Invitert til kaffe

[Nessie]

Opprinnelig lagt inn av Hillary, her.

Synes ikke det var "kun". Totalt var det jo 125 gjester. Høres helt greit ut slik dere gjorde det.
I det bryllupet jeg nevnte så var det kanskje i underkant av 20 til middag og ca 10 til kaffen.
Og som jeg sa det kan være ok med kun invitasjon til kaffen men det kommer an på relasjonen en har og omstendighetene.

Ble ca 100 totalt.
Og alle var invitert til gården på mat og kaker igjen dag 2.

[Michelle]

Opprinnelig lagt inn av tink, her.

Eneste unntaket er når man er invitert som en del av en vennegjeng enten fra fotballlaget eller studietida. Da har man uansett mange man kjenner på festen.

Det har jeg vært ved på og det var helt ok og morsomt. Da møttes vi i forkant og festen var godt i gang da vi møtte opp

[Nooria]

Opprinnelig lagt inn av Lykken, her.

Hvis du tenker på meg så blir jeg litt lei meg hvis noen av våre gjester tenkte som deg, ja, men det kan jeg ikke styre og jeg fikk et flott bryllup. Synes det blir litt sånn fornærmet tante Olga-vibber av at man absolutt må sitte å tvinne tommeltotter og tenke at man ikke er en "skikkelig" gjest. Det er ganske vanlig at man samler seg som en gjeng og tar et glass sammen og som Nessie skisserer er det vel ikke akkurat å komme midt i feiringen i 18-19-tiden etter middag. Jeg er faktisk vant til at festen etterpå er vel så viktig for gjestene som å få middag og høre Onkel Pers tale.

Jeg har sett mange eksempler på at middagen blir forsinket og at det nesten er natt før kaffegjestene får komme inn. Jeg har heller ikke sansen for det, bortsett fra om det er foreldrenes venner og andre perifere. Selv valgte vi å invitere alle til alt.

[Spoon]

Slenger meg på det Nessie sier, det kommer helt an på tidspunktet. Jeg liker bryllup som starter middag i 15-16 tiden best, da blir det masse tid til kaffe og fest etterpå. Har vært i bryllup der kaffen ble servert ved midnatt, og da var det ikke mye igjen av festen kan en si....

Her er det også vanlig å ha med venner/bekjente til å servere og hjelpe til under middagen, og dermed bli med på feiringen etterpå. Det er en super måte å gi hverandre vennetjenester på. Jeg har servert i flere bryllup, og det har vært skikkelig morsomt å være på kjøkkenet sammen med en hel gjeng andre kjente. (f.eks. barselgruppe.)

Men det kan jo være et "bygdefenomen" ja, det er iallefall veldig vanlig her.

[Neket]

Jeg har aldri vært i bryllup med kaffegjester, men jeg tenker at det må da være greit så lenge det ikke bare er noen få, og så lenge de har et lokale å være i hvis middagen er for sein? Ikke så gøy å stå på trappa og vente kanskje.

En venninne av meg var kaffegjest i et bryllup langt oppi fjellet (ca 4-5 timers kjøring tror jeg), og de måtte sitte på hotellrommet og vente til halv tolv. Det blir for dumt.

[Charlie]

Det blir av og til bedt til kaffe her, men jeg opplever det også som en dårlig deal, og jeg hadde aldri reist langt til "kaffe"(har aldri selv vært i brylluper der det skilles på gjestene selv, men vet flere som har). Det kan ofte bli en litt kjip opplevelse. Først fordi man gjerne møter opp i kirken og kanskje har pyntet set da, og så blir man gående og slenge fram til kvelden hvor man egentlig er bedt - og fordi middagen som regel trekker ut pga. skåler og onkeltaler, og så blir man liksom "sittende på gangen" og vente på å få være med (ja, det oppleves sånn selv om man kan få lov å komme inn, man er jo ikke plassert ved bordet uansett). Når du joiner er jo også de som ble bedt til middagen "godt i gang" allerede.

Jeg skjønner godt resonnementet til de som gjør det( ber folk til kaffe), som prøver å be flest mulig på et begrenset budsjett, men allikevel. Jeg syns det er kjipt.

Tradisjonelt skal gaven tilsvare prisen på kuverten. Dette er fordi utveksling av gaver ikke skal gjøre noen av partene "rikere" etter utvekslingen, hensikten med gaver er å styrke bånd. Dvs får du et enkelt måltid er det en enklere gave enn ved 7-retters middag med alt. Tilsvarende er det jo da også en enklere gave for kaffegjester. Her er det jo noen justeringer, dersom gjesten er i en mye dårligere øk. situasjon enn verten kan man gi en mindre gave, og hvor NÆR man er i slekt har også betydning.

Er du bedt til kaffe har jo vertskapet i utgangspunktet definert deg til å være langt ute.

Gaver er dritinteressant, anbefaler bøkene til Ørnulf Hodne, bla. en om mann og kvinne hvor det med bryllupstradisjoner og gaver er rikelig behandlet (Bl.a. paret som valgte å ikke gifte seg i bygda, men dra til Bergen og ha festen der, de ble buet ut langs landeveien da de kom tilbake, og måtte ha en fest til i bygda for å gjøre opp... Det er jo fordi hele bygda bidro ved hver fest, så hvis du ikke selv "ga tilbake" i form av en fest, så snøyt du de andre. Og man kunne velge mellom å selv betale gildet - og få gaver, eller at alle i bygda bidro - DA FIKK DU IKKE GAVER. Så det er jo litt rart med de festene i dag hvor man BÅDE forventes å ta med mat og drikke selv - OG gi gave.)

[Skilpadda]

Jeg synes ikke det er noe grunnleggende galt i å be noen til kaffe og noen til middag, gitt at man da starter middagen tidlig og sørger for at kaffen begynner i rimelig tid for kaffegjestene. Jeg kan skjønne at man synes det er litt kjipt å bli invitert bare til kaffen hvis man må reise langt og/eller ikke kjenner så mange, men f.eks. for å invitere en haug studievenner, håndballaget sitt eller koret man synger i synes jeg en kaffeinvitasjon er veldig passende. Da er de for det første en gjeng sammen som kjenner hverandre, og for det andre er de sannsynligvis ikke veldig interessert i en familiemiddag med taler. Ellers så er det jo alltid vanskelig hvor man trekker grensen mellom hvem som skal inviteres og ikke. Hvis man f.eks. har 20 venner og søskenbarn til middag, og så inviterer de 4 siste bare til kaffen, synes jeg det virker bare dumt og smålig - da kan man heller invitere alle til middagen, synes jeg. Eller la være å invitere disse 4, hvis man ikke vil ha dem der.

Pussig nok virker det på meg som om flere reagerer på å bli invitert bare til kaffen enn på å ikke bli invitert i det hele tatt. Eller er det bare at det er få som skriver på forum om det når de er skuffet over å ikke bli invitert i bryllup, mens det oppfattes som mer greit å være misfornøyd med en "annenrangs" invitasjon?

Vi unngikk ellers problemet ved å ha et veldig lite bryllup, og så ha fest helgen etter der vi inviterte stort sett absolutt alle vi kjente.

[tink]

Opprinnelig lagt inn av Neket, her.

En venninne av meg var kaffegjest i et bryllup langt oppi fjellet (ca 4-5 timers kjøring tror jeg), og de måtte sitte på hotellrommet og vente til halv tolv. Det blir for dumt.

Det er jeg forsåvidt enig i, men da kan man jo takke nei. Jeg ser for meg at en del inviterer for å vise at gjesten er ønsket, men kanskje ikke forventer at alle skal stille opp.

Vi inviterte alle besteforeldre i eget bryllup, men forventet ikke at de eldste skulle komme til en annen kant av landet.

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av tink, her.

Det er jeg forsåvidt enig i, men da kan man jo takke nei. Jeg ser for meg at en del inviterer for å vise at gjesten er ønsket, men kanskje ikke forventer at alle skal stille opp.

Men de visste jo sikkert ikke at de skulle bli sittende på hotellrommet til halv tolv da de takket ja. Og jeg synes det er veldig ufint å "spekulere" i at folk sikkert takker nei - i alle fall hvis man ikke da tilpasser seg det, og lager et opplegg som er hyggelig for dem også, dersom det plutselig viser seg at de kommer likevel!

[Mrs. Longbottom]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Pussig nok virker det på meg som om flere reagerer på å bli invitert bare til kaffen enn på å ikke bli invitert i det hele tatt. Eller er det bare at det er få som skriver på forum om det når de er skuffet over å ikke bli invitert i bryllup, mens det oppfattes som mer greit å være misfornøyd med en "annenrangs" invitasjon?

Jeg syns det er mer fair å ikke invitere enn å ha kaffegjester, ja. Jeg legger meg ikke opp i hvordan folk budsjetterer bryllupet sitt, og om de har store eller små bryllup og hvor mange gjester de ber. Men jeg syns ikke noe om at det forventes at jeg skal sette av hele dagen, og legge mange penger i et bryllup jeg kun får lov å delta i en liten del av. Er jeg ikke bedt trenger jeg ikke kjøpe gave, ikke komme i kirken i pentøy, ikke betale selv for mat/drikke i venteperioden osv osv. da kan jeg komme i kirken i vanlig tøy om det passer sånn, og så gå hjem. bedre deal, syns jeg.

[Neket]

Nei, de visste jo ikke at de måtte vente så lenge - jeg tror nok ikke de hadde dratt om de hadde visst det.

Jeg syns også det blir teit i å spekulere i at folk ikke kommer. Med unntak av den gamle tanten som bor 400 mil unna som sikkert bare syns det er hyggelig å bli bedt, da sender man jo selvfølgelig en invitasjon selvom man tror hun ikke kommer.

Jeg sender forøvrig gave hvis jeg er bedt i bryllup selvom jeg ikke kan komme, og tror ikke jeg hadde kjøpt en billigere gave fordi jeg var bedt til kaffe i stedet for middag.

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Neket, her.

Jeg syns også det blir teit i å spekulere i at folk ikke kommer. Med unntak av den gamle tanten som bor 400 mil unna som sikkert bare syns det er hyggelig å bli bedt, da sender man jo selvfølgelig en invitasjon selvom man tror hun ikke kommer.

Jeg mente ikke at det er frekt å invitere folk man ikke tror kommer, altså. Jeg mente at det er frekt å belage seg på at folk ikke kommer, sånn at man f.eks. ikke har plass eller mat eller "opplegg" til alle som er invitert. (Vi inviterte folk som bor i Storbritannia og Brasil og Tyrkia til festen vår, og regnet ikke med at de fleste kom, men vi visste at dersom de kom, så kunne vi tilby dem overnatting, og vi ville selvsagt ha plass til dem på festen.)

[tink]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Men de visste jo sikkert ikke at de skulle bli sittende på hotellrommet til halv tolv da de takket ja. Og jeg synes det er veldig ufint å "spekulere" i at folk sikkert takker nei - i alle fall hvis man ikke da tilpasser seg det, og lager et opplegg som er hyggelig for dem også, dersom det plutselig viser seg at de kommer likevel!

Nei, det er jeg helt enig i. Jeg tenker at man bør regne med at alle kommer, men ikke bli dødelig fornærmet dersom langveisfarende uten barnevakt ikke kommer seg avgårde.

Og som sagt, skal man dele festen i to bør man ha kontroll på hvor lang middagen blir. Vertskapet har et ansvar for å at festlyden skal ha det fint på fest.

Hva med å snakke sammen?

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av tink, her.

Hva med å snakke sammen?

Ikke sant? Man skulle jo tro at det var mulig.

[Neket]

Snakke sammen, nei det går ikke. Hva skal man krangle om da?

[Lykken]

Opprinnelig lagt inn av LilleBulla, her.

Jeg syns det er mer fair å ikke invitere enn å ha kaffegjester, ja. Jeg legger meg ikke opp i hvordan folk budsjetterer bryllupet sitt, og om de har store eller små bryllup og hvor mange gjester de ber. Men jeg syns ikke noe om at det forventes at jeg skal sette av hele dagen, og legge mange penger i et bryllup jeg kun får lov å delta i en liten del av. Er jeg ikke bedt trenger jeg ikke kjøpe gave, ikke komme i kirken i pentøy, ikke betale selv for mat/drikke i venteperioden osv osv. da kan jeg komme i kirken i vanlig tøy om det passer sånn, og så gå hjem. bedre deal, syns jeg.

Er det i samme by betaler du vel ikke ekstra for mat/drikke, du hadde vel spist og drukket som normalt den dagen uansett? Og da er det heller ikke pes å ta en tur i kirken i vanlig pent tøy og deretter dra hjem for senere å gjøre seg klar til fest.
Ville du tenkt sånn hvis du ble bedt på bursdagsfest uten mat en lørdag kveld klokken 20, at det er kleint å gi gave fordi du ikke har fått mat i tillegg? Dessuten, som veldig mange har forklart her, så er det ikke bare en liten del av feiringen man blir bedt til, så framt kaffen ikke er kl 22. En middag kan vare i 3-4 timer, en fest kan vare i 7 timer.

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av tink, her.

Jeg tenker at man bør regne med at alle kommer, men ikke bli dødelig fornærmet dersom langveisfarende uten barnevakt ikke kommer seg avgårde.

Nei, det er jo de merkeligste ting folk kan bli fornærmet over. Jeg kan liksom ikke se for meg at jeg skulle bli fornærmet over at noen ikke kunne komme i bryllupet vårt. Eller altså, om foreldrene mine eller forloveren min sa nei uten noen som helst grunn, så ville jeg blitt ... nei, jeg ville ikke blitt fornærmet, men jeg ville blitt fryktelig overrasket og forundret og lei meg, men det er jo noe annet. Men at noen ikke kan skaffe barnevakt eller ikke har anledning og ork til å reise lange veier, det ville jeg aldri blitt fornærmet over.

[rine]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Pussig nok virker det på meg som om flere reagerer på å bli invitert bare til kaffen enn på å ikke bli invitert i det hele tatt. Eller er det bare at det er få som skriver på forum om det når de er skuffet over å ikke bli invitert i bryllup, mens det oppfattes som mer greit å være misfornøyd med en "annenrangs" invitasjon?
.

Jeg har faktisk aldri blitt snurt over å ikke bli invitert i et bryllup. Noen har små, intime bryllup, noen feirer bryllup langt borte fra der jeg bor og jeg er ikke nær nok slektning/venn til å få invitasjon. Veldig, veldig greit for meg. Kjenner ikke antydning til snurthet en gang. Litt og blir jeg over å få en kaffeinvitasjon i Tromsø når jeg bor i Bergen, det innrømmer jeg, men ikke snurt.
Jeg innrømmer dog at jeg ikke helt skjønner greia med å bruke 80.000 på et bryllup, men ikke ha råd til å invitere tre studievenner og en fetter som bor langt borte til middagen, bare til kaffe. (Tenkt eksempel.) Hva koster en middagskuvert, liksom? 500? 2000,- ekstra blir lite hvis man likevel har råd til å betale 80.000, tenker jeg.

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Lykken, her.

Er det i samme by betaler du vel ikke ekstra for mat/drikke, du hadde vel spist og drukket som normalt den dagen uansett? Og da er det heller ikke pes å ta en tur i kirken i vanlig pent tøy og deretter dra hjem for senere å gjøre seg klar til fest.
Ville du tenkt sånn hvis du ble bedt på bursdagsfest uten mat en lørdag kveld klokken 20, at det er kleint å gi gave fordi du ikke har fått mat i tillegg? Dessuten, som veldig mange har forklart her, så er det ikke bare en liten del av feiringen man blir bedt til, så framt kaffen ikke er kl 22. En middag kan vare i 3-4 timer, en fest kan vare i 7 timer.

Enig. Å bli bedt på fest i forlengelsen av en bryllupsfeiring for ikke-helt-nære venner (kanskje en barselgruppevenninne eller noen man synger i kor med) er da en hyggelig ting, på linje med å bli invitert i en bursdagsfest. Hvis man ser på det som "jeg kan komme og overvære bryllupet i kirken klokken 14 og er bedt på fest klokken 20" og ikke som "jeg blir ikke bedt på noe som helst mellom 14.30 og 20, men må underholde meg selv og kjøpe min egen mat mens den nærmeste familien mesker seg med middag", så synes jeg ikke det er noe kjipt i det. (Igjen, gitt at det er lagt opp til at det er hyggelig for kaffegjestene også, såklart.)

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Jeg innrømmer dog at jeg ikke helt skjønner greia med å bruke 80.000 på et bryllup, men ikke ha råd til å invitere tre studievenner og en fetter som bor langt borte til middagen, bare til kaffe. (Tenkt eksempel.) Hva koster en middagskuvert, liksom? 500? 2000,- ekstra blir lite hvis man likevel har råd til å betale 80.000, tenker jeg.

Ja, enig - det sa jeg vel også, at hvis det bare er noen få, så blir det merkelig og ikke så hyggelig for de få som blir regnet som "annenrangs venner". Men hvis du ser på f.eks. Nessies tilfelle, med 25 til middag og 100 til på festen etterpå, og da er det jo noe helt annet og, etter min mening, helt greit.