Mor vs. far

[torsk]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Men det er klart: neste gang jeg er uenig med en av datafolkene her så skal jeg bare be dem ta en titt på skriverinnstillingene eller fargevalget eller noe sånt.

Kontrollpaneltukling var en super put-down.

Usikker på hva som kunne være tilsvarende for kiruger, må vel være noe med "skjære skjære" eller sammenligning med slaktere. :fantasiløs:

[Irma]

Jeg kjenner for en gangs skyld at jeg blir litt stum. Jeg føler at Esme ( ), Teofelia, glitter, Veronal m.fl skriver akkurat det jeg tenker. Jeg nekter å tro at det å gi god omsorg for barn er genetisk betinget. At det er forskjeller i praksis, ja det vil jeg tro det er. Det er ikke så veldig rart når man tenker på den massive kjønnsmessige forskjellsbehandling man får allerede fra man ploppes ut av mors mage.

[Toffskij]

[Miss Norway]

Oj, hvorfor har ikke jeg sett denne tråden før? Nå er jo alt det geniale sagt allerede (:hyller Esme: ) og jeg har ikke noe å bidra med. Ikke tånegler engang.

Arv og miljø. Årsak og virkning. Mye rart som kan påvirke empati-området i hjernen på MR; skal prøve å se litt bedre etter neste gang tror jeg.

[Marge]

Vel, jeg har ihvertfall ikke noe mer dårlig samvittighet enn mannen min når jeg er vekke fra ungene. Faktisk synes jeg det er deilig... Men jeg kjenner flere mødre som er vanvittige pirkete og kontrollfriker, og jeg vet også om fedre som er slik. Hvis jeg drar avgårde på tur uten ungene legger jeg ikke igjen beskjed til mannen om hva de skal spise, når de skal sove osv. Det klarer han utmerket å finne ut av selv, akkurat som meg. Jeg har et par ting jeg er mer opptatt av enn mannen, og det er at ungene ikke skal gå tynt kledd og fryse, men det henger nok mer sammen med at jeg er frysepinn og mannen er en varmeovn, enn at jeg har større omsorgsevne fordi jeg er kvinne. Jeg tror vi kvinner oftere har dårlig samvittighet og nedprioriterer sosialt liv, rett og slett fordi det forventes av oss uten at tenker over det.

Husker da jeg var på byn med min bestevenninne et par måneder etter et jeg hadde født førstemann. Kom i snakk med en kamerat av venninnen min og fortalte at jeg hadde en to måneder gammel gutt hjemme, hvorpå han svarte: -Så hva gjør du her da? Hadde mannen min fått samme kommentar tro...

[Azi]

Jeg sliter ofte med dårlig samvitighet over barna og alt annet. Men jeg tror mye av det har noe med hvordan man har hatt det i barndommen. Har en fin plakat som henger i gangen. Der det står litt om hvordan barn blir og føler seg etter hva dem opplever.

Så jeg tror ihvertfall grunn til jeg har så mye dårlig samvitighet er pga hvordan jeg hadde i barndommen min.

[Dronningen]

Opprinnelig lagt inn av Azi, her.

Så jeg tror ihvertfall grunn til jeg har så mye dårlig samvitighet er pga hvordan jeg hadde i barndommen min.

Jeg kan også plages med dette av og til, og ja - er enig med deg - det skyldes nok ofte elementer fra barndommen, som man på en måte hadde sagt at man i hvert fall ikke skulle gjøre selv, e.l. Man husker følelser man hadde selv, og kanskje (uten grunn) tildeler barna disse.

Det er ikke så lett bestandig, når man ser seg selv i barnas øyne.