Unpopular opinion-tråd

[Nera]

Opprinnelig lagt inn av My, her.

Min kanskje litt unpopular opinion er at jeg ikke skjønner hvorfor alle (særlig gutter) på død og liv skal spille fotball, enten de liker eller har anlegg for det, eller ikke. På de fleste andre aktiviteter og idretter går det barn som har lyst til å drive med akkurat det. Inn i fotballen skal absolutt alle presses, og det skal jobbes hardt for å beholde dem lengst mulig. La dem slutte hvis de vil slutte, og la dem heller drive med noe de faktisk liker. I alle fall på steder hvor det finnes andre muligheter.

Vi har folk som begynte på fotball i 1. klasse, sluttet etter et halvt år fordi de virkelig ikke trivdes, og som nå, midt i 5. klasse forventer (foreldrene gjør) at de skal kunne hoppe rett inn som om tiden har stått stille, for det er jo en sosial aktivitet som vennene driver med. Trenerne (vi har mange, det skal de ha!) må derfor stå i bro for å tilpasse i alle retninger slik at alle skal føle mestring. Vi har også eksempler der trenerne må kjøre og hente spillere som har meldt seg på kamper, men glemt hele greia. Enden på visa blir at alle blir frustrerte.

[Tjorven]

Opprinnelig lagt inn av My, her.

Min kanskje litt unpopular opinion er at jeg ikke skjønner hvorfor alle (særlig gutter) på død og liv skal spille fotball, enten de liker eller har anlegg for det, eller ikke. På de fleste andre aktiviteter og idretter går det barn som har lyst til å drive med akkurat det. Inn i fotballen skal absolutt alle presses, og det skal jobbes hardt for å beholde dem lengst mulig. La dem slutte hvis de vil slutte, og la dem heller drive med noe de faktisk liker. I alle fall på steder hvor det finnes andre muligheter.

Jeg har en sønn som noen sikkert vil mene at spilte fotball for lenge. Han begynte fordi han hadde veldig lyst, og fortsatte og fortsatte fordi han trivdes så godt med alle de andre på laget. Det var helt på det rene at han aldri kom til å "gjøre det bra", men han ville være der. Og sånne spillere skal det også være plass til.

Nå spiller han håndball på et lag som resultatmessig gjør det dårlig, men de blir bedre og bedre. Motstanderne blir dessverre også det. Men laget har det så ålreit sammen at ingen vil slutte. Jeg er veldig glad for at det finnes sånne lag. Hvor man kan få lov til å bare være middels god, men fremdeles spille når man er 15 år og uten noen ambisjoner utover å kose seg med idretten sin.

[Input]

Opprinnelig lagt inn av Nera, her.

Vi har folk som begynte på fotball i 1. klasse, sluttet etter et halvt år fordi de virkelig ikke trivdes, og som nå, midt i 5. klasse forventer (foreldrene gjør) at de skal kunne hoppe rett inn som om tiden har stått stille, for det er jo en sosial aktivitet som vennene driver med. Trenerne (vi har mange, det skal de ha!) må derfor stå i bro for å tilpasse i alle retninger slik at alle skal føle mestring. Vi har også eksempler der trenerne må kjøre og hente spillere som har meldt seg på kamper, men glemt hele greia. Enden på visa blir at alle blir frustrerte.

Jeg må jo si jeg synes det er temmelig oppsiktsvekkende å mene at 5. klassinger (10-åringer!) ikke skulle kunne bli med i det lokale fotball-laget og snakke som om de ødelegger for de som har spilt siden 1. klasse. Det er vel dette som gjør meg mest trist og sint når det gjelder idrett for barn; foreldre som glemmer at det faktisk er barn. Det er ikke slik at idrettskarrieren til Per blir ødelagt selv om Ivar får være med på laget etter å ikke spilt de første fire årene.

[Strå]

Opprinnelig lagt inn av Input, her.

Jeg må jo si jeg synes det er temmelig oppsiktsvekkende å mene at 5. klassinger (10-åringer!) ikke skulle kunne bli med i det lokale fotball-laget og snakke som om de ødelegger for de som har spilt siden 1. klasse. Det er vel dette som gjør meg mest trist og sint når det gjelder idrett for barn; foreldre som glemmer at det faktisk er barn. Det er ikke slik at idrettskarrieren til Per blir ødelagt selv om Ivar får være med på laget etter å ikke spilt de første fire årene.

Nå synes jeg du vrangleser nera. Hun sier da ikke noe om at de som ikke har vært med fra start ikke skal kunne bli med etter fem år, men at det får være grenser for tilpasninger. Det er da merkelig at man ikke kan ha et lag eller egen trenging for nye fram til de har fått litt bedre kunnskap (og ferdigheter).

[Lille meg]

Opprinnelig lagt inn av Tjorven, her.

Hvor man kan få lov til å bare være middels god, men fremdeles spille når man er 15 år og uten noen ambisjoner utover å kose seg med idretten sin.

Jeg er ganske lei av å få høre at det er så utrolig viktig at de beste får utfordringer på sitt nivå. De færreste har tenkt å gjøre karriere innenfor fotball. Derimot er det mange som kunne tenke seg å spille fotball som en hobby.

Ikke at andre idretter er så mye bedre. Jeg så noe av det samme innenfor svømming. Vi syns det var strålende å ha vår jente på svømming, og var veldig glad for at hun ble såpass komfortabel i vannet. Men ganske raskt ble det slutt på å "bare" svømme. Man ble sterkt oppfordret til å delta på stevner. Stupe og foreta vendinger i vannet var noe "alle" skulle gjøre. Samt, selvsagt, landtrening med situp og pushup. Ganske raskt ble svømming bare et sted hvor vår datter opplevde nederlag på nederlag, og hun sluttet derfor.

Jeg syns det begynner å bli ganske få steder hvor ungdom kan få fysisk fostring en til to ganger i uka, uavhengig av hvor god man er. Det er liksom "all in" eller ikke noe i det hele tatt.

[Input]

Opprinnelig lagt inn av Strå, her.

Nå synes jeg du vrangleser nera. Hun sier da ikke noe om at de som ikke har vært med fra start ikke skal kunne bli med etter fem år, men at det får være grenser for tilpasninger. Det er da merkelig at man ikke kan ha et lag eller egen trenging for nye fram til de har fått litt bedre kunnskap (og ferdigheter).

Hvordan skal disse 2-3-4 barna bli gode da? Man må jo være et lag for å bli god i lagidrett.

Og grenser for tilpasninger - for en 10-åring? Nei!

[banana]

Opprinnelig lagt inn av Lille meg, her.

Jeg er ganske lei av å få høre at det er så utrolig viktig at de beste får utfordringer på sitt nivå. De færreste har tenkt å gjøre karriere innenfor fotball. Derimot er det mange som kunne tenke seg å spille fotball som en hobby.

Ikke at andre idretter er så mye bedre. Jeg så noe av det samme innenfor svømming. Vi syns det var strålende å ha vår jente på svømming, og var veldig glad for at hun ble såpass komfortabel i vannet. Men ganske raskt ble det slutt på å "bare" svømme. Man ble sterkt oppfordret til å delta på stevner. Stupe og foreta vendinger i vannet var noe "alle" skulle gjøre. Samt, selvsagt, landtrening med situp og pushup. Ganske raskt ble svømming bare et sted hvor vår datter opplevde nederlag på nederlag, og hun sluttet derfor.

Jeg syns det begynner å bli ganske få steder hvor ungdom kan få fysisk fostring en til to ganger i uka, uavhengig av hvor god man er. Det er liksom "all in" eller ikke noe i det hele tatt.

Jeg mener at orientering er en slik idrett. Men den krever en del foreldreoppfølging, det beste er at foreldren(e) også er med og trener og løper (eller går, om det passer bedre). Jeg anser det som vinn-vinn.

[Lille meg]

Opprinnelig lagt inn av banana, her.

Jeg mener at orientering er en slik idrett. Men den krever en del foreldreoppfølging, det beste er at foreldren(e) også er med og trener og løper (eller går, om det passer bedre). Jeg anser det som vinn-vinn.

Det lille jeg har hørt om orientering, er at det typisk er noe som nærmest går i arv og hvor familier typisk deltar, så du har nok helt sikkert rett i at det er mye foreldreoppfølging. Jeg tror også at kampsport ala taekwon-Do og judo kan være i samme gate?

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Lille meg, her.

Det lille jeg har hørt om orientering, er at det typisk er noe som nærmest går i arv og hvor familier typisk deltar, så du har nok helt sikkert rett i at det er mye foreldreoppfølging. Jeg tror også at kampsport ala taekwon-Do og judo kan være i samme gate?

Nja, det kommer krav om mer satsing der også. Man skal jo gradere omtrent årlig, og etterhvert må man ha et mye bredere treningsgrunnlag for å gå videre. Man kan selvsagt velge å bli på grønt belte, men da vil man jo etterhvert stå på linje med dem som er mye yngre enn deg. Og vi opplevde virkelig en forventning om satsning, egne sparretreninger osv.

[My]

Opprinnelig lagt inn av Tjorven, her.

Jeg har en sønn som noen sikkert vil mene at spilte fotball for lenge. Han begynte fordi han hadde veldig lyst, og fortsatte og fortsatte fordi han trivdes så godt med alle de andre på laget. Det var helt på det rene at han aldri kom til å "gjøre det bra", men han ville være der. Og sånne spillere skal det også være plass til.

Nå spiller han håndball på et lag som resultatmessig gjør det dårlig, men de blir bedre og bedre. Motstanderne blir dessverre også det. Men laget har det så ålreit sammen at ingen vil slutte. Jeg er veldig glad for at det finnes sånne lag. Hvor man kan få lov til å bare være middels god, men fremdeles spille når man er 15 år og uten noen ambisjoner utover å kose seg med idretten sin.

Jeg er selvsagt helt enig i dette, og mente absolutt ikke å si at det bare skal være plass til de som er gode eller vil satse. Mitt inntrykk er at hoveddelen ligger der et sted, unger som har idretten som hobby og ikke har ambisjoner om noe annet, som er med fordi det er sosialt og gøy. Men også disse må møte på trening og gjøre det de skal. De jeg snakker om er de som ikke kommer på trening, og når de først kommer, ikke gidder å gjøre noe, som åpenbart ikke har lyst til å være der. Og i de aller fleste andre aktiviteter der man er avhengig hverandre av å fungere sammen som en gruppe, også korps, kor, teater o.l. forventes det både oppmøte og innsats. Og det er urettferdig mot de dedikerte om mesteparten av tiden til instruktørene skal brukes på de som ikke gidder å gjøre noe, som ikke følger med, og som aldri øver.

Her har alltid spillere vært ønsket velkommen tilbake selv om de har sluttet og holdt oppe i flere år. Det har heller ikke vært disse det har vært vanskeligst å tilrettelegge for, og brukt mest tid på. De er som regel både ivrige og motiverte, og innstilt på å gjøre en innsats.

Jeg er ellers enig i at det skulle vært flere lag og alternativ for de som bare vil ha det gøy, og ikke tar det så nøye. A la bedriftsidretten for voksne. Min eldste var en stund med på volleyball som var slik. De bare spilte volleyball for gøy, en eller to ganger i uka, med trener som lærte dem, men uten å stille i noen serie.

[Lille meg]

Opprinnelig lagt inn av Tallulah, her.

Nja, det kommer krav om mer satsing der også. Man skal jo gradere omtrent årlig, og etterhvert må man ha et mye bredere treningsgrunnlag for å gå videre. Man kan selvsagt velge å bli på grønt belte, men da vil man jo etterhvert stå på linje med dem som er mye yngre enn deg. Og vi opplevde virkelig en forventning om satsning, egne sparretreninger osv.

Oi! Det var skuffende å høre. Jeg var selv innom miljøet (dog i USA) som 18-åring, og der var det alt fra unger i 7-8-årsalderen og opp til voksne på samme parti. Man graderte når man var klar.

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Lille meg, her.

Oi! Det var skuffende å høre. Jeg var selv innom miljøet (dog i USA) som 18-åring, og der var det alt fra unger i 7-8-årsalderen og opp til voksne på samme parti. Man graderte når man var klar.

Ja, nå har vi bare erfaring fra EN da, så jeg skal ikke si at det er sånn over hele linja. Og ja, det var alle aldre (bortsett fra voksne) på partiet, men det ble en ganske naturlig inndeling etter alder, siden mange begynte samtidig. Jeg kan tenke meg at det er mindre press på andre, større partier. Dette var lokalkidsa i gymsalen, liksom. Da ble det veldig merkbart om én ikke fulgte graderingene sånn nogenlunde likt som de andre.

[My]

Jeg har samme inntrykk som Tally med ett av barna på judo i noen år. Grunnen til at hun sluttet var forventning om satsing og avansement, flere og hardere treninger. Det ble for vanskelig å kombinere med den andre aktiviteten, som hun ikke ønsket å slutte med (hun var da 12)

Turnforeninga her har breddegrupper for barn, parallelt med konkurransepartiene (som de beste tidlig velges ut til). Vet ikke hvor langt opp i alder disse går, men det er kanskje en slik mulighet.

Jeg hadde ikke sett det som vinn-vinn om jeg måtte være med og løpe ved siden av om barna mine skulle drive med orientering altså. Jeg har ellers samme inntrykk her, av at det ofte er en familiegreie. Det er et ganske aktivt orienteringsmiljø her, og flere av barnas venner driver med det. Hos de aller fleste har det gått i arv fra foreldrene ja, som selv er eller har vært aktive på ett eller annet nivå.

[Zulu]

Opprinnelig lagt inn av Input, her.

Jeg må jo si jeg synes det er temmelig oppsiktsvekkende å mene at 5. klassinger (10-åringer!) ikke skulle kunne bli med i det lokale fotball-laget og snakke som om de ødelegger for de som har spilt siden 1. klasse. Det er vel dette som gjør meg mest trist og sint når det gjelder idrett for barn; foreldre som glemmer at det faktisk er barn.

100 % enig. Selvfølgelig skal en tiåring som aldri har tatt i en ball kunne begynne på fotball. (En tolvåring og femtenåring også.) Og selvfølgelig skal hen være like inkludert og tilrettelagt for som alle de andre spillerne. Og ja, breddeidrett for tiåringer er og skal være en sosial (og fysisk) aktivitet som man gjør med vennene sine, det er ikke en karrierevei.

Opprinnelig lagt inn av Strå, her.

Hun sier da ikke noe om at de som ikke har vært med fra start ikke skal kunne bli med etter fem år, men at det får være grenser for tilpasninger. Det er da merkelig at man ikke kan ha et lag eller egen trenging for nye fram til de har fått litt bedre kunnskap (og ferdigheter).

Har du sett seksåringer spille fotball, eller? De slår mer hjul på banen enn de sparker ball. Og løper rett av banen hvis det glimrer i en panteflaske oppi skogkanten. Selvsagt har de progresjon i løpet av de første årene, men på de aller fleste breddeidrettslag er det ikke fotballkunst de driver med når de er tiåringer, altså. Selv om de startet da de var seks.

[Karamell]

Vi hadde en som mestret svømming veldig bra, men vr ganske dårlig i fotball. Han sluttet på svømming når de begynte å kreve svømmetrening mange ganger i uken, inkludert før skolestart. For 12-åringen var det uaktuelt å stå opp kl fem, seks for å trene. Han sluttet, men hold ut fotballen til han var 13 eller14-ish. Sluttet etter Norwaycupgulroten.

[Milfrid]

Opprinnelig lagt inn av Input, her.

Hvordan skal disse 2-3-4 barna bli gode da? Man må jo være et lag for å bli god i lagidrett.

Og grenser for tilpasninger - for en 10-åring? Nei!

Man har en tendens til å glemme at det ikke er proffe trenere, men foreldre som frivillig trener lag. Og som skal finne opplegg og tilpasse trening til spillere på ulike nivå, og bli kjeftet huden full av foreldre som ikke synes deres barn får det de mener barnet trenger. Med null ønske om å engasjere seg selv, verken mht trening eller dugnad eller whatever.

Vi hadde som sagt en gutt på laget vårt som krevde masse tilpasning. Som hadde utfordringer langt ut over «ikke være god i fotball». Og han fikk være med til han var 15. Når de laget et helt eget 7-er lag hvor noen spillere ble plassert, fordi han ikke fungerte på vanlig lag og andre spillere sluttet fordi fotball rett og slett ikke var gøy lengre, ble det omsider bestemt at han ikke kunne fortsette på laget lengre. Så mitt inntrykk (datapunkt) er ar man strekker seg langt for å legge til rette for alle som ønsker å spille, enten de er gode eller ikke. Eneste krever vi hadde var at ungene faktisk ønsket å spille fotball, og at barn med ekstra utfordringer hadde foreldre på sidelinjen som aktivt bidro for at deres barn skulle fungere på laget (og vi var heldige og hadde foreldre som gjorde det, heldigvis). Man kan ikke forvente at en tilfeldig far eller mor skal ha ansvar for tilrettelagt fotball for 15 unger på ulike nivåer. Virkelig ikke.

[Milfrid]

Opprinnelig lagt inn av Lille meg, her.

Oi! Det var skuffende å høre. Jeg var selv innom miljøet (dog i USA) som 18-åring, og der var det alt fra unger i 7-8-årsalderen og opp til voksne på samme parti. Man graderte når man var klar.

Jeg hadde to barn som gikk på taekwondo i USA. Hensikten var mestring og idrettsglede. Eldste hadde dysleksi og ADD og slet med skolen. Hun sluttet ganske kjapt, selv om hun var veldig flink. Årsaken? For å gradere måtte de ha med karakterutskrift fra skolen. Så ble det høytopplesning og beskjed om at «joda, du er flink i taekwondo, men du må jobbe hardere på skolen». Snakk om full ydmykelse og blanding av kort.

[Milfrid]

Opprinnelig lagt inn av Zulu, her.

100 % enig. Selvfølgelig skal en tiåring som aldri har tatt i en ball kunne begynne på fotball. (En tolvåring og femtenåring også.) Og selvfølgelig skal hen være like inkludert og tilrettelagt for som alle de andre spillerne. Og ja, breddeidrett for tiåringer er og skal være en sosial (og fysisk) aktivitet som man gjør med vennene sine, det er ikke en karrierevei.

Har du sett seksåringer spille fotball, eller? De slår mer hjul på banen enn de sparker ball. Og løper rett av banen hvis det glimrer i en panteflaske oppi skogkanten. Selvsagt har de progresjon i løpet av de første årene, men på de aller fleste breddeidrettslag er det ikke fotballkunst de driver med når de er tiåringer, altså. Selv om de startet da de var seks.

Det skal være plass til alle i idretten. Både de som vil ha det som en sosial greie, og de som brenner for idretten og ønsker å satse og bli gode. Det må tilrettelegges for alle. Uten at det går på bekostning av noen av dem. Da må man kunne ha nivåer og differensiere og ikke forvente at de som begynner når de er 10 eller 15 skal spille på 1-er laget.

Og jeg har sett 6-åringer spille fotball. Det er knallgode 6-åringer og det er de som slår salto og plukker blomster. All ære til de frivillige foreldrene som tar på seg oppdraget med å trene dem. Og flere foreldre burde engasjere seg som trenere, hjelpetrenere og oppmenn og bidra til at man kan ha fotball som hobby, eller som idretten man dyrker.

[Lille meg]

Opprinnelig lagt inn av Milfrid, her.

For å gradere måtte de ha med karakterutskrift fra skolen. Så ble det høytopplesning og beskjed om at «joda, du er flink i taekwondo, men du må jobbe hardere på skolen». Snakk om full ydmykelse og blanding av kort.

Du snakker. Totalt skivebom!

[Tjorven]

Jeg har vært håndballtrener for en gjeng med 10-11-åringer med svært forskjellig motivasjonsnivå. Vi hadde ett opplegg klart til hver trening. Dette måtte alle gjøre. Det var på ingen måte noe påbud om å få til, men man skulle prøve. De som ikke prøvde og/eller aktivt saboterte de andres trening (sterk korrelasjon der), fikk beskjed om å sette seg på benken og bli med når de ville gjøre det som resten gjorde. Vi var 2 voksne på 15-20 unger. Mer tilpasning enn det klarer man faktisk ikke; som fullstendig ufaglært trener (som aldri har spilt håndball, men drevet mye med annen ballidrett).