Storforlangende innvandrere?

[Darth]

Jeg er enig med katta, det er noe med maktforholdet her. Hvis en muslimsk far ikke vil håndhilse på meg når han møter til foreldresamtale, så er det en sak, og jeg bryr meg ikke så veldig. Hvis en muslimsk lege som skal utrede meg for ett eller annet på sykehuset ikke vil håndhilse på meg så er det en helt annen sak, og overhodet ikke greit.

Det er vel mest på grunn av at jeg vet bakgrunnen for at de ikke vil håndhilse at jeg reagerer så negativt. Skal man fungere i Norge er det en praksis man bør droppe/bite i seg/whatever. Jeg må innrømme at jeg har presset frem mang en håndhilsing med veltrent kroppsspråk i løpet av min lærerkarriere, og det skammer jeg meg ikke over en gang.

Når det er sagt, så er det ikke veldig vanlig å ikke håndhilse på kvinner selv om man er en muslimsk mann? Jeg opplever det i alle fall relativt sjelden.

[Polyanna]

Jeg tror kanskje ikke hverken livet som flykting, der man blir helt avhengig av å slåss for hver trevl man kan få, eller livet som klient, der man belønnes for å sitte på rompa og motta uten å yte, edler mennesker noe særlig.

Jeg har i hina hårda dar sittet på arbeidskontoret på det obligatoriske kurset om "hvordan fylle ut meldekortet" ("felt 1. Navn. Her skal du skrive navnet ditt." ) med en gjeng hjemmeværende trygdemottakere som syns jeg var helt rusk som drev og søkte jobber som en gal. Jeg var den eneste reelle arbeidssøkeren der og hadde altså veldig lik erfaring som Nennes mann. Men alle på det kurset var hvite nordmenn.

[rine]

Jeg tror ikke jeg hadde reflektert over at ikke legen hadde håndhilst på meg. Hvis han f.eks satt og skrev noe på pc og bare sa goddag da jeg kom inn,ville jeg ikke tenkt at det var rart, selv om min fastlege, en norsk kvinne, alltid håndhilser.

[Katta]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Jeg tror ikke jeg hadde reflektert over at ikke legen hadde håndhilst på meg. Hvis han f.eks satt og skrev noe på pc og bare sa goddag da jeg kom inn,ville jeg ikke tenkt at det var rart, selv om min fastlege, en norsk kvinne, alltid håndhilser.

Nei, det er ikke alltid jeg håndhilser jeg heller, av og til tilsier situasjonen noe annet. Det er jo når pasienten gir tegn til å ville hilse og legen avviser det blir veldig feil.

[rine]

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Nei, det er ikke alltid jeg håndhilser jeg heller, av og til tilsier situasjonen noe annet. Det er jo når pasienten gir tegn til å ville hilse og legen avviser det blir veldig feil.

Ja, enig i det. (Når sant skal sies, er jeg ikke så gira på å hånhilse på leger som er på jobb, hvem vet hvor de hendene nettopp var, liksom... )

[Katta]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Ja, enig i det. (Når sant skal sies, er jeg ikke så gira på å hånhilse på leger som er på jobb, hvem vet hvor de hendene nettopp var, liksom... )

Hvis man kan generalisere har leger på jobb en relativt uttalt spritavhengighet. Så jeg vil tippe dispensoren med antibac.

[rine]

I know, men før den.

[nokon]

Eg har og sitte på informasjonsmøte for nye AAP-søkjarar og verkeleg kjend på nederlaget over å ikkje klare å komme meg på jobb, saman med nordmenn som rekk opp handa og seier: "Jeg har hørt at man ikke kan motta AAP i mer en fire år. Medfører dette riktighet? Hva skal vi gjøre etterpå?"

[nokon]

(Eg liker ikkje å håndhelse eller ta på folk eg ikkje kjenner, sånn for the record. Den perioden eg gjekk med krykker var det litt befriende å alltid ha hendene fulle og ikkje klare stokke dei tidsnok til at den utstrakte hånda blei flirt bort. Så eg er kanskje meir av typen som er glad til for å slippe. :tar det på mi kappe: )

[Guava]

At en lege ikke kan håndhilse pga sin tro vil i mine øyne være et sterkt utrykk for en radikalisering av islam som jeg ikke uten videre vil jatte med. Når begrunnelsen for å ikke gjøre dette er pga fristelser stoler jeg ikke på at samme lege vil kunne fysisk undersøke meg på en profesjonell måte.
Det er ikke så ofte leger håndhilser, men det er vanlig ved aller første kontakt og er en viktig del av konsultasjonen. Om legen nektet i en slik situasjon ville det gått ut over tilliten.

Jeg kunne gjerne hørt ham forsvare det teologisk.

[Charlie]

Jeg tenker kulturforskjeller og forventninger er nøkkelen. Mitt barn har flyktningevenner som er utrolig takknemlige for å arve brukt - altså selv om det er fra en klassevenninne, og de andre i klassen kanskje legger merke til det.

Jeg tror det arve-greiene er veldig "norsk". Leste en introbok til Norge og nordmenn skrevet av en amerikansk dame i Stavanger, og hun "advarte" i sin bok om at nordmenn kunne komme på døra med brukte klær, og at det var helt vanlig her og ikke betydde at de trodde du var fattig og trengte "charity". Også min mor som har opplevd etterkrigstiden måtte venne seg til at jeg kjøpte brukt til mitt barn - hun var redd det skulle stigmatisere oss.

Det manglende håndtrykket trenger jo ikke være en dypt teologisk handling, kan hende det bare kom litt brått på. Kanskje sitter han normalt ved pc'en og sier morn, og ble litt tatt på senga? Husker med gru en gang jeg sa "Du" istedetfor "Sie" til min overordnede i Tyskland, det bare glapp ut, men maken til klein stemning etterpå.

Det er helt garantert flyktninger med høye forventninger. Men har opplevd ganske hoderystende trygdemisbruk også blant høyt utdannede etnisk norske med jobberfaring, enten det er å be venner om å sende meldekort mens de var på ferie, førskolelæreren som mente hun "fortjente" å gå ledig noen måneder til (enda det var midt i barnehageetableringsrushet, og hun antakelig kunne fått jobb på da' om hun virkelig ville) eller de som drøyern litt med å oppgi at de har gjenopptatt forholdet med barnefar. Og det mest oppsiktsvekkende er ikke at de gjør det, men at de synes det er helt ok å snakke om det på en hverdagslig og jovial måte i festlig lag - de synes ikke det er noe spesielt eller pinlig for dem

[Guava]

Charlie.. Det er ikke håndtrykket som kommer brått på jeg snakker om, men om de som av prinsipp nekter å håndhilse på motsatt kjønn. Det er et fenomen som øker dessverre.

Å håndhilse er ikke en nødvendighet, men om legen møter Gudrun i døra for første gang og hun rekker fram hånda for å hilse og han trekker seg unna av prinsipp så er det over grensen.

[løve70]

Jeg har også møtt på muslimer som ikke ville håndhilse på meg fordi jeg var kvinne, og må innrømme at jeg første gang ble ganske så sjokkert (og provosert). Dette var i jobbsammenheng og i et muslimsk land, så jeg gjorde selvsagt ikke noe utav det. I denne situasjonen hadde jeg reagert og meget mulig levert inn en klage på denne legen.

Jeg er av den oppfatning at om man flytter til et annet land, vil det alltid være et sett av normer som man må forholde seg til (selv om man ikke er enig i dem). Man må da gjerne også akseptere at det er enkelte jobber man ikke kan inneha.

[Charlie]

Opprinnelig lagt inn av Guava, her.

Charlie.. Det er ikke håndtrykket som kommer brått på jeg snakker om, men om de som av prinsipp nekter å håndhilse på motsatt kjønn. Det er et fenomen som øker dessverre.

Å håndhilse er ikke en nødvendighet, men om legen møter Gudrun i døra for første gang og hun rekker fram hånda for å hilse og han trekker seg unna av prinsipp så er det over grensen.

Vi er nok ikke uenige i ... prinsippet... men mitt poeng er at man kan ikke uten videre vite at det er et prinsipp uten at legen sier det (har opplevd min porsjon av dusteleger som sitter og antar ting på et fordomsfullt grunnlag, og de har som regel vært unge, norske leger. Dessverre). Konkluderer man om andres motivasjon for deres (manglende) handling er man vel fordomsfull selv?

[Darth]

Opprinnelig lagt inn av Charlie, her.

Vi er nok ikke uenige i ... prinsippet... men mitt poeng er at man kan ikke uten videre vite at det er et prinsipp uten at legen sier det (har opplevd min porsjon av dusteleger som sitter og antar ting på et fordomsfullt grunnlag, og de har som regel vært unge, norske leger. Dessverre). Konkluderer man om andres motivasjon for deres (manglende) handling er man vel fordomsfull selv?

Man merker jo det, når noen vegrer seg for å ta deg i hånden når du selv har strukket frem din?

Når det er sagt, så opplever jeg det sjelden. Jeg har jo jobbet mange år i voksenopplæringa, og jeg kan ikke si at det var mangel på kroppskontakt mellom lærer og elev, jeg har vel aldri fått flere håndtrykk og klemmer (av menn) enn da jeg jobbet der.

Jeg forstår bedre at de/vi/alle stusser på å betale for plaster og bandasjer, det stusser jeg på selv også. Og så er det veldig tunggrodd hvordan man skal betale for seg. For min del kunne de lagt 20 kroner ekstra på alle konsultasjoner, og så var man kvitt problemet.

Det er litt det samme som i skolen. Alt er gratis, bortsett fra skrivesakene. Det er ikke det at det er så dyrt å kjøpe det, det er bare en merkelig ordning.

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av Charlie, her.

Vi er nok ikke uenige i ... prinsippet... men mitt poeng er at man kan ikke uten videre vite at det er et prinsipp uten at legen sier det (har opplevd min porsjon av dusteleger som sitter og antar ting på et fordomsfullt grunnlag, og de har som regel vært unge, norske leger. Dessverre). Konkluderer man om andres motivasjon for deres (manglende) handling er man vel fordomsfull selv?

Nå synes jeg du oppkonstruerer ting. Det er ikke en uvanlig problemstilling at muslimske mannlige leger ikke hilser på kvinner. Av en eller annen merkelig grunn har jeg aldri hørt om problem med muslimske kvinnelige leger, at en av de ikke hilser på mannlige pasienter.

Heldigvis vil også de fleste muslimske leger mene at i en legekonsultasjon i Norge så er det forventet at man skal kunne hilse på pasienten dersom det faller seg sånn.

[Guava]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Heldigvis vil også de fleste muslimske leger mene at i en legekonsultasjon i Norge så er det forventet at man skal kunne hilse på pasienten dersom det faller seg sånn.

Ja heldigvis og det er utrolig viktig tenker jeg at man ikke lemper på det prinsipielle der.
Jeg har sett diskusjoner hvor det hevdes at man kan ta på pasienten når pasienten undersøkes, men at man ikke kan håndhilse fordi det ikke er en del av undersøkelsen.

Når det hele begrunnes i at man ikke skal fristes av det motsatte kjønn blir det ganske absurd.
Sånt bør ikke stå uimotsagt og bør ikke godtas.

[Guava]

Opprinnelig lagt inn av Charlie, her.

Vi er nok ikke uenige i ... prinsippet... men mitt poeng er at man kan ikke uten videre vite at det er et prinsipp uten at legen sier det (har opplevd min porsjon av dusteleger som sitter og antar ting på et fordomsfullt grunnlag, og de har som regel vært unge, norske leger. Dessverre). Konkluderer man om andres motivasjon for deres (manglende) handling er man vel fordomsfull selv?

Man konkluderer da vel ikke over andres motivasjon?

Motivasjonen kjenner man først når man vet årsaken. Hadde jeg fått en fastlege som av prinsipp ikke ville hilse på meg ville jeg ha spurt. Såpass direkte kan jeg være.

[Charlie]

Opprinnelig lagt inn av Guava, her.

Man konkluderer da vel ikke over andres motivasjon?

Motivasjonen kjenner man først når man vet årsaken. Hadde jeg fått en fastlege som av prinsipp ikke ville hilse på meg ville jeg ha spurt. Såpass direkte kan jeg være.

Hvis man konkluderer med at det er religion som er grunnen til at denne legen i eksemplet over ble satt ut og ikke håndhilste - er ikke det å trekke konklusjoner om grunnen til at han ble satt ut?

[Pasta]

Jeg har enda dårlig samvittighet for at jeg "tvang" en mulla på et asylmottak i Nord-Trøndelag til å håndhilse på meg.
Jeg skjønte ikke tegningen og stakkaren tok meg pent i hånden.
Han er den eneste muslimen jeg har truffet som nølte med håndhilsing.
Kjæresten min håndhilser aldri på muslimske kvinner, det er et tegn på manglende respekt for kvinnene og setter kvinnen i en vanskelig situasjon.
Han håndhilser dog på vestlige kvinner fordi han vet at dette er en slags forventning.