Foreldres innblanding i barneoppdragelse

[Mams]

Svigermor blander seg minimalt, svigerfar ser vi aldri.
Pappa blander seg heller ikke, men mamma derimot....

Enten kjefter vi for ofte elelr så kjefte vi for lite ller så ditt eller så datt.
Det som tok kaka var når hun kom med at om jeg ikke ble flinkere til å rydde ville Barnevernet kommeå ta ungene.
Gjett om jeg eksploderte.............

Jeg tar igjen nårhun begynner så hun har blitt bedre med årene.
Vi har ende problemer med mellomste, men han er jo i hennes øyne en engel som alltid bare er snill og grei når han er hos de.
Prøverå si at når alt skjer på hans premisser så er det klart han er en engel, men når ikke helt inn der.
Derfor er det baaaaaare tull at han utredes. at han er et sant helvte til tider her hjemme har jo ikke noe med saken å gjøre så lenge han er sååååååå grei hos de.

Minsten slipper jo sååååå billig unna, i hennes øyne. For det er jo klart han er den som nesten alltid starter kranglene mellom han og mellomste................
ja han starter endel krangler, men det er ikke dermed sagt at det er greit at mellomste slår eller noe annet......
Fy så slemme vi er som "bare" kjefter på han som slår og ikke han som "alltid" starter kranglene.

Til hennes forsvar får jeg si at mellomste nok på mange måter er utrolig lik broren min, hennes sønn fra tidligere ekteskap.
Han ble jo narkoman fordi mamma og pappa hadde for stramme tøyler.. (pappa er hans stefar) Det var det som var gjengangeren på den tiden, foreldrenes stramme tøyler. Slapp man opp de så ble alt bare bra.

[Majsa]

Moren min kunne ikke finne på å blande seg, men hun er også den mest forsiktige, sjenerte og usikre personen jeg har møtt til dags dato. Svigermor kan kanskje kommer med noen bittesmå stikk, men ikke verre enn at det går helt fint å overhøre. Min ene svigerinne, derimot, burde skiftet filteret sitt for lengst.

[Siri]

På ingen måte.

[Maverick]

Nei. ... og vi BODDE sammen med muttern og fattern det første halve året vi var foreldre.

[Dronningen]

De har sikkert sine meninger, og kan ytre noe når vi treffes, men det er så sjelden vi treffes at enten sier vi bare i fra at "slik gjør vi det", eller så preller det bare litt av. Nå har jeg og mine foreldre likt syn på en del ting da, så det er jo greit.

Forøvrig er det jo en stund siden både mine foreldre og svigermor selv hadde barn, og de erkjenner vel at vi som foreldre som er oppi det i det daglige, kjenner barna våre best. Nå har det vel heller ikke vært situasjoner tror jeg der det kunne blitt noen diskusjoner. Det er vel også en faktor.

(Svigermor kommer reisende 2-3 ganger i året. Moren min kommer reisende 3-4 ganger kanskje. Vi er nordpå 1-2 ganger selv. Da snakker vi opphold maks 1 uke, samme hvem som reiser.)

[Anne]

Ikke på noen av sidene, de måtte bare prøvd.

[Juste]

Min mor har sagt at så sta som vi er så ser hun ikke noe poeng i å blande seg inn, vi ville ikke ha hørt etter uansett Det skal jo sies at vi har fått to relativt greie unger da (desverre uten mute-knapp dog).