Hva er det med nordmenn og hytta

[Acsa]

Jeg savner fjell/skoghytte å bruke om høst/vinter (vi har sommerhus ved sjøen). Vi hadde bruksrett til fjellhytte da jeg var barn, da den ble avhendet var jeg i forhold hvor hans familie hadde hytte. Jeg mistenker at jeg ville fått lov til å låne den hvis jeg spurte eks-svigermor pent, men det føles unaturlig. For meg handler det om stillhet, ro, natur og ikke minst manglende dårlig samvittighet for ting jeg burde gjøre. Nå gjelder jo ikke det alle hytter, da... Hytter må også vedlikeholdes eller kan innebære tidkrevende prosjekter.

[millact]

Særlig yngste ønsker seg hytte på fjellet, nær vennene. Den skal være gammeldags og koselig. Jeg som er alene har nok med stor enebolig som må vedlikeholdes og trenger ikke mer. Vi hadde neppe rukket å brukt den så ofte heller. Da er det bedre å leie hytte noen helger i året.

[scilla]

Hytta er fristedet vårt - en helt annen puls enn hjemme. Men, jeg tilhører de "syke folka" som elsker snø og ski, da.

[My]

Selv om jeg elsker hytteturer og absolutt skjønner greia, så har jeg aldri hatt noe ønske å ha hytte selv. Som millact har jeg nok med huset som må vedlikeholdes, og ville heller ikke hatt tid til å bruke den ofte nok til at det ville vært verdt det for vår del, akkurat i den (cup-)fasen av livet vi er i nå.

Det jeg liker særlig godt med hytteturer er muligheten til å ha naturen tett innpå, og gå ut døra og være rett i den. Jeg liker best hytter som ligger noe skjermet til, i fjellområder, og ville ikke hatt hytte ved sjøen eller i hyttefelt nær alpinanlegg. Jeg er også glad i det enkle, primitive friluftslivet, uten at jeg helt klarer å sette fingeren på hva jeg liker med det. Vi har også lav terskel for å akseptere rot og at alt ikke er perfekt hjemme, men det er likevel alltid noe man føler man burde gjøre, også er alle mer opptatt med sitt, på hver sin kant. Vi er ikke sammen på samme måte hjemme som vi er når vi er på hyttetur (eller telttur, for den saks skyld), hvor vi ikke dras i så mange retninger. Ungene får gjenoppdage at de faktisk har det ganske gøy sammen også, og ikke bare med venner. Det er ikke noe de prioriterer hjemme, hvor de er mer opptatt med egne aktiviteter og venner på hver sin kant.

[Esme]

Vi har et sted helt nede ved sjøen som jeg elsker å være på selv om det er veldig aktivt der med trehugging og bygging og vedlikeholdsting. Trenger ikke å ta med med noe klær eller toalettsaker har alt jeg trenger der ute.


Er ikke så viktig med fjellhytte, mor har en stor hytte med «alt» og det blir liksom ikke at vi drar dit, det blir tungtviny når man må ta med seg alt.

[Anne C]

Vi hadde tilgang på en leilighet på fjellet for et par år siden. Da var vi der annenhver helg, og trengte aldri å ta med noe særlig fordi vi hadde det vi trengte der. Det var utrolig deilig. Vi er flinkere til å være sammen når vi er på ferie, og vi ønsker oss en leilighet som er bare vår. Hytte vil jeg ikke ha, har mer enn nok å drive med i huset vårt.

[Candy Darling]

Jeg trodde lenge at jeg ikke var et hyttemenneske, men det er jeg visst. Det er ikke noe mer hokuspokus enn at man setter hjernen i feriemodus, tror jeg. Også liker jeg å sitte ute i solen og se på sjøen om sommeren, og å stå på ski om vinteren. Også drar vi alle sammen, og er sammen, i stedet for at poden skal møte kompisen lørdag, jentungen skal ha overnatting fredag, mor skal på byen og far på løpetur.

[Candy Darling]

Det er jo strengt tatt ganske mye man drar til en storby for å gjøre som man like gjerne kunne gjort der man bor, hvis det er sånn man skal se på det. Det handler minst like mye om å komme seg bort rent fysisk.

[rine]

Opprinnelig lagt inn av Candy Darling, her.

Det er jo strengt tatt ganske mye man drar til en storby for å gjøre som man like gjerne kunne gjort der man bor, hvis det er sånn man skal se på det. Det handler minst like mye om å komme seg bort rent fysisk.

Jojo, men man kan reise på storbyferie ganske mange ganger i året for det en hytte koster. Og så er det gjerne litt andre ting å se på i Berlin enn i Bergen også.

[Schnuppa]

Vi har både hytte til fjells og ved sjøen og ELSKER å dra begge stedene. Vi går langrenn, står slalom, kjører båt, bader, står vannski .... og elsker det alle mann.
Vi er i snitt borte annenhver helg eller mer. Vi kommer oss mer ut, har lavere skuldre, ikke så mange plikter som henger over oss.
Helgene hjemme koker bort i giddaløshet, dårlig samvittighet for alt vi burde ha gjort. Vi har generelt mer energi på hyttene. Det hjelper også på at de begge ligger mer naturskjønt enn hjemmet vårt og bare det i seg selv gir mer energi.
Jeg har vokst opp med hytter og syntes av og til det var kjipt å gå glipp av enkelte fester. Jeg ser veldig verdien av det nå som barna har kommet i alderen «henge-ute» eller kjede seg i helgene.
Vi prøver å bære flinke å møte hyttevenner i helgen, invitere med oss vennepar (lavterskel og null stress mennesker) eller at ett av barna får ha med venn/venninne.
Jeg elsker hyttelivet hakket mer enn min mann og drar gjerne alene med barna.

Vi har alt av toalettsaker, kosemetikk, ekstra klær etc. på begge hyttene slik at vi stengt tatt kun kan sette oss i bilen og dra på impuls.

[Tallulah]

Jeg vet ikke om de har det i Somalia, med i sørlige Afrika har mange en "cattle post". Det er typisk land som tilhører stammen din, hvor du har en liten hytte og kanskje noen husdyr. Dit reiser man i helgene og i ferier og henger med familien. Det er ganske likt norsk hyttekultur faktisk. Man reiser på landet til et sted med enklere standard, tilbringer tid i naturen og med familien.

Jeg tror jeg har en romantisk idé om at jeg er et hyttemenneske, mer enn jeg faktisk er det. Jeg trives ikke så godt med veldig innholdsløse dager, og kjeder meg lett. Samtidig er jeg ikke særlig glad i vedlikehold og har valgt vekk hus til fordel for leilighet delvis på grunn av det. Vi har en hytte nå, men jeg merker at vi velger den bort til fordel for turer til andre byer. Vi skal si opp kontrakten på denne (åremål), og vi har fundert mye på om vi skal skaffe oss en ny. I utganspunktet har jeg tenkt at vi skulle det, men nå er jeg usikker. Jeg liker å være steder jeg ikke er avhengig av bil, og jeg liker at det er et kulturtilbud og andre ting i nærheten der man kan møte folk. Samtidig savner jeg å kunne gå ut og ha en villere naturopplevelse rett utenfor døra.

Om vi skulle hatt en hytte må den være i et annet land, og nær et tettsted tror jeg. Vi vurderer kolonihage, men jeg er faktisk litt i tvil om det også. Er det egentlig så stas å sitte i en hage 20 minutter unna der man bor?

[My]

Når vi reiser på ferie eller tur er jo også bare det å komme oss vekk, få et avbrekk fra hverdagen og være sammen som en familie nesten like viktig som reisemålet i seg selv. Regner med det er litt det samme med hytta for folk, bare mye mer lavterskel. Så selv om jeg ikke vil ha hytte selv har jeg ingen problemer med å se den verdien. Jeg skjønner ikke engang at det er så vanskelig å sette seg inn i det, selv om man har andre interesser selv.

[Candy Darling]

Det er litt andre ting å se på fra hytten min enn hjemme, også. Sjø, for eksempel.

[Neket]

Jeg er ikke spesiellt opptatt av hytte. Vi har ikke egen, men foreldrene mine har to, og vi er nesten aldri der. Vi er mer på sommerhytta enn fjellhytta.

Jeg liker det i teorien, men i praksis så blir det pes. Og jeg er dritgod på å slappe av hjemme. Kidsa mine er luksusdyr og liker basseng og wifi og sånt, noe det er på sommerhytta, men ikke på fjellet, så det blir ofte med tanken. Mannen min er utlending og skjønner absolutt ikke greia med primitiv fjellhytte. Før hadde foreldrene mine leilighet på spa-hotell på fjellet, den likte han bedre. Men den er solgt.

[Drømmedama]

Jeg forstår at andre synes hytte er flott, jeg er bare ikke sånn selv. Foretrekker å reise. Vi har arvet et sommersted som er helt nydelig og idyllisk med strandlinje og greier, ikke langt å kjøre dit og med brygge og sengeplass til ørten. Vi bruker det likevel ikke så mye, og har alltid dårlig samvittighet for at vi ikke er der oftere. Vi er heldigvis flere som eier det sammen, det betyr av vi deler på utgifter og praktisk arbeid, det er gull. Vi ville aldri orket å eie noe slikt alene. Nå har det stor verdi for meg i og med at det er et samlingssted for storfamilien og med bilder av mine forfedre på veggen i stuen, men jeg ville altså aldri valgt å kjøpe noen hytte selv.
Jeg tror jeg mangler gleden ved å ha og å eie. Jeg liker best å leie og lease og bytte og dele. Eier vår egen bolig da, men det var egentlig ikke mitt valg.

[Pelen]

For meg var det stor forskjell når jeg fikk mitt eget sted der jeg har alt av klær og ting og tang. Vi har hytte ved sjøen nær byen og kan dra dit etter jobb en vanlig hverdag også. Der (eller her, er på hytten nå) har vi ofte besøk og her har jeg som jeg skrev lavere krav på meg selv. Ettersom venner ofte er på besøk her på sommeren så spør de hva festkalender ta ned til maten og de får ofte hjelpe til med matlaging og dekking av bord etc. Det skjer ikke ofte hjemme. Da er bordet dekket og maten stort sett klar når gjestene kommer.

På fjellet har vi en ny hytte som foreløpig ikke trenger noe vedlikehold. Vi betaler for måking. Ikke noe som må gjøres mer enn å slappe av og gå eller stå på ski eller gå en tur. Ingen av våre nærmeste venner har egen hytte på fjellet så når de blir med oss tar de med mat til en middag. Utrolig befriende, hjemme er det alltid noen prosjekter som er på gang eller et skap som burde ryddes, gress som burde klippes osv osv.

[Magica]

Vi har også hytte ved sjøen og det er en veldig idyllisk plass med egen strandlinje, naust etc. I tillegg så er det veldig nært der vi bor, så det er jo litt annerledes enn manges «reise til hytta»-prosjekt da vi jo kan dra i bursdager og være med på fotballtreninger selv om vi er på hytta. Det er mannen sin familiehytte (vi kjøpte den av hans besteforeldre) og jeg vet ikke om vi hadde hatt hytte hvis det ikke var for at akkurat denne måtte vi ha.

Vi har alle fasiliteter, inkl oppvaskmaskin/vaskemaskin. Og veldig god plass.

[Inagh]

En ting vi ikke opplever hjemme, men på hytta, er besøk fra huselgen Helga og kalven hennes - de kommer en gang om dagen, sånn ca, for å spise nedfallsepler under tuntreet.

[Candy Darling]

[Gaia]

Vi kjøpte egen fjellhytte for snart et tiår siden, og jeg elsker den intenst. Jeg er vokst opp helt uten hytteliv, mannen er vokst opp med absolutt alle ferier på en bitteliten hytte uten et snev av noe som ligner på fasiliteter, og kompromisset vårt ble en fullstandard hytte i "hans" området. Vi bruker hytta mye, ungene elsker å være der og det gir meg ro i sjela å komme opp dit.

For oss betyr hytte tid til hverandre, uten å tenke på alt som "burde, skulle, må" fikses. Det betyr at vi kommer oss rett ut på snaufjellet hele året og det betyr senkede skulde, lange fellesmåltider og tid til å lese en hel bok, strikke ferdig et plagg og alt det som hverdagen hjemme er alt for hakkete til å få roen til.

Jeg er av slekta som elsker langrenn og skikkelige fjellturer. Og jeg syns at egen hytte er noe helt annet enn felleshytte man må rydde ut av og vaske før man drar fra.

Det å ha et feriested er jo ganske vanlig i mange kulturer, da. Den norske måten å bruke hytta på reflekterer jo den norske folkesjela, men det er ikke sånn at det ikke er vanlig i andre land å ha et "sted" man reiser til i helger og ferier.