"Kresne" unger og usunn mat

[Lisa]

Opprinnelig lagt inn av Cille, her.

Angående det å rose et barn som spiser, er det ikke Jesper Juul som sier at det ikke er så lurt? At det bare skaper enda mer oppmerksomhet og press på ungen om å spise, og at det kan bli et dårlig mønster?

Men jeg har det inneimellom i bakhodet når vi spiser sammen. Gutten vår trives best hvis han får sitte i fred og spise, og ikke ha all oppmerksomhet suget til seg...

Tror det er viktig å ikke gjøre noe big deal ut av måltidene, derfor hadde vi aldri mye mat på tallerkenen hennes. Hun fikk selv legge på det hun ville ha og om hun så bare smakte på en bit av noe så fikk hun ros / oppmuntring for det. Ok, det var bare en bit mat men det var nok at hun smakte på en av de tingene som var satt frem hvis du skjønner hva jeg mener ...

Ellers er jeg enig i det du sier også om å la barna få sitte i ro og spise og ikke gjøre noe mer ut av det, og å snakke om alt annet en mat ...

[Skjevo]

Barn er rett og slett forskjellige. Jeg tror faktisk enkelte barn kunne blitt syke og i verste fall sultet i hjel om ikke foreldrene jobbet aktivt for å få i dem mat, mat som fristet. Og da mener jeg selvfølgelig ikke med tvang.

Så inntil videre må jeg sende sønnen min i barnehagen med tørre brødskiver eller med syltetøy, for det er det han liker. Og belage meg på mang en middag med pølser og kjøttkaker. Grønnsaker og frukt er han heldigvis glad i. Klart jeg er bekymret over at han vokser opp med så ensidig kosthold, men det viktigste er vel at jeg holder liv i ham?

[Lisa]

Opprinnelig lagt inn av Skjevo, her.

Barn er rett og slett forskjellige. Jeg tror faktisk enkelte barn kunne blitt syke og i verste fall sultet i hjel om ikke foreldrene jobbet aktivt for å få i dem mat, mat som fristet. Og da mener jeg selvfølgelig ikke med tvang.

Så inntil videre må jeg sende sønnen min i barnehagen med tørre brødskiver eller med syltetøy, for det er det han liker. Og belage meg på mang en middag med pølser og kjøttkaker. Grønnsaker og frukt er han heldigvis glad i. Klart jeg er bekymret over at han vokser opp med så ensidig kosthold, men det viktigste er vel at jeg holder liv i ham?

I følge den hjelpen vi fikk så sa de alle at ingen barn sulter seg selv ihjel. De vil etterhvert spise men ja, før de gjør det så kan de gå gjennom en periode der de blir veldig slappe pga lavt energi inntak.

Men for all del, barn er forskjellige. Hos oss var det umulig å få i henne brød, frukt osv. så det var ganske ille ...

[Milfrid]

Jeg tror det er forskjell på kresne og kresne barn. Selv har jeg en som er veldig selektivt kresen, og vi lager ikke spesialmåltider til henne. Hun får det som blir servert, men får lov til å spise mindre. Hun får da ikke annen mat før neste måltid, så får hun heller bare være sulten den tiden. Hvis hun overhode ikke vil spise middag har det hendt at jeg sier at det er ok, og så serverer jeg middagen til henne til kvelds i stedet. Hun får ikke leve på brød og favorittmaten.

Men hadde jeg hatt en unge som knapt spiste og var konsekvent i hva h*n ikke likte/likte (noe datteren vår ikke er), så hadde jeg nok strukket meg noen hakk lengre. Jeg har sett hvordan noen strever med unger som ikke vil ha mat, og jeg kan godt forstå at man blir desperat.

Og SÅ usunt er ikke pølser og fiskepudding. Det er jo ikke akkurat som om man forgifter ungene .

Men om man bare har en unge som trasser litt i matveien, slik vi har, så tror jeg at man gjør seg selv en bjørnetjeneste om man gir etter og lar dem velge menyen.

[Maz]

Opprinnelig lagt inn av Cille, her.

Angående det å rose et barn som spiser, er det ikke Jesper Juul som sier at det ikke er så lurt? At det bare skaper enda mer oppmerksomhet og press på ungen om å spise, og at det kan bli et dårlig mønster?

Joda det sier han, men også at det ikke er ok å tvinge i unger mat.

Jeg har prøvd det meste av gode og dårlige tips. Mazungen er sin far i barndommen opp ad dage. Superkresen.

Vi er strålende fornøyd for å fått henne til å smake fiskeboller og fiskekaker. Ren fisk er helt umulig. Bortsett fra røkt laks.

Hun er sta og går heller sulten i dagevis enn å gi seg, men med tiden har kompromiss blitt akseptabelt.

Hun spiser noen få typer grønnsaker, og rent kjøtt, men ikke poteter i noen annen form enn chips. Ovnstekte poteter er ikke bra nok. Noe som ligner saus er helt uakseptabelt. Suppe er ikke aktuelt om det ikke er sodd, og da uten potet og gulerot.
(gulrot spiser hun utenom da).

Etter at vi ga opp og slåss og sørger for at det er noe hun liker eller et alternativ, så har hun smakt litt mere.

Vi applauderer ikke spising, men smaking blir applaudert og belønnet med tegning eller tall på tavlen.

[Tallulah]

Signerer Polyanna!

Mange barn har ikke et bitt som går helt sammen heller, da er det omtrent umulig å spise rent kjøtt.

[Lykketrollet]

Min jente er er veldig kresen og småspist.
Men vi pleier ikke gi henne kun favorittmaten hver dag uansett.
Hun får servert det vi har, vil hun ikke ha så maser vi aldri, men lager ikke annen middag.
Evt får hun en brødskive om hun ber om det.


Det som irriterer meg er at de i barnehagen hadde tvingt i henne mat i går.
De hadde varmmat, gryterett med potetstapp (som ikke storesøster liker).
Hun fikk skive til slutt, etter å ha sendt fatet langt over bordet.
Ble litt paff da de spurte meg da jeg hentet om hvor lenge de skal tvinge i henne mat.
De fikk klar beskjed om å aldri gjøre det, hun skal ikke tvinges!


Før jul spiste hun ingenting. Så hun har kommet seg veldig mye når det gjelder mat.
(hun er 2år og 2mnd)

[Lisa]

Vi fant også ut at lillemor har veldig store mandler (jeg selv hadde så store mandler at de måtte fjernes!) og derfor ble det veldig vanskelig å svelge mat og lett å brekke seg ... så det er absolutt noe som bør undersøkes hos barn som vegrer seg for å spise!

[Polyanna]

Opprinnelig lagt inn av Lisa, her.

Vi fant også ut at lillemor har veldig store mandler (jeg selv hadde så store mandler at de måtte fjernes!) og derfor ble det veldig vanskelig å svelge mat og lett å brekke seg ... så det er absolutt noe som bør undersøkes hos barn som vegrer seg for å spise!

Det viste seg at det var dette som var problemet for niesen min. De fjernet mandlene hennes da hun ble tenåring. Alt for sent, dessverre. Hele familien hadde fått en utrolig uheldig dynamikk rundt mat og måltider og kosthold. Hun spiser enorme mengder godteri, bare loff, etc. Broren hadde i utgangspunktet ikke problemer, men ble farget av at måltidene var en himla baluba og mas om å spise, og nektet også. Det ble som det IdaM beskriver, en situasjon der måltidet ble et "gissel".

Jeg er for øvrig helt imot å lokke til, true til eller belønne spising. Eller skryte av det. Svigermor okker og aier seg over ungene, og skryter "Nei, så flink! 5 kjøttkaker!! Klarer du å være flink og spise EN til? Åh, så flink du er!!" Mamma er mye av det samme.

Det eneste jeg maser om er at de skal ha i seg litt grønnsaker til hvert måltid. Men det også begrenser jeg så godt jeg kan. Og serverer alltid grønnsaker de liker.

Vi har perioder med spisevegring med alle tre, og det har gått over, fordi jeg har kløpet meg i armen, telt til 10, pustet med magen, tenkt på niesen og nevøen min og holdt hodet kaldt. Noen ender nok opp med spiseproblemer etter slike faser.

Men det er mange som har underliggende problemer som ikke handler om dette.

[Filifjonka]

Det virker som generasjonen før oss har en eller annen greie med det der med "flink til å spise".

[Polyanna]

Opprinnelig lagt inn av Maximillia, her.

Det virker som generasjonen før oss har en eller annen greie med det der med "flink til å spise".

Ja, tydeligvis.

[goldnugget]

Vi har problemstilling som egentlig gjør det lett og spise sunn mat. Lillebror er allergisk så all mat lages fra bunnen.

Storesøster er kresen, spesielt på middag. Hun liker det hun liker - og vil helst ikke smake nye ting. Jeg lager mye kjøttboller av kylling og det gjør susen! Kjøttdeig og karbonader og små kyllingbiter og pølser går også bra.

Hun vil kun ha en grønnsak og det er brokkoli - siden det kanskje er den sunneste grønnsaken har vi ihvertfall det hver dag. Poteter er ikke godt, men vi har ris eller spelt fullkorn pasta. Det er godt og sunt det og.

Hun vet at hun alltid skal smake en bit av nye ting - noen ganger spiser hun det - andre ganger spytter hun det ut i servietten sin. Vi lager ikke noe big deal ut av det. Hun spiste ikke klumper før hun var 16 mnd så hun sliter nok litt med det ennå. Om hun spiser lite til middag så spiser hun godt til kvelds.

Hun spiser variert pålegg - vil ikke ha søtt, og hun spiser fortsatt grøt en gang om dagen. Hun elsker lørdags-godteri, men spiser/liker likevel minimalt. Det er nok mer det at hun kan få!

Lillebror er et matvrak og vil helst smake på alt og spiser mye mer enn søsteren sin. Han elsker middag! Det er jo helt tragisk at han ikke tåler "noen ting".

Storesøster har dessverre fått noen kommentarer på at lillebror er mye flinkere til å spise enn henne.

Jeg har vært mye frustrert og har laget så mye mat som bare er blitt kastet. Spesielt da hun var baby og skulle prøve nye matvarer. Hun ville bare ha det ene glasset med middag. Jeg lagde og moste masse hjemmelagde måltider som bare gikk rett i søppla. Da vi flytta hjem til Norge (fra USA) fant vi ikke noe som tilsvarte den maten så da spiste hun mye leverpostei og brokkoli. Det gikk seg til etterhvert.

Hun får lite på tallerken og får heller forsyne seg mer selv hvis hun vil ha. Som regel gjør hun det av pasta og brokkoli.

[Filifjonka]

Det fins veldig mange forskjellige grunner til at barn er kresne og ikke vil spise, og det fins mange måter å håndtere det på. Det er lett å gjøre ting som forverrer det. Broren min hadde temmelig ekstreme spiseproblemer som liten, og jeg har sett uheldige ting som f.eks belønning for å spise, sitte veldig lenge ved bordet, få servert veldig lite variert mat osv. Jeg var derfor veldig bevisst på å ikke gå i de samme fellene da jeg fikk et barn selv (nummer to) som var utrolig småspist. Jeg ga ikke etter for noen av disse tingene, serverte ham variert mat, lot ham aldri få inntrykk av at han spiste for min skyld, slo ned på folk som sa han var "flink" når han hadde spist. Og gutten klarte seg fint selv om han var liten og tynn og spiste veldig lite de første årene. Han er nå en stor og lang gutt på 17, som er glad i all slags mat og virkelig gleder seg over gode middager. Men for all del, jeg skjønner at det ikke fungerer for alle.

[annemede]

Storesøster spiser mer, fremdeles ikke mye, men litt mer nå enn før hun fjernet mandlene. Nå tar hun kanskje to tygg av skivene i barnehagen.

[IdaM]

Eldstejenta vår har det vært så og si umulig å få til å spise.
Ikke bare middag, men brødskiver, frokostblandinger, you name it, og det sier seg jo selv at det har vært mange lite hyggelige opplevelser rundt matbordet, da mamma og pappa har mast og blitt sinte i ren frustrsjon for å få ungen til å spise.

Her i huset har det aldri vært et alternativ å få noe annet, fordi man "ikke liker" noe av det som blir servert (ikke pølser og grøt engang altså!).

MEN.... I forrige uke bestemte vi oss for å prøve noe nytt: Vi satte maten på bordet og bestemte oss for at nå skulle vi ikke si noen verdens ting om maten til henne, ikke mase og ikke hyle. Etter ca 30 min fjernet vi tallerkenen hennes (urørt selvfølgelig) uten å si noe, og kastet maten. Skal si det var ei frøken som blei lang i maska. Gjorde det samme ved hvert måltid i 1,5 dag, og nå spiser jenta som bare det!

Vi oppdaget i allefall at oppmerksomhet... Ja det er det viktigste for disse små håpefulle.

Verdt et forsøk...

[Azi]

Jeg har en utrolig kresen gutt. Han ville helst hatt pølse hver dag til middag. Men han får det ikke. Han skal spise det samme alle oss andre spiser, han liker maten etter han har smakt det. Så det er bare å pushe på. Eller rette sagt gi han tid.

Jeg grøsser over barna som kommer på besøk her i huset og æsjer høyt og lager spytryne når dem paprika eller salat i tallerken.

Her har barna ikke lov å si æsj til mat uannset hva dem får servert. Og langt i fra spytryne.

[Susse]

Jeg har et barn med et svært anstrengt forhold til mat pga bla. matallergier og mye magesmerter helt fra han var spebarn.

Å gi han pølser hver dag er ikke aktuelt der vi er nå, men i en mer presset periode kunne jeg nok gjort det. Når en 5 åring kan gå en hel dag uten annet en et glass eplejuice i magen må en jo gjøre noe ! Han liker ikke kjøtt, ikke fisk, ikke kylling, ikke ris og svært få grønnsaker.
Vi har endret stategi i forhold til spisingen hans de siste ukene. Vi maser ikke, han får maten vi har i mikroposjoner og må sitte sammen med oss ved bordet. Ingen kommenterer hvorvidt han rører maten eller ei, heller ikke skryt når han gjør det.

Han får mat samtidig med søsknene ellers i døgnet (vil av og til spise litt brødmat) men han får også to mellommåltider med noe han liker god : soyadrikk og hjemmelaget kjeks av macadamianøtter og egg. Sikker fryktelig ille i noens øyne. Resultatet nå etter ca 6 uker er en gutt som har begynt å smake på "vanlig" mat som poteter og saus og som spiser 2 skiver brød i barnehagen hver dag ! Som sover godt om natta og som faktisk kan komme å si han er sulten for første gang i sitt liv. Så får det bare være at han fores opp på kjeks og soyadrikk !

[Bokormen]

Broren min var en skikkelig særing i matveien. Han var vel egentlig ikke kresen på smak, men syntes hele spisingen var noe ordentlig tull. Han var også skeptisk til mange konsistenser og lukter. Han kunne brekke seg om noen smurte på en skive, tok kniven med smuler på ned i smøret, og smurte "smulesmør" på hans skive. Nå er han voksen, og spiser fortsatt lite. Men han er frisk og rask. Han er bare veldig lite interessert i mat, og kan godt glemme å spise. Den rake motsetning til meg.


Litt utenfor tema, men broren min var sær på flere områder også. Veldig følsom for inntrykk, mørkredd, engstelig, mammadalt, ble sliten av bråktete barn, en liten professortype. Er det en sammenheng? Altså, er det mer vanlig med kresenhet hos barn som er litt spesielle også på andre felter?

[Aminta]

Bokormen; prematur eller?

[DM]

Opprinnelig lagt inn av Bokormen, her.

Han kunne brekke seg om noen smurte på en skive, tok kniven med smuler på ned i smøret, og smurte "smulesmør" på hans skive.

Er det uvanlig altså?