det eneste jeg kommer på er han som alte opp rotter til å fore slangen med. Ikke for det - vi merket det jo ikke. Hvis jeg ikke hadde vært så bøgdete av meg at jeg tittet inn vinduet hans så ville jeg jo ikke visst det.

Hjelp.

[Divine]

Opprinnelig lagt inn av Bergensis, her.

I seinare tid har eg jo skjønt at denne blokka ikkje var særleg representativ. Heldigvis.

Jeg bodde i en "ren og pen" blokk. Type lavblokk med bare to blokker i hele borettslaget. Med stor plen, fin lekeplass og hobbyrom til oss ungene i tilfluktsrommet. Det eneste negative var fru Mikalsen som hatet barn og som var kjempeskummel.

[Interference]

Opprinnelig lagt inn av Tallulah, her.

Men ja, jeg blir nok litt ekstra oppgitt når man disser det å bo i gård eller blokk, for det går faktisk helt fint, for de aller aller fleste. Det minner meg nok om de sjarmerende klassekamereatene mine på Handlesgym som fnyste over at man "kjøpte seg en adresse", når man bodde i Obosblokk på Ullern. Hadde man ikke råd til enebolig, fikk man holde seg på stinkeøstkanten. :snobb:

Men det er ikke for alle, og jeg synes man bør få lov til å si at det livet passer ikke for meg, uten at det skal ses på som dissing eller noe.
Jeg har bodd i blokk, i mange år, mange forskjellige blokker, og jeg hatet hvert sekund av det. Det gjorde noe med livskvaliteten min, jeg hater å ha fremmede mennesker så tett opptil meg, jeg hater å måtte forholde meg til andre menneskers støy når jeg skal sove (eksempel), andres matlukt når jeg er syk etc.
Det er ikke dissing av blokk, men blokklivet passer overhode ikke for meg, jeg er ikke i stand til å være så fleksibel og smidig hele tiden, jeg trenger å kunne være alene, for meg selv uten å måtte ta hensyn til andre med mindre jeg vil det. Jeg har et enormt behov for å ha det stille når jeg ønsker det, spille høy musikk når jeg ønsker det eller slippe støy/matlukt eller annet som kan være irriterende.
For meg (og flere sikkert) fremstår det som det ultimate mareritt å måtte bosette seg i blokk igjen, mens det for andre passer utmerket. Jeg vet at mange hadde tatt sin død av å bo i enebolig på landet, mens for meg passer det ypperlig.
Vi er alle forskjellige, og jeg gråter av lykke hver gang jeg tenker på hvor heldig jeg er som er kommet meg vekk fra blokkhelvetet. Men det er en super boform for de som klarer å bo slik.

[Dixie Diner]

Blokklivet passer ikke for meg heller, jeg grein av glede da vi kunne flytte vekk fra blokkhelvetet i 2009 og til rekkehus. Enebolig er absolutt det neste på lista, helst uten for mange naboer.

[Tallulah]

Selvsagt er det lov å si at man ikke vil bo i blokk, akkurat som jeg sier at jeg ikke vil bo i enebolig. Jeg reagerer på at man fremstiller det som om man ALLTID vil bli plaget av røyk, rare lukter, innpåslitne naboer og bråk om man bor slik. For det er faktisk ikke normen. det er mange tåpelige fordommer mot det å bo i blokk eller bygård.

[safran]

Det eneste som plaget meg da jeg bodde i blokk var at naboen røyket på verandaen. Jeg kunne hverken ha stuedøren eller soveromsvinduet til enern åpen. Hun satt der ute konstant og dampet, og hadde leilighet under oss.