Meningsløst å lese romaner?

[lalill]

Eg synes romaner gjev meg meir enn mykje annan underhaldning, eg får brukt meir av fantasien, og kan kikka inn i tankegongen til andre. Av og til les eg for å læra noko nytt, oppleva ein annan stad eller tid. Andre gongar les eg berre for å tenka på noko anna enn eg gjer ellers. Kva litteratur eg les kjem an på kor mykje overskudd eg har, dei siste månadane har det blitt mykje lett krim.

[P.K.]

Med all den fantastiske litteraturen, så kan jeg ikke fri meg fra at jeg tenker at mennesker som ikke leser går glipp av noe.

Jeg har lest det jeg har kommet over siden jeg lærte lese. Enkelte bøker har vært med på formingen av livet mitt og den personen jeg er i dag.

[him]

Opprinnelig lagt inn av Joika, her.

Bare lurer på hva dere mener dere får ut av å lese romaner utenom underholdning?

I de beste romanene får jeg samme relasjonene til folk i romanen som jeg har til folk i RL. Jeg gråter og ler med dem. Jeg er spent på deres vegne, jeg er er engstelig og forventningsfull. Men dette er de beste romanene.

Opprinnelig lagt inn av Joika

Jeg kan lese biografier ol.. ting som er hentet fra virkeligheten og mener at jeg kan lære mye av det. Romaner derimot...

Jeg kan ikke helt skjønne hvorfor det skal være så mye mer lærerikt å lese biografier enn romaner. Folk er folk, selv de som er oppdiktete. Hvis du liker biografier vil jeg anbefale den om Arne Næss. "Jeg, Arne - et tegnet liv." Veldig spennende synes jeg.

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

Hvis de kan vekke leselyst kan de sikkert være bra for noe. Det er litt synd at litteratur med så dårlig språk skal være det som vekker leselysten, men men.. Kan de fungere som springbrett inn mot noe bedre kan bøkene sikkert ha sin hensikt.

Det er absolutt ingen sammenheng mellom kvalitet og leselyst. Poenget er at man leser. Det finnes ikke noe som heter dårlig litteratur i den sammenheng. Dårlig språk og dårlig kvalitet er relativt.

[Wix]

Interessant tråd. Jeg er i grunnen enig med alle, utenom Joika. Får veldig mye ut av å lese bøker. Men jeg bruker ikke tid på bøker som ikke fenger, da tenker jeg litt at denne tiden får jeg ikke igjen liksom. Jeg leser romaner av disse grunnene:
- underholdning
- avkobling
- lære noe, både fakta, historie og om relasjoner
- utvikle ordforråd og generell kunnskap om litteratur
- hvis en bok gir meg noe jeg umiddelbart føler er relevant for mitt eget liv, slik at jeg kan lære mer om meg selv, er jeg skrekkelig fornøyd med boka (dette skjer imidlertid ganske sjelden, dessverre)

Jeg ser film av samme grunner, forresten. Men det er også en del typer filmer jeg ikke liker å se, fordi de ikke gir meg noe. Feks insisterte mannen på å se Superbad i går, det føltes seriøst som to timer jeg aldri får igjen altså.

Når det er sagt; av og til tenker jeg at kanskje jeg burde levd litt mer istedet for å lese så mye? Kommer jeg til å ligge på dødsleiet og ønske meg at jeg hadde brukt mer tid på å lese bøker, eller ville jeg ønsket meg at jeg hadde opplevd mer selv?

[emm]

Opprinnelig lagt inn av him, her.

Det er absolutt ingen sammenheng mellom kvalitet og leselyst. Poenget er at man leser. Det finnes ikke noe som heter dårlig litteratur i den sammenheng. Dårlig språk og dårlig kvalitet er relativt.

Signerer, etter å ha funnet min samling Nancy Drew under flyttingen her
De fikk meg hvertfall i gang med lesingen tidlig på barneskolen, så jeg klarte ikke kaste dem engang.

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Kirsebær, her.

Jeg er veldig trygg på meg selv og følelseslivet mitt og jeg velger å tro at lesingen min har mye med saken å gjøre.

Det høres ut som om den sammenhengen like gjerne gikk andre veien - at det også var fordi du var (selv-)reflektert og "følelsesanalytisk" og filosofisk anlagt at du likte å lese bøker. Slik tror jeg det er og var med meg, i alle fall.

[Filifjonka]

Jeg kan nesten ikke tenke meg noe mindre meningsløst enn å lese romaner.

[Kirsebær]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Det høres ut som om den sammenhengen like gjerne gikk andre veien - at det også var fordi du var (selv-)reflektert og "følelsesanalytisk" og filosofisk anlagt at du likte å lese bøker. Slik tror jeg det er og var med meg, i alle fall.

Ja, jeg vil jo tro at det henger sammen begge veier.

Men det var i hvertfall lesing som gjorde meg oppmerksom på en del ting i meg selv, og som satte igang den bevisste "bli kjent-prosessen".

Jeg leste Mio, min Mio mange ganger sommeren til 2. klasse og jeg husker enda den følelsen av å kunne styre følelser ut ifra om jeg leste en side til eller ikke. Fantastisk.


Åh! Nå fikk jeg veldig lyst til å lese den igjen. Jeg har ikke lest den siden.

[DM]

Jeg er enig med omtrent alle her jeg også. Det er sagt så mye godt at jeg trenger ikke gjenta det. Men dette derimot:

Opprinnelig lagt inn av him, her.

Det er absolutt ingen sammenheng mellom kvalitet og leselyst. Poenget er at man leser. Det finnes ikke noe som heter dårlig litteratur i den sammenheng. Dårlig språk og dårlig kvalitet er relativt.

Jeg blir bare helt: av å lese slike utsagn. Jeg kan ikke helt skjønne at noen mener det. Dere som tenker slik, kan dere opplyse meg om hvorfor? Jeg tenker det at det er så veldig, veldig viktig med hva en fyller hodet med.

[Kirsebær]

Men, altså, jeg klarer ikke helt å se at noe som "bare" har underholdende verdi er bortkastet.

Joika: Syns du det om alle underholdningssaker? Er det at det er kjedelig? Teater, show, konserter? Alt? :Prøver å sette meg inn i Joikas verden:

[Hønni]

Jeg lever meg inn i liv jeg selv ikke lever. Jeg lærer, opplever, får impulser, kjenner på følelser, gråter en skvett, ler.

Noen ganger leser jeg noe som bare underholder, andre ganger krever boken noe av meg.

Det er jo ingen ende på verden når man leser romaner.

[Niobe]

Jeg lærer mye av å lese skjønnlitteratur. Mange forfattere har glimrende menneskekunnskaper, og god psykologisk innsikt. Det er f eks. verd å merke seg at forfattere (som f eks. Charles Dickens) tok opp temaer som resiliens, lenge før psykologien selv gjorde det.

[Joika]

Må bare si at jeg ikke leser biografier heller, men jeg liker ting som er sant og om en person interesserer meg så kan jeg sikkert lese en biografi.

Har faktisk lest en hel del dette skjønlitteratur da jeg var yngre, men nå klarer jeg ikke motivere meg til det lenger. Syntes det er svært få bøker som fenger. Må begynne på minst en fire, fem stykker før jeg finner en jeg gidder lese ferdig.

[Lykken]

Opprinnelig lagt inn av Joika, her.

Må bare si at jeg ikke leser biografier heller, men jeg liker ting som er sant og om en person interesserer meg så kan jeg sikkert lese en biografi.

Har faktisk lest en hel del dette skjønlitteratur da jeg var yngre, men nå klarer jeg ikke motivere meg til det lenger. Syntes det er svært få bøker som fenger. Må begynne på minst en fire, fem stykker før jeg finner en jeg gidder lese ferdig.

Les bøkene til Camilla Läckberg, i rekkefølge. Jeg er akkurat ferdig med hennes siste "tyskerungen" og den klarte jeg nesten ikke legge fra meg. Kanskje du får litt leselyst igjen.

[Tertit]

Opprinnelig lagt inn av Joika, her.

Må bare si at jeg ikke leser biografier heller, men jeg liker ting som er sant og om en person interesserer meg så kan jeg sikkert lese en biografi.

Har faktisk lest en hel del dette skjønlitteratur da jeg var yngre, men nå klarer jeg ikke motivere meg til det lenger. Syntes det er svært få bøker som fenger. Må begynne på minst en fire, fem stykker før jeg finner en jeg gidder lese ferdig.

Hvilke bøker fenger deg da, og som du ikke finner meningsløse å lese? :venter spent: Syns forøvrig folk må få velge selv hva de ønsker å lese, men ble veldig nyskjerrig på dine valg her.

[Joika]

Opprinnelig lagt inn av Tertit, her.

Hvilke bøker fenger deg da, og som du ikke finner meningsløse å lese? :venter spent: Syns forøvrig folk må få velge selv hva de ønsker å lese, men ble veldig nyskjerrig på dine valg her.

Har lest en del Sigud Hoel en gang i tiden. Det var mest fordi jeg ble litt opptatt av litteraturhistorie egentlig, ikke det at det var fantastisk lesestoff. Har lest en hel del bøker med intensjoner av å bli god i litteratur historie. Husker ikke så mange tittler her i farta, men de var ikke på topp ti på bestselgerlista det året for å si det sånn. Hehe. Ellers så har det vel gått unna noen bøker av den veldig lettleste typen som Erlend Loe "Naiv super", "Doppler" osv. Men da egentlig i desperat mangel på noe bedre å gjøre.

Klart folk skal lese det de vil. Jeg har vel egentlig lyst til å lese mer, men syntes det er veldig vanskelig å motivere meg, enn hvor rart det kan virke. Derfor spør jeg.

[Tertit]

Opprinnelig lagt inn av Joika, her.

Har lest en del Sigud Hoel en gang i tiden. Det var mest fordi jeg ble litt opptatt av litteraturhistorie egentlig, ikke det at det var fantastisk lesestoff. Har lest en hel del bøker med intensjoner av å bli god i litteratur historie. Husker ikke så mange tittler her i farta, men de var ikke på topp ti på bestselgerlista det året for å si det sånn. Hehe. Ellers så har det vel gått unna noen bøker av den veldig lettleste typen som Erlend Loe "Naiv super", "Doppler" osv. Men da egentlig i desperat mangel på noe bedre å gjøre.

Klart folk skal lese det de vil. Jeg har vel egentlig lyst til å lese mer, men syntes det er veldig vanskelig å motivere meg, enn hvor rart det kan virke. Derfor spør jeg.

Nå ble jeg litt letta! Du er jo egentlig ikke så sær som jeg trodde jo. Håper du finner noen bøker som kan fenge deg, slik at du får leselysten tilbake. Hva med noe som griper tak i deg fra første side (Jeg blir) og som gjør det nesten umulig å legge fra seg boka? Henning Mankells bøker om Vallander anbefales, men de er ment som underholdning. Hva med Idas dans av Corwell (tror forfatteren het det). Moren har skrevet boka etter at datteren Ida døde av kreft. Ei gripende bok.

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Joika, her.

Må bare si at jeg ikke leser biografier heller, men jeg liker ting som er sant og om en person interesserer meg så kan jeg sikkert lese en biografi.

Jeg synes det er genuint fascinerende med folk som ikke liker "oppdiktede" historier eller som synes det at ting er sant gjør dem interessant. De fungerer åpenbart veldig annerledes enn jeg gjør, og det er jo spennende i seg selv.

Går det an å si mer om hva du mener med at du liker ting som er sant? Synes du det er viktigere med en historie som er sann enn en som er oppdiktet, og i så fall hvorfor?

[Joika]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Jeg synes det er genuint fascinerende med folk som ikke liker "oppdiktede" historier eller som synes det at ting er sant gjør dem interessant. De fungerer åpenbart veldig annerledes enn jeg gjør, og det er jo spennende i seg selv.

Går det an å si mer om hva du mener med at du liker ting som er sant? Synes du det er viktigere med en historie som er sann enn en som er oppdiktet, og i så fall hvorfor?

Jeg tror jeg liker bedre ting som er konkret. Ting som man lærer noe av helt sikkert og ikke trenger analysere veldig. Tenker at jeg analyserer veldig mye ellers i livet.. omgivelsene, hvem som sier hva og hvorfor, hvordan ting henger sammen, hva jeg må gjøre når, hvordan skal jeg gjøre.. osv. Jeg tror det kan hende at jeg liker ting som er faktabasert fordi da kan jeg rett og slett slappe av med at det er sånn som de sier (oftest). En teori bare.

Jeg ser mest på dokumentarkanaler på tv (om jeg i det hele tatt slår den på) og jeg liker best å lese fagbøker om ting jeg syntes er gøy og kan bruke til noe konkret.

Skal jeg kose meg, eller ha det gøy så er det vel tusen ting jeg kunne tenke meg er mer morsomt egentlig. Er klar over at dette er litt utypisk og jeg vet jo hvorfor det sannsynligvis er sånn men likevel er det morsomt å høre hvorfor andre mennesker finner mening/kos i ting man ikke gjør så mye selv. Kan hende jeg får et spark bak.

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Joika, her.

Jeg tror jeg liker bedre ting som er konkret. Ting som man lærer noe av helt sikkert og ikke trenger analysere veldig. Tenker at jeg analyserer veldig mye ellers i livet.. omgivelsene, hvem som sier hva og hvorfor, hvordan ting henger sammen, hva jeg må gjøre når, hvordan skal jeg gjøre.. osv. Jeg tror det kan hende at jeg liker ting som er faktabasert fordi da kan jeg rett og slett slappe av med at det er sånn som de sier (oftest). En teori bare.

Jeg har lest selvbiografien til en britisk dame som er autist, og hun skriver om at hun aldri skjønte poenget med fiksjon, i tillegg til at hun heller ikke forstod historiene - det var altfor ullent og usikkert og uklart det hele, og baserte seg på forståelse og følelser som hun ikke kjente igjen eller hadde. Da hun var liten, leste hun telefonkatalogen, for den forstod hun poenget med og strukturen i. Det er jo selvsagt mer ekstremt enn det du beskriver, altså. Men jeg husker jeg tenkte at det var en veldig interessant tilnærming.