Unpopular opinion-tråd

[Milfrid]

Opprinnelig lagt inn av Tjorven, her.

Da kan det være min unpopular opinion: Det er ikke sunt å være skikkelig overvektig (selv om man kan ønske seg at det ikke spiller noen rolle).

Det er ikke en unpopular opinion i denne tråden da ser det ut til.

[Madicken]

Opprinnelig lagt inn av Karamell, her.

Snakker ikke disse setningene mot hverandre?
(mine slettinger for å få frem poenget mitt).

Jeg tror egentlig vi er enige, men hovedpoenget mitt er vel at jeg synes det er så himla unødvendig å måtte kle av seg for å "bevise" enten det ene eller det andre.

[Divine]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Poenget er jo at det ikke er noe krav at en kropp skal være vakker! Skjønnhet er i hodet til den som ser på, og den som ser på skal ikke ha noen definisjonsmakt når det gjelder hva slags kropper som er akseptable. Alle kropper er akseptable.

Enig. Jeg har tenkt mye på dette i sammenheng med det å være pen. Jeg har aldri vært pen, men mange har vært veldig insiterende på at "joda, du er jo pen, Divine". Som om det var viktig at jeg faktisk var pen. Jeg har i voksen alder alltid brukt mye sminke, for jeg skyldte liksom verden å gjøre alt jeg kunne for å bli penere. Men nå gir jeg mer beng - jeg er ikke pen, kommer i alle fall ikke til å bli det i min alder, men så? Jeg ser ut som jeg ser ut, og sånn er det med den saken.

[Luftslottet]

Opprinnelig lagt inn av Milfrid, her.

Det er ikke en unpopular opinion i denne tråden da ser det ut til.

Ikke i verden heller, det er vel derfor kroppspositivistene jobber som de gjør.

Jeg syns, i motsetning til tråden, at det er for mye fatshaming ute i verden. Jeg tror ikke det fins noen overvektige som ikke er klar over det selv, som ikke vet at det kan føre til sykdom eller som ikke på noe tidspunkt har vurdert å gjøre noe med det. Det er generelt ALTFOR mye i alle kanaler om kropp. Kroppspositivistene utgjør en marginal liten prosentsats av alt sammen. Det beste hadde vært om vi snakket mindre om dette, på alle vis, men inntil stillheten senker seg, trengs kroppspositivistene som en motvekt mot rosabloggere, voksne damer som slanker seg og nip/tucker eller gjør alskens dyrt, usunt og ubehagelig for å oppnå et bestemt utseende.

Hvordan kroppen ser ut er altså SÅ uinteressant, og min upopulære mening er at de aller fleste burde drite ganske mye mer i den enn de gjør. Det er gøy med det man kan bruke kroppen til. Alt annet er et sidespor.

[Karamell]

Opprinnelig lagt inn av Milfrid, her.

Det er ikke en unpopular opinion i denne tråden da ser det ut til.

Nei.

[frukt]

Da får jeg være upopulær og si at jeg synes kroppspositivisme kan være ok. Jeg har mye issues med hvordan jeg ser ut, og det hjelper litt. Men det er fryktelig mye fokus på utseende, det skal jeg være enig i.

[Milfrid]

Jeg synes ikke vi bør shame voksne damer som slanker seg heller. Eller slanke damer. Eller treningsnarkomane damer. Eller damer i det hele tatt. Eller menn.

[Milfrid]

Men kroppspositivisme er bare enda mer fokus på kropp og støtter opp om det at kropp betyr noe. Jeg er enig i at bilder som illustrerer bruk av kroppen er helt ok, men bilder av kropp bare for å vise kropp ser jeg ikke poenget med. Hvor tykk skal en kropp være før man kan vise den fram som «se, det er normalt å være tykk!», hvor mange strekkmerker?

Og helt uavhengig av at ingen er overvektige/undervektige uten å være klar over det og kanskje ønske å gjøre noe med det - det er fremdeles ikke smart å normalisere det. Vi ønsker jo ikke at folk skal være veldig overvektige eller undervektige, selv om man ikke skal shame folk som er det.

Og definisjonen av shaming - er det fatshaming om jeg går til legen med et helseproblem og legen min foreslår at jeg skal gjøre noe for å gå ned i vekt fordi det kan avhjelpe problemene mine? Eller gjør legen sin fordømte plikt som lege?

[Tjorven]

Opprinnelig lagt inn av Milfrid, her.

Og definisjonen av shaming - er det fatshaming om jeg går til legen med et helseproblem og legen min foreslår at jeg skal gjøre noe for å gå ned i vekt fordi det kan avhjelpe problemene mine? Eller gjør legen sin fordømte plikt som lege?

Jeg tenker at det kommer litt an på hvordan det formuleres. Hvis legen sier noe som "Her kan du jammen skylde deg selv som har tillatt deg å bli så overvektig", så er det noe helt annet enn å vennlig forslå noe som "denne problemstillingen vil kanskje bli noe enklere hvis du går noe ned i vekt, skal vi forsøke å finne en løsning for hvordan det kan skje".

Jeg synes leger bør peke på elefanten i rommet de gangene den er tilstede.

[Luftslottet]

Jeg tror ikke det er helsefremmende å føle seg unormal, samme hva grunnen er.

Jeg syns ikke vi skal shame kvinner som gjør ting for å endre utseendet heller, jeg bare sier at det er grupper som syns godt. Kvinner som ikke gjør noe for å endre utseendet bør få samme rett uten å bli bedt om å skamme seg fordi de glorifiserer farlig livsstil. For eksempel. (Slanking kan også føre til farlig livsstil.)

[Divine]

Opprinnelig lagt inn av Milfrid, her.

Og helt uavhengig av at ingen er overvektige/undervektige uten å være klar over det og kanskje ønske å gjøre noe med det - det er fremdeles ikke smart å normalisere det. Vi ønsker jo ikke at folk skal være veldig overvektige eller undervektige, selv om man ikke skal shame folk som er det.

Hva mener du med "å normalisere"? Jeg tenker at det ER normalt å være overvektig. At det kanskje ikke er ideelt alltid, er nå så sin sak. Men skal man ikke vise fram / snakke om det som er normalt?

[Milfrid]

Opprinnelig lagt inn av Tjorven, her.

Jeg tenker at det kommer litt an på hvordan det formuleres. Hvis legen sier noe som "Her kan du jammen skylde deg selv som har tillatt deg å bli så overvektig", så er det noe helt annet enn å vennlig forslå noe som "denne problemstillingen vil kanskje bli noe enklere hvis du går noe ned i vekt, skal vi forsøke å finne en løsning for hvordan det kan skje".

Jeg synes leger bør peke på elefanten i rommet de gangene den er tilstede.

Helt enig i det.

[Floksa]

Opprinnelig lagt inn av Tjorven, her.

Jeg tenker at det kommer litt an på hvordan det formuleres. Hvis legen sier noe som "Her kan du jammen skylde deg selv som har tillatt deg å bli så overvektig", så er det noe helt annet enn å vennlig forslå noe som "denne problemstillingen vil kanskje bli noe enklere hvis du går noe ned i vekt, skal vi forsøke å finne en løsning for hvordan det kan skje".

Jeg synes leger bør peke på elefanten i rommet de gangene den er tilstede.

Utfordringen er at stort sett har de zipnada å foreslå. Og svært få leger greier å nærme seg temaet på en god måte.
De fleste sier omtrent noe slik: du er svært overvektig, det er grunnen til at du {sett inn en hvilken som helst diagnose} og om du spiser mindre kake/snop/øl vil du bli bra.
Jeg har opplevd fatshaming for øyebetennelse, skulderskade og Uvi. Av leger altså. I kid you not. Jeg har vel omtrent aldri opplevd en lege som greier å tilnærme seg overvekt på en god måte.
Og jeg har vel heller aldri opplevd en lege som IKKE har pekt på elefanten (les meg) i rommet helt uavhengig av hvor relevant det har vært. Og nei, øyeveggbetrnnelse er ikke overvektsrelatert.

[Input]

Opprinnelig lagt inn av Luftslottet, her.

Jeg syns, i motsetning til tråden, at det er for mye fatshaming ute i verden.

Det går det ikke an å være uenig i, vil jeg si. Det er også et enormt problem at helsepersonell har farlige fordommer mot overvektige, som medfører at de blir feilbehandlet eller underbehandlet, ikke får hjelp, ikke ber om hjelp. Og at medisinsk hjelp mot overvekten er så uoppnåelig.

Jeg har samme erfaring som Floksa. Forskjellen i hvordan jeg blir møtt som normalvektig kontra overvektig er helt vanvittig. Og nå som undervektig har jeg opplevd å bli omtalt som "så tynn og fin, en eksemplarisk pasient" under en ultralydundersøkelse av to unge, kvinnelige leger.

[Milfrid]

Opprinnelig lagt inn av Divine, her.

Hva mener du med "å normalisere"? Jeg tenker at det ER normalt å være overvektig. At det kanskje ikke er ideelt alltid, er nå så sin sak. Men skal man ikke vise fram / snakke om det som er normalt?

Normalisere as in fremstille det som «det er like bra å veie 160 kg som 80 kg». Jeg synes ikke det er bedre med modeller som er sykelig overvektige enn de som er sykelig undervektige. Det er jo ikke et forbilde, like lite som en sykelig undervektig modell er et forbilde.

Jeg mener selvfølgelig ikke at man ikke er normal som overvektig. Som jeg har skrevet i innlegg før så har jeg jo sagt at en normal kropp er både mager, slank, fyldig, tykk og enorm. Legg merke til at jeg ikke hadde «normalvektig» i den oppramsingen. Det er helt normalt å ha en kropp i alle mulige vektklasser, og ingen skal shames. Men det er fremdeles sånn at det er bedre helsemessig å være slank eller fyldig, ikke like bra å være mager, tykk eller enorm.

Jeg tror jo at vi alle vet at kropper kommer i alle fasonger, og at vi ikke blir mer opplyste av dette voldsomme fokuset som er på kropp i sosiale medier og vanlige medier for den saks skyld.

[Karamell]

Jeg ble bedt om å gå ned i vekt da "svangerskapsforgiftnings"symptomene ikke ga seg etter keisersnitt. Jeg fikk et skriv med å spise mer grønnsaker, ikke spise smør og bytte ut H-melk med lettere melk. Jeg spiste ikke smør eller drakk melk i det hele tatt. Det var altså nyresvikt. Det ble funnet ut av da jeg sporenstreks byttet fastlege. Ja, jeg burde gå ned i vekt, men det hjalp ikke nyresvikten. Jeg gikk ned 14 kg året etter andremann ble født.

[Milfrid]

Opprinnelig lagt inn av Floksa, her.

Utfordringen er at stort sett har de zipnada å foreslå. Og svært få leger greier å nærme seg temaet på en god måte.
De fleste sier omtrent noe slik: du er svært overvektig, det er grunnen til at du {sett inn en hvilken som helst diagnose} og om du spiser mindre kake/snop/øl vil du bli bra.
Jeg har opplevd fatshaming for øyebetennelse, skulderskade og Uvi. Av leger altså. I kid you not. Jeg har vel omtrent aldri opplevd en lege som greier å tilnærme seg overvekt på en god måte.
Og jeg har vel heller aldri opplevd en lege som IKKE har pekt på elefanten (les meg) i rommet helt uavhengig av hvor relevant det har vært. Og nei, øyeveggbetrnnelse er ikke overvektsrelatert.

Jeg er (suprise!) helt enig i at det ikke er ok å påpeke overvekt som årsak til alle mulige helsemessig utfordringer. Øyebetennelse er vel neppe noe som man kan skylde på overvekten.

Jeg har aldri hatt en lege som har tatt opp vekt med med i noen sammenhenger (høyeste BMI var 33), men jeg har heller aldri vært sykelig overvektig, så jeg antar at jeg ikke kan uttale meg skikkelig.

Men, jeg synes jo at leger bør ta opp overvekt med sykelig overvektige pasienter. Men på en respektfull måte.

[Serafin]

Opprinnelig lagt inn av Input, her.

Det går det ikke an å være uenig i, vil jeg si. Det er også et enormt problem at helsepersonell har farlige fordommer mot overvektige, som medfører at de blir feilbehandlet eller underbehandlet, ikke får hjelp, ikke ber om hjelp. Og at medisinsk hjelp mot overvekten er så uoppnåelig.

Jeg har samme erfaring som Floksa. Forskjellen i hvordan jeg blir møtt som normalvektig kontra overvektig er helt vanvittig. Og nå som undervektig har jeg opplevd å bli omtalt som "så tynn og fin, en eksemplarisk pasient" under en ultralydundersøkelse av to unge, kvinnelige leger.

Min bror er veldig overvektig. Veldig. Og endte opp med å få blodpropp på lungen som 30 åring (eller rundt der et sted) Han var i Spania da det skjedde, så han ble først innlagt på intensiven der i et par uker før han ble sendt hjem med ambulansefly. Og han sier at de i Spania behandlet han på en mye bedre måte, men mulig det har noe med at de skulle bare sørge for at han overlevde og sende han videre.

Men iallfall, i Norge ble han møtt med "Men kan du reise hjem da? Og hva gjør du hele dagene?" og han "Eh, jeg driver eget firma? Så jeg jobber 100% og vel så det?" og da ble de helt sjokkerte, for noen som var SÅ stor kunne da ikke jobbe fult? Og hvordan han kom seg rundt i leiligheten? Og han "Eh, går?" og de bare "åh, så vi kan sette bort rullestolen kanskje?"
Det var en forventning om at ettersom han var så stor som han var, så jobbet han ikke og kom seg ikke rundt på noe som helst vis. Og de var helt sjokkert over at han hadde kone (som var mer eller mindre normalvektig)

Han får hjelp (som er tilpasset han) hos fastlegen nå. Men han var helt sjokkert over hvordan holdningene var. Og som han sier, han VET han er stor, han har faktisk øyne i hodet og det er han som bærer på kroppen.

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Milfrid, her.

Normalisere as in fremstille det som «det er like bra å veie 160 kg som 80 kg».

Men det synes jeg er en såpass uvanlig ting å si, gitt hvor massivt trykket er av dem som sier det motsatte, at det er noe av en stråmann å si at det er viktig å slutte med det.

Og selv om du ikke mener at folk som er overvektige burde skamme seg (og det skjønner jeg jo at du ikke gjør), så er det nok av folk som gjør sitt beste for å få dem til å skamme seg. Og de folkene bruker gjerne akkurat de samme argumentene og ordene som du bruker her. Det er jo også greit å ta med seg når man skal vurdere hva man har lyst til å argumentere for (eller mot).

[Divine]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Men det synes jeg er en såpass uvanlig ting å si, gitt hvor massivt trykket er av dem som sier det motsatte, at det er noe av en stråmann å si at det er viktig å slutte med det.

Og vi er så indoktrinerte på at lav vekt og vektnedgang bejubles, at jeg alltid blir forfjamset når jeg er hos hematolog eller snakker med kreftsykepleieren og de blir kjempeglade når de hører at jeg har gått opp i vekt siden behandlingsoppstart og holdt meg der. Jeg prøver alltid å unnskylde meg med at jeg tror jeg hadde et litt kunstig lavt utgangspunkt da jeg startet behandling, men det bryr de seg ikke om. Selv om jeg er overvektig, er de superglade hver gang jeg sier at jeg veier det samme som sist. Det føles nesten litt surrealistisk.