Motivasjon for å droppe bil nr 2?

[Tjorven]

Har det ikke kommet bybanestopp på Haukeland?

På den annen side, så går jo bybanen i Bergen ganske sakte. Der er t-banen i Oslo helt suveren. Det er plass til masse folk, går relativt fort og havner sjelden i trafikkork.

[007]

Vi bor perifert og jobber enda mer perifert i hver vår retning. Vi trenger 2 biler for å komme oss til og fra jobb. Jeg kan ta buss og bruke 1,5 time ekstra i reising daglig, til mannens jobb går det ikke buss i det hele tatt.

[Karamell]

Opprinnelig lagt inn av Tjorven, her.

Har det ikke kommet bybanestopp på Haukeland?

På den annen side, så går jo bybanen i Bergen ganske sakte. Der er t-banen i Oslo helt suveren. Det er plass til masse folk, går relativt fort og havner sjelden i trafikkork.

Jo, men den går fra Fyllingsdalen. Jeg snakket om den som er i bydel syd (fra Flesland).

[Chablis]

Mindre enn to biler hadde ikke gått, det kollektive er altfor dårlig til det. Å bruke en halv dag for å få levert og henter barn hadde vært helt uaktuelt rett og slett. Det største barnet hadde også slitt med å komme seg til og fra jobb.

[Che]

Vi har to biler, tre sjåfører. Vi kunne fint hatt en bil - kanskje til og med ingen. Årsaken til at bil nummer to kom var fordi jeg fikk jobb hvor det innebar en del kjøring (krav om bil i arbeidskontrakt ) og mannen jobbet på utsiden av byen med latterlig dårlig kollektivtilbud. Nå ser verden annerledes ut. Jeg har samme jobb, men vi har nå firmabiler til kjøring+jeg sykler på sommeren, mannen jobber nært hjemmet. Tenåringen kjører den gamle bilen.

Jeg er demotivert for kollektiv for turen som tar 17 min med bil bruker 45 min med buss.- når bil nummer to takker for seg (12 år gammel elbil) blir den ikke byttet ut.

[Input]

Å kjøre fra Majorstua til sentrum er helt vanvittig i mine øyne. Det er jo godt innenfor gangavstand. Jeg synes også det er rart at barn ikke kan gå 2,5 km til skolen, men her vi bor kommer foreldre i harnisk når ungdommene deres har fått anmerkning for å komme for seint på skolen når bussen er forsinket. At ungdom på ungdomsskolen skal gå maks 1,5 km for å komme seg på skolen, er helt utenkelig for dem. For noen uker siden var det kaos fordi de nye el-bussene ikke klarte å kjøre i -12 grader. Da fortalte barnehagen at mange foreldre ikke hadde hentet barna sine før 45 minutter etter at barnehagen stengte. De velger altså heller å hente 45 minutter for seint og stå utendørs i kulden og vente på bussen, enn å gå 1,5 km fra t-banen.

Vi har én bil, og den kjøpte vi da Lillesøster ble født. Da ble det for vanskelig å basere oss på kollektivt til svigerforeldrene mine, som bor 50 minutter herfra med bil. Når hun er blitt stor nok til at hun ikke plutselig må tisse, sovner på bussen eller må legge seg 18:30, kommer vi til å kvitte oss med bilen igjen. Vi bruker aldri bilen innad i Oslo, så den står for det meste i garasjen.

Jeg kjenner heller ingen som har to biler i Oslo, men nesten alle småbarnsforeldre jeg kjenner har én bil og minst én longtail el-sykkel.

[annemede]

Opprinnelig lagt inn av Karamell, her.

Jo, men den går fra Fyllingsdalen. Jeg snakket om den som er i bydel syd (fra Flesland).

Du kommer til haukeland ved å bytte på kronstad fra linje 1 til 2. Evt Nonneseter om du er dårlig til beins.

[Adele]

Vi er 3, straks 4 sjåfører her i huset. Vi bor i utkanten av byen, og jeg må ta 3 busser for å komme meg til jobb. Det tar fort 45-60 min med buss, mot 15 med bil. Vi la en plan for å kvitte oss med en bil i høst, men innså at da går ikke livet opp. Det er alt for mye logistikk med kjøring til og fra jobb, trening, fritidsaktiviteter, handling m.m.

[Anne C]

Hos oss så koker det ned til at så lenge vi bor her vi bor, og jobber der vi jobber så må vi ha hver vår bil.

I tillegg har 21 åringe som bor hjemme også egen bil. Minsten som blir 18 år i mars har lettmotorsykkel. Så vi har kanskje litt i overkant av kjøretøyer i familien akkurat nå så lenge begge bor hjemme.

[Karamell]

Opprinnelig lagt inn av annemede, her.

Du kommer til haukeland ved å bytte på kronstad fra linje 1 til 2. Evt Nonneseter om du er dårlig til beins.

Joda, men her snakker jeg om når jeg ville vært villig til å bytte ut bilen med kollektivt, og da skulle det ikke vært bytter. I min verden. Jeg snakker jo helt teoretisk, jeg bor ikke i Bergen en gang.

[Magica]

Vi hadde to biler når vi hadde to voksne og to barn, etterhvert tre barn og jobber på ulike steder og fritidsaktiviteter her og der, kun av enkelhet for å slippe planlegge så mye og for å få logistikken til å gli. Etterhvert hadde vi faktisk 4 biler og 3 førerkort i familien, når vi telte med min veteranbil og sønnen sin bil. Men så døde den ene bilen vår av alderdom, og nå har vi bare en bil, og sønnen har sin. Men vi har flyttet mer sentralt og har kortere vei på jobb, kombinert med at vi bare har ett barn boende hjemme. Mannen har helt panikk av og til for at han føler at han ikke kan «dra på noe» med bilen, for da må vi klare oss uten. Jeg mener at vi greier oss helt fint en helg eller noe uten bilen.

Det som hadde gjort det bedre å klare seg med EN bil, tidligere var: MYE bedre sykkelveier og billigere el-sykler, og kanskje litt billigere lokal-buss og gode bussruter. Nå skal det også komme en tjeneste her i byen som kjører barn på fritidsaktiviteter, og det er så genialt at jeg nesten ikke får sagt det. Det hjelper også.

[Millen]

Opprinnelig lagt inn av Input, her.

Å kjøre fra Majorstua til sentrum er helt vanvittig i mine øyne. Det er jo godt innenfor gangavstand. Jeg synes også det er rart at barn ikke kan gå 2,5 km til skolen, men her vi bor kommer foreldre i harnisk når ungdommene deres har fått anmerkning for å komme for seint på skolen når bussen er forsinket. At ungdom på ungdomsskolen skal gå maks 1,5 km for å komme seg på skolen, er helt utenkelig for dem. For noen uker siden var det kaos fordi de nye el-bussene ikke klarte å kjøre i -12 grader. Da fortalte barnehagen at mange foreldre ikke hadde hentet barna sine før 45 minutter etter at barnehagen stengte. De velger altså heller å hente 45 minutter for seint og stå utendørs i kulden og vente på bussen, enn å gå 1,5 km fra t-banen.

Vi har én bil, og den kjøpte vi da Lillesøster ble født. Da ble det for vanskelig å basere oss på kollektivt til svigerforeldrene mine, som bor 50 minutter herfra med bil. Når hun er blitt stor nok til at hun ikke plutselig må tisse, sovner på bussen eller må legge seg 18:30, kommer vi til å kvitte oss med bilen igjen. Vi bruker aldri bilen innad i Oslo, så den står for det meste i garasjen.

Jeg kjenner heller ingen som har to biler i Oslo, men nesten alle småbarnsforeldre jeg kjenner har én bil og minst én longtail el-sykkel.

Jeg kjenner flere som har to biler i Oslo..Har nok også mye med hva og hvor man jobber/bor..

[annemede]

Opprinnelig lagt inn av Karamell, her.

Joda, men her snakker jeg om når jeg ville vært villig til å bytte ut bilen med kollektivt, og da skulle det ikke vært bytter. I min verden. Jeg snakker jo helt teoretisk, jeg bor ikke i Bergen en gang.

Min opplevelse er at så lenge banen går ofte nok, så er man villig til å bytte, her i Bergen sør i det minste. Hilsen tidligere bybanependler. Fra bane til buss er en helt annen historie.
Jeg har valgt jobb og bosted slik at jeg kan sykle/jogge.

[Strå]

Da de tre unga var yngre og hjemmeboende hadde vi en bil. Som regel gikk, jogget eller syklet de til trening og skole. Vi voksne tok buss eller kollektivt til jobben. Skulle de lenger av gårde til kamper eller stevner avtalte vi samkjøring med andre. Det samme hvis det var avtalt aktiviteter. Nå, uten hjemmeboende barn, har vi to biler. Min er 32 år år gammel og står mesteparten av tiden i en garasje på hytteøya og brukes av og til av andre trengende. Her sørpå brukes bilen til kjøring ved storhandel, jakt og besøk til folk som har bosatt seg et sted kollektivtransport er umulig. Jeg kjører så og si aldri. Helten litt mer.

Min motivasjon til å bruke kollektivtransport er at det er inni hampen kjedelig å kjøre når jeg kan sitte på buss, tog e.l. og lese eller se på verden eller...

[P.K.]

For oss er det to forhold - det ene er kollektivtrafikk med få avganger, det andre er forholdene for myke trafikanter, slik som fortau, gatebelysning, fartsgrenser, brøyting og strøing.

[Frk_Fryd]

Vi bor på bygda og har minimum 4 km reisevei uansett hva vi skal. Jeg pendler 5 mil hver vei til jobb. Vi klarte oss med en bil i mange år da barna var små. Mannen jobber turnus, og vi kunne låne mine foreldres ekstrabil i perioder.
Når barna (3 stk) vokste til og måtte kjøres på alle mulige aktiviteter, skaffet vi bil nr 2. Vi kunne i teorien klart oss med en bil ennå, men det hadde krevd svært mye logistikkarbeid, samt at mannen blir veldig isolert på dagtid i sine friperioder.

[Blå]

Det er jo klart stor forskjell på hvor sentralt man bor og hvilket kollektivtilbud man har. Men, jeg opplever at ganske mange som bor sentralt overvurderer hvor stort bilbehov de har.

Vi bor forholdsvis sentralt i Bergen. Sånn at vi kan gå til sentrum om vi må, men det tar 45 minutter, så jeg gjør det sjelden. Mannen, som er mer glad i å gå enn meg går 4 km til og fra jobb hver dag. Jeg tar bussen omtrent samme avstand. Men, vi har så god bussforbindelse at vi bare kan gå til busstoppet og satse på at det kommer en buss snart.

Vi har bare ett sertifikat (meg) og hadde bil så lenge vi hadde barn på barneskolen. Da opplevde jeg at det var såpass stort bilbehov, både med de gangene vi måtte hente i barnehage og på skole med kort tid mellom og med kjøring til besteforeldre og til aktiviteter. Det er også ganske styrete med bildelingsbil om man må ha to bilseter.

Etter at jentene ble større har vi klart oss med bildeling. Det var en liten overgang for meg, som var litt godt vant med å bare hoppe i en bil om det var noe. Men, det har gått seg veldig til og nå kunne jeg ikke tenke meg å gå tilbake til å ha ansvar for en bil, med alt det det medfører av verkstedsbesøk og utgifter.

Men, igjen, vi bor sånn til at vi har minst 20 bildelingsbiler i kort gangavstand. Og arbeidet med at vi må gå og hente og levere biler oppveies av at vi alltid har mange nye biler å velge mellom og at vi (les jeg), slipper å forholde oss til vedlikehold av bil.

Det går litt på hvor man bor. Men, vi har også bevisst bosatt oss slik at vi kan ta buss og også kjøpt hytte i et område der det er greit å komme med kollektiv. Så det ligger bevisste valg bak å kunne leve såpass uavhengig av bil.

Jeg tenker at den beste måten å motivere familier fra å droppe bil nr 2 må være å forbedre kollektivtilbudet. Og tror at det at det går buss ofte er viktigere enn at den koster lite. Dersom mange tar en rimelig buss så får man jo også bedre inntektsgrunnlag enn om få tar en dyr buss.

[Bloppy]

Vi er fire stk over 18 år i husholdningen. Alle har hver sin bil. Her vi bor er det et must. Kollektivtilbudet er helt elendig. Hovedveien i området er en europavei uten gangfelt(eller i hvert fall alt for lite gangfelt), så det er livsfarlig å ferdes for mye til fots eller på sykkel.

Det er bare en km til nærmeste butikk. Skal jeg til sentrum er det fem km. Det ville tatt ca 10 minutter med buss. Men skal jeg ta buss til sentrum må jeg ut på en skikkelig mjølkerute som tar ca tre kvarter.

Ja, det koster å ha bil. Men det koster veldig mye med kollektivt også. I hvert fall i forhold til hva du faktisk får for pengene her vi bor.

Ungdommene har ansvar for egen bil, de har kjøpt de selv og må stå for drivstoff og andre løpende utgifter selv. De får litt hjelp hvis det plutselig trengs noen reparasjoner eller lignende. Nettopp fordi det er et nødvendig onde å ha bil her vi bor.

I tillegg jobber mannen skift, så han kan ikke under noen omstendighet ta kollektivt til jobb. Selv om det faktisk går buss til akkurat der han jobber. Så han MÅ kjøre på grunn av arbeidstider. Så en bil er alltid bundet opp når han er på jobb.

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Toffskij, her.

Det har vært en fryd å slippe alt styret og kostnadene man har med bilhold. 10/10.

Ja, samme her. Jeg har så seriøst ikke lyst på bil, og liker overhodet ikke å kjøre. Personlig vil jeg heller stå på bussen i 30 minutter enn å kjøre bil i 10. Mye heller. Så det er klart dette henger sammen med preferanser og vaner, ikke bare åpenbart rasjonelle vurderinger. (Vi hadde bil i noen år fra vi fikk barn, men vi brukte den nesten aldri, så vi kvittet oss med den. Siden den gang har vi vært med i bildelingsklubb, men det er ikke hvert år vi faktisk benytter oss av det.)

Selvsagt har de fleste (alle?) steder i Norge dårligere kollektivtilbud enn Oslo sentrum. (Jeg jobber også midt i sentrum og kunne ikke parkert bilen her, hvis jeg hadde hatt en, så å kjøre til jobb har aldri vært aktuelt.) Men også i Oslo er det mange som fint kunne brukt kollektiv til mye av det de bruker bil til, uten at det hadde gått sterkt ut over livskvaliteten deres. Jeg blir litt trist og litt indignert over å høre (som her i tråden) om folk som kjører 16-åringer på trening så de skal slippe noe så skummelt som å skifte buss i sentrum (noe Datteren gjorde fra hun var åtte ). Det må de jo lære seg å gjøre! Både lære det rent praktiske, altså hvordan man gjør det, og å lære seg at dette er en helt rimelig og forventet ting å gjøre. Jeg husker at flere av Datterens skolekamerater på ungdomsskolen knapt noen gang hadde reist med t-banen, selv om de bodde like ved banen og skolen lå et par kvartaler fra Majorstuen.

[My]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Ja, samme her. Jeg har så seriøst ikke lyst på bil, og liker overhodet ikke å kjøre. Personlig vil jeg heller stå på bussen i 30 minutter enn å kjøre bil i 10. Mye heller. Så det er klart dette henger sammen med preferanser og vaner, ikke bare åpenbart rasjonelle vurderinger. (Vi hadde bil i noen år fra vi fikk barn, men vi brukte den nesten aldri, så vi kvittet oss med den. Siden den gang har vi vært med i bildelingsklubb, men det er ikke hvert år vi faktisk benytter oss av det.)

Selvsagt har de fleste (alle?) steder i Norge dårligere kollektivtilbud enn Oslo sentrum. (Jeg jobber også midt i sentrum og kunne ikke parkert bilen her, hvis jeg hadde hatt en, så å kjøre til jobb har aldri vært aktuelt.) Men også i Oslo er det mange som fint kunne brukt kollektiv til mye av det de bruker bil til, uten at det hadde gått sterkt ut over livskvaliteten deres. Jeg blir litt trist og litt indignert over å høre (som her i tråden) om folk som kjører 16-åringer på trening så de skal slippe noe så skummelt som å skifte buss i sentrum (noe Datteren gjorde fra hun var åtte ). Det må de jo lære seg å gjøre! Både lære det rent praktiske, altså hvordan man gjør det, og å lære seg at dette er en helt rimelig og forventet ting å gjøre. Jeg husker at flere av Datterens skolekamerater på ungdomsskolen knapt noen gang hadde reist med t-banen, selv om de bodde like ved banen og skolen lå et par kvartaler fra Majorstuen.

Ja, jeg tror de aller aller fleste her, i rettferdighetens navn, kan busse på kryss og tvers, inkludert bytte i sentrum, fra de er MYE yngre enn 16. Når de er 16 har de jo dessuten kommet i en alder hvor de fyker byen rundt på elsparkesykler, har venner og kjærester på andre skoler, drar på hjemme-alene-fester i andre bydeler og snart skal begynne på VGS, og med den rette motivasjonen er svært så mobile. Så jeg ble veldig paff av uttalelsen. Men generelt virker det som om folk bare tar det for gitt at fotball=kjøring, og er innstilt på det. Jeg ble også paff første året datteren min skulle delta på hovedcupen i Skandia Cup (også fotball), som foregår på ukedager første uka i sommerferien, her i byen. De deltar vel der fra det året de fyller 12 eller 13 tror jeg (for de yngre foregår cupen på helg). Fra oss til arenaen er det ca 6 km, det går buss som stopper rett ved anlegget, ett bytte i sentrum. Foreldregruppa på FB begynte da helt seriøst å diskutere å sette opp en turnus for hvem som skulle ta fri fra jobb for å kjøre jentene til kamp de ulike dagene. Det virket som en helt fremmed tanke for mange, da jeg ytret at min plan var at min datter skulle komme seg dit på egenhånd.

Dette var aldri en problemstilling i Kulturskolen. Mulig noe av grunnen til det er at svært mange der (i alle fall på sirkusgruppa til jentungen) til vanlig gikk på ymse privatskoler, Steiner- eller internasjonal skole, og var derfor vant med å busse til motsatt kant av byen med diverse bytter for å komme seg på skolen, fra de var ganske små. De var i alle fall et hestehode foran fotballspillerne hva selvstendighet angikk, hvordan det nå hadde seg.