Ville du jobbet mindre hvis du kunne?

[løve70]

Opprinnelig lagt inn av Anne C, her.

Å ha nedsatt stilling for å gjøre husarbeid er så fjernt for meg at jeg ikke klarer å tenke det en gang.

Det må jeg si meg veldig enig i. Det har aldri skjedd og kommer aldri til å skje

Jeg har også en fleksibel jobb og synes vel igrunnen jeg har nok tid til meg selv. LilleVenn begynner å bli stor og er mye borte på ettermiddag/kveld (fritidsaktiviteter/venner).

Jeg har helller ikke en jobb som så lett hadde latt seg kombinere med å jobbe redusert og jeg har heller ikke lyst på mindre penger

På sikt kunne jeg kanskje heller tenkt meg å jobbe noe redusert slik at jeg hadde flere feriedager og kunne tilbrakt mer tid på hytta.

[Milfrid]

Ville du jobbet mindre hvis du hadde hatt muligheten?

Nix. Jeg har jobbet mindre (og ikke i det hele tatt), og jeg likte det ikke. Jeg følte at hjernen råtnet på rot, og begynte å studere på fulltid i stedet. Gøy, men lite innbringende.

- Hvor mye ville du jobbet?

Jeg vil jobbe 100%. I en jobb jeg trives i kan jeg godt jobbe 120% også, når ungene etter hvert er ute av redet. Jeg liker å jobbe. Men jeg skulle gjerne hatt mer ferie.

- Hva ville du brukt resten av tiden på med mindre jobb?

Vel, jeg kan fortelle at det å trene, spise lunsj med venner og shoppe bare er gøy i en begrenset periode når unger uansett er på skole og i barnehage. I alle fall for meg som ikke har husmorgenet. Så hadde noen tvunget meg til å være hjemme, ville jeg studert.

- Hva måtte prioriteres bort?

Alt for mye. Jeg forsørger meg selv og liker å ha god råd.

- Hva er det i tilfelle som setter en stopper for disse endringene?

Lysten til å jobbe mindre.

[Che]

Jeg har godt kunnet hatt fri en dag annenhver uke, samt jobbet kortere to dager i uken, f.eks - slik at jeg har jobbet 80 % stilling. Det er dog bare av behagelighethensyn. Dessuten er jo 80 % stilling som oftest 100 % stilling med 80 % lønn, så jeg ser ikke helt poenget.

- Men klart: Selv om jeg er glad i jobben min, er jeg glad i fristilt tid også. (jeg står dog veldig fritt både i forhold til hjemmekontor, avpassering, arbeiding på kveldstid o.l)

[Che]

Opprinnelig lagt inn av Candy Darling, her.

Et siste punkt for min del er at jeg synes at jeg som frisk, arbeidsfør kvinne med lang utdannelse sponset av staten har en viss forpliktelse til å være med på å holde hjulene i gang. Vi trenger alle i arbeid som kan for å betjene forpliktelsene overfor de som ikke kan.

Ingenting av dette er spark til dem som velger annerledes enn meg, eller ikke kan.

Godt tygd av Candy - og jeg er enig.

[Simone]

I periodar der eg har vore veldig sliten har eg tenkt at det hadde vore deilig om både eg og mannen hadde jobba 80% nokre år slik at vi hadde fått litt lengre helger. Då tenker eg at vi begge kunne hatt fri på fredagar. Då kunne vi også reist litt oftare på besøk til mi mor på heimstaden min også. Eg føler at det blir veldig hektisk å reise dit etter jobb på fredagen. Og dei helgene vi ikkje reiser vekk kunne eg brukt den ekstra fridagen til å gå på kafè med mannen, trene osv. Og kanskje bittelitt husarbeid slik at vi slepp å bruke helga på det.

Men eg innser at jobben min er av ein sånn type at eg då sikkert hadde endt opp med å jobbe 100% for 80% lønn. Det er nemlig ingen som gjer mine arbeidsoppgaver når eg ikkje er på jobb. Og som Candy Darling også var inne på så tenker eg innerst inne at veldferdssystemet vårt er ganske avhengig av at vi som er friske holder hjula i gang og betaler skatt slik at andre som ikkje er friske skal kunne få den økonomiske støtta dei treng. Eg tenker ikkje at sjølve jobben eg gjer er så superviktig at eg ikkje kan jobbe mindre, men skattepengane eg genererer er viktige.

Dessutan er ferie veldig viktig for meg og reduksjon i stilling ville medført at eg ikkje hadde hatt råd til dyre feriar eller helgeturar med veninner. Det at eg har slikt å sjå fram til gjer at det er lettare å henge i stroppen på jobb når det er travelt. Og sist, men ikkje minst, så har mannen gitt beskjed om at det er heilt uaktuelt på grunn av pensjonen vi vil tape.

Så det blir nok aldri noko av at eg går ned i stilling med mindre eg får problem med helsa. Har faktisk begynt å fable om å ta ei 20% bistilling hos ein anna arbeidsgiver slik at eg kjem opp i 120%, men det blir i såfall ikkje før neste år.

[Frøydis]

- Ville du jobbet mindre hvis du hadde hatt muligheten?
Ja.

- Hvor mye ville du jobbet?
60%

- Hva ville du brukt resten av tiden på med mindre jobb?
Egen bedrift.

- Hva måtte prioriteres bort?
Hva mener du?

- Hva er det i tilfelle som setter en stopper for disse endringene?
Usikkerhet rundt egen bedrift.

[Simone]

Eiga bedrift er jo også jobb, Frøydis
Kanskje du faktisk vill endt opp med meir enn 100% jobb.

[Pepper Lemon]

Det virker helt utopisk å jobbe redusert. Nå synes jeg 50 - 60 timer i uken er strålende. (Stort sett.) Men det er nå. Jeg er frisk, jeg har ett barn, grei mann, jeg har en fantastisk morsom jobb og har lite forpliktelser utenom jobb. Livet kan jo endre seg, og det kan godt være jeg havner i en situasjon hvor jeg drømmer om mer fritid. Men nå er jeg i prime age for å jobbe mye.

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av Vianne Rocher, her.

Ja. Og jeg tenker at jeg skal gjøre det også. Jeg studerer deltid og mellom det og en mann som er mye på jobb, så trenger jeg å frigjøre tid på dagtid til å gjøre unna skolearbeid, trening, middagslaging, familielogistikk o.l., slik at kveldene står ledige til fritidsaktiviteter og skolearbeid med størstemann. I utgangspunktet tenker jeg 60%.

Jeg synes dere står helt fritt til å bestemme selv altså. Virkelig.


Men dette er jo likevel supertypisk, jeg har nøyaktig samme jobb som mannen din, og det hadde ikke ramlet mannen min inn å gå ned i stilling for å gjøre mer hus og familiearbeid.
Vi har to barn og stort hus og er ellers i samme situasjon. Mannen din jobber nå dessuten ikke mer enn at han fint rekker å gjøre halvparten av husarbeidet.

Edit: så det med deltidsstudering, så om det tilsammen blir 100% jobb så blir det jo bare tull det jeg skrev her.

[ingling]

[quote=Candy Darling;4044129
Et siste punkt for min del er at jeg synes at jeg som frisk, arbeidsfør kvinne med lang utdannelse sponset av staten har en viss forpliktelse til å være med på å holde hjulene i gang. Vi trenger alle i arbeid som kan for å betjene forpliktelsene overfor de som ikke kan [/QUOTE]

Jeg er enig i det, samtidig tenker jeg at et arbeidsliv som regel er langt, og at en liten reduksjon i en kort periode ikke trenger å bety så mye. Jeg jobbet masse i mange år før jeg fikk barn, og har tenkt å jobbe så lenge jeg kan. Da har jeg ikke veldig dårlig samvittighet hvis jeg jobber 85% et år eller to. Det sagt, jeg kommer neppe til å gjøre det. Prosjektet mitt vokser seg større for hver dag som går.

[Darth]

Det er lov å ønske hva man vil, ja? Jeg vil ikke jobbe deltid, men jeg hadde elsket å jobbe som en gal, for så å ta ut lengre friperioder. Ja, jeg vet jeg er lærer med friperioder altså, men på en annen og mer fleksibel måte. Type fri tre måneder om vinteren/våren/høsten for å gjøre noe annet, frivillig humanitært arbeid primært sett, reise rundt i verden, pusse opp stua, ta en utdannelse til, etc., etc. Og så, tilbake i jobb igjen. Jobbe og stå på, og etter ei stund - kanskje et par-tre år - ta en ny friperiode. Det kommer aldri til å skje, mannen min er veldig ulik meg på dette, og jeg har jo ikke lyst til å gjøre dette alene.

Å jobbe deltid, f.eks. ha fri en dag, tror jeg at jeg hadde fått lite ut av. Hadde nok sovet lenge, gjort minst mulig resten av dagen, og vips så var hele dagen kastet bort.

[Daisy]

Jeg er jo også en frisk arbeidsfør kvinne med utdannelse, men jeg er også produsent av tre stk fremtidige skatteytere. Jeg tenker at disse årene mens de går i bhg og småskole, så er TID verdifull for oss. Og at jeg er ung, og har et langt yrkesliv foran meg, har jo mer enn tredve år igjen å jobbe!

Hvordan fungerer dette med omsorgspoeng/pensjonspoeng? Får man ikke full oppsparing fra staten mens man har barn under 6 år? Men hva er full opptjening? Jeg har ikke satt meg inn i pensjonsytelsen fra staten som legges oppå den man opptjener selv av lønn. Er den konstant for alle uavhengig av inntekt? Nå snakker jeg innskuddspensjon og pensjon fra staten.

[Frøydis]

Opprinnelig lagt inn av Simone, her.

Eiga bedrift er jo også jobb, Frøydis
Kanskje du faktisk vill endt opp med meir enn 100% jobb.

Tenkte ikke på det sånn.

[Anikka]

- Ville du jobbet mindre hvis du hadde hatt muligheten?
Ja.

- Hvor mye ville du jobbet?
80-90%. Og fra september skal jeg også jobbe redusert.

- Hva ville du brukt resten av tiden på med mindre jobb?
Barna. Dvs kortere tid i barnehage.

- Hva måtte prioriteres bort?
Ingenting.

- Hva er det i tilfelle som setter en stopper for disse endringene?
Det som hindrer meg i å gå enda lenger ned er en vurdering av muligheten for å få interessante oppgaver på jobb.

Forsåvidt kunne jeg tenkt meg lenger permisjon, jeg er akkurat tilbake i jobb etter fødselspermisjon. Kunne tenkt meg å være hjemme med vesla til hun var halvannet, minst. Men det passer dårlig med barnehageåret, og å bli hjemme til neste august blir litt for dyrt for oss og litt for lenge for meg...

[Dronningen]

- Ville du jobbet mindre hvis du hadde hatt muligheten? Ja.
- Hvor mye ville du jobbet? 60-80%
- Hva ville du brukt resten av tiden på med mindre jobb? Bare å ha tid. Mer tid hjemme, tid til å rydde og ordne litt, tid til ungene, tid til å gjøre ting jeg liker, bare tid.
- Hva måtte prioriteres bort? En del av vårt forbruk.

- Hva er det i tilfelle som setter en stopper for disse endringene?

At vi måtte endre forbruk + at vi har ganske høye utgifter. I alle fall pr. i dag. 80% hadde nok gått. 60% tilsvarer jo at lønna får et kraftig hugg. Mannen er heller ikke så positiv til at jeg skal jobbe redusert. Han mener vi heller kan få vaskehjelp enn å tape så mye som man gjør i 80%. Men vi får se. Bare det å kunne slutte tidligere hadde hjulpet på. Fått unna lekser tidligere, fått ordnet litt, før kvelden setter inn. I dag starter ikke ettermiddagen før 16.30, og middag 17.15 (mannen pendler). Da er det kort tid igjen før det er godnatt, og på den tida skal man rekke alt. Vi har tre unger, og fra nå av er alle tre på skolen. En kan gjøre en del lekser selv, men trenger hjelp til vanskelige ting. En er ikke like selvstendig, og trenger mer støtte, og minstemor må få den hjelpen som kreves i 1. klasse. Det er aktiviteter tirsdag, onsdag og torsdag (og lørdag). Fotballkamper og bursdager kommer i tillegg. I ukedagene pågår det stort sett ting fram til 21. Da har vi noen timer ro til det er leggetid. Husarbeid spares opp til helga. Så jo, jeg hadde trengt litt mer tid. Tid til å få hodet over vannet. (hjertesukk på en fredag)

[emin]

- Ville du jobbet mindre hvis du hadde hatt muligheten? Ja, uten tvil.
- Hvor mye ville du jobbet? 75 eller 80 %, slik at jeg fikk en fridag ekstra i uka.
- Hva ville du brukt resten av tiden på med mindre jobb? Hobbyer og trening, husarbeid, baking og kanskje en videreutdanning/kursing.
- Hva måtte prioriteres bort? Vi måtte ha skrenket en del inn på forbruket, samt droppe tanken på ny bil om et par år. I tillegg måtte vi ha f orsaket abonnementer på blader, oppussing og denslags.
- Hva er det i tilfelle som setter en stopper for disse endringene? Uten tvil økonomien. Det er for mange tusenlapper mellom 75/80% stilling og 100% stilling, og man tjener ikke akkurat kjempegodt som sykepleier i turnusarbeid.

[rine]

Men, trenger vi virkelig å jobbe fullt alle for å holde hjulene i gang. Er det ikke nok av andre som gjerne vil ha innpass i arbeidslivet som ville steppet inn om man gikk ned i redusert stilling? Det er da jaggu nok av "friske arbeidsføre kvinner" som bukker under pga. tidsklemma og bidrar til at en slett ikke ubetydelig del av pengene våre går til ulike former for NAV-ytelser i kortere eller lengre perioder.

[Sonar]

Ja, og jeg jobber mindre per idag. Jobber 90 %. Jobber 100 % dager og tar de resterende 10 % ut i avspassering. Ikke mulig for avspassering i den jobben jeg har, så der gjør godt å ha noen dager til fri dispensasjon. Noen dager er kun mine for en pust i bakken, noen er for å følge unger til lege, foreldresamtaler osv. Nå har jeg store barn hvor minsten er 11 år, så hovedsak har jeg 90 % pga kun av meg selv. Kan når som helst gå opp igjen til 100 %. Men er ikke klar for det ennå.

Pensjon sparer jeg utenom til.

[Teofelia]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Men, trenger vi virkelig å jobbe fullt alle for å holde hjulene i gang. Er det ikke nok av andre som gjerne vil ha innpass i arbeidslivet som ville steppet inn om man gikk ned i redusert stilling? Det er da jaggu nok av "friske arbeidsføre kvinner" som bukker under pga. tidsklemma og bidrar til at en slett ikke ubetydelig del av pengene våre går til ulike former for NAV-ytelser i kortere eller lengre perioder.

Å jobbe 80 % for meg ville ikke ført til flere arbeidsplasser. Det ville gitt meg 80 % lønn for 100 % arbeid.

[emm]

Jeg kunne tenkt meg å gått ned i 90% stilling, slik at jeg kunne hatt fri ca i skolens ferier. Men det blir nok med drømmen.