Svarer du på vegne av mannen/konen din?
På lørdag så fikk vi middagsbesøk av et vennepar. De hadde med seg sine to småjenter. (3 år og 6 mnd) Like etter middag kommer en kompis av mannen innom. Han har med seg vesla si.
Vi voksne skravler og ungene leker. Han som kom sist bryter først opp laget og sier at han må hjem å legge vesla. Mannen har nettopp kjøpt seg en ny forsterker til gitaren sin og han sier derfor: "Å, det hadde vært kjekt å prøvd den ut. Kanskje ta turen oppom igjen i kveld?"
Mannen blir blid som en lerke, stråler fra øre til øre og sier at det hadde virkelig vært kjekt. Så snur mannen seg til kompisen som er på besøk med fruen og sier, "Du har ikke lyst å ta turen bortom du også?" Hvorpå fruen utrbyter: "Han skal passe unger i kveld, jeg skal male lister!"
Altså, helt greit at man har andre planer for kvelden, men jeg reagerer litt på at hun faktisk svarer for han. Og jeg syns det er en stor uting. Kunne aldri falt meg inn å gjøre det. For meg blir det litt på lik linje med "nei takk, han er forsynt" ..
Er det noen som gjør det? Svarer på vegne av den andre parten?
__________________
Storebror des 2006
Lillebror nov 2010
"Mamma, jeg er glad i deg. Helt til månen og ut i verdensrommet"
|