Spinnoff: Er det innafor å spørre vegetarianere hva de spiser?

[Hondacrv]

Eg spør glutenvenninnene mine kvar gong eg ber dei på middag, for eg flammer fra gang til gang. Eg kjem ikkje på at nokon kan bli fornærma av at ein glemmer, og vil tilpasse måltidet så godt som mulig.

Det samme hadde eg gjort med ein vegetarianer. Og viss nokon blir fornærma av det, så er det verkeleg ikkje mitt problem, eg hadde jo gjort det for å kunne tilpasse best mulig.

[liefje]

Jeg hadde blitt skikkelig glad om noen spurte meg om hva jeg kunne spise hvis jeg var i en situasjon hvor jeg ikke kunne spise alt. Jeg innrømmer at jeg har (hatt) større fordommer mot dem som ikke liker noe sammenlignet med dem som kan eller vil spise noe bestemt, men jeg har egentlig sluttet med det. Nå opplever jeg nemlig stadig oftere at folk har spesielle behov når det gjelder mat, så jeg spør enkelt og greit alle som skal komme til meg om det er noe de ikke spiser hvis jeg inviterer til middag. Stort sett prøver jeg å lage noe som alle kan spise med enkle justeringer slik at det ikke blir veldig synlig at en spiser noe annet. Jeg prøver også å lage like "fin" mat til alle - ikke hummer til selskapet og grillpølse til den gjesten som ikke kan spise skalldyr, liksom.

[Trulte]

Jeg er jo vegetarianer av medisinske grunner. Dvs at hvis noen serverer meg tilsynelatende vegetariske retter men har hatt kjøttbuljong i, så ligger jeg i kramper. Så ja, spør gjerne!
Jeg ønsker ikke spesiallaget mat i et selskap. Blir jeg spurt så sier jeg lever godt av tilbehøret.

[Hyacinth]

Jeg stusset også over kommentaren om livsvalg over her. Jeg spiser for eksempel ikke brød. Det er så langt ifra et valg. Jeg har ikke cøliaki, men jeg blir veldig syk av det. Det er ikke et valg. Men heller ikke et særlig problem, når det er sagt.

[Trulte]

Ja, et LIVSVALG er det i høyeste grad ikke for meg. Men det er ikke et problem før verten lager et problem.... Jeg blir bare glad om jeg får foreslå ut fra hovedrett (tilpasning).

[Tallulah]

I ditt tilfelle Tjorven hadde jeg spurt. "Jeg fikk høre at du har blitt vegetarianer? Jeg ville bare sjekke at Tante Fiolett hadde forstått riktig, og ikke misforstått noe"

Opprinnelig lagt inn av meisje, her.

Min erfaring er forøvrig at det kun er nordmenn som spør om jeg kan spise fisk om jeg forteller at jeg er vegetarianer, så dette går tydelig på matkultur. Veldig mange tror også at kylling ikke teller som kjøtt.

Vegetarianere som spiser kylling og fisk kalles Stockholmsveggisar. Det handler nok om at en del i Norge og Sverige sier at de er vegetarianere, men spiser fisk og kylling innimellom. Jeg kjenner opptil flere som gjør det, faktisk.

I Japan definerer de også fisk som noe en vegetarianere kan spise i mange sammenhenger.

Opprinnelig lagt inn av meisje, her.

Men jeg ser ikke på dette som et stor utfordring, jeg spiser ofte bare tilbehør når jeg er på besøk hos andre. Jeg krever heller ikke at det spesiallages noe til meg. Jeg pleier ofte å tilby meg å ta med mat, spesielt til større selskaper, for å avlaste vertskapet, slik at de slipper å lage noe ekstra til 1 i en større gruppe.

Mens jeg som vertinne vil lage noe til alle gjestene, og stresses av at man enten sier "ikke tenke på meg" eller tar med noe selv (der det ikke er naturlig, selvsagt). Jeg liker å være vertskap, jeg liker at alle gjestene mine har det bra uansett livsvalg, allergier eller sykdommer og setter min ære i å tilpasse til alle. Jeg blir oppriktig lei meg når noen f.eks. har fått endringer i sin diett av helsemessige årsaker og ikke sier i fra slik at jeg har laget noe i god tro, også kan ikke vedkommende spise det allikevel.

Om man sier i fra om meny og sjekker om det er ok, eller spør om det er noe man skal ta hensyn til må man jo tilpasse til situasjonen.

Jeg er vant til å tilrettelegge, og selv om jeg måtte knegge litt for meg selv da vi i forrige store familiesammenheng hadde allergi mot egg, nøtter, frø, gluten, sjokolade, soya, melk, laktose samt en muslim og en og en halv vegetarianer: alt i ulike komboer. Men vi fikk det til, slik at alle fikk mer å spise enn tilbehør.

[Niobe]

Jeg må innrømme at jeg veldig ofte ikke sier i fra om at jeg ikke kan spise det som står på menyen, eller ikke sier i fra om hva jeg ikke kan/kan spise. Fordi det veldig ofte blir et problem å spise i det hele tatt, og jeg føler jo i større grad at jeg at må spise likevel, hvis vertskapet går i gang med å lage noe eget til meg. Hvilket de ofte gjør selv om jeg eksplisitt ber dem om å la være.