Lager du deg lett "historier" - og hvilke?

[m^2]

Jeg skjønner ikke hva spørsmålet i HI betyr så sa gjør jeg sannsynligvis ikke det

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Jeg syns det er veldig rart om man ikke fyller i hullene, mer eller mindre bevisst, uten at det er spekulering og sladder.

Om naboen for eksempel forteller at de «reiste til Spania» i sommer, så tror jeg mange av oss ser for oss at de har flydd dit. Fordi det er det man selv har gjort når man har vært i Spania, det er det vanligste, etc. Hjernen lagrer da gjerne fortellingen med et minne om at naboen har fortalt at de fløy til Spania. Kanskje du ser dem for deg på flyplassen. Med koffert. Om mannen din da kommer og sier «ja, naboene kjørte jo til Spania i sommer, de!», så kan du bli forvirret, for naboen fortalte da vitterlig at de fløy?!

Et sånt «falskt minne» som du har fylt i selv, oppleves som like ekte som et virkelig ett.

Dette f.eks, gjør jeg ikke. Hvis naboen hadde fortalt at de reiste til spania i sommer hadde jeg tenkt «javel» uten å tenke mer over i hvordan/hvorfor/om det var varmt eller kaldt eller noe som helst og ferdig med det. Og husket at de hadde vært i spania senere uten noe mer om reisemåte.

Som Skilpadda skriver, hvis jeg gjør det vet jeg det ikke

[Syrinx]

Eg vil no seie det er å dra det langt å kalle det å tolke ein situasjon ut frå det som gjerne er mest sannsynleg å lage historier. Til dømes det med vaktapotek. Å anta at det er noko akutt som gjer at nokon er der meiner no eg at er heilt innafor, då det (i mitt hovud) er ganske sannsynleg.

[Syrinx]

Eg trur at å anta ting, basert på sannsynligheit og eigne erfaringar, er ganske så vanleg utan at det ligg så mykje i det. Truleg noko dei fleste (jada, tillet meg å snakke på vegne av venner) gjer heilt utan å vite det og utan at der påverkar noko som helst.

[Lille meg]

Opprinnelig lagt inn av Syrinx, her.

Eg trur at å anta ting, basert på sannsynligheit og eigne erfaringar, er ganske så vanleg utan at det ligg så mykje i det. Truleg noko dei fleste (jada, tillet meg å snakke på vegne av venner) gjer heilt utan å vite det og utan at der påverkar noko som helst.

Nettopp! Det er jo mange ting man bare automatisk antar uten at det nødvendigvis trenger å være sant. Jeg, for eksempel, som i stor grad har hatt mannlige fastleger og kvinnelige gynekologer, har hatt en lei tendens til å tenke at fastlege = mann og gynekolog = kvinne. Hvis ikke kjønn kommer tydelig fram i løpet av samtalen, så jobber hjernen min helt av seg selv og fyller inn det som mangler.

[m^2]

Opprinnelig lagt inn av Syrinx, her.

Eg vil no seie det er å dra det langt å kalle det å tolke ein situasjon ut frå det som gjerne er mest sannsynleg å lage historier. Til dømes det med vaktapotek. Å anta at det er noko akutt som gjer at nokon er der meiner no eg at er heilt innafor, då det (i mitt hovud) er ganske sannsynleg.

Mens jeg hadde ikke tenkt tanken en gang.
Det kan like gjerne være at man har vært tom, eller har fått et eller annet behov å dekke. Så for meg blir jo selv det å anta at noe er akutt på bakgrunn av et slikt bilde som en slags oppdiktet historie å regne, det også.

[him]

Hmm, jeg ser at ordvalget "lage historier" ikke var det heldigste.

Opprinnelig lagt inn av Syrinx, her.

Eg vil no seie det er å dra det langt å kalle det å tolke ein situasjon ut frå det som gjerne er mest sannsynleg å lage historier. Til dømes det med vaktapotek. Å anta at det er noko akutt som gjer at nokon er der meiner no eg at er heilt innafor, då det (i mitt hovud) er ganske sannsynleg.

Ja, folk danner seg en mening som ikke er basert på situasjonen, men som er laget ut fra deres egen tanker, meninger og oppfatninger.

Opprinnelig lagt inn av Lille meg, her.

Nettopp! Det er jo mange ting man bare automatisk antar uten at det nødvendigvis trenger å være sant. Jeg, for eksempel, som i stor grad har hatt mannlige fastleger og kvinnelige gynekologer, har hatt en lei tendens til å tenke at fastlege = mann og gynekolog = kvinne. Hvis ikke kjønn kommer tydelig fram i løpet av samtalen, så jobber hjernen min helt av seg selv og fyller inn det som mangler.

Ja, dette er et typisk eksempel. Man har en erfaring (feks kvinnelig gynokolog) og da blir denne erfaringen allmenngyldig helt uten at man nødvendigvis er oppmerksom på det. (Det jeg merker mest er at jeg blir overrasket når det jeg tenker ikke stemmer)

Men det jeg synes er mest interessant er at hva som lager disse forutsetningene. I eksemplet i HI oppdaget jeg jo at jeg selv var en romantiker (!). Dette er veldig overraskende (også for meg! ). Og det tror jeg må være kulturelt sett og ikke erfaringsbasert.