Bytter feminister etternavn?

[rine]

Opprinnelig lagt inn av Milfrid, her.

Eller skal mennesker med utenlandske navn skift navn, siden undersøkelser viser at de sliter med å få jobb. Eller er det fordommene til dem som ikke vil ansette folk med utenlandske navn vi bør angripe.

Det blir ikke det samme. Det å ta mannens navn, sier i mange tilfeller noe om kvinnens syn på ekteskapet og egen rolle i familien. (Koseromantisk og "nå er vi endelig en "ordentlig" familie og alt det der.) Jeg tipper at man-hvis man hadde forsket på det- ville funnet en sammenheng mellom det å ta mannens etternavn ved giftemål og det å jobbe deltid, ta større del av byrden (dvs. fraværsdager fra jobb) når barna er syke osv. Og, nei- det er unødvendig at ti stykker som har mannens etternavn iler til og forteller at de deler fraværsdager med mannen sin og aldri har jobbet deltid, siden jeg hevder at det er slik på samfunnsnivå, ikke på enkeltindividnivå.

[Fakse]

Jeg har beholdt mitt etternavn fordi det er sjeldent. Mannen har beholdt sitt fordi det er sjeldent. Vi har gitt ungene mitt etternavn fordi det er sjeldnest.

[polarjenta]

Opprinnelig lagt inn av Milfrid, her.

Jeg kjenner til og med en mann som ikke tok tilbake guttenavnet sitt etter skilsmissen.

Jeg også. Onkelen min tok sin kones navn da de giftet seg tidlig på 80tallet, og har beholdt det som skilt også.

[polarjenta]

Opprinnelig lagt inn av Christa, her.

Jeg/vi har. Jeg er gift, har beholdt mitt etternavn og vesla har mitt etternavn. Vet ikke om noen andre som har det sånn.

Nå er jeg ikke gift mere, men mine barn har mitt etternavn og kun det, og det har de hatt hele tiden. Det var et ufravikelig krav fra min side, og jeg ga meg heller på fornavnet enn på etternavnet.

[Katta]

Jeg må si jeg reagerer på at dere skriver "mannens navn" også etter at man er gift, hvis man velger å bytte navn har man da byttet navn, og da er det blitt ens eget. Man velger familienavn, låner ikke mannens. Jeg håper den tiden er forbi at kvinner bytter til mannens navn uten å føle at det er sitt eget. Min mor gjorde det, men byttet tilbake da det ble lov.

[Polyanna]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

For en del kvinner som har bygd seg en karriere, et merkenavn, så er det jo faktisk veldig upraktisk å bytte navn. Jeg har et utmerket profesjonelt nettverk og innenfor mine kretser så er jeg godt kjent. Det hadde ikke vært aktuelt på en flekk selv om jeg hadde giftet meg med en mann med det fineste etternavnet i verden å skifte.

Hadde jeg vært 18 da jeg giftet meg, pre-karriere, så hadde det vært noe mindre traume å begynne å hete noe annet. Dessuten er jeg lite knyttet til fornavnet mitt og hadde heller byttet det enn etternavnet faktisk.

Det er sant. Jeg hadde nølt mye mer med å bytte om jeg hadde hatt 1) et vanligere fornavn og 2) ikke hadde planer om å beholde pikenavnet som mellomnavn. Jeg har aldri opplevd at folk ikke har skjønt at jeg var den samme. De fleste kjenner bare meg som voksen kvinne med mitt fornavn.

[Appelsin]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Nei det kan jeg ikke. Du må synes akkurat hva du vil om meg, akkurat som at jeg har meninger om deg. Det er greit nok. Men man trenger faktisk ikke si de høyt. Jeg sier ikke noe til de i familien som dette gjelder heller.

Nei, jeg sier da selvfølgelig ikke at du må si det til noen.
Men du har tenkt det og skrevet det her, og ga dermed folk muligheten til å mene noe om det. Og da mente jeg noe om det du skrev, ikke noe om deg som person.
(at jeg synes det er litt smålig tenkt, ikke at du er smålig)

[Milfrid]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Det blir ikke det samme. Det å ta mannens navn, sier i mange tilfeller noe om kvinnens syn på ekteskapet og egen rolle i familien. (Koseromantisk og "nå er vi endelig en "ordentlig" familie og alt det der.) Jeg tipper at man-hvis man hadde forsket på det- ville funnet en sammenheng mellom det å ta mannens etternavn ved giftemål og det å jobbe deltid, ta større del av byrden (dvs. fraværsdager fra jobb) når barna er syke osv. Og, nei- det er unødvendig at ti stykker som har mannens etternavn iler til og forteller at de deler fraværsdager med mannen sin og aldri har jobbet deltid, siden jeg hevder at det er slik på samfunnsnivå, ikke på enkeltindividnivå.

Jeg registrerer at jeg kjenner helt andre damer enn deg for i min omgangskrets er det ingen korrelasjon mellom dem som har tatt navnet til mannen og rollen i heimen. Det er ymse og blandet. Dine fordommer er ikke mine.

For meg er det du fremhever fordommer på lik linje med fordommer enkelte har mot andre grupper. Du putter en haug mennesker med en ting felles i en sekk og tillegger dem holdninger du mener folk i denne gruppen sannsynligvis har.

Og ja, det er helt sikkert noen som passer inn i det bildet. Men det betyr ikke at det er riktig å gi alle den merkelappen.

[Guava]

Jeg beholdt mitt etternavn selv om mannens er finere og så sjeldent at det er beskyttet. Ungene har mitt etternavn.

Jeg går rett inn i alle feministereotypier. Hårete legger har jeg visst også.

[Katta]

Opprinnelig lagt inn av Guava, her.

Jeg beholdt mitt etternavn selv om mannens er finere og så sjeldent at det er beskyttet. Ungene har mitt etternavn.

Jeg går rett inn i alle feministereotypier. Hårete legger har jeg visst også.

Hva er min unnskyldning? At mitt navn er sjeldnere enn hans? Som om det hadde betydd noe om det var andre veien rundt.

[Cuyahoga]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Det blir ikke det samme. Det å ta mannens navn, sier i mange tilfeller noe om kvinnens syn på ekteskapet og egen rolle i familien. (Koseromantisk og "nå er vi endelig en "ordentlig" familie og alt det der.) Jeg tipper at man-hvis man hadde forsket på det- ville funnet en sammenheng mellom det å ta mannens etternavn ved giftemål og det å jobbe deltid, ta større del av byrden (dvs. fraværsdager fra jobb) når barna er syke osv. Og, nei- det er unødvendig at ti stykker som har mannens etternavn iler til og forteller at de deler fraværsdager med mannen sin og aldri har jobbet deltid, siden jeg hevder at det er slik på samfunnsnivå, ikke på enkeltindividnivå.

Jeg synes du er en smule fordomsfull da, sånn på samfunnsnivå. Dersom du har noen fakta som bygger opp om det du sier, så skal jeg dog gi meg.

[Anne C]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Det blir ikke det samme. Det å ta mannens navn, sier i mange tilfeller noe om kvinnens syn på ekteskapet og egen rolle i familien. (Koseromantisk og "nå er vi endelig en "ordentlig" familie og alt det der.) Jeg tipper at man-hvis man hadde forsket på det- ville funnet en sammenheng mellom det å ta mannens etternavn ved giftemål og det å jobbe deltid, ta større del av byrden (dvs. fraværsdager fra jobb) når barna er syke osv. Og, nei- det er unødvendig at ti stykker som har mannens etternavn iler til og forteller at de deler fraværsdager med mannen sin og aldri har jobbet deltid, siden jeg hevder at det er slik på samfunnsnivå, ikke på enkeltindividnivå.

Jeg blir litt sånn av det du skriver her.

[Teofelia]

Opprinnelig lagt inn av Christa, her.

Jeg/vi har. Jeg er gift, har beholdt mitt etternavn og vesla har mitt etternavn. Vet ikke om noen andre som har det sånn.

Opprinnelig lagt inn av Myria, her.

Vi har det også sånn, men jeg kjenner heller ingen andre. Alle barn jeg kjenner har fars etternavn enten mor har byttet eller ikke.

Jeg har beholdt mitt etternavn, og ungene har (bare) mitt etternavn, de også. Jeg vet om noen veldig få som har gjort det samme.

[løve70]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Det blir ikke det samme. Det å ta mannens navn, sier i mange tilfeller noe om kvinnens syn på ekteskapet og egen rolle i familien. (Koseromantisk og "nå er vi endelig en "ordentlig" familie og alt det der.) Jeg tipper at man-hvis man hadde forsket på det- ville funnet en sammenheng mellom det å ta mannens etternavn ved giftemål og det å jobbe deltid, ta større del av byrden (dvs. fraværsdager fra jobb) når barna er syke osv. Og, nei- det er unødvendig at ti stykker som har mannens etternavn iler til og forteller at de deler fraværsdager med mannen sin og aldri har jobbet deltid, siden jeg hevder at det er slik på samfunnsnivå, ikke på enkeltindividnivå.

Jeg mistenker også at man hadde funnet en sammenheng her

Godt mulig jeg også er litt fordumsfull. Håper vel igrunnen at jeg tar feil...

[rine]

Opprinnelig lagt inn av Cuyahoga, her.

Jeg synes du er en smule fordomsfull da, sånn på samfunnsnivå. Dersom du har noen fakta som bygger opp om det du sier, så skal jeg dog gi meg.

Skal sende dem så fort noen har forsket på det. Men vedder venstre øye på at jeg har rett. :skråsikker:
Men hvordan kan jeg være fordomsfull på samfunnsnivå? Akkurat her hadde det passet å bruke begrepet individnivå.

[Katta]

Opprinnelig lagt inn av løve70, her.

Jeg mistenker også at man hadde funnet en sammenheng her

Godt mulig jeg også er litt fordumsfull. Håper vel igrunnen at jeg tar feil...

Jeg mistenker også at man hadde funnet en sammenheng her, men det betyr jo ikke engang at flertallet av de som bytter etternavn er av den sorten. Det betyr heller at de som er veldig tradisjonelle i alt har en tendens til å bytte etternavn til mannens i såfall.

[løve70]

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Jeg mistenker også at man hadde funnet en sammenheng her, men det betyr jo ikke engang at flertallet av de som bytter etternavn er av den sorten. Det betyr heller at de som er veldig tradisjonelle i alt har en tendens til å bytte etternavn til mannens i såfall.

Det er slik jeg også tenker. Selvsagt betyr ikke det at alle som tar mannens etternavn jobber deltid, men jeg blir ikke forundret om det prosentvis er flere som jobber deltid i gruppen som har tatt mannens navn.

[rine]

Opprinnelig lagt inn av løve70, her.

Det er slik jeg også tenker. Selvsagt betyr ikke det at alle som tar mannens etternavn jobber deltid, men jeg blir ikke forundret om det prosentvis er flere som jobber deltid i gruppen som har tatt mannens navn.

Akkurat. Jeg tenkte at det gikk fram av mitt forrige innlegg at jeg ikke trodde mannens etternavn= deltidsarbeid- alltid, men jaggu fikk jeg ikke noen himle-smilyer og beskyldninger om å være fordomsfull likevel.

[Cuyahoga]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Skal sende dem så fort noen har forsket på det. Men vedder venstre øye på at jeg har rett. :skråsikker:
Men hvordan kan jeg være fordomsfull på samfunnsnivå? Akkurat her hadde det passet å bruke begrepet individnivå.

Du er en smule fordomsfull mot store deler av samfunnet rundt deg.

Du kan jo få være litt fordomsfull mot meg sånn på individnivå da, siden jeg tok mannens etternavn, som jeg nå regner som mitt etternavn, fordi jeg synes det var en fin, tradisjonell ting og gjøre.

[rine]

Jeg skjønte at du hadde tatt mannen sitt etternavn, Cuya, selv om jeg ikke hadde fått det med meg før i tråden. Det var noe med den litt malplasserte snurtingen, tror jeg.
Det er forresten flere andre (iallfall to) som har sagt at de også tror man ville funnet en sammenheng. Er de også fordomsfulle, eller var det "kosemosepraktisk"-kommentaren min som gjorde utslaget?