Hvordan ville dere ha endret abortloven?

[Mor til 4]

Opprinnelig lagt inn av slaraffen, her.

Er det ikke 23 uker som er det tidligste de har greid å redde hittil?

De prøver å redde i allefall ned til 22 uker. jeg var i 2002 i følge ultralyd tidlig i svangerskapet 20 uker på vei da jeg begynte å blø, og kjente hodet da jeg skulle tørke meg, mannen ringte 113 og de sendte 2 sykebiler i tilfelle det var liv, de hadde 2 uker å gå på i forhold til ultralyd, så jeg kunne vært 22 uker på vei sa de og da ville de prøvd å redde det hvis det var liv. Men innen de kom så hadde jeg født et dødfødt foster som var ca 16 uker. så den ene sykebilen reiste igjen med en gang.

[Harriet Vane]

De fleste som tar abort er unge jenter/kvinner i begynnelsen av tjueårene, de er myndige og vet hva de gjør, de trenger ikke rådgivning eller noe som gir dem dårlig samvittighet eller stiller spørsmålstegn ved hvor verdig trengende de er. Helt unge jenter som tar abort er svært få.

Jeg synes abortloven skal være akkurat som den er. Dette bør kvinnen bestemme selv.

[lowrider]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

De fleste som tar abort er unge jenter/kvinner i begynnelsen av tjueårene, de er myndige og vet hva de gjør, de trenger ikke rådgivning eller noe som gir dem dårlig samvittighet eller stiller spørsmålstegn ved hvor verdig trengende de er. Helt unge jenter som tar abort er svært få.

Jeg synes abortloven skal være akkurat som den er. Dette bør kvinnen bestemme selv.

Second that

[Alfa]

Opprinnelig lagt inn av AprilRyan, her.

Men det er jo faktisk veldig stor forskjell på et 12 uker gammelt foster og et fullbårent barn. I mine øyne er ikke et egg som er befruktet det samme som det barnet det potensielt kan bli. Det er flytende skiller og derfor så vanskelig å sette en eksakt grense for når det er etisk forsvarlig å foreta en abort. Men som sagt, skillene er der og det er de jeg synes det er interessant og viktig å diskutere.

Eg er heilt einig i ressonementet ditt. Det er vanskeleg å tidfeste når eit barn blir til, og eit potensielt barn er noko heilt anna enn eit ferdig barn. I min tidlege ungdom var eg såpass standhaftig at eg til og med meinte at spiral var abort (fordi spiralen skyver ut det befrukta egget), men eg innser jo i større grad no at alle saker har gråsoner.

[Mani]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

De fleste som tar abort er unge jenter/kvinner i begynnelsen av tjueårene, de er myndige og vet hva de gjør, de trenger ikke rådgivning eller noe som gir dem dårlig samvittighet eller stiller spørsmålstegn ved hvor verdig trengende de er. Helt unge jenter som tar abort er svært få.

Uenig! Man har da jammen samtaler om alt mulig annet rart være seg dåp, bryllup, operasjoner, fødsler og sikkert enda mer. En objektiv, rasjonell, refleksjon om hva en abort innebærer, eventuelle andre alternativer og generell samtale om rundt temaet tror jeg kunne gjort mer nytte enn skade.
Litt ansvar synes jeg man får tåle å bære.

[Polyanna]

Mim: Veldig, veldg mange av disse unge kvinnene tar abort etter press fra partneren eller andre. (Var det en av tre eller en av fire?). Jeg tror de kunne hatt glede av rådgivning, ja.


Iset: Klart folk "burde" ha kontroll på syklusen sin og teste hvis det var fare for graviditet. Folk burde ikke slurve med prevensjon, heller. Men det er mye folk "burde" som de ikke gjør likevel (slutte å røyke, trene mer, spise sunnere). Forskjellen her er at man vil "straffe" dem med et uønsket svangerskap. Litt sånn "ta ansvar for egne handlinger" .

Ellers er jeg veldig, veldig på linje med Alfa, og sliter med å sette et klart skille på at "nå er det et "liv"" og "nå er det ikke det".

Skulle jeg endret noe i dagens lovgivning så må det være det at Downs og andre misdannelser som ikke er uforenlige med liv gir grunnlag for senabort. Det syns jeg er helt skrekkelig - å definere at slike mennesker har hakket mindre rett til å leve enn friske.

[Mams]

Jeg er litt usikker på om jeg mener de bør utvide til 16. uke eller ha 12 uke slik i dag, men noen innskrenkninger er jeg ikke for.
I noen tilfeller tar det tid før man finner ut at man er gravid og da kan f.eks 8 uke bli litt for kort tid for noen.
(jeg var selv i 8 uke når jeg fant ut at jeg var gravid med minsten)

Det kan også ta tid å ta en beslutning om hva man ønsker å gjøre, og å få time hos lege.

[Maz]

Dere som snakker om uke 8 og så nemd. Ser dere ikke at det ikke vil fungere i praksis. For det første er det mange som trenger å gå noen runder med seg selv, med en frist på uke 8 blir det null betenkningstid. Fra en blir henvist til inngrep (evt medisinsk kur er utført) snakker en ikke alltid 5 minutter. Om en nemd skal inn i bildet vil det også være snakk om at det tar tid. En må da søke senest i uke 1o eller tidligere for å komme gjennom saksgangen.

Jeg tror loven fungerer som den er. Det finnes jo et tilbud om rådgivning allerede gjør det ikke, Mathea eller noe sånt heter det.

[Acsa]

8 uker er tidlig, veldig tidlig. Selv testet jeg negativt med Storesøster i uke 8. Legg inn at det ikke er like enkelt å få tak i en graviditetstest når du er 17 og bor hjemme på et lite sted, eller at du er så redd for å være gravid at du rett og slett ikke tør teste når det bare er en forsinket mens, eller at dette valget som jo er så viktig at dere mener det bør være obligatorisk rådgivning også skal tas - får man time på dagen hos sosionom og rådgivningstjenester?

Dere som roper på nemd fra 8 til 12 uker, hvilke kriterier mener dere egentlig at denne nemden skal "dømme" ut fra? Det sier dere ingenting om, enda det jo bør være svært sentralt. Og vet dere hvor store problemer man har hatt med nemdsystemet fordi nemdene fungerer veldig forskjellig avhengig av hvem som sitter der, sånn at det f.eks blir mye vanskeligere å få innvilget abort på Sør- og Vestlandet? Hvorfor skal en gjeng leger med forskjellige personlige, etiske og religiøse grunnsyn sitte der og ta denne avgjørelsen fordi det er i niende uke og ikke i sjuende? Mener dere at det kun skal være "medisinske årsaker" og ikke sosiale årsaker som skal ligge til grunn for en abort etter noe så tidlig som uke 8? Og hvis dere mener at man skal kunne innvilge abort i nemd pga. sosiale årsaker, hvorfor er dere mer komfortable med en abortavgjørelse tatt av en lege enn av kvinnen selv, som føler situasjonen på kroppen? Kan dere forestille dere å skulle sitte foran en gjeng fremmede og forklare at dere er så slitne pga. tre tette barn at dere ikke orker et fjerde? Å være 17 og fortelle om et uplanlagt samleie i fylla, foran en gjeng voksne leger? Noen steder foregikk nemd personlig, andre ganger skriftlig. Skal man få innvilget abort etter hvor flink man er til å ordlegge seg i en søknad?

Hvorfor er forskjellen mellom å abortere et seks uker gammelt foster og ti uker gammelt foster så stort at dere mener det er nødvendig for kvinner å skulle gjennomgå en nemd?

[devon]

Opprinnelig lagt inn av Acsa, her.

8 uker er tidlig, veldig tidlig. Selv testet jeg negativt med Storesøster i uke 8. Legg inn at det ikke er like enkelt å få tak i en graviditetstest når du er 17 og bor hjemme på et lite sted, eller at du er så redd for å være gravid at du rett og slett ikke tør teste når det bare er en forsinket mens, eller at dette valget som jo er så viktig at dere mener det bør være obligatorisk rådgivning også skal tas - får man time på dagen hos sosionom og rådgivningstjenester?

Dere som roper på nemd fra 8 til 12 uker, hvilke kriterier mener dere egentlig at denne nemden skal "dømme" ut fra? Det sier dere ingenting om, enda det jo bør være svært sentralt. Og vet dere hvor store problemer man har hatt med nemdsystemet fordi nemdene fungerer veldig forskjellig avhengig av hvem som sitter der, sånn at det f.eks blir mye vanskeligere å få innvilget abort på Sør- og Vestlandet? Hvorfor skal en gjeng leger med forskjellige personlige, etiske og religiøse grunnsyn sitte der og ta denne avgjørelsen fordi det er i niende uke og ikke i sjuende? Mener dere at det kun skal være "medisinske årsaker" og ikke sosiale årsaker som skal ligge til grunn for en abort etter noe så tidlig som uke 8? Og hvis dere mener at man skal kunne innvilge abort i nemd pga. sosiale årsaker, hvorfor er dere mer komfortable med en abortavgjørelse tatt av en lege enn av kvinnen selv, som føler situasjonen på kroppen? Kan dere forestille dere å skulle sitte foran en gjeng fremmede og forklare at dere er så slitne pga. tre tette barn at dere ikke orker et fjerde? Å være 17 og fortelle om et uplanlagt samleie i fylla, foran en gjeng voksne leger? Noen steder foregikk nemd personlig, andre ganger skriftlig. Skal man få innvilget abort etter hvor flink man er til å ordlegge seg i en søknad?

Hvorfor er forskjellen mellom å abortere et seks uker gammelt foster og ti uker gammelt foster så stort at dere mener det er nødvendig for kvinner å skulle gjennomgå en nemd?

Dette var et utrolig godt svar, og den støtter jeg fullt ut.

[Harriet Vane]

Jeg er skeptisk til hvor "nøytral" en rådgivning kan være, og kan kun akseptere en rådgivnings- eller samtaletjeneste dersom den består av type SUSS-leger, psykologer eller lignende. Sånne gærne damer fra Amathea :gjør korsets tegn: skal man holde langt unna vanlige folk.

Men jeg er ikke mot rådgivning, som sådan, jeg er bare bekymret for utilbørlig påvirkning av dem som er i tenkeboksen. Og i den tenkeboksen må de få være til 12 uke. Jeg har etterhvert forstått at ikke alle har samme type sykluser eller finner like lett ut av kroppen sin som dem som har 28-dagers sykluser. 8 uker er VELDIG kort tid.

Dessuten er dette rett og slett, som April Ryan skriver, et flytende skille som ikke egentlig går rundt fosterets alder, men rundt fosterets potensiale. For min del har det vært veldig enkelt å håndtere, mine ønskede barn har vært barn fra unnfangelsen, mens min uønskede graviditet var ikke et potensielt barn, det var et problem, det var en potensiell livskatastrofe.

For min del var det essensielt å IKKE bli rådgitt i noen retning, men å finne ut selv. Og det er ingen tvil om at dersom det ikke var lov å ta abort eller en eller annen nemnd hadde bestemt seg for at jeg ikke var verdig å få en abort, så hadde jeg ment at livet mitt vra helt ødelagt. Jeg hadde gladelig forsøkt strikkepinner, hopping fra låvebruer eller betalt det hvite ut av øyet for å gå til en eller annen kvakksalver i en mørk bakgate.

[Polyanna]

Nemnder er jeg imot. Jeg er i det hele tatt ikke glad for abort etter 12 uker.

[Divine]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Mim: Veldig, veldg mange av disse unge kvinnene tar abort etter press fra partneren eller andre. (Var det en av tre eller en av fire?). Jeg tror de kunne hatt glede av rådgivning, ja.

Jeg husker da jeg var gravid med eldstemann. Jeg satt inne hos legesekretæren på Blindern og ventet på å ta blodprøver. I avlukket bak meg satt det ei som hadde fått bekreftet at hun var gravid. Jeg husker ennå hvordan hun sa til legesekretæren at hun måtte ta abort fordi kjæresten hennes og familien hennes ønsket ikke at hun fikk barn nå. "Men hva vil DU da", sa legesekretæren. "Nei, jeg ...?" sa jenta og dro på det, som om det var revnende likegyldig hva hun mente. Legesekretæren spurte forsiktig om hun ikke ville snakke med noen, men jenta ville ikke. Det var virkelig fælt å overhøre dette. Og det sitter i meg selv nå, femten år etterpå.

[Lykken]

Jeg vet ikke om jeg klarer å skrive så mye, men Mim og Asca har skrevet mye av det jeg mener.
8 uker, nemder, man bør vel være realistiske her?
Og skal man begynne å ta imot alle uønskede barn av uegnede 17-åringer, psykiske syke og uansvarlige fylletryner i tjueårene, så bør vel barnevernet og innenlands adopsjonstjenster rustes opp kraftig for å ta imot behovet. Eller er det sånn at alle fostre har krav på et liv uansett hvor jævli det er dømt til å bli.
Nøytral rådgivning bør det alltid være et tilbud om, men at man ikke kan se at det finnes så mange livssituasjoner der abort er det eneste valget som er fornuftig, skjønner jeg egentlig ikke.

[Harriet Vane]

Hurra for flott innlegg fra Acsa, forøvrig!

Jeg synes ofte at det er to ting som preger abortdebatter.

Det ene er folks følelser for egne ønskede barn. Totalt irrelevant for en som er uønsket gravid. Man kan ikke sammenligne det å bli ønsket og etterlengtet gravid med det å stå med to uønskede blå og kjenne livet falle i grus. Jeg har vært på begge sider og det er STOR forskjell. Jge hadde ikke følt kjærlighet, dersom jeg ble tvunget til å gjennomføre et uønsket svangerskap med et uønsket barn, det ville ikke være bra for barnet, det ville ikke være bra for meg.

Det andre er historieløshet, og/eller manglende evne til empati. Folk er jo helt ukjent med hvordan det var, før nemndene og under nemndene. Hvor nedverdigende og skummelt det var, hvor skummelt det var å være kvinne og forsøke å ha et sexliv, med elendige prevensjonsmuligheter, og ha angst hele tiden, være uten mulighet til å kontrollere egen reproduksjon.

Jeg vil på det sterkeste anbefale at man leser inne på kampdager.no
før man går ut og mener man skal innføre nemndene igjen.

Majas søknad blir avslått
For selvbestemmelse
Bakteppe. Vi vet best om du er verdig eller uverdig.

Sitat:

Vi vet best om du er verdig eller uverdig. Det var Gro, Lindas og Heges situasjon. Kvinners seksualitet og forplantning skulle forvaltes til samfunnets beste. Og hva som var samfunnets beste, det var ikke opp til Gro, Linda og Hege å bestemme. Her måtte det helst hvite frakker og offisielle titler til. Men bak de hvite frakkene levde mange av de samme fordommene som hos mannen og kvinnen i gata, om usedelige og mindreverdige jenter. Det står et gufs av kvinneforakt fra de uttalelsene ulike myndighetspersoner kom med om disse jentene. Noen kvinner måtte hindres i å få barn, med abort og sterilisering. Andre kvinner måtte tvinges til å få barn de sjøl ikke mente de hadde mulighet til å gi et godt liv. Fellesnevneren var at kvinner manglet dømmekraft og ansvarlighet, de måtte bestemmes over. Etterpå var det kvinnene sjøl som fikk ansvaret for å leve resten av livet med konsekvensene av en bestemmelse andre hadde tatt. Handlet abortlov og abortpraksis på Wenches, Gros, Lindas og Heges tid om respekt for liv? Nei, feil. Den handlet om mangel på respekt for kvinner.

Ikke send meg til en "kone", doktor!
Nemndene

[Divine]

Til tross for mitt syn på saken, så er jeg i mot både nemder og å senke abortgrensen til åtte uker.

[Harriet Vane]

Interessant faktum, forøvrig: Da abortloven ble innført, forsvant grunnlaget for norske spedbarnshjem i løpet av to år. Norske barnehjem ble tømt for barn i løpet av kun kort tid. De eneste som ble igjen var barnehjem for dem som ble utsatt for omsorgssvikt. Antall uønskede barn i Norge sank altså drastisk. Noen som har en idé om hvordan det er å være født og vokse opp som uønsket? Hett tips: Ikke noe særlig. Det er totalt ødeleggende.

Interessant faktum 2: Da abortloven ble innført ble det knapt solgt et eneste kateter mer. Svært mange forsøkte å ta abort ved å punktere fosterblæren med kateter, det var en "anerkjent" hjemmemetode, med de farene det innebar for infeksjoner og sterilitet.

[Mams]

Det skulle vært "morsomt" å finne ut hvor mange som døde pga en abort utført med strikkepinne eller tilsvarende......
Jeg hadde en SA i uke 16, og det er snakk om ganske store mengder med blod man mister. Jeg kom meg fort til lege, men bare få timer etter at det startet regnet legen med at jeg hadde mistet 1 liter blod. Jeg svimte av på sykehuset pga blodtapet.
En som tar en ulovelig abort vil ike henvende seg til lege så fort, og jeg tror nok ganske mange unge friske jenter har dødd fordi de rett og slett har blødd ihjel etter en hjemmesnekret abort.
Dette er IKKE tilstander jeg ønsker at vi skal få tilbake, fordi jeg personlig kanskje ikke hadde klart å gjennomføre en fremprovosert abort.
Går vel på å se ting fra litt flere sider en sin egen, man sitter ikke med fasiten for andre en seg selv.

[Harriet Vane]

Opprinnelig lagt inn av Divine, her.

Jeg husker da jeg var gravid med eldstemann. Jeg satt inne hos legesekretæren på Blindern og ventet på å ta blodprøver. I avlukket bak meg satt det ei som hadde fått bekreftet at hun var gravid. Jeg husker ennå hvordan hun sa til legesekretæren at hun måtte ta abort fordi kjæresten hennes og familien hennes ønsket ikke at hun fikk barn nå. "Men hva vil DU da", sa legesekretæren. "Nei, jeg ...?" sa jenta og dro på det, som om det var revnende likegyldig hva hun mente. Legesekretæren spurte forsiktig om hun ikke ville snakke med noen, men jenta ville ikke. Det var virkelig fælt å overhøre dette. Og det sitter i meg selv nå, femten år etterpå.

men dette er vel heller et feministisk problem enn et abortspørsmål? At mange jenter og damer ikke "eier" sitt eget liv og sine egne avgjørelser.

[Divine]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

men dette er vel heller et feministisk problem enn et abortspørsmål? At mange jenter og damer ikke "eier" sitt eget liv og sine egne avgjørelser.

Ja, det er jeg enig i. Men de to tingene viser seg dessverre ofte å være knyttet til hverandre.