Hva tenker du om folk som alltid kommer for sent?

[Mei]

Opprinnelig lagt inn av Acsa, her.

Jeg er sånn som legger inn buffer i tilfelle bussen er forsinket, det er mer trafikk enn vanlig osv. Så jeg kommer stort sett for tidlig.

Jeg er som Acsa. Jeg forstår bare ikke hvorfor det skal være så vanskelig for mange å komme tidsnok, og ja jeg irriterer meg når jeg må vente. I og med at jeg ofte kommer for tidlig må jeg jo da vente ekstra lenge om noen er forsinket.

[Hyacinth]

Har ikke lest tråden.

Hva jeg tenker? Jeg blir irritert. Vel å merke om det alltid skjer. Det er provoserende og respekttøst overfor andres tid.

[Hyacinth]

Og etter å ha lest litt bakover her, har jeg kommet fram til at det er enda mer irriterende at noen tydeligvis selv synes det er sjarmerende. :roll:

Surmaget.com

[Fintdethei!]

Dere som sier dere er notorisk 5-10 min forseintkommere, gjelder det private avtaler, eller også møter på jobb?

Jeg takler fint 5 min forseintkommere ifht kinoavtaler etc, mer enn det synes jeg det er ok med en sms om at man er litt forsinket.
På jobb får jeg fnatt av folk som tror at de første 20 min kan brukes til å komme dinglende, prate om været og helgen.

[Maverick]

Det kommer alt an på hvilken jobbsituasjon det er, Fintdethei.

Noen ganger opererer jeg med ishtid, andre ganger er det svært presist.

[Taien]

Jeg må si at jeg irriterer meg nesten mer over dem som alltid er tidlige. :skrape:

Svigerfamilien min er alltid tidlig ute når de kommer på besøk. Har vi sagt kl 16, så er de der mellom 15 og 15:30. Og det samme hver gang "vi er litt tidlige vi. " Næææææh sier dere det?!
Og det samme hvis de skal kjøre oss/hente oss for noe. (sjer ikke så ofte det da heldigvis.) Når man har tvillinger på 15 mnd er det ikke lett å beregne tiden alltid. Og vi er iallefall ikke ferdige en halvtime før tia!

[Katta]

Jeg tenker ikke noe spesielt. 5-10 minutter må man regne med. Er det om morgenen tenker jeg at de sikkert har unger eller noe sånt, det går fint på et vis. Midt på dagen på jobb er jo dagen styrt av hundre utenforstående elementer, så når vi prøver å få til et møte kl 1145 (vi bruker lunsj til møter), kommer folk dinglende en eller annen gang mellom da og 1230. Sånn er det bare.

På privaten synes jeg middagsgjester skal komme innenfor 15-20 minutter, ikke for tidlig. Når man skal møtes ute, tolereres inntil 10 min slingringsmonn uten at det er irriterende. De som alltid kommer over en halvtime forsinket synes jeg har lite respekt for andres tid.

[Fintdethei!]

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Midt på dagen på jobb er jo dagen styrt av hundre utenforstående elementer, så når vi prøver å få til et møte kl 1145 (vi bruker lunsj til møter), kommer folk dinglende en eller annen gang mellom da og 1230. Sånn er det bare.

Vi har nok ulike jobber, tror jeg

[Pebbles]

Jeg er også tidsoptimist, og kommer ofte 5-10 minutter for sent til en caféavtale f.eks. 5 minutter er greit, men ser jeg at det kommer til å nærme seg 10 minutter, sender jeg alltid en sms.

Klart det har noe med viktigheten av avtalen å gjøre - det betyr midlertid ikke at min venninne som venter i noen minutter på café ikke er viktig. Det er mer det at det er forskjell på situasjoner, og der jeg selv blir irritert når folk kommer for sent til et møte synes jeg det er helt sosialt akseptabelt å ha 5-10 minutters slingringsmonn når det gjelder uformelle treff med gode venner.

Om jeg skal rekke et fly, så er jeg presis. Og det tror jeg de aller fleste er. Så det handler ikke om å klare, men at man vurderer ulike situasjoner ulikt med tanke på viktighet (uten at man med det ser på vennene sine som verdiløse. )

Om jeg skal møte en venninne en kveld, så kan jeg prioritere en ekstra klem og prat på sengekanten hos en av guttene og heller komme 5 minutter for sent, men om jeg skal i et viktig møte, må ekstra klem og prat prioriteres bort.

Folk som notorisk kommer en halvtime eller time for sent, synes jeg er merkelige. Det er dårlig gjort, tenker jeg.

[Vianne Rocher]

Jeg er kronisk forsentkommer og en sann tidsoptimist. Jeg prøver, virkelig hardt, hver dag og komme tidsnok, gjerne med noen minutter i pluss, men jeg er helt opplagt elendig på å prioritere tiden jeg har til rådighet og kommer som regel halsende ti over forsent.

Jeg har faktisk mistet fly som følge av min elendige evne til å disponere tiden jeg har til rådighet. Den gangen det skjedde hadde jeg fri hele dagen og flyet gikk klokken 16.00 *kroniker*.


Til gjengjeld har jeg all slack i verden til forsentkommere og liker sene gjester mye bedre enn de som dukker opp mens jeg står i strømpisen, halvsminket med håret i hånddukturban. Mat og selveste festen blir aldri servert med en gang dørene åpnes i min krets uansett, så det er ett minimalt problem at folk kommer rekende utover starttidspunktet.

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av Vianne Rocher, her.

Jeg er kronisk forsentkommer og en sann tidsoptimist.

Mannen min er sånn som det der, han tar alltid feil når det gjelder hvor mye tid vi bruker. Jeg anslår så godt som alltid dobbelt så lang tid til å pakke barn sammen og komme oss ut i bilen for å dra et sted.

Typisk, vi skal være et sted klokka to og det tar en halv time å kjøre. Er det "min" avtale/min familie/mine venner vi skal besøke sånn at jeg er "tidssjef" så begynner vi å ordne oss til tur klokka halv ett, fyller på barna med mat, kler oss om selv etc, og så kommer vi nokså presis.

Er det hans avtale/hans venner/hans familie så begynner vi halv to med ordning og stresser som noen gale og kommer en halv time for sent.

[veobra]

Opprinnelig lagt inn av Vianne Rocher, her.

Jeg er kronisk forsentkommer og en sann tidsoptimist. Jeg prøver, virkelig hardt, hver dag og komme tidsnok, gjerne med noen minutter i pluss, men jeg er helt opplagt elendig på å prioritere tiden jeg har til rådighet og kommer som regel halsende ti over forsent.

Tidspotimist, der har du meg. Jeg tror alltid at jeg skal klare ting litt raskere enn hva jeg faktisk får til.

[veobra]

Hva regner dere som for sent? Er det ulikt i ulike sammenhenger?

[lillemy01]

Min mor har en venninde hennes beste venninde faktisk. Hun kommer alltid for sent og her snakker vi ikke 5 minutter. Sånn med voksent hode ser jeg at hun sliter big time med livet sitt. I tillegg til for sent kommingen er hun utrolig rotete hjemme. Her mener jeg slikt som man så i det rydde programmet på tv. Hennes mann døde da den yngste sønnen hennes var nesten nyfødt og for henne var det hennes store kjærlighet hun fant aldri noe mann igjen og forble fullstendig alene. Hun sliter i dagliglivet og har mange problemer de som ikke kjenner henne så nærme vet ikke dette, ingen hadde gjettet seg til det pent kledd dame i begynnelsen av 60 årene alltid elegant og veldig midtpunkt i sosiale sammenkomster.

Det jeg vill få frem med dette er at selv om det ser ut som de ikke bryr seg de som alltid kommer for sent kansje man burde se på grunnen til den for sent kommingen. Ting er ikke alltid svart hvitt her i verden.

[Polyanna]

Soul mate!

[jane]

Jeg tenker egentlig ikke noe spesielt over det.

[C3PO]

Det er irriterende, men det er ikke noe jeg kan gjøre med det, så jeg lar meg ikke stresse for mye. Også jeg blir mer stresset av de som dukker opp for tidlig hos meg.

Jeg har en nær venninne som er blant disse upålitelige - hun presterte en gang tom. å dukke opp på en fest dagen etter festen. Men det viste seg at det at hun er kronisk sent kan være nyttig. For en del år tilbake flyttet vi til utlandet for et par års tid. Vi skulle prøve å ordne et treff før vi skulle reise, og stadig ble det flyttet på og jeg ble mer og mer stresset. Samtidig skrev jeg det på kontoen "min upålitelige venninne X". Da vi endelig fant et tidspunkt som passet, var jeg midt i nedpakking av huset, og irritert, så jeg sa til mannen min at nå ble det et kort besøk. Men det viste seg at hun hadde ordnet avskjedsfest til oss. Og siden hun er så upålitelig, så hadde ikke jeg skjønt noenting.

[Candy Darling]

Jeg tenker at de har sikkert små barn.

[Propella]

Jeg er sånn at jeg prøver hardt å komme tidsnok. Dessverre skjærer det seg ofte. På morgenene når jeg skal på jobb så hender det at jeg kommer sent. Da er det som regel fordi at en av ungene har hatt en meltdown og det tar tid. Jeg er enten sent ute eller veldig tidlig ute. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har bommet på klokka og stått og blomstret et eller annet sted en time for tidlig. Jeg planlegger alltid god tid men ting har en tendens til å skjære seg.

[safran]

Opprinnelig lagt inn av Elinblu, her.

Det stemmer i alle fall ikke for meg. Jeg er alltid ute i siste liten, og kommer for seint rett som det er, men jeg er alltid veldig lei meg og har virkelig lagt meg i selen for å rekke det. Likevel hender det altså at det glipper. Gir beskjed gjør jeg også, om det så bare er 10 minutter.

Når det gjelder middagsselskaper, er heldigvis de fleste jeg kjenner slik anlagt at de ikke står klar med maten på minuttet. Jeg gjør heller ikke det (men det er jo fordi jeg alltid har dårlig tid selv om intensjonene er aldri så gode. )

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Jeg er en notorisk 5-minutterforsentkommer (noen ganger mer), og det er ikke fordi jeg ikke bryr meg, altså, men fordi jeg er en evig tidsoptimist.

Og det er dette jeg ikke helt forstår. Når man gang på gang kommer for sent fordi man har beregnet for dårlig tid, hva er det som gjør at dere da ikke legger etterhvert inn bittelitt ekstra tid i forkant? Så kan man heller slappe av etter at man er ferdig? Og dere er jo høyst oppegående damer, så det er jo ikke intelligensen det står på - det er jeg temmelig sikker på.

Når det er sagt, så tar ikke jeg det så tungt om noen kommer 5-10-15 minutter for sent til å treffes på kafé eller til et invitert besøk. Heller for sent enn for tidlig til sistnevnte, i alle fall! Men når det gjelder jobbmøter så irriterer jeg meg mer. Det er noen som alltid kommer for sent inn i fellesmøter og forstyrrer, og drar spørsmål som vi har gjennomgått før de kom inn. Det er gjerne de samme som roter vekk papirer og overlater arbeid til oss andre.