En slags avsporing: Er du kapabel til å bli fysisk eller knuse ting når du blir sint?

Opprinnelig lagt inn av Juste, her.

Jeg kan ha et fryktelig temperament når det gjelder fysiske ting. Jeg banner og sverter til møbler som ikke lar seg skru sammen, kyler klær på plass når de velter ut av overfylte hyller og ikke minst har jeg vært _veldig_ nær ved og slenge diverse spillkontrollere i vegger og ut vinduer til tider.

Jeg har sett deg under fotballkamp.

[Fløyel]

Jeg har ett veldig temperament *sier mannen*.. Og jeg blir styggsint - det er så det svartner. Men det er stort sett mot voksne mennesker. Barn er jeg mer tålmodig med. Men når det svartner er jeg veldig ufin i språket - veldig tydelig og klar. Ting som sies er "Ferdig tygd - bare å svelge" får jeg stadig høre fra mine mannlige kolleager.

Jeg er ikke fysisk mot mennesker og jeg kaster ikke ting, men jeg kan smelle avtalemappen min ganske hardt i bordet - den er i solid skinn, så den tåler ganske mye. Hånden min smeller jeg ikke i bordet, det gjør vondt. *har jeg hørt*

[Snuppa]

Jeg smeller med dørene ja. Har også blitt en tlf fattigere ved en anledning. Terskelen er dog ganske høy.

[kokosbolle]

Det er mulig det er litt stygt å le her, men jeg klarer ikke å la være.

[Huldra]

Ja, jeg kan desverre kaste ting/ødelegge ting i sinne Nå er det ikke så ofte da og jeg forsøker virkelig å ta meg i det, men noen ganger så klarer jeg ikke stoppe det. dobbelt .

Mannen er forresten lik. Eller kanskje enda være. Iværtfall når møbler skal skrus sammen. Jeg er mest når jeg må vaske.

Og vi lurer på hvor våre hissigpropper har sinnet sitt fra?

[kokosbolle]

Haha, dette ble jo reneste "What not to throw"-tråden. Jeg dævver.

[Vianne Rocher]

Jepp. Jeg kan fint finne på å slenge ting rundt meg (noen ganger på andre mennesker også) i sinne. Og jeg slamrer med dører. Hardt.

[Puslingen]

Ja, eg innrømmer at eg har eit veldig temperament. Er samboer heime, stormer eg av og til ut døra. Då må eg "gå det av meg", og kjem tuslande tilbake etter ein liten halvtime. Er eg åleina med ungane, blir det slamring med dør og eg forkynner (brøler) at no må eg vera åleina litt.
Det er sjelden eg virkelig knuser ting no, og eg har vel aldri kasta noko. Men eg har knust ting før eg fekk barn. No blir eg som regel ekstremt effektiv i staden. Eg må få ut energien på ein eller anna måte, så eg rydder, kaster og sorterer. Eg er ein reser til å stappa bossdunken om eg er forbanna, eller kna bolledeig. Lager også ei fløyelsmjuk potetstappe om det tilter litt for meg. Mann og barn venter som regel på at det skal gå over.
Storesøster har nok arva ein del hos meg dessverre, så ho går lett i taket og slamrer med dører. Lillesøster derimot smelter meir i ein dam på golvet med 1. premie i drama- queen fakter.

[Adrienne]

Jeg er en hopper i stedet for, og kan nok minne litt om Karl i Mot i brøstet til tider. Veldig effektivt, men gjør ganske vondt under føttene av og til.

[Pasta]

Helt klart, ja.
Men jeg har en indre sperre som forhindrer meg fra å gå helt amok.

[Hyacinth]

Jeg har to barn. Det ene er akkurat som meg og det andre er sart og følsom og blir antakelig redd av sånne som oss.

[Bloppy]

Gubben har forøvrig testet ut holbarheten på rettetang vs skapdør.
Det var skapdøren som vant første runde. Jeg tviler på at det blir flere runder også. Det ble jo dyrt for han, han måtte ut å kjøpe ny til meg. Og jeg skulle selvfølgelig ikke ha den billigste.

[Nextlife]

I gitte situasjoner, absolutt. Ikke i sinne eller irritasjon men mer når jeg føler meg fysisk forulempet eller truet.

[Milfrid]

Nei, jeg er ingen kaster. Jeg fant en gang ut hvor sint jeg kunne bli, men jeg kastet ingenting vegg i mellom. Jeg klarer helt fint å bli sint langt forbi grensen til eksplosjon uten å la det gå ut over ting. At ikke glass eksploderer av volumet mitt, det er en annen sak.

[Hyacinth]

Opprinnelig lagt inn av Mindy Macready, her.

Jeg fant en gang ut hvor sint jeg kunne bli,

Hvordan fant du det ut? Rettere sagt: Hvordan finner man sånt ut?

[Milfrid]

Opprinnelig lagt inn av Hyacinth, her.

Hvordan fant du det ut? Rettere sagt: Hvordan finner man sånt ut?

Det finner man ut den dagen man blir så sint at man tenker at man jammen er glad man ikke hadde våpen tilgjengelig. Men kaste noe? Nei, man kan jo ikke ma der gå ut over en uskyldig ting.

[Joika]

Nei.

[Katta]

Definitivt. Men en del av det å bli voksen er å lære seg å takle sinne slik at man ikke gjør ting man ikke vil.

[Pøblis]

Nope. Jeg prøvde i flere år å leve sammen med en som var veldig kapabel til å bli fysisk og ødela både det ene og det andre når vedkommende ble sint. Det var skummelt nok til at jeg aldri tillater meg selv å bli så sinna.
Men i tenårene, derimot. Jeg kastet et par kalveskinnstøvletter på min skikkelig irriterende far engang. Dessuten kan jeg bestemt huske at min kjære mor truet med å fjerne hele dørbladet inn til rommet mitt. Jeg regner med at det hadde sammenheng med en overdreven trang til å smelle med den.

[Appelsin]

Jeg blir så sinna at jeg løper til toppen av fjellet på 50% av normert tid, men å kaste rundt på saker og ting har aldri falt meg inn.
Jeg blir sinna en gang annethvert år eller noe sånt.