Babyer i barnehagen?

[Isolde]

Nei det er heller ferre enn det normalt skal være og. 3 barn per voksen er vel regelen. Men så skal jo disse voksne og fordeles ut over barnehagens åpningstid og da er det plutselig utrolig dårlig bemanning. Åpningstiden blir jo bare lenger og lenger og.

[Irma]

Jeg ser godt poenget Inagh. En ting jeg har tenkt en del på er at mange barnehager nå har sluttet med småbarnsavdelinger, Poden går i en slik barnehage. Hvordan er det for de aller minste å gå i en avdeling med barn opp til skolealder? I følge barnehagen er det også mange fordeler, men jeg kjenner at jeg er småskeptisk til løsningen. En stor fordel er selvsagt at barna slipper å skifte avdeling og voksenpersoner når de skal over på avdeling for større barn. Jeg gikk selv i barnehage da jeg var baby, men på barnehagebildet ser jeg at barna var omtrent på samme alder som meg, så jeg regner med at tilbudet var mer rettet inn mot og tilpasset de minste.

[Isolde]

Irma: du er ikke den eneste som er skepsis til det. Vi har hatt det oppe i småbarneped. flere ganger og klarer ikke finne noe positivt med blandede avdelinger. Jeg klarer å se noe positivt med baser hvor det er 1 liten og 1 stor gruppe. Fordi det blir veldig stor fysisk rom når en gruppe er ute og en er inne. Mye tomleplass. Men det er det vi virkelig der som positivt. Ellers er det mye negativt med det.

[Blåbær]

Enig når det gjelder blandede avdelinger.
Min erfaring er at de minste og de største ikke får den pedagogiske oppfølgingen de burde ha i slike barnehager.

Jeg ser på løsningen i storebror sin barnehage som den optimale.
0-3 år og 3-6 år. Samlinger og gruppearbeid deles inn etter årskull på tvers av avdelingene.

[Koma]

Opprinnelig lagt inn av Irma, her.

Jeg gikk selv i barnehage da jeg var baby, men på barnehagebildet ser jeg at barna var omtrent på samme alder som meg, så jeg regner med at tilbudet var mer rettet inn mot og tilpasset de minste.

Det er hva min mor sier til meg. Jeg gikk i en egen "spebarnsavdeling", med god bemanning og hvor barna fikk masse omsorg og kos når de ikke sov da ... Jeg husker nada

[MegaMie]

Opprinnelig lagt inn av Koma, her.

Det er hva min mor sier til meg. Jeg gikk i en egen "spebarnsavdeling", med god bemanning og hvor barna fikk masse omsorg og kos når de ikke sov da ... Jeg husker nada

I "gamle dager" når permisjonen var mye kortere hadde barnehagene småbarnstuer, tror det var babyavdelinger. De som jobbet der var ofte utdannet barnepleiere så vidt jeg har hørt?

[annemede]

For de som har fødselsdepresjon må det være en velsignelse at bhg har åpning for å ta i mot så små barn.

[zeppelin]

Opprinnelig lagt inn av annemede, her.

For de som har fødselsdepresjon må det være en velsignelse at bhg har åpning for å ta i mot så små barn.

Dette er jeg helt enig i! Jeg har ikke erfaring med fødselsdepresjon selv, men har sett det fra annet hold. I noen tilfeller er det bedre at barnet er hos trygge voksenpersoner i en barnehage enn hjemme med en sliten deprimert mor som ikke klarer å skape en tilknytning til barnet. Mor kan da bruke tiden barnet er i barnehage til å få hjelp og gjøre "andre ting", komme seg på beina igjen og forhåpentligvis være en mye bedre mor når barnet kommer hjem.

Men viktigst av alt tror jeg det er å huske at det finnes ikke en universalløsning for alle barn og foreldre. Så å synse for mye om hva som passer andre vil jeg ikke gjøre.

Min første begynte da han var 10 mnd, og min andre da hun var 14 mnd. Det var deilig syns jeg, samtidig som jeg også savnet dem. Ungene selv har trivdes fra dag en i barnehagen. Det bekrefter personalet, andre foreldre som ser dem og ungene selv via oppførsel og reaksjoner.

[Filifjonka]

Da jeg fikk min eldste sønn for 22 år siden var permisjonen på 18 uker. Mange babyer ble levert hos dagmammaer som passet en diger flokk barn alene, gjerne flere babyer. Og mange sluttet i jobben (inkl. meg) fordi det føltes riv ruskende galt å plassere en fire måneder gammel baby (100% morsmelkernært) bort til andre. Det gjør det fortsatt for meg, uansett hvor bra barnehagetilbudet måtte være.

Min yngste begynte 50% i barnehage da han var 10 måneder. Jeg syns han var veldig liten, og ideelt sett ville jeg vært hjemme med ham noen måneder til. Jeg tror det hadde vært bedre for ham å være hjemme hos meg, men jeg jobbet frilans og hadde ikke fast jobb da, og dermed ikke anledning til å ta mer permisjon.

[Nessie]

Peder er 7 mnd nå, og jeg kunne aldri tenkt meg og sende han fra meg/oss i barnehage. Men jeg har også tatt imot 7-8 mnd gamle babyer, og som Inagh nevner, så går det jo som regel veldig bra. Barnet sover 2-3 ganger iløpet av en dag, og får ellers oppmerksomhet fra både barn og voksne. Men om den for nok oppmerksomhet, omsorg og kos - det er vanskelig å si.

Jeg kan ikke se for meg hvordan man skal kunne forske på dette på en skikkelig måte, og få svar. Barna er jo veldig forskjellige, og takler ting ulikt - og barnehagetilbudet er veldig varierende. Om jeg skulle hatt en baby i bhg skulle det iallefall vært på en avdeling med barn fra 0-2 år. Ikke en 0-6 års avdeling.

Uansett, det er sånn at noen barn har det bedre i bhg enn hjemme. Også som babyer. Om det er rett eller galt går det ikke an å si. Om det er skadelig. Jeg tviler, men samtidig så vet man aldri, for noen barn er mer sårbare enn andre. Og noen barnehager er dårligere enn andre.

[Skremmern]

For mitt vedkommende handler det ikke om vanlig savn eller følelsen av å synes det er slitsomt innimellom. Jeg tenker også at den som ikke blir sur og grinete av å bruke ett år på babyen hjemme kanskje burde være den som er hjemme? Det må være trist for babyen å tilbringe hele dagen sammen med noen som mye heller vil være et annet sted.

[Karima]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

For mitt vedkommende handler det ikke om vanlig savn eller følelsen av å synes det er slitsomt innimellom. Jeg tenker også at den som ikke blir sur og grinete av å bruke ett år på babyen hjemme kanskje burde være den som er hjemme? Det må være trist for babyen å tilbringe hele dagen sammen med noen som mye heller vil være et annet sted.

Men det er da ingen grunn til at bare den ene forelderen skal ta byrden/godet (stryk det som ikke passer) av permisjonen alene? Vi deler. Begge får være sammen med ungen, begge slipper et helt år utenfor arbeidslivet, ungen slipper grinete foreldre. Perfekt løsning.

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av Karima, her.

Men det er da ingen grunn til at bare den ene forelderen skal ta byrden/godet (stryk det som ikke passer) av permisjonen alene? Vi deler. Begge får være sammen med ungen, begge slipper et helt år utenfor arbeidslivet, ungen slipper grinete foreldre. Perfekt løsning.

Det er jo det jeg sier. Fordelingen må nesten foreldrene ta seg av selv, og forhåpentligvis vil en av de være hjemme slik at babyen slipper barnehage så tidlig.

[Marge]

Jeg trives heller ikke med å gå hjemme et helt år, men kunne heller ikke tenkt meg å sende en liten baby i barnehagen. Så neste gang vi skal ha permisjon kommer vi til å dele den 50/50, og ved hjelp av gradert uttak (jeg kan jobbe seintvakter) så kan vi strekke permisjonstiden over to år. Det tror jeg blir en mye bedre ordning for oss. Forrige permisjon måtte jeg ta alt, da jeg var student og min samboer ikke fikk fedrekvote engang. Veldig synd da han også ville være hjemme med ungen, og jeg gjerne skulle begynt igjen på skolen etter 6 mnd.
Likestilling my ass...

[Millis]

Jeg synes det kommer veldig an på barnehagen. Der datteren vår går nå er en liten barnehage med kun 18 barn, fra 1-6 år. De har 2 ettåringer nå hvor begge de er småsøsken av andre som går der. Det synes jeg er helt greit. Når de små barna havner på store avdelinger hvor tilknytningen til de voksne blir mye mer sporadisk synes jeg det er tidlig å begynne når de egentlig er babyer. Men så klart, noen har ikke noe valg, andre synes det er helt ok.

[Anne C]

Eldstemann startet så vidt i bhg når han var nesten 11 mndr. Da hadde han 50 % plass og var der korte dager. Han startet fullt når han var 14 mndr. Minsten like gammel når han startet i bhg, men da ca 80 % i et par mndr, deretter fullt. Han gikk i en liten familiebarnehage det første halve året og det fungerte veldig bra.

Jeg synes igrunn de var litt små når de startet, men sånn ble det bare. De er sosiale fyrer og har likt seg godt. Jeg er glad for at eldstemann fikk en litt roligere start enn minsten, han er en litt mer følsom og forsiktig fyr enn lillebror.

[Harriet Vane]

Min eldste begynte i bhg da hun var ni mnd, hun fikk god og nær omsorg, det var en liten avdeling, de små ble skjermet og ivaretatt på en fantastisk måte og jeg var HELT trygg på at hun hadde det fint. Vi var veldig fleksible, jeg som student og mannen som turnusarbeidende og vi hadde masse tid sammen også.

Dette var en godt bemannet personalbarnehage med veldig rutinert personale med utdanning og lang erfaring i nettopp denne bhg.

[Blå]

Jeg føler meg litt som kjerringa mot strømmen, men sånn er det jo av og til.

Dersom jeg hadde hatt muligheten til å sende mine barn i barnehage der jeg fikk plass og som hadde mulighet til å ta i mot et barn som skulle sove så mye fra ca 8 mnds alder så hadde jeg vurdert det seriøst. Ikke fordi jeg ikke liker å være hjemme med mine barn, for det gjør jeg, men for å kunne bruke tidskonto til å strekke permisjonen. Ha barnehageplass 9-14 fire dager i uken og jobbe 50% med 80% lønn mye lenger enn det jeg ellers kunne vært hjemme? Uten problemer. Jeg ville ikke vært mindre sammen med barnet enn det jeg nå har vært, men jeg ville ha strukket denne tiden ut over lenger og det skulle jeg gjerne ha gjort.

[Inagh]

"Vi" har også 14 1-2 åringer på 4 voksne. Jeg liker overhodet ikke utviklingen i barnehagene slik det legges opp til nå, med fler barn og færre voksne.

[ElinM]

Jeg syns ikke babyer har noe i barnehage å gjøre. Min eldste var 13 måneder da hun begynte. Jeg syns det var litt for tidlig, egentlig. De to yngste var ca 16 og 17 måneder da de begynte. Jeg syns det var stor forskjell på det og 13 måneder, men selv 17 måneder er tidlig nok.