Silikonpupper?

[Maverick]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Jeg synes det siste avsnittet ditt står godt som svar til det første. Og ønsket om noe mindre pupper av rent praktiske grunner (og for å unngå ryggplager) synes jeg er mindre problematisk enn ideen om at en kvinnekropp "må" ha store og faste pupper for å være "akseptabel" for seg selv og andre. (Dessuten er det et mindre og enklere inngrep å fjerne noe av fettvevet enn å legge inn silikoninnlegg, vel?)

[Harriet Vane]

Grunnen til at jeg ikke er happy med magen er at keisersnittet ble utrolig kjapt utført (hastekeisersnitt går jo fort) og at de virkelig ikke gjorde seg særlig flid da de sydde sammen igjen. Magen min er skjev, arrete og med et arr som er langt fra diskret. Jeg har ikke noe mot at det synes at jeg er 33, at jeg har vært gravid og født og at jeg liker mat.

[anakonda]

Silikonpupper har jeg aldri hatt lyst på. Har ikke helt sansen for det. Ihvertfall ikke når eldre damer har det, det ser så unaturlig ut.

[Maverick]

Jeg kjøper ikke det meget populære argumentet om at man gjør det "for seg selv". Å operere svære pupper som gir ryggvondt o.l., ja. Å operer hengende mageskinn som gjør det vanskelig med bukselinninger, ja. Å øke bryststørrelsen, hell no.

Da gjør man det i så fall for seg selv fordi man er så farget av den generelle oppfatningen om at små pupper er stygge, og hadde hatt mer utbytte av å jobbe med seg selv på det indre plan.

[LilleT]

Enig med hun over!

[Kaprifol]

Jeg synes AC sier ting veldig fint, jeg er enig i alt. For meg er det ikke nødvendig m innlegg eller reduksjon, jeg er B til vanlig og C når jeg ammer. Ikke like spretten som før, men jeg blir 33 og forsoner meg for tiden med at kroppen eldes.

[trøtt]

Opprinnelig lagt inn av alfaCharlie, her.

Jeg kjøper ikke det meget populære argumentet om at man gjør det "for seg selv". Å operere svære pupper som gir ryggvondt o.l., ja. Å operer hengende mageskinn som gjør det vanskelig med bukselinninger, ja. Å øke bryststørrelsen, hell no.

Da gjør man det i så fall for seg selv fordi man er så farget av den generelle oppfatningen om at små pupper er stygge, og hadde hatt mer utbytte av å jobbe med seg selv på det indre plan.

Akkurat der ser jeg ikke forskjellen. Vi som har minipupper har også problemer med å finne klær som passer, spesielt når en ikke veier under 50kg lenger. XS-S passer ypperlig over puppene, men hvis man må ha M på resten av overkroppen så blir det ikke akkurat pent. Hvis man opererer mageskinnet fordi man har problemer med bukselinninger så er man da vel så forfengelig som om man opererer puppene fordi de ikke passer inn i klær. Hvis man opererer magen pga sopp o.l. så er det noe helt annet.

[Maverick]

Opprinnelig lagt inn av trøtt, her.

Akkurat der ser jeg ikke forskjellen. Vi som har minipupper har også problemer med å finne klær som passer, spesielt når en ikke veier under 50kg lenger. XS-S passer ypperlig over puppene, men hvis man må ha M på resten av overkroppen så blir det ikke akkurat pent. Hvis man opererer mageskinnet fordi man har problemer med bukselinninger så er man da vel så forfengelig som om man opererer puppene fordi de ikke passer inn i klær. Hvis man opererer magen pga sopp o.l. så er det noe helt annet.

Ser den, men jeg mente med bukselinninger at man må brette magen dobbelt, og da blir jo sopp osv. med i samme pakken. Jeg mente IKKE at det er ok å stramme opp bare fordi det tyter når man sitter i en stram bukse, for å sette det på spissen.

[Milfrid]

Opprinnelig lagt inn av alfaCharlie, her.

Jeg kjøper ikke det meget populære argumentet om at man gjør det "for seg selv". Å operere svære pupper som gir ryggvondt o.l., ja. Å operer hengende mageskinn som gjør det vanskelig med bukselinninger, ja. Å øke bryststørrelsen, hell no.

Da gjør man det i så fall for seg selv fordi man er så farget av den generelle oppfatningen om at små pupper er stygge, og hadde hatt mer utbytte av å jobbe med seg selv på det indre plan.

Ikke enig. Det finnes dem som legger inn silikon for å få diger pupper, og det finnes dem som legger inn silikon fordi de rett og slett ikke har noen pupper igjen. Jeg har overhode ikke noe problem med å forstå de sistnevnte, det er den første gruppen jeg sliter med, og det er basert på at små pupper er (minst) like fint som store pupper, og det faktum at jeg vet hvor j.... vondt store pupper kan være. For å ikke snakke om upraktisk.

Hvis det kun handler om å jobbe med seg selv på det indre plan, så må jo det også gjelde dem som får ødelagt brystene pga brystkreft. For å sette det helt på spissen.

Det ville ikke ramlet meg inn i halvsøvne å reagere på at noen valgte å putte litt silikon der det en gang var pupper. For meg er det mengden det kommer an på, ikke silikon i seg selv.

Og jeg synes faktisk det er helt ok å pynte litt om det får en til å føle seg bedre. Men da skal en være sikker på at det faktisk får en til å føle seg bedre. Hvis ikke blir det som å pusse opp i kjelleren, når det brenner på loftet .

[Maverick]

Opprinnelig lagt inn av Valentina, her.

Ikke enig. Det finnes dem som legger inn silikon for å få diger pupper, og det finnes dem som legger inn silikon fordi de rett og slett ikke har noen pupper igjen. Jeg har overhode ikke noe problem med å forstå de sistnevnte, det er den første gruppen jeg sliter med, og det er basert på at små pupper er (minst) like fint som store pupper, og det faktum at jeg vet hvor j.... vondt store pupper kan være. For å ikke snakke om upraktisk.

Hvis det kun handler om å jobbe med seg selv på det indre plan, så må jo det også gjelde dem som får ødelagt brystene pga brystkreft. For å sette det helt på spissen.

Det ville ikke ramlet meg inn i halvsøvne å reagere på at noen valgte å putte litt silikon der det en gang var pupper. For meg er det mengden det kommer an på, ikke silikon i seg selv.

Og jeg synes faktisk det er helt ok å pynte litt om det får en til å føle seg bedre. Men da skal en være sikker på at det faktisk får en til å føle seg bedre. Hvis ikke blir det som å pusse opp i kjelleren, når det brenner på loftet .

Sammenligningen med brystkreft synes jeg var litt vel satt på spissen. Det blir en helt annen sak. Jeg er overbærende ( ) til at jeg ikke reagerer så veldig på gjenoppretting av skade etter at pupper har blitt helt borte etter amming heller, men det er en balansegang her.

Selv er jeg i den situasjon at hvis jeg hadde vært med i et program av type "Ektreme Makeover", hadde nok en av de sjarmerende kirurgene kalt meg paddeflat, misdannet og jeg vet ikke hva. Allikevel har jeg ammet to barn, så hvor er misdannelsen?

Det er for meg ganske drøyt at det er helt legitimt å si at kropper som ser ut som min er det "helt greit" å fikse på, fordi det jo ikke kan være noe gøy å se sånn ut. Selv om man ikke mener at det er ok å sprøyte inn 500 ml pr. pupp.

For meg er det ikke ok å operere for å føle seg bedre. Jeg ser at det er en siste utvei i noen situasjoner, selvfølgelig. Allikevel vil jeg gjerne gjenta at man bør teste det meste annet før man velger et inngrep.

[Milfrid]

Opprinnelig lagt inn av alfaCharlie, her.

Sammenligningen med brystkreft synes jeg var litt vel satt på spissen. Det blir en helt annen sak. Jeg er overbærende ( ) til at jeg ikke reagerer så veldig på gjenoppretting av skade etter at pupper har blitt helt borte etter amming heller, men det er en balansegang her.

Selv er jeg i den situasjon at hvis jeg hadde vært med i et program av type "Ektreme Makeover", hadde nok en av de sjarmerende kirurgene kalt meg paddeflat, misdannet og jeg vet ikke hva. Allikevel har jeg ammet to barn, så hvor er misdannelsen?

Det er for meg ganske drøyt at det er helt legitimt å si at kropper som ser ut som min er det "helt greit" å fikse på, fordi det jo ikke kan være noe gøy å se sånn ut. Selv om man ikke mener at det er ok å sprøyte inn 500 ml pr. pupp.

For meg er det ikke ok å operere for å føle seg bedre. Jeg ser at det er en siste utvei i noen situasjoner, selvfølgelig. Allikevel vil jeg gjerne gjenta at man bør teste det meste annet før man velger et inngrep.

Jeg tror ikke vi er så veldig uenige, egentlig Og ja, det med brystkreft var veldig satt på spissen. Og selvfølgelig trenger ikke du å operer fordi om du har to pupper som har ammet! DU føler jo ikke noe behov for det. Hva andre måtte mene om kroppen din er fullstendig uinteressant. Like uinteressant som hva andre måtte mene om kroppen min .

Jeg vil bare ikke sette meg til doms over andre, verken de som ikke klarer å leve med skavankene sine, eller de som klarer det. Jeg tror det meste handler om selvfølelse, og for noen (meg selv inkludert), har hvordan jeg ser ut mye og si for hvordan jeg føler meg. Arrene på magen er det feks kun meg (og min kjære) som trenger å se, det finnes mye lekkert på badedraktfronten. Men for meg er det et problem. Jeg synes magen min er STYGG, og det er for meg en veldig synlig påminnelse på de operasjonene jeg har vært gjennom. Det irriterer meg også grenseløst at de ikke kunne gjøre et bedre arbeid. Jeg har ingenhudfold som gir sopp, men jeg har en mage som i årevis har hemmet meg seksuelt - jeg føler meg rett og slett mindre attraktiv Og det er INGEN som har sagt eller gjort noe for at jeg skal føle det slik, tvert i mot.

Så fiksingen av min mage er et rent kosmetisk inngrep (imotsetning til reduksjonen av brystene, som også hadde et helsemessig aspekt). Det er 10 år siden magen min ble herpet, jeg har virkelig jobbet med å like den. Jeg får det ikke til. Det skal bli en lettelse å få fikset den .

Men altså, jeg er i bunn og grunn ikke så uenig med det du sier. Men jeg synes fremdeles ikke at folk skal gå rundt med en kropp de mistrives i, når det er mulig å få fikset det. Det må være legene sin jobb å si stopp når folk som åpenbart ikke trenger inngrep ber om det .

[Observatøren]

Opprinnelig lagt inn av alfaCharlie, her.

Jeg kjøper ikke det meget populære argumentet om at man gjør det "for seg selv". Å operere svære pupper som gir ryggvondt o.l., ja. Å operer hengende mageskinn som gjør det vanskelig med bukselinninger, ja. Å øke bryststørrelsen, hell no.

Da gjør man det i så fall for seg selv fordi man er så farget av den generelle oppfatningen om at små pupper er stygge, og hadde hatt mer utbytte av å jobbe med seg selv på det indre plan.

Men du sier jo imot deg selv - som trøtt sier - det å ha små pupper kan være vel så problematisk med klær som løst mageskinn. Man kan jo bare gå opp en størrelse i bukser dersom det er mageskinnet som er et problem...

Jeg synes ikke at små pupper er stygge, absolutt ikke. Men personlig synes jeg at mine små pupper er feil proporsjonert til min kropp.

[Maverick]

Opprinnelig lagt inn av Observatøren, her.

Men du sier jo imot deg selv - som trøtt sier - det å ha små pupper kan være vel så problematisk med klær som løst mageskinn. Man kan jo bare gå opp en størrelse i bukser dersom det er mageskinnet som er et problem...

Jeg synes ikke at små pupper er stygge, absolutt ikke. Men personlig synes jeg at mine små pupper er feil proporsjonert til min kropp.

Skjønner at jeg formulerte meg feil, prøvde å være litt mer spesifikk i hva jeg mente litt over her. Det var ikke bukselinningen i seg selv jeg tenkte på, det var bare en dårlig beskrivelse av veldig løst mageskinn. Dessuten ser du smashing ut.

[Observatøren]

Opprinnelig lagt inn av alfaCharlie, her.

Skjønner at jeg formulerte meg feil, prøvde å være litt mer spesifikk i hva jeg mente litt over her. Det var ikke bukselinningen i seg selv jeg tenkte på, det var bare en dårlig beskrivelse av veldig løst mageskinn. Dessuten ser du smashing ut.

:smask:

Jeg har vært til konsultasjon og sett en datamodellering av hvordan jeg kunne ha sett ut. Da hadde jeg vært smashing da.

[Maverick]

Opprinnelig lagt inn av Observatøren, her.

:smask:

Jeg har vært til konsultasjon og sett en datamodellering av hvordan jeg kunne ha sett ut. Da hadde jeg vært smashing da.

Pffft. Da hadde du jo ikke vært ObservatørenTM lenger, men Observatøren Second Edition.

[Marian]

Opprinnelig lagt inn av Fruktflua, her.

Har du vurdert det?

Fullstendig uaktuellt. Høyst unødvendig inngrep og ikke minst narkose.

[Michelle]

Silikon aldri i livet. Jeg synes det virker kunstig og jeg er ellers svært skeptisk til silikon. Endel kreftleger mener også at det kan være vanskeligere å oppdage evnt kuler.
Men jeg har av og til lekt med tanken om å få "redusert" str på mine pupper(Ikke med fyll) da de eksploderte i siste svangerskapet og de ble ikke mindre etter ammingen. Har mye vondt i nakke og rygg. Savner mine knøttesmå. Synes ellers ikke det er så om å¨gjøre at de ikke strutter slik de gjorde før. Utrolig hva en god bh kan gjøre.

Må føye til at når det gjelder kreftopererte så blir det for meg en annen diskusjon. Der har jeg full forståelse.

[Maverick]

Vi er nok ikke helt uenige nei, men jeg er nok mer dømmende.

Å fikse arr etter operasjoner har jeg også full forståelse for. Mitt eget ks-arr på magen så ille ut etter førstemann, men de sydde det penere sammen etter nr. 2, og det sitter meget diskret, så det plager meg nada.

Selvfølelse er viktig, og det jeg blir provosert og trist over er at man ikke føler seg ok med kropper som ikke er nøyaktig etter tidens skjønnhetsideal. Det er signalene om at man MÅ se ut på den eller den måten jeg vil til livs, ikke de som har gode og dyptveiende grunner for å opereres.

[Milfrid]

Opprinnelig lagt inn av alfaCharlie, her.

Vi er nok ikke helt uenige nei, men jeg er nok mer dømmende.

Å fikse arr etter operasjoner har jeg også full forståelse for. Mitt eget ks-arr på magen så ille ut etter førstemann, men de sydde det penere sammen etter nr. 2, og det sitter meget diskret, så det plager meg nada.

Selvfølelse er viktig, og det jeg blir provosert og trist over er at man ikke føler seg ok med kropper som ikke er nøyaktig etter tidens skjønnhetsideal. Det er signalene om at man MÅ se ut på den eller den måten jeg vil til livs, ikke de som har gode og dyptveiende grunner for å opereres.

Jeg er ganske så enig med deg, i grunnen. Men det er viktig å huske på at om man fikser på pupper og mager så får man ikke kropper som er lik skjønnhetsidealet, for det er uten arr Operasjoner gir nødvendigvis arr, og det er faktisk tanken på arrete pupper (ref min erfaring med arr...) som har hindret meg i å ta puppene for lenge siden. Det og at min løgnaktige mann sa at han likte store pupper, fordi han trodde det var det jeg ville høre .

Og legen som skal operer meg har sagt at selve arrene på magen er det begrenser hvor fine de kan få, arr vil jeg alltid ha, og arr er ok. Arr som ligger oppå huden vel å merke. Derav fettsugingen de skal foreta. Og nei, jeg ER ikke lei meg for det, synes det er helt ok at de suger bort litt når de først skal i gang med Kniven .

Men forøvrig synes jeg ikke min fiksing av arrete mage er mer høyverdig enn de som legger inn litt i puppene fordi de er ammet flate, eller de som fjerner magehud som er blitt rynkete av strekkmerker og likner mer en brøddeig enn noe annet.

Selvfølgelig hadde det vært fint om man i stedet kunne akseptere at det var slik kroppen ens så ut. Men hvis man ikke klarer det, så synes jeg at det er bedre at man gjør noe med det, enn at man lar det forsure (sex)livet.

For mange mennesker handler inngrepene mer om å gjøre det finere enn å gjøre det perfekt .

[Toffskij]

Jeg mener at alle som velger plastisk kirurgi som løsning på helt alminnelige og naturlige "skavanker" (bukselommepupper, småslapp mage osv.), bærer en del av ansvaret for at skjønnhetsidealet driver i retning av at man ikke skal godta det man er født med, eller det alder og barnefødsler bringer med seg. For det er jo "bare" å bla opp pengene og legge seg under kniven. Man kan si så mye man vil at valget er den enkeltes sak, men faktum er at hvert eneste slikt valg påvirker det generelle klimaet, den generelle toleransen for "ufullkommenhet", den enkeltes mulighet til å bli fornøyd med det hun har.

(For ordens skyld, jeg har hengepupper, hengemage og slappe cellulittlår.)