Hvilke kroppsdeler/områder er problematisk når du skal kjøpe klær?

[Michelle]

Puppene gjør at jeg må opp i større str. Jeg synes det er vanskelig å finne topper som sitter fint. Jeg er lita og toppene/skjorter/jakker blir for lange i armene og for stor over skuldrene.

[Polyanna]

Det forklarer kanskje hvorfor slike plagg kan bli populære for folk med din figur, Skrivern.

[Miromurr]

Opprinnelig lagt inn av allium, her.

Ja, jeg oppfattet ikke spørsmålet her som "hva er du misfornøyd med". Jeg svarte på hva som gir meg problemer teknisk sett, og da er det et problem at jeg ikke har samme størrelse hele veien. Det er ikke noe som plager meg sånn ellers.

Sånn oppfattet jeg det også. Det betyr ikke at jeg er misfornøyd med kroppen min. Det er problematisk å ha lange lemmer i forhold til størrelsen, for det betyr ofte at jeg enten må kjøpe mye dyrere bukser enn det jeg hadde trengt ellers, eller bruke uforholdsmessig mye tid på å lete i butikker. Et teknisk problem. Vil jeg at dunjakken skal være tre størrelser for stor eller lang nok i armene? Heldigvis er herrestørrelser lengre i armer og ben, og ofte på tilbud, men noen ganger vil jeg ha noe med et mer feminint snitt. Og rosa. Gjerne rosa.

[Harriet Vane]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

HV: Noen "problemområder" er jo mest en praktisk sak. Jeg er glad i sprettrumpa mi, altså, men den "drar" mye bukse, så mye blir for lavt i livet til at det blir flatterende.

Henget mitt gjør at jeg må ha bukser to størrelser større enn hva rompe, midje og lår tilsier. Så bukser er nesten aldri fint på meg, så sant jeg ikke har noe pansret på innsiden. Det er et praktisk problem. Men prøvingen av en million bukser som ikke passer gjør det også til et mentalt prøveromsmareritt. Dermed gjelder det å fokusere på noe annet og finne klær som fremhever det jeg liker.

Det som var den største utfordringen inntil for en uke siden var å få plass til magen. Nå er den mye mindre, så jeg gleder meg til å prøve klær. Ellers er jeg visst akkurat passe lang i både overkropp og underkropp, har ikke overdimensjonerte pupper eller lange armer, så jeg er visst heldig sånn.

[Storm]

Tja, jeg er vel først og fremst for tjukk, tror jeg. Da/når jeg veier 10 kg mindre har jeg ikke noen særlige problemer, tror jeg. Ellers blir vel skjorter ofte snaue rundt puppene. Og så har jeg muffinsproblematikk, men det har jo med vekta å gjøre. Trur eg. (Blir tvilende når slanke Polyanna sier hun også får muffinstop...)

[era]

Opprinnelig lagt inn av Kirsebær, her.

Jeg er lang (1.81) og stor og har lange ben. Jeg finner ingen bukser som er lang nok. Jeg har store pupper, så stort sett blir alle skjorter/kneppetopper/bluser veldig feil.

Deilig å slippe å skrive innleggene selv. 1.81. HH- cup og post fødsel kropp. Foretrekker nakkeskudd foran prøverum. 43+ i sko orker jeg ikke å snakke om.

[Tjorven]

Det største problemet er jo egentlig at jeg veier for mye. Derfor sliter jeg med å finne klær som passer. For egentlig har jeg en velproporsjonert kropp, så klærne ville vært fine hvis de bare var endel større i alle retninger.

Unntaket er at jeg har for store pupper. De står ikke i proporsjon til resten av kroppen, men jeg klarer ikke helt å klage på dem allikevel for egentlig er de den kroppsdelen jeg er mest fornøyd med. Uansett er det en del plass som lar seg juske til over puppene. Det går ikke i samme grad over rumpa.

[Polyanna]

Opprinnelig lagt inn av MinaX, her.

Tja, jeg er vel først og fremst for tjukk, tror jeg. Da/når jeg veier 10 kg mindre har jeg ikke noen særlige problemer, tror jeg. Ellers blir vel skjorter ofte snaue rundt puppene. Og så har jeg muffinsproblematikk, men det har jo med vekta å gjøre. Trur eg. (Blir tvilende når slanke Polyanna sier hun også får muffinstop...)

Den blir mindre for hver kilo, og oppstår sjeldnere/det skal mer spesielle plagg til.

Et åletrangt par skinny jeans jeg har er vel eneste plagsomme plagget jeg har ang muffinstopp for tiden, og da kan jeg vel skylde meg selv.

[Storm]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Den blir mindre for hver kilo, og oppstår sjeldnere/det skal mer spesielle plagg til.

Et åletrangt par skinny jeans jeg har er vel eneste plagsomme plagget jeg har ang muffinstopp for tiden, og da kan jeg vel skylde meg selv.

De gangene jeg har veid 10 kg mindre enn nå har jeg hatt lite muffinsproblematikk, men nå har jeg jo vært gjennom to graviditeter også, så mulig det har gjort meg slappere i muffinsen også.

[Polyanna]

Ja, heeelt som før blir man jo gjerne ikke, selv om jeg har vært heldig akkurat når det gjelder magen.

[ElinM]

Jeg er for kort. Bukser blir fort for lange i bena. Jeg er også forholdsmessig sett kraftigere over overarmene/skuldrene enn resten av kroppen, hvilket betyr at overdeler kan bli i trangeste laget der, selv om de passer ellers.

[Maverick]

Snakker vi om pøntemuffins nå?

[krystallklart]

Lang rygg og er breiskuldra i forhold til resten av smale meg. En del topper kan derfor bli forkorte i livet. Og mange topper blir enten for smale i skuldrene eller sitter ikke som de skal lengre nedover.

Jeg har utrolig smale hofter så bukser er vanskelige og finne tak i.

[Storm]

Opprinnelig lagt inn av Maverick, her.

Snakker vi om pøntemuffins nå?

Pønt og pønt. Vi snakker om sånn:

[Nessie]

Bukser med lavt liv duger ikke for meg nei

[Storm]

Opprinnelig lagt inn av MinaX, her.

Pønt og pønt. Vi snakker om sånn:

Men forsåvidt, hun her har jo helt tydelig for små bukser. Problemet mitt er at selv når buksene passer, så er alt så fleskete og hengete at det blir sånn uansett, om du skjønner. Hadde jeg vært flinkere til å bruke belte hadde det hjulpet noe, men litt henger over allikevel.

[Mandino]

Det største problemet er faktisk leggene. Støvletter utgår med høye kneløft da jeg må opp tre str for å få dem igjen. Trange bukser som passer fint i midje og rompe må dras på med tang over leggene.

[Enhjørning]

Opprinnelig lagt inn av Pegasus, her.

Høyden er mitt problem. Finner nesten aldri bukser som er korte nok i beina.

Man skal bare være kort nok i beina: Jeg er veldig glad i Capri-moten. Capri-bukser pleier passe meg akkurat i lengden, så jeg kjøper ofte sånne istedet for å kjøpe normallengde og legge opp buksene.

Men ja, høyden. Og hoftene. Og de flotte puppene mine som jeg er så fornøyd med, de passer ikke inn i normale klær. Det vil si, når de gjør det, har jeg som regel kommet opp i sånne størrelser at det bir for langt i ryggen, armene eller for stort over skuldrene.

[Enhjørning]

Opprinnelig lagt inn av allium, her.

Ja, jeg oppfattet ikke spørsmålet her som "hva er du misfornøyd med". Jeg svarte på hva som gir meg problemer teknisk sett, og da er det et problem at jeg ikke har samme størrelse hele veien. Det er ikke noe som plager meg sånn ellers.

Ja. Jeg er veldig glad i kroppen min. Det eneste som er litt synd, er at klærne ikke er det.