Hadde feil baby i ett døgn

[Harriet Vane]

Big deal. Det er jo helt utrolig at moren ikke sjekket navnebåndet, jeg trodde jo lenge at saken var at det var navnelappen som var forbyttet, men så var problemet at hun ikke kunne lese?

Med enern så hadde jeg henne veldig lite de første ti dagene, så de kunne kanskje ha byttet henne ut, men hun var altså spitting image av min mann, så jeg hadde nok reagert allikevel.

Verre med noen jeg kjenner til der de byttet om, og sykehuspersonalet ikke sa fra før en sykepleier brøt sammen og tilsto da guttene var 10 år! Familiene bestemte seg for å beholde det barnet de hadde hatt de ti årene, men det verste er at det tok litt tid før de ble enige om den løsningen. Det var før navnelapper ble rutine.

[Crimina]

Å miste jobben for dette er i vel overkant synes nå jeg. Det er menneskelig å feile, noen feil er mer alvorlig enn andre, men dette var ingen livsfarlig situasjon.

Jeg synes også det er merkelig at moren ikke har oppdaget dette ved å kikke på navnebånd. Alle mine barn har fått navnebånd med en gang de har kommet ut, mens de har ligget på magen min. Så jeg faller nok litt mot Sitron sitt svar jeg også.

Men jeg forstår jo at dette må være en vond og rar opplevelse. Men jeg synes det må gå an å tilgi en slik feil. Det er bare mennesker.

[Fruktflua]

Jeg synes det er helt merkelig at moren kunne ta feil av barnet. Jeg hadde kjent igjen mitt eget barn om så det var 20 barn som lignet på avdelingen.

Urinstinktet i mennesket blir vel aldri sterkere enn når det gjelder fødsel, og jeg merket at jeg var overstyrt av instinkter i hele barselperioden.

[Divine]

Opprinnelig lagt inn av Fruktflua, her.

Jeg synes det er helt merkelig at moren kunne ta feil av barnet. Jeg hadde kjent igjen mitt eget barn om så det var 20 barn som lignet på avdelingen.

Urinstinktet i mennesket blir vel aldri sterkere enn når det gjelder fødsel, og jeg merket at jeg var overstyrt av instinkter.

Eh, hallo. Jeg var livredd for å få feil baby, så jeg stirret og stirret og prøvde å feste meg ved trekk ved barnet som skulle gjøre det lett å kjenne igjen. Med eldstemann var det greit, for han var mye mørkere enn de andre, men med andremann var det verre. Nyfødte babyer kan være temmelig like, altså. Urinstinkt, du liksom.

[noen]

Opprinnelig lagt inn av Fruktflua, her.

Jeg synes det er helt merkelig at moren kunne ta feil av barnet. Jeg hadde kjent igjen mitt eget barn om så det var 20 barn som lignet på avdelingen.

Urinstinktet i mennesket blir vel aldri sterkere enn når det gjelder fødsel, og jeg merket at jeg var overstyrt av instinkter i hele barselperioden.

Jeg må fnise litt av dette, jeg. Jeg har født to barn men har aldri opplevd urinstinkt, "nærhet med Moder Jord" eller noe i den duren. Som nevnt over så hadde jeg også problemer med å kjenne igjen eldstejenta blant fem andre babyer på barsel.

Det fine med meg er at jeg tror ikke jeg er noen dårligere mor av den grunn.

[Inagh]

He he - urinstinkt eller ei. Da jeg fikk Storebror var jeg både i forkant, og i etterkant, helt ødelagt av lyskestrekk, kunne knapt krøke meg over gulvet uten krykker. Jeg fikk fysioterapibehandling under barseloppholdet, og Storebror ble passet av pleierne så lenge.

Da jeg etter en slik behandlingsøkt kom ned på barselavdelingen, så jeg en pleier sto med en baby over skulderen. Jeg så bare ene øret på babyen, han lå med hodet vendt bort fra meg, og sykepleieren sto slik at ryggen vendte mot meg. Likevel - "åh, det er min unge!"

Men så har han verdens søteste "blomkålører" også da - kliss like faren sin.

[Lykken]

Mulig jeg er i overkant ikke-katastrofetenker, men det falt meg aldri inn å være bekymret eller livredd for å miste/forbytte babyen min på sykehuset.

[Teofelia]

Opprinnelig lagt inn av Ole Brumm, her.

Jeg skjønner ikke at mødrene ikke reagerte, hun kjente ikke igjen sin egen unge også sa hun ikke noe? Utsende til barna mine har vært brent fast på netthinnen rett etter fødselen og ingen hadde klart å få meg til å tro noen annens barn var mitt. (tror jeg )

Jeg var borte fra Frøkna noen timer første natten etter at hun ble født; jeg hadde ikke sover på halvannet døgn, og pleierne tilbud seg å passe henne mens jeg sov. Midt på natten våknet jeg og ville ha henne hos meg, og da ruslet jeg inn på pauserommet, der fem–seks senger sto på rad og rekke med sovende babyer i.

Jeg husker godt at jeg lurte veldig på om jeg kom til å kjenne henne igjen uten å lese på lappen. Før jeg ble mor trodde jeg alle babyer så omtrent kliss like ut. Jeg var i alle fall ikke i stand til å se forskjell på en baby og en annen baby. (Jeg hadde svært begrenset erfaring med spebarn før jeg fikk et selv, for å si det mildt.) Jeg ble både overrasket og veldig lettet over at jeg kjente igjen Frøkna i det øyeblikket jeg så henne; det var ingen tvil om hvem som var min baby, nei, men hadde jeg fått henne opp i fanget og ikke kjent henne igjen, kan det godt hende at jeg hadde holdt munn og tenkt at det var normalt eller at det var jeg som var en håpløs mamma. (Jeg er temmelig sikker på at jeg ville ha snikkikket på merkelappen, dog.)

[Joika]

Om jeg ikke hadde syntes babyen lignet, så ville det første jeg tenkte vært å sjekke navnelappen.... syntes historien er helt utrolig.

[Gri]

Synes det mest er ei trist sak. Ingen var ungane har lidd noko under dette, men for foreldra må det vere vanskeleg, og ein får sikkert veldig mange tankar.

Etter at ungane mine har fått på navnelappen, som eg har godkjent før påsetting, må eg innrømme at eg ikkje har sett på den så mange gongar, men så har eg stort sett hatt barna hos meg også da. Dei har kanskje vore ute eit par timar på natta og slikt, men har da alltid sett ut akkurat som seg sjølv når dei kom tilbake, så eg har ikkje hatt nokon grunn til å sjekke lappen så veldig. Hadde eg vore i tvil hadde eg sjølvsagt sett på den. Når det er sagt kan ein vere ganske omtåka etter ein fødsel. Det er ikkje alltid ein tenker like logisk i ein slik situasjon. Det at ungar skal bli ombytta føles vel gjerne så usannsynleg at ein ikkje tenker tanken ein gong vil eg tru. Iallefall godt det vart oppdaga når det vart, og at sjukehuset ser på rutinene sine.

[Anuk]

Med en 8-åring og litt avstand til hele problemstillingen, tenker jeg at feil kan skje og at det ikke hadde hatt all verdens å gjøre for min "mor-barn-relasjon" resten av livet.

Men når jeg tenker på hvor sårbar og hormonell jeg var de dagene.... jeg tror jeg hadde følt at verden hadde rast sammen hvis jeg hadde oppdaget noe slikt...

[Esme]

Jeg er enig med de fleste her: Om babyene hadde på grunn av slurv fra helsepersonellet sin side, ikke hatt riktig navnelapp: Streng gjennomgang av rutiner og prat med personellet.

Om babyen hadde navnelapp: Ærlig talt. Det må en mor klare å lese selv også altså, hun skal jo faktisk ha et ansvar for den ungen. Barseltåke? Nei ærlig talt. Om jeg hadde fått feil baby og sett det men ikke sjekket navnelappen så hadde jeg vært så flau at jeg overhodet ikke hadde gått til avisene altså. Det er jo for dumt. Det er jo snakk om voksne mennesker her.

[Pebbles]

Opprinnelig lagt inn av Joika, her.

Om jeg ikke hadde syntes babyen lignet, så ville det første jeg tenkte vært å sjekke navnelappen....

Eh, ja.
Det er jo høyst besynderlig at hun ikke kikket på navnelappen.

Jeg trodde greia var at navnelappene var forbyttet.
DET hadde vært skandale. Grøss.

[Fruktflua]

Opprinnelig lagt inn av Divine, her.

Eh, hallo. Jeg var livredd for å få feil baby, så jeg stirret og stirret og prøvde å feste meg ved trekk ved barnet som skulle gjøre det lett å kjenne igjen. Med eldstemann var det greit, for han var mye mørkere enn de andre, men med andremann var det verre. Nyfødte babyer kan være temmelig like, altså. Urinstinkt, du liksom.

Jeg skrev jo at jeg hadde et urinstinkt jeg tidligere (pre-barn) ikke kunne tro at eksisterte, men jeg virkelig var et primitivt dyr ifht. fødsel og barsel. Jeg hørte til og med forskjell på min og 14 andre babyers gråt.

[Joika]

Opprinnelig lagt inn av Zoë, her.

Eh, ja.
Det er jo høyst besynderlig at hun ikke kikket på navnelappen.

Jeg trodde greia var at navnelappene var forbyttet.
DET hadde vært skandale. Grøss.

Ja man kan jo diskutere hvem som er sløvest egentlig. Greit å være full av hormoner og være en som nettopp har født osv, men man føder tross alt ikke hver dag. De ansatte på sykehuset derimot... dette er deres hverdag.

Jeg har mer forståelse for rutinene som sviktet og menneskelige feil når man gjentar prosedyrer om og om igjen, enn som nybakt mamma å faktisk ikke undersøke om babyen har rett navnelapp når man stusser på utseende...

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av Joika, her.

Ja man kan jo diskutere hvem som er sløvest egentlig. Greit å være full av hormoner og være en som nettopp har født osv, men man føder tross alt ikke hver dag. De ansatte på sykehuset derimot... dette er deres hverdag.

Jeg har mer forståelse for rutinene som sviktet og menneskelige feil når man gjentar prosedyrer om og om igjen, enn som nybakt mamma å faktisk ikke undersøke om babyen har rett navnelapp når man stusser på utseende...

Det er jeg helt uenig i, å ikke sjekke navnelappe, spesielt når du stusser på utseende, hvor dum er det lov å være altså? Jeg blir trøtt av dette at vanlige mennesker skal ha null ansvar for seg selv og sitt, mens den som er i jobb ikke skal ha tabbekvote i det hele tatt. Mennesker er mennnesker og ingen er perfekte, men ingen kan totalt frigjøres for kravet om at man skal prøve å bruke hodet altså. Det er da lov å kunne forvente noe tankegang hos nybakte mødre også.

Feil skjer. Dette var ikke en av de verste. Mora har jo grunn til å rødme her hun også.

Jeg kan ikke ansikter - jeg har virkelig elendig ansiktsgjenkjenning, spesielt når jeg er sliten. Dermed kan jeg meget vel ha hatt feil barn hos meg uten å merke det. Det er bare det at jeg vet at jeg er sånn så jeg har jo sjekket lappen i ett kjør da jeg var på barsel.

Ikke fikk vi barnepasseservice der jeg var heller så det var uansett lite aktuelt. Det var en eneste gang de kunne ta minste fire timer en natt så jeg fikk sove. Ellers fikk jeg pent ta ham selv ja.

[Pebbles]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Det er jeg helt uenig i, å ikke sjekke navnelappe, spesielt når du stusser på utseende, hvor dum er det lov å være altså? Jeg blir trøtt av dette at vanlige mennesker skal ha null ansvar for seg selv og sitt, mens den som er i jobb ikke skal ha tabbekvote i det hele tatt. Mennesker er mennnesker og ingen er perfekte, men ingen kan totalt frigjøres for kravet om at man skal prøve å bruke hodet altså. Det er da lov å kunne forvente noe tankegang hos nybakte mødre også.

Les innlegget til Joika én gang til - dere er jo helt enige!

[Chablis]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Det er jeg helt uenig i, å ikke sjekke navnelappe, spesielt når du stusser på utseende, hvor dum er det lov å være altså? Jeg blir trøtt av dette at vanlige mennesker skal ha null ansvar for seg selv og sitt, mens den som er i jobb ikke skal ha tabbekvote i det hele tatt. Mennesker er mennnesker og ingen er perfekte, men ingen kan totalt frigjøres for kravet om at man skal prøve å bruke hodet altså. Det er da lov å kunne forvente noe tankegang hos nybakte mødre også.

Du vet at dere er enige?les engang til.

Esme da - nå så jeg det også.