Abort eller ikke

[leliane]

Opprinnelig lagt inn av Mani, her.

Føler dere annerledes rundt abortspørsmålet etter at dere har fått egne barn?

Uten tvil. Men kanskje på en annen måte enn det du mener. Jeg har et mer nyansert syn på abort nå som 35-åring enn jeg hadde som prinsippfast 20-åring.

Jeg rystes over saken du refererer til, men da jeg ble gravid i vinter - helt uventet (tidligere ufb), måtte jeg gå noen runder med den graviditeten. Jeg følte meg veldig fanget av livet all den tid jeg var fornøyd med de to jeg hadde fått og gledet meg over at småbarnstiden var på hell. Jeg måtte faktisk si til meg selv at jeg hadde et valg. Først da kunne jeg kjenne på at jeg (personlig) egentlig ikke hadde det valget likevel. For meg ble timing og antall planlagte barn ikke grunner gode nok til å terminere svangerskapet.

Men jeg forstår faktisk at det skjer, og når loven er som den er, går det ikke an å sette seg til doms over andre. Da får man heller engasjere seg politisk for å endre loven.

[Carrera]

Jeg er for selvbestemt abort, og har alltid vært det. Det eneste jeg har endret meg på, er at jeg før sa at jeg aldri komt il å ta abort. Nå er jeg vel i grunn ganske klar over at det er noe man faktisk ikke vet, før man står med bena godt plantet i situasjonen.

[Plipp]

Jeg er for selvbestemt abort, har alltid vært det og kommer nok ikke til å forandre mening i overskuelig framtid. Da måtte i så fall mitt livssyn forandres dramatisk og det kan jeg ikke forestille meg at det skal gjøre foreløpig.

[nolo]

Jeg var mere sikker da jeg var yngre, på at selvbestemt abort var riktig, men ikke noe som jeg kunne gjøre. Nå tror jeg at jeg ville tatt abort hvis jeg hadde blitt gravid.

[Alfa]

Opprinnelig lagt inn av nolo, her.

Jeg var mere sikker da jeg var yngre, på at selvbestemt abort var riktig, men ikke noe som jeg kunne gjøre. Nå tror jeg at jeg ville tatt abort hvis jeg hadde blitt gravid.

Hovudgrunnen til at eg skal sterilisere meg når eg er ferdig med barneproduksjon er nettopp dette. Eg vil ikkje stå i den situasjonen at abort er eit alternativ.

[Ru]

Jeg har alltid vært for retten til selvbestemt abort, og jeg ble om mulig enda mer for det etter å ha diskutert det med mine irske venner ...
Jeg tror ikke at jeg selv er i stand til å ta abort, men det er vanskelig å si uten å være i situasjonen der det kunne bli et tema. Om en ser bort fra at det skulle være pga. liv/helse etc. Det er en helt annen sak.

[nolo]

Opprinnelig lagt inn av Alfa, her.

Hovudgrunnen til at eg skal sterilisere meg når eg er ferdig med barneproduksjon er nettopp dette. Eg vil ikkje stå i den situasjonen at abort er eit alternativ.

Ja, det gjorde jeg også, så det er nokså hypotetisk.

[Teofelia]

Jeg har alltid vært for selvbestemt abort, så i så måte har jeg ikke forandret meg.

For min egen del er jeg temmelig sikker på at jeg ville tatt abort hvis jeg hadde blitt gravid i tenårene eller tidlig i tyveåra. I dag hadde jeg ganske sikkert ikke kommet til å gjøre det, så i så måte har det nok skjedd en forandring, men den ligger altså i hva jeg selv ville valgt og ikke i hva jeg mener om abortlovgivingen.

[Mor til 4]

Opprinnelig lagt inn av Teofelia, her.

For min egen del er jeg temmelig sikker på at jeg ville tatt abort hvis jeg hadde blitt gravid i tenårene eller tidlig i tyveåra. I dag hadde jeg ganske sikkert ikke kommet til å gjøre det,

Jeg var ganske sikker da jeg ble gravid som 16 åring at abort ikke var et alternativ for meg, men spontanaborterte en uke etter jeg var blitt 17 år.

Men i dag er jeg ikke fult så sikker på hva jeg hadde valgt om jeg skulle bli gravid. Men vet ikke om jeg hadde klart å ta en abort hvis jeg skulle blitt gravid nå eller.

[Skremmern]

Jeg også.

[Blondie]

Jeg har alltid vært glad for at det er selvbestemt abort, men alltid sett på det som uaktuelt for meg å ta stilling til. Ikke fordi jeg er så veldig prinsippielt imot hvis det er tungtveiende grunner til det, men fordi jeg ikke er tøff nok psykisk til å ta en slik avgjørelse. Jeg har flere venninner som har tatt abort og de har jeg selvsagt støttet 110%. De tilfellene jeg har problemer med er de som tar for fjerde gang fordi prevensjonen sviktet eller de som velger abort fordi barnet har feil kjønn/downs eller annen funksjonshemming man kan leve med eller dette nevnte eksempelet med tvillinger.

Jeg ble overrasket over mine egne tanker da jeg ble uventet gravid i fjor. Det første som slo meg var at jeg måtte ta abort. Jeg orket ikke tanken på mer lidelse for min tapte sjel. Likevel våknet kampviljen i meg når legen anbefalte abort, da ble jeg forbanna og valgte å satse på babyen. Det er jeg selvsagt veldig glad for i dag.

[Røverdatter]

Jeg er og har alltid vært for selvbestemt abort.

Etter at jeg fikk barn gikk det opp for meg at jeg personlig ville hatt store problemer med å velge bort et barn, men det har ikke endret mitt generelle syn på abort.

[Mani]

Jeg kjenner at jeg er veldig på nett med Polyanna her. Og man avslutter jo faktisk sitt eget barns liv når man velger provosert abort.

[Lykken]

Opprinnelig lagt inn av Mani, her.

Jeg kjenner at jeg er veldig på nett med Polyanna her. Og man avslutter jo faktisk sitt eget barns liv når man velger provosert abort.

Hvilket liv? De har ikke begynt å leve ennå, når man ta abort er det fortsatt mange måneder til barnet er ferdig og skal ut å "leve"!

[Divine]

Den synes jeg var litt søkt, Lykken. Tenker du på den måten, så burde jo senaborter fram til fødsel være greit, i og med at barnet ikke har sett dagens lys.

[Hasselnøtt]

Opprinnelig lagt inn av Mani, her.

Føler dere annerledes rundt abortspørsmålet etter at dere har fått egne barn?

Overhodet ikke. Jeg tenkte litt ekstra etter å ha sett min egen håpefull med UL fra uke 6 til uke 12, og med egne øyne kunne se at det i løpet av de ukene utviklet seg noe som lignet et menneske. Imidlertid har min tid som ufrivillig barnløs, med 3 spontanaborter og utallige behandlinger, gjort at jeg har fått et ganske teknisk syn på de første svangerskapsukene.

Når det er sagt har jeg aldri stått overfor valget, og jeg hadde selvsagt funnet det svært vanskelig.

[nolo]

Hvis det er noen her som er i mot selvbestemt abort som sådan, hvordan har dere tenkt dere at en lov mot provosert abort skal fungere?

[Blondie]

Opprinnelig lagt inn av Lykken, her.

Hvilket liv? De har ikke begynt å leve ennå, når man ta abort er det fortsatt mange måneder til barnet er ferdig og skal ut å "leve"!

Det synes jeg er en veldig merkelig ting å si. Selv om jeg ikke er imot abort, så ser jeg jo på det som å avslutte et påbegynt liv. At barnet begynner å leve etter fødsel er jo absurd, hva kalles tilstanden i svangerskapet da? Jeg vil ikke kalle abort å drepe, men å avslutte et liv er det helt klart i mine øyne.

[Alfa]

Opprinnelig lagt inn av Blondie, her.

Det synes jeg er en veldig merkelig ting å si. Selv om jeg ikke er imot abort, så ser jeg jo på det som å avslutte et påbegynt liv. At barnet begynner å leve etter fødsel er jo absurd, hva kalles tilstanden i svangerskapet da? Jeg vil ikke kalle abort å drepe, men å avslutte et liv er det helt klart i mine øyne.

Absolutt. Allereie i veke 8 (er det ikkje det?) så kan ein sjå at hjertet slår på ultralyd. Eg forstår ikkje korleis ein kan hevde at abort ikkje er å avslutte eit påbegynt liv.

[Lykken]

Joda, joda, det er jo snakk om definisjoner og hva man legger i ord.
Jeg synes bare det er i overkant dramatisk å kalle det å drepe og avslutte liv, men selvfølgelig, det er et påbegynt liv som avsluttes pr. def.
Ellers er det siste innlegget til Mim veldig godt, jeg skulle ønske flere kunne skille mellom sine personlige følelser for egne barn og sin egen situasjon og det at det finnes svært mange fortvilede situasjoner der ute.