Når barna er invitert i bursdag

[pippimamma]

Jeg husker første barnebursdag utenom familien som sønnen (nå 17 år) ble innvitert til. Han var 4 år og det kom bursdaglapp i posten. Gledesstrålende og entusiastisk fortalte jeg han om det morsomme han skulle få være med på. Da jeg tittet nærmere på innvitasjonen fikk jeg se at bursdagen hadde vært for tre dager siden. Hurra for posten!

Det er eneste gang jeg har unnlatt å gi beskjed om at jeg ikke kom. Jeg kastet meg på telefonen og fikk forklart hvorfor de hverken hadde hørt eller sett noe til oss. Sønnen fikk komme i etterpålag til kameraten og han storkoste seg i bursdagsselskap hvor han var eneste gjest.

Jeg har holdt mange barneselskap og det er ikke alle som syns det er så farlig å gi beskjed om de ikke kommer. Men jeg syns de aller fleste er høflige og gir beskjed.

Alle som har stelt istand til barnebursdag vet at det skal mye til barna uteblir, både for de som steller istand til fest og for barnas skyld. Det er gøy med bursdag.

[Cascaye]

Denne tråden gir meg en smule dårlig samvittighet for en bursdag som lille S var invitert i 28.des. Invitasjonen var glemt hjemme, og vi var reist til fjells. Jeg fikk ikke gitt beskjed, siden tlf.nr lå 35 mil fra der jeg var, barnehagen hadde ferie, og jeg husket ikke navnet på foreldrene.

I bursdagen til snuppa dukket 8 av 10 barn opp. 1 stk foreldre til ett barn hadde gitt beskjed om at de ikke kom. 1 barn ga ikke beskjed.

Egentlig "greit" at den siste ikke ga beskjed. *bor i en ikke alt for stor leilighet*

[Mor til 4]

Har 4 barn som har vært i mange bursdager og jeg har faktisk glemt å varsle 2 ganger da ungene ikke har hatt mulighet til å komme, men da har det plutselig dukket opp noe som har gjort at bursdagen ble glemt. og en gang så fant jeg en innbydelse i bilen 1 uke etter at bursdagen hadde vært, mannen hadde glemt å ta den med inn. den lå i bildøra. og en gang så hadde innbydelsen blitt delt ut på en fredag, og jeg så ikke gjennom sekken før jeg skulle pakke den søndagskveld og da hadde bursdagen vært på søndag.
Ellers så har jeg varslet på de andre få bursdagene de ikke har kunne kommet i.

[Shamu]

Det er en selvfølge å gi beskjed i god tid.

Jeg blir skrekkelig irritert hvis motsatt skjer her i huset.

Vi har ikke gitt beskjed to ganger, og begge gangene har eldstedatteren min glemt innbydelsen i sekken sin... ja... hun var ei skikkelig svime da hun var liten....

[polarjenta]

Nå er lille så liten at han ikke har vært bedt i så mange bursdager, men jeg har gitt beskjed både om at vi kommer eller ikke alt ettersom.

Jeg gir alltid beskjed uansett om det er til barnebursdager eller voksenarrangementer. Det har egentlig aldri falt meg inn og ikke gi beskjed.

[LilleRosin]

Opprinnelig lagt inn av Georgine, her.

Dette er dessverre helt vanlig.

Opprinnelig lagt inn av Dragen, her.

Det er da selvsagt ingen her på FP som uteblir uten å gi beskjed, Mim.

Jeg tror jeg bor i FP-land. Så langt har jeg ikke opplevd at noen ikke har gitt beskjed. Og jeg skriver selvfølgelig på innbydelsen at jeg gjerne vil vite om de kommer eller ikke.

Dersom noen ikke skulle gitt beskjed, hadde jeg nok tatt kontakt. Kjipt for oss å ikke vite hvem som kommer, og kjipt for dem som car invitert dersom innbydelsen hadde forsvunnet på noe vis.

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

i har fått invitasjon dagen før. Det er *litt* kort varsel.

GUD! Du har vært på B-lista!

[Dixie Diner]

Helt enig, og det skjærer meg i hjertet at noen kan være så ondskapsfullt tankeløse at de ikke sier fra når det gjelder barneselskaper. Min mann ble sittende med EN kamerat på sin 5-årsdag da han var liten, 10-11 stykker dukket ikke opp, og ingen sa fra. Skjønner virkelig ikke at det går an, og jeg blir skikkelig forbanna!

[Harriet Vane]

Opprinnelig lagt inn av LilleRosin, her.

GUD! Du har vært på B-lista!

Hva? JEG?

Nei, alle fikk invitasjonen dagen før. Heldigvis. Tenke seg til, være på B-lista? Nei, det skulle tatt seg ut.

[Señora]

Vi har opplevd å få invitasjonen samme dag som selskapet skulle være. I tillegg skulle det være karneval ...

Jaja, vi klarte å stille opp på det også gitt.

For et par år siden hadde poden bursdag i vinterferien. Jeg tenkte ikke særlig på at folk virkelig tok vinterferie, og sendte invitasjonene med hjem siste dag før ferien (fredagen). Selskapet skulle holdes torsdagen etter på McDonalds, og jeg mener at 7 stk. (av 14-15)ikke dukket opp og ikke ga beskjed. Disse hadde antakeligvis ikke funnet invitasjonen i mappen, men det som skuffet meg mest var at kun en familie av disse 7 sendte SMS om at de hadde sett invitasjonen for sent. Det burde ikke være så vanskelig å sende en SMS i det minste.

Jeg lærte noe av dette, og det er at man bør sende invitasjoner ut de dagene de har lekser og hvor foreldrene virkelig sjekker mappen til barna.

[Pio]

Når jentene mine får med innbydelse hjem, sender jeg SMS og takker for innbydelse på vegne av dem, og sier ifra om vi kommer eller ikke.
Jeg synes dette er en ryddig og grei måte å gjøre det på, og vertinnen slipper å lure på om folk har lest innbydelsen eller ei.

Hvis alle hadde gjort som meg, så hadde bursdagsarrangering vært lett, og verden vært et bedre sted.

[Turte]

Vi hadde barneselskap med 10 inviterte gjester i helga. Fem dukket opp, en meldte avbud og fire hørte vi ikke noe fra. Nå for en time siden ringte mor til to av disse, hun hadde funnet innbydelsen i sekken i morges. De to resterende som ikke meldte avbud møter sjelden opp på selskapligheter, så vi hadde heller ikke regnet med å få se dem...

Selv svarer jeg alltid på bursdagsinnbydelser, i et håp om at flere foreldre kanskje kunne lære seg til det samme..

[Blånn]

Jeg har glemt å gi beskjed. *inrømmer* Men ser egentlig på det som en selvfølge å gi beskjed. Det er bare det at av og til har ting gått litt fort i svingene.

Vi har nettop hatt barneselskap her hjemme. Av 20 inviterte kom 11 gjester. Av de 9 som ikke kom ga 2 beskjed i god tid, 2 avlyste samme dag p.g.a. sykdom. De andre 5 hørte jeg ikke fra. En av gjestene som kom ga beskjed samme dag. Der hadde begge foreldrene trodd at den andre hadde gitt beskjed.

Jeg kjenner at jeg ikke helt klarer å irritere meg så veldig over det. Jeg beregner alltid inn litt ekstra i forhold til innkjøp. Det er alltids plass til en til.

[Lucifer]

Dette skjer ofte her. Jeg sender alltid SMS eller ringer å sier om mine kommer eller ikke. Det har skjedd to ganger at vi ikke har fått gitt beskjed. Da hadde datteren min ferie hos faren sin hele uken og vi så først invitasjonene uken etter bursdagen hadde vært. Ellers svarer jeg med en gang jeg får invitasjonen fordi jeg er så glemsk.

[jane]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Hva er en plausibel unnskylding for å ikke beskjed? Bortsett fra brå dødsfall, liksom? Synes folk det er så vanskelig å si at de ikke kommer, så de lar heller være? Eller er de bare lite omtenksomme og fryktelig oppdragne?

Jeg synes ikke det er vanskelig å si i fra, det er lett som en plett. Ikke er jeg lite omtenksom heller, og det er ikke noe galt med oppdragelsen.

Til tross for dette har jeg en gang glemt å si i fra om at det ene barnet mitt ikke kom i en bursdag.

Jeg har også opplevd at foreldre ikke har gitt beskjed om at barna deres ikke kommer i bursdag til oss. Jeg har egentlig aldri tenkt at disse foreldrene er verken lite omtenksomme, eller uoppdragne. Jeg har bare tenkt at de sikkert har glemt å gi beskjed. Eller at de av en eller annen grunn faktisk ikke har fått med seg at det faktisk er noen bursdag.

[Polyanna]

Jeg bor på en dannet vestkant, og her gis og fås det beskjeder.

[Filifjonka]

Som jane sier: Jeg er veldig for å gi beskjed om man ikke kommer. Men jeg kan forstå at det glipper en gang i mellom, i en hektisk hverdag. Det er virkelig utrolig mange ting som skal huskes og passes på, særlig med flere barn.
Jeg har fire barn, et par av dem i myndig alder, som har vært i en uhorvelig mengde bursdager oppigjennom. Såvidt jeg vet har det skjedd en gang at vi ikke fikk gitt beskjed (så kortet for sent).

[Zianta]

Opprinnelig lagt inn av polarjenta, her.

Nå er lille så liten at han ikke har vært bedt i så mange bursdager, men jeg har gitt beskjed både om at vi kommer eller ikke alt ettersom.

Jeg gir alltid beskjed uansett om det er til barnebursdager eller voksenarrangementer. Det har egentlig aldri falt meg inn og ikke gi beskjed.

Samme her.