Fortnite

[Niobe]

Fortnite er nettopp en sosial arena, og ikke nødvendigvis en arena som yngre gutter takler like godt. Floksa gir jo et godt eksempel på det. Å kunne oppføre seg, også i et spill, er også en del av sosial modenhet. Å slippe yngre barn løs på en arena, uansett hvor, som de ikke er modne for, det viser ofte igjen på andre arenaer også. På fotballaget yngste gikk på (de blir altså 9 i år), så var det et fascinerende sammenfall mellom guttene med mest aggressiv oppførsel og stygg munnbruk, og Fortnite-spilling. Det kan selvsagt være tilfeldig, men påfallende nok til at jeg er skeptisk. Når eldstemann spiller har vi derimot vært fascinert av den gode stemningen, det er mye fnising og skravling. Og sånn sett anser vi det som en verdifull og givende sosial arena for ham. Men han er også hele fem år eldre.

I tillegg ser vi at Fortnite er oppslukende på et helt annet nivå enn andre spill vi har hatt i hus. Det gjør grensesettingen mer utfordrende, og sånn sett er jeg nok bare lite villig til å gjøre ting vanskeligere for oss enn nødvendig. Foreløpig er ikke minsten gammel nok til å spille, og det er gangbart argument her i huset.

Jeg ser helt klart fordeler med Fortnite, men ingen så tungtveiende at jeg lar 8-9-åringen få spille.

[Frk_Fryd]

10,5 åringen fikk omsider tillatelse til å spille denne uken. Vi har holdt igjen av flere grunner. En er aldersgrensen. Både det at han har vært for ung, at det er greit å ha noe å se fram til, men også for å ikke legge et ekstra press på resten av alderstrinnet. En annen grunn er at han allerede spiller mye, og at han er en type som lett blir "sugd inn". Til slutt så er det høyst relevant at han har en yngre bror (8), og ettersom PS4 står i kjellerstua vil det være naivt å tenke at vi kan skjerme han.

Nå har vi revurdert (ca 1 år etter første gang det kom opp), og bestemt at vi tenker det er greit. Han er et år eldre, de fleste i klassen spiller og jeg ser at Fortnite ikke er verre enn en del andre ting de ser på/spiller. Vi har snakket mye om spilletid, om kjøp i spillet og den sosiale biten. Lillebror er også informert om at selv om vi har Fortnite, betyr ikke det at han automatisk har fri tilgang.
For meg personlig, veier det sosiale svært tungt. Han er en gutt med gode venner, men som allikevel lett faller utenfor av ulike årsaker. Som My, har vi også vurdert at de negative konsekvensene ikke er sterkere enn de positive. Så får vi se hvordan det utvikler seg.

[Mex]

Hovedgrunnen til at Fortnite har 12-års grense er jo online delen, ikke grafikken eller skytingen. Og det er jo her utfordringene ligger. Slike ting som Floksa beskriver. Utestenging, språkbruk etc. 12-åringen her spiller og har spilt i ett par år nå, og stort sett så går dette her greit, men noen ganger så kreves det at en voksen stepper inn og tar en liten prat. Og slik er det jo i virkelig verden også, så tenker ikke at dette er noe annerledes enn det.
Jeg syns også som tink at det er vanskelig å overholde reglene for 8-åringen som da gjerne ser på at storebroren spiller. Så ja, han får spille Fortnite han også. Men han er veldig klar på hvilke regler som gjelder for den sosiale biten, og er flink til å rapportere til meg eller faren hvis det er noe tull. Det har hendt et par ganger at han har spilt med broren og kompisene hans, og at han da føler seg urettferdig behandlet, slik er det utenfor spillverden også. Er man liten og ønsker å henge med de store, så må man noen ganger finne seg i at de store bestemmer reglene.

[My]

Opprinnelig lagt inn av Mex, her.

Hovedgrunnen til at Fortnite har 12-års grense er jo online delen, ikke grafikken eller skytingen. Og det er jo her utfordringene ligger. Slike ting som Floksa beskriver. Utestenging, språkbruk etc. 12-åringen her spiller og har spilt i ett par år nå, og stort sett så går dette her greit, men noen ganger så kreves det at en voksen stepper inn og tar en liten prat. Og slik er det jo i virkelig verden også, så tenker ikke at dette er noe annerledes enn det.
Jeg syns også som tink at det er vanskelig å overholde reglene for 8-åringen som da gjerne ser på at storebroren spiller. Så ja, han får spille Fortnite han også. Men han er veldig klar på hvilke regler som gjelder for den sosiale biten, og er flink til å rapportere til meg eller faren hvis det er noe tull. Det har hendt et par ganger at han har spilt med broren og kompisene hans, og at han da føler seg urettferdig behandlet, slik er det utenfor spillverden også. Er man liten og ønsker å henge med de store, så må man noen ganger finne seg i at de store bestemmer reglene.

I følge Barnevakten.no er det 12-årsgrense på grunn av "gjennomgående skytesekvenser både mot monstre og personer i spillet". Grunnen til at det ikke er like høy aldersgrense som på andre skytespill er at "grafikken er tegneserieaktig og bærer ikke preg av blod eller gørr". Så der vektes i alle fall ikke online-delen som hovedgrunn til anbefalingen. Men jeg er enig i at det kan være en utfordring, selv om vi har sett lite av den slags her.

[Malama]

Min 10,5 åring har helt selv sagt at han er jo for ung, det er 12 års aldersgrense, og er mer sjokkert over at andre i klassen har spilt et år eller mer.

Det sosiale aspektet ved det er absolutt en grunn til at jeg har vurdert det som noe jeg under de rette forutsetningene kunne godkjent før han fyller 12, men han har ikke lyst så da er det greit. Vi er i prosessen med å muligens gjøre minecraft sosialt da, han har til nå måttet ha med seg nettbrettet på besøk til noen for å spille i samme verden med dem, så det er da en start på sosialt spill i det små.
Det er en verden å bli kjent med både for foreldre og barn

[Madicken]

Min snart 10-åring er ikke interessert, fordi han mener at spillet er sterkt vanedannende. Jeg kniser litt over veslevoksenheten hans, men jeg vet dessverre at det for enkelte stemmer ganske bra.

Han hadde forresten ikke fått lov til å spille Fortnite dersom han hadde spurt om det i dag. Vi har lempet på det med aldersgrense på andre ting; enkelte filmer og et par spill, men Fortnite synes jeg ikke det er noen grunn til å la en 9/10-åring få lov til å spille.

[My]

Opprinnelig lagt inn av Niobe, her.

Fortnite er nettopp en sosial arena, og ikke nødvendigvis en arena som yngre gutter takler like godt. Floksa gir jo et godt eksempel på det. Å kunne oppføre seg, også i et spill, er også en del av sosial modenhet. Å slippe yngre barn løs på en arena, uansett hvor, som de ikke er modne for, det viser ofte igjen på andre arenaer også. På fotballaget yngste gikk på (de blir altså 9 i år), så var det et fascinerende sammenfall mellom guttene med mest aggressiv oppførsel og stygg munnbruk, og Fortnite-spilling. Det kan selvsagt være tilfeldig, men påfallende nok til at jeg er skeptisk. Når eldstemann spiller har vi derimot vært fascinert av den gode stemningen, det er mye fnising og skravling. Og sånn sett anser vi det som en verdifull og givende sosial arena for ham. Men han er også hele fem år eldre.

I tillegg ser vi at Fortnite er oppslukende på et helt annet nivå enn andre spill vi har hatt i hus. Det gjør grensesettingen mer utfordrende, og sånn sett er jeg nok bare lite villig til å gjøre ting vanskeligere for oss enn nødvendig. Foreløpig er ikke minsten gammel nok til å spille, og det er gangbart argument her i huset.

Når det gjelder sammenheng mellom aggressiv adferd på fotballbanen og spilling så vil jeg påstå at de som viser aggressiv adferd på fotballbanen her utpekte seg lenge før fortnite var en problemstilling. Men jeg ser vel kanskje en sammenheng i form av at de som er aggressive der også er de som er mest hissige når de spiller. De som er sindige på fotballbanen spiller også fortnite med stor ro, uten å la spillingen generere dårlig oppførsel. Det har med temperament, konkurranseinstinkt og en hel del andre ting å gjøre. Men begge typer spiller fortnite. Guttungen min er aldri utagerende i fotballen (eller noe annet sted, for den saks skyld), og han logger heller av spillet enn å blande seg, hvis det brygger opp til dårlig stemning, for han hater krangling. En av de som er oftest i konflikter på fotballaget til guttungen får forresten ikke lov til å spille fortnite. Sikkert med god grunn, han er trolig en type som ikke ville takle det særlig bra.

Når det gjelder det siste der så er det et godt poeng. Her har vi aldri konflikter i forhold til spilletid, når ungene får beskjed om å slutte å spille så gjør de det alltid, uten å krangle. Men foreldrene til et par av vennene deres har fortalt at de har daglige krangler rundt dette, og ungene blir voldsomt hissige når de får beskjed om å avslutte, og de tøyer strikken hele tiden. Jeg vet at i alle fall en av vennene til guttungen har droppet fotballtrening flere ganger, med beskjed om at han har hodepine (mannen er trener), når vi vet at han har spilt hele ettermiddagen, og guttungen min (som spilte sammen med han) sier han ikke hadde planer om å gi seg da han måtte dra. Jeg skjønner godt at folk er skeptiske hvis de har slike utfordringer, jeg hadde ikke orket den typen konflikter daglig.

Men mye kommer an på hva alternativet er tenker jeg. Jeg har sett alt for mange eksempler på hvor ødeleggende det kan være for et barn havne på utsiden av det sosiale i sin aldersgruppe, så hvis det er alternativet så ville jeg gjort mye for å jobbe med de negative konsekvensene av spillingen, framfor å nekte spillet. Hvis spillingen fører til at et ensomt barn plutselig får en vennekrets og en tilhørighet så kan det være verdifullt nok til at det oppveier for mye annet negativt, med mindre det er veldig alvorlig. Men hvis barnet har det greit sosialt ellers, og har nok annet å holde på med, så er det ingen grunn til å slippe opp hvis man mistenker at det vil føre til konflikter og styr.

[Taien]

Takk for gode og mange synspunkter og refleksjoner.

I dag begynte dagen med at M var "syk" (men ble sendt på skolen av meg, da jeg vet at han ikke er syk syk.) Etter noen få timer får jeg telefon fra en i ledelsen på skolen. Hun har også med tilrettelegging ang miljø osv. Hun lurer på hvordan det egentlig er med M, pga at han påsto han var syk men virket ikke helt syk. Vi fikk en god samtale som endte i at hun skulle følge ekstra med. Litt senere ringer læreren og vi fikk også en lang og god dialog. Den ender med at han nesten oppfordrer (uten å direkte si det) til at M får spille pga guttene spiller dette og han vil da få lettere innpass. Så til guttas store glede har de nå fått lov til å spille Fortnite. Som D sa: "Det har skjedd ett mirakel!" Og jeg må innrømme at kamelen jeg svelget nå er ekstremt stor, har laaaange kamelhår og hovene skraper i halsen! Men kan dette gjøre hverdagen lettere for M er ALT verdt det! Gutta er heldigvis regelryttere og hører på hvilke regler jeg setter. Ingen fremmede skal legges til som venner, Ingen aggressiv holdning (da er det over og ut), blir de helt oppslukt og verden dreier seg om dette....over og ut.
Heldigvis er de aktive gutter som trener noe nesten hver dag, så fysisk aktivitet opprettholdes. Så får vi se om livet til M blir bedre. Er det dette som skal til så er det uansett easy fix.

[Tjorven]

Men det kan jo være greit å fortelle litt om at konflikter kan oppstå og bli litt enige om hvordan de bør forholde seg til det? Så er du litt på forskudd.

Og sett deg ned sammen med dem når de spiller et par ganger sånn at du kan prate med dem om spillet.

[Taien]

Det har du rett i. Hvilke konflikter tenker du er de som er mest sannsynlig å komme opp i? Jeg har satt med dem litt i ettermiddag, og kjenner at jeg virkelig ikke liker spillet! Men har bestemt meg for å lære hva og hvordan.

[Input]

Opprinnelig lagt inn av Tallulah, her.

Er ikke problemet her oppførselen, ikke spillet?


Jeg er litt oppgitt over at foreldre ikke følger med på hva ungene gjør på nett, og mener at det er spillets feil når unge lovende oppfører seg dårlig. I spill, som på alle andre sosiale arenaer, må barn veiledes, oppdras, følges med og bli vist interesse for. Om man later som det er en fotballkamp da, er det fotballen som har skylden for at ungene oppfører seg dårlig mot hverandre? Hadde man sendt ungene avgårde helt på egenhånd, aldri sett en kamp, aldri fulgt med på trening, aldri vist interesse for aktiviteten? Nei.

Akkurat dette er et viktig poeng. Min gutt opplevde et helvete med utestenging, fysisk vold og grov språkbruk i barnehagen - det var definitivt ingen av ungene som spilte Fortnite da.

[Tjorven]

Hvis de spiller online (og det skal de vel), så setter de opp regler internt i gruppa. Og så er det noen som bryter de reglene, for å vinne. Noen takler regelbrudd i seg selv ganske dårlig. Mens andre synes det er ille å bli forrådt av de man oppfatter som venner.

Språkbruken kan ta av. Knerten har én han spiller med som ikke har grei språkbruk, men så lenge verken knerten eller de andre kompisene henger seg på, så får han ene bare holde på. Å oppdra han er en større jobb enn dette spillet. :S

[Taien]

Opprinnelig lagt inn av Tjorven, her.

Hvis de spiller online (og det skal de vel), så setter de opp regler internt i gruppa. Og så er det noen som bryter de reglene, for å vinne. Noen takler regelbrudd i seg selv ganske dårlig. Mens andre synes det er ille å bli forrådt av de man oppfatter som venner.

Språkbruken kan ta av. Knerten har én han spiller med som ikke har grei språkbruk, men så lenge verken knerten eller de andre kompisene henger seg på, så får han ene bare holde på. Å oppdra han er en større jobb enn dette spillet. :S

Jepp. Det har vi snakket om. I tillegg får de bare snakke med folk de kjenner. Jeg snakket med to andre mødre under håndballtreningen til gutta i dag (1 time gikk jammen fort når vi snakket om dette...) og hun ene (der sønnen har spilt en stund, og er en av guttas beste venner) fortalte om deres regler, og jeg adopterte straks dem. Gutta er HELT med på reglene jeg setter, og kommer faktisk med egne også. Jeg tror og håper det skal gå bra.

[My]

Det som er noe av det aller mest positive med spillet her er at ungene spiller online med søskenbarna sine, som bor 30 mil unna, som vi bare treffer noen ganger i året. De har også blitt kjent med hverandres venner gjennom spillet, selv om de aldri har møtt hverandre. Veldig koselig å høre hvordan de skravler og ler sammen (guttungens rom er rett inn fra stua så vi hører godt det som foregår). Gutter på 14 og 16 år ville ellers ikke gidde å ringe for å snakke med de yngre søskenbarna sine så veldig ofte ellers, er jeg redd.

[polarjenta]

Mine får lov til å spille, men gjør det ikke. Dvs minstemann på snart 11 spiller det av og til sammen med kompiser, men det er i rolige former, og sjelden. Jeg jobber som lærer og har faktisk blitt spurt om det er sant at lillebror ikke liker spillet. Det viste seg at de trodde han brukte det som unnskyldning for at han egentlig ikke fikk lov.

[Magnolia]

For noen år siden spilte storebror Clash of Clans. Her hadde vennegjengen klaner, som de også utvidet med fremmede. I et tilfelle var det en av de eksterne som var frekk og grovmunnet i chaten. Da tok guttene ansvar og hev ham ut av klanen. Vi som foreldre var kjempefornøyd med at ungene ryddet opp - både fordi at de vokste og lærte mye om praktisk nettbruk av det, og fordi at våre formaninger tydeligvis gikk inn. Å spille Fortnite gir også muligheter til å la dem definere sine spilleregler, hva som er OK og ikke, og hvordan det kan løses.

Hos oss spiller 12-åringen og 15-åringen veldig forskjellig. Eldste spiller squads med vennene, og de er ganske opptatt av å vinne. Minsten preiker med kompisene, de prøver triks, og er mest opptatt av å kjøre fly og hooverboard.

[Ru]

Opprinnelig lagt inn av Magnolia, her.

Hos oss spiller 12-åringen og 15-åringen veldig forskjellig. Eldste spiller squads med vennene, og de er ganske opptatt av å vinne. Minsten preiker med kompisene, de prøver triks, og er mest opptatt av å kjøre fly og hooverboard.

Det er litt sånn det er når Knøtteliten spiller Marvel Superhero-greiene på PS. Hun vil bare være Ironman og fly rundt i byen.

[Input]

Opprinnelig lagt inn av Magnolia, her.

Minsten preiker med kompisene, de prøver triks, og er mest opptatt av å kjøre fly og hooverboard.

Sånn er det her også. Akkurat nå spiller poden med to kompiser og de har bygget et museum, og avholder et veldig demokratisk møte der de diskuterer hva de skal ha i det for at gjestene skal like det.