Kari Jaquessons siste utspill: "Man HAR ikke fedme, man ER feit"

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Det jeg stusser på er vel kunnskapen hun tillegges å ha. Hun uttaler seg temmelig bastant langt utenfor sitt fagområde synes jeg. Det bør man jo være forsiktig med.

Det gjør hun ja. Hun møter jo stort sett soffakoserne. Jeg ville tro at de med kompliserte spiseforstyrrelser heller sjeldent snakker om akkurat det aspektet med spinninginstruktøren sin.

Jepp. Men man kan ikke kurere overvekten. Man må kurere sykdommen, så forsvinner ofte overvekten av seg selv.

Alle forstår at det hjelper å trene og spise mindre enn man bruker. Men av en eller annen grunn er dette vanskelig gjennomførbart for noen. Og når man ikke greier det til tross for at vekten invalidiserer en - da er man syk.

Har man fem kilo ekstra er man ikke syk. (Ikke feit heller, spørru meg.)

[rine]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

.

Har man fem kilo ekstra er man ikke syk. (Ikke feit heller, spørru meg.)

Nope, verken syk eller feit, bare bedagelig anlagt. :datapunkt:
Jeg trooor jeg skjønner hva Kari J prøver på- å si at man har fedme, blir omtrent som å si at man har vannkopper, det blir liksom bare noe man har vært uheldig og fått, ikke noe man har påført seg selv. Men, ja, helt enig i at hun overforenkler og tråkker mange med spiseforstyrrelser (som gjør at man ikke klarer å ta av) på tærne.

[Lykken]

Jeg synes uansett det er viktig tema hun setter fokus på og det er viktig at det kjøres jevnlig. Det er jo ikke til å komme bort fra at vi nærmer oss USA i fedme og at det hjelper med fokusering på riktig kosthold og trening. At sterkt overvektige ofte har bakenforliggende problemer utelukker vel ikke at man kan prate om dette generelt.
Jeg tror forresten damen har utdannelse innenfor trening og ernæring, mener jeg leste grunnfag medisin, diverse sertifiseringer innenfor trening og holdt på med bachelor innenfor ernæring.

[Irma]

Jeg har ikke lest linken enda, skal få gjort det siden.

Opprinnelig lagt inn av Lykken, her.

Det er jo ikke til å komme bort fra at vi nærmer oss USA i fedme og at det hjelper med fokusering på riktig kosthold og trening.

I den perioden hvor vi har hatt sterkest overvektsøkning så har vi blitt dynget ned med informasjon om trening og kosthold. Det finnes knapt en avis eller ukeblad som ikke fronter disse temaene på forsiden, og henviser til ekspertise på det ene og det andre. Jeg kan ikke se at det hjulpet særlig mye totalt sett? Har det? Det er snart så jeg lurer på om det å legge temaet kosthold og slanking spesielt bort litt hadde hjulpet mer, enn overinformering. Få tilbake et mer naturlig forhold til mat, hvor man ikke sitter og kommenterer og tenker på maten og dets innhold når man sosialiserer og/eller spiser.

Haugtussa:

Sitat:

Poenget er vel at sjøl om en har en spiseforstyrrelse vil en kvitte seg med problemet fedme om en bevege seg meir og spise mindre.

Nå har ikke jeg noen spiseforstyrrelse som jeg vet om, men det du nevner her har definitivt ikke hjulpet i forhold til min overvekt. Og jeg har gjort en del ærlige forsøk. Jeg synes litt av problematikken i møte med leger og folk generelt, at de sitter og tror dette som du sier er allmenngyldig slik du presenterer det her. Og om man ikke går noe særlig ned i vekt av å trene mer og spise mindre så smugspiser man, eller gjør noe feil. Min opplevelse av f.eks folk som har gått på GR-kurs er at de fleste må spise mer mat for å gå ned i vekt, ikke mindre. Jeg tror noe av nøkkelen for mange er sammensetningen av kostholdet, at man må luke ut enkelte ting, ikke nødvendigvis at man spiser for mye. Tabloide overskrifter som "spis mindre, tren mer" som en løsning på overvektsproblematikk blir derfor etter min mening ganske feilslått. I tillegg til at det kanskje kan bidra til flere overvektige, fordi folk blir fortvilet når de ser at "fasiten" ikke nødvendigvis hjelper så mye.

[safran]

Opprinnelig lagt inn av Miromurr, her.

Og når alt kommer til alt, uansett om man er disponert for fedme eller ikke, så er det energiinntak og energiforbruk som avgjør om man legger på seg eller ikke. Det er faktisk ikke til å komme fra.

Men har alle lik forbrenning, mener du?

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Egentlig så skjønner jeg ikke det.

For de hun kritiserer (om man tenker på det som kritikk) så er det jo nettopp sofasliterne, ikke de som har andre grunner som gjør det vanskelig.

Men det betyr ikke at det ikke treffer et sårt punkt.

[Dragen]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

...

Alle forstår at det hjelper å trene og spise mindre enn man bruker. Men av en eller annen grunn er dette vanskelig gjennomførbart for noen. Og når man ikke greier det til tross for at vekten invalidiserer en - da er man syk.
...

Men er det dem hun snakker til, eller er det sofasitterne?

[Acsa]

Du trenger ikke engang en spiseforstyrrelse for å bli litt sår av det hun sier, det holder med ti år med bekkenløsning, som gjør de fleste "kaloriforbrennende" typer trening ganske vanskelig å få til.

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av Acsa, her.

Du trenger ikke engang en spiseforstyrrelse for å bli litt sår av det hun sier, det holder med ti år med bekkenløsning, som gjør de fleste "kaloriforbrennende" typer trening ganske vanskelig å få til.

Egentlig så skjønner jeg ikke det.

For de hun kritiserer (om man tenker på det som kritikk) så er det jo nettopp sofasliterne, ikke de som har andre grunner som gjør det vanskelig.

Og det er da drøssevis med sofaslitere som aldri kommer til å kunne kvitte seg med overvekten sin, selv om det skulle være "enkelt" i forhold til andre.

Eller mener dere med "gyldige overvektsgrunner" at sofasliterne bare kan ta seg sammen og så bli tynne?

[Tallulah]

Jeg er enig med Esme. Som en sofasliter med noen kilo for mye, som jeg hadde tatt av om jeg bare hadde tatt meg sammen.

[him]

Opprinnelig lagt inn av glitterchick, her.

Jeg er ikke helt enig at man skal fremstille det slik. Da gjør man det samme som Jaquesson, man forenkler. For det er i de fleste tilfeller ikke overvekten som er sykdommen, men den bakenforliggende årsaken.

Jeg er veldig enig med Glitter, hvis man er overvektig på grunn av en bakenforliggende årsak så har man ikke fedme. Man har en <insert sykdom her> og den gjør at man er overvektig. Dette er egentlig et veldig interessant - hvorfor er det så lett i at man henger seg opp i symptomer i stedet for de bakenforliggende problemene? Er det fordi at symptomer er noe som aldri gir en fred, noe man må leve med på daglig basis? (Jeg tenker ikke overvekt nå, men generelt synes jeg det er et trekk på at man fokuserer på symptomer fremfor årsak)

[Tallulah]

Kanskje fordi symptomene, hvertfall i dette tilfellet, syns, og det gjør ikke nødvendigvis psykologiske eller fysiske bakenforliggende årsaker.

Nei, jeg syns rett og slett hun kan uttale seg skikkelig jeg. Hun kan si hva hun mener. All den tid hun snakker om fedme og overvekt uten å gjøre noen begrensninger vil jeg anta at hun mener alle som er overvektige. Jeg syns også det ser ut som det er det hun mener når jeg ser på det hun er sitert på.

[ingling]

Det vekker ikke akkurat umiddelbar tillit og seriøs innstilling til damen hos meg når hun omtaler folk som feite. Uansett om hun mener de med 5 kilo pluss eller de med 30. Hun gjør helt sikkert veldig mye bra, men hun sier søren meg en del dumt også. Hun har jobbet nok med overvektige til at hun burde vist litt mer sensitivitet i sin omtale av dem.

[Irma]

Opprinnelig lagt inn av ingling, her.

Det vekker ikke akkurat umiddelbar tillit og seriøs innstilling til damen hos meg når hun omtaler folk som feite. Uansett om hun mener de med 5 kilo pluss eller de med 30.

Nå har jeg skummet det KJ skrev, og jeg sitter med samme opplevelse. Hun bruker nedlatende beskrivelser om de hun omtaler, og oppfordrer samtidig til å unngå mobbing. Det blir litt som å si; "Kriminelle svartinger må se å komme seg ut av landet, men jeg hater rasisme altså."

Jeg har lagt merke til at enkelte synes ordet "feit" er et helt ok å begrep å bruke om seg selv og andre, da skjønner jeg også at man ikke nødvendigvis reagerer på måten KJ formulerer seg på. Jeg synes ordet "feit" er både negativt og nedlatende ladet.

[ingling]

Opprinnelig lagt inn av Irma, her.

Nå har jeg skummet det KJ skrev, og jeg sitter med samme opplevelse. Hun bruker nedlatende beskrivelser om de hun omtaler, og oppfordrer samtidig til å unngå mobbing. Det blir litt som å si; "Kriminelle svartinger må se å komme seg ut av landet, men jeg hater rasisme altså."

Jeg har lagt merke til at enkelte synes ordet "feit" er et helt ok å begrep å bruke om seg selv og andre, da skjønner jeg også at man ikke nødvendigvis reagerer på måten KJ formulerer seg på. Jeg synes ordet "feit" er både negativt og nedlatende ladet.

Helt enig.

[Miromurr]

Opprinnelig lagt inn av safran, her.

Men har alle lik forbrenning, mener du?

Nei, det mener jeg ikke, men det er ikke sånn at lav forbrenning kun kommer av at man er genetisk disponert for fedme. Det kan være mange og sammensatte årsaker til ulikheter i forbrenning og/eller energiopptak. Det er likvel sånn at dersom kroppen tar opp mer energi enn den forbrenner går man opp i vekt.

[Divine]

Opprinnelig lagt inn av Irma, her.

Jeg har lagt merke til at enkelte synes ordet "feit" er et helt ok å begrep å bruke om seg selv og andre, da skjønner jeg også at man ikke nødvendigvis reagerer på måten KJ formulerer seg på. Jeg synes ordet "feit" er både negativt og nedlatende ladet.

Enig. Dersom man prøver å uttrykke seg på en profesjonell måte, så bør man holde seg til et profesjonelt språk.

[him]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Hva i all verden mener du her? At folk i dag er genetisk mer disponert enn barn født rett etter krigen? Og i så fall, hvordan i all verden skulle det ha skjedd?

Nå vet ikke jeg hva _Brutus mente, men det som jeg synes er spennende er jo dette med at de mener at man kan endre genene (de "slår seg av eller på") på grunn av miljøet. Artikkelen: "Kan miljø skru på fedme-gen?" er interessant synes jeg.

(Ser ut som ordet epigenetikk er fellesbetegnelse for dette på norsk?)

[Tussa]

Ordet FEIT er et fælt ord. Det KJ prøve på ved å bruke det ordet er vel å kalle ei spade for ei spade. Det ho gløymer er at ved å bruke det ordet trakke ho på folk. Samtidig veit eg at eg var feit for 20 kilo sidan, men om nokon hadde kalla meg det hadde eg blitt lei meg. Akkurat der kan det vere at ho bommar.