Oppfordre jenter til å velge realfag?

[Maverick]

Esme burde vært min tante.

[Milfrid]

Opprinnelig lagt inn av Maverick, her.

Esme burde vært min tante.

Trives ikke du der du er da? jeg synes stort sett det lyser Har Drømmejobben lag vei av deg.

Jeg synes utdannelse er en fin ting, og jeg er også tilhenger av at man skal tenke penger og ikke bare trivsel når man velger. Samtidig er det nå en gang sånn at vi trenger både hjelpepleiere, frisører og snekkere, så noens barn bør ha lyst til å bli det. Eventuelt så må vi importere den arbeidskraften (mens vi okker og anker oss over sosial dumping).

Jeg ønsker for ungene mine får en utdannelse og et yrke de trives med, og som gjør at de kan forsørge seg selv og leve det livet de ønsker. Jeg kommer helt sikkert til å fortelle dem at utdannelse er smart og at enkelte utdannelser er smartere enn andre, men samtidig er det jo bevist igjen og igjen at man kan bli Røkke uten utdannelse også. Men da er man kanskje over på uanstendig rik?

Foreløpig skal eldstemann bli dyrlege og yngstemann skal bli flyver eller jobbe i Seaworld.

[Malama]

Noen må bli frisører og sykepleiere og denslags også ja. Noen må faktisk sitte i kassa på Rema også. Men ingen av oss ønsker at det skal være våre barn... For de skal jo alle ta en høy utdannelse og bli noe smart og tjene nok til å forsørge seg selv og opprettholde den gode standard de er vant til, minst.

Verden går ikke helt rundt da, men det er ikke realfagene sin feil...

[Cuyahoga]

Opprinnelig lagt inn av Malama, her.

Noen må bli frisører og sykepleiere og denslags også ja. Noen må faktisk sitte i kassa på Rema også. Men ingen av oss ønsker at det skal være våre barn... For de skal jo alle ta en høy utdannelse og bli noe smart og tjene nok til å forsørge seg selv og opprettholde den gode standard de er vant til, minst.

Verden går ikke helt rundt da, men det er ikke realfagene sin feil...

Det er da mange som ikke har noe ønske om at ungene skal ta lange universitetesutdannelser, men som gjerne ser at ungene tar fagutdanninger.

[ingling]

Jeg synes matte er vanskelig, og tør å si det høyt. Ikke at jeg dermed har tenkt å fortelle datteren min det, altså.

Jeg har alltid vært språk- og samfunnsfagmenneske, og utdannet meg til bibliotekar etter noen års sveip innom fransk og kunsthistorie. Selv om jeg nå jobber med tildels mer "tekniske" deler av det yrket jeg har kommet inn i, har jeg språkinteressen veldig i bunn. Mannen har teknisk utdanning, jobb og interessefelt, men har også skiftet litt spor underveis for å finne det som passet best for ham. Jeg tror det er viktig å formidle at selv om utdanning er viktig, er det faktisk lov til å ombestemme seg underveis og ikke måtte bestemme seg når en er 19 for hva en skal drive med resten av livet. Jeg får litt angst av at en ikke skal "godta" hvis barna, uavhengig av kjønn, ønsker seg å bli f.eks. sykepleiere, så lenge det ikke er fordi de tror de ikke er flinke nok til å bli leger, men faktisk noe de ønsker. Alle må faktisk ikke ha siving eller 7 års universitetsstudier i realfag. Jeg vil støtte ungene mine i de interessene de har, og i å jobbe jevnt og godt i alle fag, så de har de mulighetene de ønsker seg når de kommer så langt at valget skal tas. Ja, matte er viktig, men det er også viktig å vite noe om historie, om samfunnet og å kunne i hvert fall ett fremmedspråk godt.

[Sure Eplet]

Jeg krysser fingrene for at de velger noe de vil trives med. I mellomtiden gjør jeg så godt jeg kan med å passe på at de huker med seg et best mulig grunnlag, sånn at det blir et reelt valg og ikke dårlige karakterer eller ikke riktig skole eller noe sånt som tar valget for dem.

[Katta]

Jeg er en sånn typisk allrounder, ikke stjerne i noe og ikke dårlig i noe. Jeg vil påstå at både språk og matte går mye på å ha litt anlegg for det. Å se sammenhenger og tenke logisk for matte, følelsen av hvordan språket er for språkfag. Og for begge deler er det også mulig å lære om man jobber litt. For språk kommer det for eksempel an på hvor mye man må tenke grammatikk for å snakke riktig. Har man anlegg for det får man fortere musikken i språket under huden.

Det gjelder sikkert å ha litt anlegg for typiske kunnskapsfag også, men der tror jeg det går minst like mye på interesse.

Jeg har et betydelig talent på å se orden i store strukturer og elefanthukommelse, og dessuten en iboende ekstrem trang til å utvide strukturer for å se om de har grenseverdier hvor de ikke virker lenger eller blir ustabile. Det tilskriver jeg at jeg har anlegg for matte. Jeg aner ingenting om hvilke farger som passer sammen eller hva slags skjerf som er pent på ulike folk. Det tilskriver jeg en total mangel på estetiske anlegg.

På sønnene mine så ser jeg lynkjapt at jeg har en av hver. Den med matteanlegget har aldri fargelagt tegninger - han risser opp grunnrisset så er han ferdig - verket er tolkbart. Hadde han fått lov så hadde han bare skrevet hva kunstverket skulle forestille. Han dissekerer verden rundt seg og putter alt han ser inn i systemer og danner regler hele tiden - i ett kjør. Han tenker matematikk rett og slett.

[Malama]

Jeg aner ikke hva min datter har talent for. Hun er ikke tre mnd gammel. Jeg vet ikke hva min sønn har talent for heller. De er små.

Men jeg er økonom. Min mann er økonom. To stk Siv.øk som har et par barn som skal oppfordres til å følge sine interesser. Å oppfordre til realfag er sikkert ikke dumt, jeg må bare bli litt visere selv, for det viser seg at jeg vet hva realfag er, men i farta ikke kommer på så mange jobber... Som jeg kan friste mine barn med. Så her må nok realfagsoppfordringen først treffe mor...

[ElinM]

Jeg tror fortsatt at ønsket om å forstå i mange tilfeller ligger til grunn for å bli god i matte. Jeg observerte en venninne på videregående en gang, hun var ikke god i matte. Hun gjorde en oppgave, sjekket fasiten som viste at hun hadde gjort feil. Hun trakk på skuldrene og konkluderte med at hun ikke skjønte dette. Hvis jeg fikk annet svar enn fasiten ga jeg meg ikke før jeg fikk samme svar og oppgaven var forstått. Og dermed lærte jeg.

Å være god i matte handler mye om anlegg, tror jeg, mye om interesse/innstilling og litt om hardt arbeid.

[Mex]

Opprinnelig lagt inn av ElinM, her.

Å være god i matte handler mye om anlegg, tror jeg, mye om interesse/innstilling og litt om hardt arbeid.

Der er jeg veldig enig med deg.

[Appelsin]

Det med å sette opp et ratio for talent/arbeid er gjerne mest aktuelt for personer som er veldig dyktige i ett eller annet - enten det dreier seg om musikk, idrett eller noe annet.
Et slikt forholdstall endrer seg nødvendigvis fra fødsel gjennom opplæring/skolegang til suksess, ettersom arbeid, erfaring og slit øker i årenes løp.

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av ElinM, her.

Å være god i matte handler mye om anlegg, tror jeg, mye om interesse/innstilling og litt om hardt arbeid.

Ja, det tror jeg også. :matematiker: Det er veldig ofte det å skjønne konseptene som er den egentlige jobben - i alle fall inntil man kommer ganske langt opp i gradene. Skjønner man ikke brøk, eller prosent, eller variabler, eller matriser, så kan det ta fryktelig mye arbeid for å forstå hvordan man regner med dem - mens hvis man raskt har forståelse for hvordan disse tingene virker, så er det ofte ganske innlysende hvordan man skal regne.

(Over et visst nivå kreves det såklart mye arbeid i tillegg til anlegg og interesse. Men det gjelder vel de fleste fagområder.)

[Teofelia]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Ja, det tror jeg også. :matematiker: Det er veldig ofte det å skjønne konseptene som er den egentlige jobben - i alle fall inntil man kommer ganske langt opp i gradene. Skjønner man ikke brøk, eller prosent, eller variabler, eller matriser, så kan det ta fryktelig mye arbeid for å forstå hvordan man regner med dem - mens hvis man raskt har forståelse for hvordan disse tingene virker, så er det ofte ganske innlysende hvordan man skal regne.

Jeg er på ingen måte uenig i det altså. Jeg bare hevder at de som er flinke i matematikk også ofte er flinke i andre fag også.

[mkj]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

På sønnene mine så ser jeg lynkjapt at jeg har en av hver. Den med matteanlegget har aldri fargelagt tegninger - han risser opp grunnrisset så er han ferdig - verket er tolkbart. Hadde han fått lov så hadde han bare skrevet hva kunstverket skulle forestille. Han dissekerer verden rundt seg og putter alt han ser inn i systemer og danner regler hele tiden - i ett kjør. Han tenker matematikk rett og slett.

Oi - dette er som å lese om min. Hun greier ikke å hoppe tau for å hoppe tau, det må være regler, regler, regler. Helt siden hun var to har dette pågått med tallrekker. 12, 10, 9, 8, 6, 5,4 ,2 fulgte med oss i mange år. Klatre opp 12 trinn på en klatregreie, så 10, så 9 osv. Det er alderen til barna i mormor og de 8 ungene.

Lillebroren er lykkelig uvitende om tall og bokstaver. Han vil bare tute rundt med togene og bilene sine. Så de er foreløpig helt forskjellige.

[Malama]

Opprinnelig lagt inn av Teofelia, her.

Jeg har alltid tenkt på økonomi som en form for realfag. Er det ikke det?

Opprinnelig lagt inn av Mex, her.

Tror faktisk ikke det regnes som det. Økonomi matte er en helt annen type matte enn ingeniørmatte

Det er noe annet ja, og økonomi regnes som en "mykere" gren enn realfag. Jeg var jo dertil Blåruss (men med den "vanskeligste" matten). Mannen gikk i det minste almenn, men har ikke mye fysikk og kjemi og sånt å skilte med han heller.

I mitt hode er det også veldig vanskelig å forstå at prosentregning og brøk er noe man ikke kan forstå, det bare ER sånn, det er da ikke noe å forstå, en halv er en halv, en kvart er en kvart, hva er det å ikke forstå? Men jeg har surfet rundt nok på ulike forum (ofte med en noe annen sammensetning enn fp) til å innse at det er nok av dem som virkelig bare ikke skjønner at ti prosent er.. Vel, akkurat en tidel, ti hundredeler eller altså ti prosent. Eller at halvparten av halvparten er en kvartpart. Jeg ser ikke helt hva der er å forstå, det bare ER sånn, men det er visst gresk for ganske mange.

Men hva BLIR ungene mine om jeg får dem inspirert til å dra til Trondheim da? (ja, man kan studere realfag andre steder, men dere skjønner hva jeg mener.) jeg tar gjerne realfagsunger jeg altså, gode, stabile, fleksible, lønnsomme jobber sier dere at at det blir. Finfint, men i farta kommer jeg bare på medisinfaglige jobber, eller lærere. Jeg er 100% overbevist om at det finnes mye mer, og mye spennende, men ikke søren om ammetåkehodet mitt kommer på det. Satser på at jeg kommer ut av ammetåka før de skal begynne å velge studieretning, i mellomtiden leker vi med byggeklosser og duplolegoklosser for å bygge ting, og satser på at Knerten sin interesse for "boksetaver" etterhvert også omfatter tall (han teller for all del ganske greit altså, men interessen er større for fenomenet bokstaver) og satser på å gi søstra tilgang på de samme lekene som ham. Han har forøvrig dukke, men tiden er vel iznne for å introdusere ham for dataspill skjønner jeg... Han er to år og åtte måneder og har enda ikke prøvd et eneste ett, hverken på pc eller iPad, og har ikke peiling på at Nintendo og denslags engang finnes...

[Mex]

Jeg tror at mange kan bli flinke i matte. Mange fler enn hva det kanskje er, men jeg tror mange gir opp tidlig fordi interessen er der ikke. Og forståelsen sitter kanskje litt lenger inne enn hos andre.

[Malama]

Matte er forøvrig begge økonomene her i huset sterke i, vi har bare endt opp med å bruke det i en annen retning enn realfag.

[Teofelia]

Opprinnelig lagt inn av Malama, her.

Matte er forøvrig begge økonomene her i huset sterke i, vi har bare endt opp med å bruke det i en annen retning enn realfag.

Jeg har alltid tenkt på økonomi som en form for realfag. Er det ikke det?

[Mex]

Opprinnelig lagt inn av Teofelia, her.

Jeg har alltid tenkt på økonomi som en form for realfag. Er det ikke det?

Tror faktisk ikke det regnes som det. Økonomi matte er en helt annen type matte enn ingeniørmatte