Sulter det folk i Norge?

Opprinnelig lagt inn av Propella, her.

Den der meldingen irriterte meg i går også. Prøvde å argumentere med vedkommende men det gikk ikke inn. Det blir for dumt å poste noe sånt. Jeg prøvde å stille spørsmål hva h*n mente med det og ble ikke noe mer klok av svaret.

Der sier du noe som irriterer meg veldig.

Jeg føler ofte at jeg opplever de kjipeste frp-erne på den måten. De brøler ut noen enlinjers slagord. Og når jeg vil diskutere det de sier så har de en argumentasjon som går ut på å brøle "drekkadrekkadrekka" eller noe sånt før de runder av med å beskylde meg for å være rasist mot dem bare fordi de har sin politiske integritet i behold.

Og jeg står sånn:

Og deretter:

[Ine]

Opprinnelig lagt inn av Floksa, her.

Når det gjelder barn mener jeg å ha lest at det er en god del barn som lever under fattigdomsgrensen. Husker ikke tall. Men det er en del. En del av dem kommer kanskje fra familier hvor de voksne har tatt feile valg (rus, for eksempel), men det er jo ikke noe barna har valgt.

Men her har vi jo allerede et sikkerhetsnett som heter barnevernet?

Tenker du på rus nå? Barnevernet gjør vel ikke noe om foreldrene "bare" er fattige?

[Blånn]

Opprinnelig lagt inn av bina, her.

t.

Vi har folk i kø for medisinsk behandling, og for sykehjemsplasser. .

I Sudan er det en lege per 100 000 innbyggere... De har forsåvidt ingen helsekøer, for de dør lenge før de rekker fram til en lege. Denne gutten er tre dager gammel:


http://www.dagbladet.no/2010/04/09/n...udan/11199530/
Ja, vi har mennesker som av og til legger seg sultne i Norge, vi har et til dels ineffektiv helsevesen, men jeg er sjeleglad for at jeg bor i Norge. Nød i Norge er langt unna nød i mange av de landene hvor Norge driver bistand.

[Floksa]

Opprinnelig lagt inn av Ine, her.

Tenker du på rus nå? Barnevernet gjør vel ikke noe om foreldrene "bare" er fattige?

Nei, det håper jeg da virkelig ikke. Vi er per definisjon fattige og jeg vil virkelig ha meg frabedt at barnevernet blandes inn ene og alene på grunn av inntekt. Vi er kapable til å ta oss av barna våre på en meget god måte, tross at det offentlige har stemplet oss som fattige!
Man behøver ikke legge seg sulten selv om man er fattig altså.
(egentlig hater jeg å bruke det ordet om oss, men vi ER faktisk en del av den staistikken)



Og ja, det var rus og omsorgssvikt jeg tenkte på.

[Ine]

Opprinnelig lagt inn av Floksa, her.

Vi er per definisjon fattige og jeg vil virkelig ha meg frabedt at barnevernet blandes inn ene og alene på grunn av inntekt. Vi er kapable til å ta oss av barna våre på en meget god måte, tross at det offentlige har stemplet oss som fattige!
Man behøver ikke legge seg sulten selv om man er fattig altså.
(egentlig hater jeg å bruke det ordet om oss, men vi ER faktisk en del av den staistikken)



Og ja, det var rus og omsorgssvikt jeg tenkte på.

OK, skjønner Nei, man behøver virkelig ikke legge seg sulten selv om en er fattig.

Hadde jeg ikke hatt samboer ville jeg også kommet inn under betegnelsen fattig, i likhet med bla alle minstepensjonister (tror jeg å mene). Synes det er underlig at minstesatsene hos Nav ligger under fattigdomsgrensa..

[carolin]

Der jeg jobber så ser jeg fattigdommen hver dag. Det finnes mye mer fattigdom i Norge enn man er klar over. Det er mye skjult fattigdom for det er så mye skam og ydmykhet forbundet med det å være fattig.

2010 er Eu`s fattigdoms-år der målet er å sette fokus på fattigdommen i hvert enkelt land. Jeg holder på med en artikkel om fattigdom som vi skal bruke under fattigdoms-uken i september i år. Det er bare kladd så langt men man får et lite bilde av hva fattigdom i Norge er.

Sitat:

Hva er fattigdom i rike Norge?


For de aller fleste er Norge er et veldig godt land å leve i. De siste årene har vi vært på topp blant land i verden med høyest leverstandard og gode levekår. Det er derfor naturlig at andelen fattige er mye lavere i Norge enn i de fleste andre land i verden. Å prate om fattigdom i Norge kan derfor virke litt rart for noen, men det er faktisk en god del mennesker som lever under fattigdomsgrensen også her hjemme. Ifølge en FAFO-undersøkelse tar landets 5000 rikeste inn over halvparten av kapitalinntektene. I tillegg har de 10 prosent rikeste i dette landet nå 25 prosent av totalinntekten etter skatt. I perioden 2001-03 har fattigdommen i landet økt kraftig. 45.000 flere nordmenn havnet under fattigdomsgrensen. Til sammen har hele 235.000 nordmenn inntekt på kun 89.000 kroner per år.
Fra 2000 til 2006 økte andelen barn i fattige familier fra 5,1 prosent til 7,9 prosent, ifølge en rapport fra forskningsstiftelsen Fafo. I rene tall betyr det at mens 50.000 barn ble definert som fattige i 2000, ble 85.000 barn omfattet av den samme definisjonen i 2006.
EUs fattigdomsdefinisjon anser de som faller under 60 prosent av medianinntekten til alle barnefamilier i Norge, som fattige. Medianinntekten er inntekten til husholdningene som befinner seg midt i fordelingen, etter at en har sortert inntektene etter størrelse.

Hva er fattigdom?

Norge består av rikdom, men også drøyt 85 000 barn, eller 7,9 prosent, i alderen 0 til 17 år bor i hushold med inntekt under fattigdomsgrensen.
Fattigdom i Norge er ikke lik fattigdommen slik vi ser den i Afrika og mange andre deler av verden. Med svært få unntak handler ikke fattigdommen i Norge om å sulte, ikke ha klær eller et sted å bo. Det handler derimot om at noen har så lav inntekt at de ikke har råd til å kjøpe det de ønsker og å delta i samfunnslivet på lik linje med de fleste andre. I dagens Norge koster det penger å delta i sport og kulturaktiviteter og også i skolen koster det mye penger å delta på for eksempel skoleturer og å kjøpe skolebøker.

Fattigdom i Norge handler veldig ofte om å være utelukket fra å delta på arrangementer, sportsaktiviteter og andre ting, fordi man ikke har penger til det. Dette fører også til begrensinger i de muligheter man har til å påvirke sin egen livssituasjon og til å ta sine egne valg. På fagspråket heter dette sosial eksklusjon.

For de fleste barn og unge er det vanskelig å innrømme at man ikke har penger til noe ekstra og mange kan føle stor skam ved å innrømme dette. Det føles vondt å si at de eller foreldrene sine ikke har råd til nye sko eller til å gå på kino. De takker nei til bursdagsselskaper, fordi de ikke har råd til gaver. De uteblir fra klasseturer på skolen, fordi de ikke klarer egenandelen. Flere har heller ikke råd til mat eller klær. Dette er en del av hverdagen til flere titusener barn i Norge. Mange vil derfor gjøre mye for å skjule dette og derfor er det vanskelig å se hvem som har en vanskelig økonomisk situasjon.

Å være et fattig barn i Norge handler ikke om å sammenligne seg med de rikeste, men å mangle det vanlige barn har. I enkelte studier har fattige barn fortalt at en oppvekst uten penger fører til eksklusjon, dårlig selvtillit og mistrivsel.


Hvorfor definerer stadig flere seg som fattig i ett av verdens rikeste land?


I rike land er det en uklar forståelse av hva fattigdom er. Fattigdom er relatert til sosiale forhold. Det handler om å ha så lite penger at man ikke har mulighet til å ha en rimelig levestandard. De fattige har så lite penger at de ikke har forbruksgodene det er vanlig å ha, eller kan delta i de sosiale aktivitetene det er vanlig å delta i.
Siden forskjellene mellom landene er så store, er det enighet om at fattigdom i rike land må defineres på andre måter enn fattigdom i fattigere land. Den vanligste fattigdomsdefinisjonen i vestlige land er slik:

«Individer, familier og grupper i befolkningen kan sies å være fattige hvis de mangler ressurser til å skaffe seg den diett, delta i aktivitetene, ha den levestandard, og de forbruksgoder som er vanlige, eller i det minste
er bredt akseptert i det samfunnet de lever i.»

– Hva vil det si å være fattig? Er det å mangle mat, klær og hus, eller trygghet, helse, utdannelse og mulighet til frie valg? Regjeringen i Fattigdomsmeldinga definerer folk som fattige hvis de over lang tid ikke får dekket grunnleggende velferdsbehov. I følge denne meldingen defineres man som fattig hvis man lever under fattigdomsgrensen i tre år. For en enslig utgjør det cirka 85 000 kroner i året, for to voksne og to barn er tallet 230 000. Studenter regnes ikke med siden deres fattigdom er midlertidig.

En nordmann på ferie i Mali skriver dette i bloggen sin:

”I Norge regnes man som fattig hvis man ikke har råd til å reise på ferie, eller la barna delta på fritidsaktiviteter. I Mali er det et fåtall som har mulighet til å skaffe seg tv, moped eller bil, og de fleste bor uten innlagt vann eller strøm i husene sine. Fattigdom er når barna legger seg sultne kveld etter kveld. Fattigdom er når mer enn halvparten av barna i mange landsbyer dør fordi de ikke har rent drikkevann. Fattigdom er at tusenvis av barn ikke får mulighet til skolegang, og dermed blir fratatt muligheten til et annet liv.
Det finnes altså store nyanser når det gjelder fattigdom og levekår i et land som Mali. Det å ha lite er ikke alltid synonymt med nød og elendighet. Om vi våger å måle livskvalitet i antall smil, så tror jeg malierne kommer bedre ut enn de fleste. Hjemme er vi i overkant opptatt av det lille vi ikke har, her i Mali er de veldig glade for det lille de har. Kan det være sånn at takknemlighet er omvendt proporsjonalt med velstand..?”

Hvorfor blir noen fattige?
Arbeidsløshet er blant årsakene til fattigdom. Hva som gjør at folk blir arbeidsledige vil variere. For noen er rusproblemer, sykdom eller kvalifikasjonsproblemer årsaken, for andre handler det om at det ikke finnes jobber å få. Det finnes ulike syn på hvorfor folk blir fattige.
Politikerne står hele tiden overfor vanskelige avveininger: Skal man lage ordninger som treffer alle, eller skal man lage ordninger som er spesielt rettet mot de fattige? Kan man øke trygdeytelsene, eller vil dette gå på bekostning av folks vilje til å jobbe? Skal man ha ambisjoner om å få alle i arbeid, eller skal man godta at noen aldri vil bli i stand til å forsørge seg selv? Er det rettferdig at de som ikke er i jobb har like høye inntekter som de utenfor arbeidsmarkedet? Svarene på disse spørsmålene varierer avhengig av hvem man spør, men man kommer ikke utenom slike diskusjoner når man skal utforme en fattigpolitikk.

[Che]

Jeg kjenner jeg blir arg over de som klager over at vi har fattigdom og lider nød. Klart: Vi kan nok få det enda bedre vi også - men vi er nå enn en gang verdens beste land og bo i, vi har så mange velferdsgoder at vi ikke er nødt til å hjelpe familien vår selv. Så når gamle folk dør av ensomhet, så hjelper vi de ikke - vi stemmer heller FRP...

[nolo]

Der hadde jaggu en av mine FB-venner en sånn status. Jeg avholdt meg ikke fra å kommentere.

[Enhjørning]

Opprinnelig lagt inn av glitterchick, her.

Det som er litt paradoksalt er at jeg oppfatter at folk som skriver slike ting i signaturen sin ofte stemmer frp, vil ha mer til seg selv, og er absolutt ikke med på en del godene-greie, så lenge de ikke nyter godt av det selv.

Heh, merkelig, jeg har samme inntrykket.

[bina]

Legger inn med rødt jeg, da, så vi holder tråden, her.

Opprinnelig lagt inn av Floksa, her.

Ja, det finnes folk som sulter i Norge. Det forekommer saker hvor eldre har mer eller mindre sultet i hjel, både hjemme og på sykehjem. De får ikke i seg mat, og får for lite tilsyn og hjelp.

Jeg skjønner jo også at det forekommer, men det er da ikke noe Staten legger opp til og ønsker? Det dreier seg om dårlig ledelse, dårlige fagarbeidere og sviktende rutiner ja?

Det er selvsagt ikke noe som det "legges opp til", men det er etter hva jeg vet et spørsmål om penger. Eldre som burde vært på sykehjem får ikke plass, for det er ikke plass (før en annen dør og frigjør en). De får ikke så mye hjemmehjelp heller, for det er ikke ressurser til det. Man kan selvsagt si at det handler om system, men hvem er "systemet"? Det meste av eldreomsorg er et kommunalt ansvar her til lands, og mange kommuner har ikke penger til å dekke innbyggernes behov. Og mange kommuner bryter også loven. Ikke de heller av vrang vilje eller ondskap, men det er ikke penger nok.

Når det gjelder barn mener jeg å ha lest at det er en god del barn som lever under fattigdomsgrensen. Husker ikke tall. Men det er en del. En del av dem kommer kanskje fra familier hvor de voksne har tatt feile valg (rus, for eksempel), men det er jo ikke noe barna har valgt.

Men her har vi jo allerede et sikkerhetsnett som heter barnevernet?

Nei, jeg mener at barnevernet ikke alltid er så godt egnet til å fange opp dette. Der hvor barna er utsatt for omsorgssvikt, ja, men ved fattigdom? Barnevernet har heller ikke nok ressurser, det er uker og måneder med ventetid for å få saken utredet. Flytter familien i mellomtiden, så er det på ny frisk i ny kommune. Nei, sikkerhetsnettet er ikke godt nok. Det er for grovmasket.

Vi har folk i kø for medisinsk behandling, og for sykehjemsplasser. Eldre bor hjemme og får hjelp av hjemmehjelpen til å varme "Fjordland"-middager, og til å sette fram medisiner. Mange av dem burde vært på sykehjem. Det ligger folk i gangene på sykehusene, som kommunene burde tatt i mot, men som de ikke har plass til. Folk dør i både sykehuskø og i kø for sykehjemsplass.

Men skal vi ha en slik overkapasitet at vi aldri har kø og aldri har korridorpasienter ( som er et helt marginalt problem altså, jeg har nemlig sjekket opp tallene på akkurat det) så vil jo Norske sykehus virkelig koste flesk!!

Selvsagt vil det koste. Og det er jo derfor vi ikke har nok kapasitet. Men for den det gjelder føles det selvsagt helt forferdelig uansett. Hvis du står der i den situasjonen at du selv eller en i nærmeste familie har behov for en operasjon, eller for sykehjemsplass, så oppleves det grusomt å få beskjed om at det er ventetid. Så igjen handler det om penger.

Det er mange mentalt syke som ikke får hjelp. Mange av dem fordi de ikke vil ha hjelp, og tvang sitter langt inne i norsk helsevesen. Det finnes rusmisbrukere som ønsker hjelp, men ikke får det.

Det er mye elendighet i Norge.

Er det mye?

Mye, mye... spørs hva man måler det opp i mot. Jeg mente ikke mye som en måleenhet, men mer som et svar på ditt opprinnelige spørsmål. Ja, det finnes mye elendighet. Det finnes fattigdom, hjemløse, sykehuskøer, sykehjemskøer.

Men samtidig mener jeg at vi har mye bra i Norge. Og at av og til er folk rett og slett for kravstore, og tar for lite ansvar selv.

[/quote]

Til slutt må jeg igjen understreke at jeg sier ikke at Norge er et forferdelig land å bo i, og jeg skjønner at det er mange andre land som har det verre. Det som er opprørende er at Norge i teorien er et rikt land, vi burde ha råd til både helsevesen, sykehjemsplasser, hjelp til funksjonshemmede, rehabilitering av rusmisbrukere, og så videre. Men det er antagelig noe med det omfattende byråkratiet som stopper dette. Heller ikke det fordi noen er vrange eller onde, men fordi det er så mye SYSTEM. Det er så mange søknader og behandling av søknader, så mange skjemaer, og alle skal behandles. Så mange kontorer og saksbehandlere, så mange lover og regler, så mange forhold som må kontrolleres. Jeg kan ikke si hvor i systemet feilen ligger. Men jeg vet at veldig mange opplever "systemet" som tungrodd og føler seg motarbeidet. Det gjelder langtidssyke, kronisk syke, funksjonshemmede, rusmisbrukere, barnevern, NAV.... bare prøv å få dekket reiseutgifter til legebehandling, så ser du fort at ressursene som går med til å behandle søknaden overstiger reiseutgiften i de fleste tilfeller.

[bina]

Opprinnelig lagt inn av Bauche, her.

Jeg kjenner jeg blir arg over de som klager over at vi har fattigdom og lider nød. Klart: Vi kan nok få det enda bedre vi også - men vi er nå enn en gang verdens beste land og bo i, vi har så mange velferdsgoder at vi ikke er nødt til å hjelpe familien vår selv. Så når gamle folk dør av ensomhet, så hjelper vi de ikke - vi stemmer heller FRP...

Hæ? Problemet er jo at ressursene er skjevt fordelt. Det er ikke alle som får del i godene. Folk klager selvsagt fordi mange lider under fattigdom og elendighet TIL TROSS FOR at vi er ett av verdens rikeste land.

Det har noe med forventninger å gjøre. Vi vet vi bor i et rikt land med mange velferdsgoder. Så hvorfor får ikke folk nødvendig legebehandling da? Hvorfor ligger syke gamle i korridoren på sykehuset i stedet for på et rom på sykehjemmet i hjemkommunen? Dette handler jo om prioriteringer, og det må jo være lov å mene at man ett eller annet sted har prioritert feil, når man ikke en gang har råd til å tilby sykehjemsplasser - som til og med er et lovfestet tilbud til syke?

Jeg syns det er litt arrogant å henvise de som lider (for de finnes) til at "det er verre i Somalia" eller "vi er et rikt land". Uansett så er det mange i Norge også som lever under uverdige forhold. Det betyr ikke i mine øyne at man ikke skal yte hjelp til andre land, men at man må se på organisering og byråkrati og fordeling av penger internt i Norge i tillegg. Ikke bare lukke øynene og forestille oss at alle her i landet lever i velferd.

Det ene trenger ikke utelukke det andre.

[mkj]

Den statusen irriterte meg også. JA det er helt sikkert mye som kan gjøres bedre her hjemme på bjerget, men ærlig talt - det å bli født i Norge er vel egentlig bedre enn å vinne i Lotto. Så er det eneste vi stort sett gjør å sutre. Ja, ting kan bli bedre, men det å sette svake grupper opp mot hverandre på den måten synes jeg er smakløst. Og jeg tror også at de som skriver dette, helst skulle hatt disse pengene selv.

Jeg har forresten en på vennelista mi som er aktiv FrP-politiker, hun har ikke skrevet noe av dette (men er enig i at det nok ganske sikkert dreier som en den jevne FrP-velger) Jeg ser på henne som unntaket som bekrefter regelen, da hun er særdeles oppegående og initiativrik.

[MsM]

Opprinnelig lagt inn av glitterchick, her.

Det som er litt paradoksalt er at jeg oppfatter at folk som skriver slike ting i signaturen sin ofte stemmer frp, vil ha mer til seg selv, og er absolutt ikke med på en del godene-greie, så lenge de ikke nyter godt av det selv.

My thoughts exactly.

[Siri]

Opprinnelig lagt inn av sindrome, her.

Tar det som et godt tegn at jeg ennå ikke har sett denne statusen på fb. Håper det fortsetter slik....

Kan bare signere denne. Og synes denne tråden oppklarte hvorfor flere fb-venner plutselig har oppdateringer som omhandler hvor takknemlige de er over å bo i verdens rikeste land...

[Mams]

Lisa:
Jeg må bare låne den til statusfeltet mitt på FB.
(kommer tilå moderere den litt da, feig som jeg er.)
Jeg har venner og familie på FB som stemmer FrP og kun de hadde den på statusfeltet.

[tink]

Nå har jeg sjekket gjennom de statusene som kommer opp på min side. Og er positivt overrasket over "vennene" mine. De jeg omgås daglig hadde jeg nok ikke forventet slike kommentarer fra, men man har da en del fra tidligere skolegang.

Det er forferdelig at det finnes barn i Norge som ikke får en skikkelig oppvekst fordi de må leve på siden av samfunnet, det er også leit at omsorgen for eldre ikke alltid er bra nok. Likevel må det gå an å ha flere tanker i hodet på en gang: oppjustering for de vanskeligst stilte samtidig som vi gir av overfloden.

[Éowyn]

Greit nok med en slik status så kommer det fram hva slags folk man har i omgangskretsen.


Et av tiltakene mot fattigdom kan være å øke sosialhjelpssatsene. Men noe sier meg at de som nå sutrer om "alle pengene som blir brukt på andre" vil sutre om dette og ...

[emm]

Hjelp, er det virkelig slik at dere helst ikke vil være venn med noen som stemmer FRP? Eller skriver dette i statusfeltet sitt? Det er Facebook, hvis dere liker dem så dårlig eller alternativt kjenner dem så dårlig, hvorfor i alle dager bli venn med dem i utgangspunktet.

Har forøvrig ikke sett den jeg heller, bare her inne. Men jeg vet da at noen jeg har på FB stemmer FRP.

Jeg foretrekker stort sett å ikke ha venner som stemmer frp ja.
Ikke fordi de har valgt et politisk parti jeg ikke er enig med. Men fordi mennesker som stemmer frp stort sett ikke slår meg som spesielt empatiske og gjerne har et syn på kollektiv ansvarsfølelse og verdier som er meg såpass fjernt at jeg helst ikke omgås dem. Det er såpass mange hyggelige å ta av der ute isteden.

For all del - det kan godt hende det finnes en aldeles stortrivelig frp-er der ute altså. Men erfaringsmessig er det en av karaktertrekkene som stort sett alltid ender med at det viser seg å være et menneske jeg ikke liker all verdens.

[Ine]

Opprinnelig lagt inn av Arkana, her.

Greit nok med en slik status så kommer det fram hva slags folk man har i omgangskretsen.


Et av tiltakene mot fattigdom kan være å øke sosialhjelpssatsene. Men noe sier meg at de som nå sutrer om "alle pengene som blir brukt på andre" vil sutre om dette og ...

Så i Aftenposten om en familie fra Jugoslavia som fikk sitt tredje barn nå. Mor fikk engangsstønad. Da ble mannen i huset, som hadde posttraumatisk stress-symptom trekt i sosialhjelp den måneden engangsstønaden ble utbetalt. Det som skal brukes på barnet dets første år ble sett på som lønn og dermed ble det trekk i sosialhjelpssatsen. SVs Karin Andersen var kritisk, FrP syntes dette var helt greit