Ingen vits å anmelde voldtekt

[Pelle]

Opprinnelig lagt inn av Input, her.

Jeg synes denne definisjonen er vanskelig, fordi man kan oppleve seg som truet uten at det har forekommet uttalte trusler. Det har jo forekommet at jenter/kvinner har sagt nei, men så har motparten vært så pågående at hun har opplevd det som truende (enten på grunn av ytre eller indre faktorer) og til slutt sluttet å si nei. Har hun da gitt samtykke?

Loven er jo klar:

Sitat:

c) ved vold eller ved truende atferd får noen til å ha seksuell omgang med en annen, eller til å utføre tilsvarende
handlinger med seg selv,

....,men så var det dette med beviskrav, selvsagt. Som jo må til.

Sånn generelt så er det jo ikke alltid forbudt å være umoralsk. Og jeg har selv diskutert en eldre ungdomssak vedrørende meg selv her inne, der flere mente jeg var voldtatt, mens jeg selv avskrev det på kontoen for dumskap/krenkelse av meg selv/ble krenket av venn.

[Input]

Jeg synes ikke loven er klar, for hva er truende atferd? Hvem skal definere om noen har oppført seg truende eller ikke?

[Pelle]

Opprinnelig lagt inn av Input, her.

Jeg synes ikke loven er klar, for hva er truende atferd? Hvem skal definere om noen har oppført seg truende eller ikke?

Det er jo der praksis kommer inn i bildet, forarbeider, etterarbeider, rundskriv og skjønn. Sånt som man lærer på jussen og når man jobber med slike saker. Lover kan aldri være klinkende klare på skjønnsmessige ting, da ville alt for mye ikke vært tatt høyde for.

[Input]

Opprinnelig lagt inn av Pelle, her.

Det er jo der praksis kommer inn i bildet, forarbeider, etterarbeider, rundskriv og skjønn. Sånt som man lærer på jussen og når man jobber med slike saker. Lover kan aldri være klinkende klare på skjønnsmessige ting, da ville alt for mye ikke vært tatt høyde for.

Nei, men denne loven kunne vært klarer. Det er forbudt å ha seksuell omgang med noen som ikke har gitt samtykke til det, f.eks.

[Pelle]

Opprinnelig lagt inn av Input, her.

Nei, men denne loven kunne vært klarer. Det er forbudt å ha seksuell omgang med noen som ikke har gitt samtykke til det, f.eks.

Dobbelt nektelse er ikke alltid heldig sånn rent lovteknisk, dessuten er "samtykke" ikke spesielt konkret og klart det heller. Da legger du bevisbyrden enda mer over på et potensielt offer, og saken vil plutselig handel om hva denne gjorde for å gjøre det klart, fremfor hva en gjerningsperson har gjort for å true seg til viljen sin?

[Candy Darling]

Jeg er enig med Pelle, og da vil jo en som sa ja med kniven på strupen teknisk sett kunne anses for å ha gitt samtykke?

[Input]

Opprinnelig lagt inn av Candy Darling, her.

Jeg er enig med Pelle, og da vil jo en som sa ja med kniven på strupen teknisk sett kunne anses for å ha gitt samtykke?

Nei,nei - det måtte jo selvfølgelig fortsatt vært sånn a) eller b) eller c) osv. Og helt klart kan det ikke bli her med mindre vi begynner å kreve skriftlige kontrakter på gjensidig samtykke liksom.

[Marla Singer]

Opprinnelig lagt inn av Candy Darling, her.

Så hva er egentlig løsningen, hvis vi skal - ikke pynte på statistikken, men gjøre den mer reell? Sånn før jeg leser, liksom? Gå over til samme system som mesteparten av Europa?

Opprinnelig lagt inn av sindrome, her.

Men når de engang er anmeldt (pr. def som voldtekt pga systemet) og blir henlagt, og dermed bidrar til at henleggelsesraten for voldtektssaker i systemet er høy, så må vi jo ta høyde for at de er der og skille dem ut som en egen kategori, for å kunne se på hva som er grunnene til at saker blir henlagt, og om det faktisk er sånn at det ikke nytter å anmelde voldtekt?

Jeg har ikke noe klart svar på hva som bør gjøres for å gjøre statistikken mer reell. Om vårt system faktisk ivaretar offeret bedre, og om den annen type system faktisk ivaretar mistenktes rettssikkerhet bedre, er jeg usikker på. Jeg vil sånn umiddelbart tro at hvorvidt folks rettssikkerhet blir ivaretatt, og hvorvidt man opplever å bli tatt på alvor som offer, handler om andre ting enn hvilken lovbruddskode som brukes ved mottak av anmeldelse. Andre tanker?

Det er (selvfølgelig) mulig å endre lovbruddskode i systemet når man i løpet av etterforskningen finner ut at handlingen som er anmeldt går innunder et annet straffebud enn det den ble registrert som. Derfor må vel problematikken med registrering kun gjelde anmeldte handlinger som i løpet av etterforskningen blir avdekket som ikke straffbare (altså ikke de sakene som går fra å defineres som voldtekt ved anmeldelse til å f.eks. defineres som seksuell handling uten samtykke etter etterforskning). Kanskje finnes det ingen kategori for slike ikke-lovbrudd. Det kan tyde på det. Det kan jo være at det går an, men ikke gjøres i praksis også, men jeg kjenner ikke registreringssystemene godt nok til å si det sikkert.

Uansett vil jo et slikt system være sårbart for feil, siden det er folk som plotter det inn i systemet, og folk gjør feil, er slurvete, ser ikke hensikten med det osv. Jeg er dermed litt usikker på hvor mye det vil ha å si om systemet (evt. praksis) endres. For å få kunnskap om årsakene til henleggelsene må man uansett gå inn i materialet hvis man vil vite mer enn at saken er "henlagt grunnet bevisets stilling". Det blir en større jobb når man i tillegg må luke ut alle sakene som ikke omhandler voldtekt, men jeg vet ikke hvor problematisk det egentlig er.

[Marla Singer]

Jeg kommer forresten tilbake til denne tråden, men må ta det i flere omganger på grunn av andre gjøremål. Tusen takk for respons!

[Marla Singer]

Opprinnelig lagt inn av sindrome, her.

Jeg forsto det sånn at disse var tilfeller der det var snakk om seksuell krenkelse, men ikke kom innunder definisjonen juridisk voldtekt.

"I den siste artikkelen kommer hun med konkrete eksempler på hendelser som anmeldes som voldtekt, men som juridisk sett helt klart ikke er det."

Jeg forsto det sånn at de tilfellene der kvinner anmeldte oppførsel de ikke likte ifbm. samleie som i utgangspunktet var med samtykke, var seksuell krekelse.

Det var nok ikke alltid det, det var også mange eksempler på at personer anmeldte handlinger de absolutt opplevde som krenkende, men som ikke juridisk sett er en seksuell krenkelse. Seksuell krenkelse reguleres i strl. § 201 som "seksuelt krenkende eller annen uanstendig atferd", og erstatter forøvrig det som før ble kalt "utuktig atferd". I straffeloven er seksuelt krenkende atferd en av tre kategorier innenfor seksuelle overgrep, hvor de to andre er seksuell handling og seksuell omgang (se linkene for eksempler innenfor de ulike kategoriene).

I tilfellene du nevner, situasjoner hvor personen opplever å bli krenket i forbindelse med samleie fordi den andre personen viste seg å være en kødd, er jo ikke straffbare. Andre tilfeller kan jo handle om mindre alvorlige former for seksuelle overgrep (sammenlignet med voldtekt), som likevel anmeldes som voldtekt fordi man naturlig nok ikke har helt inne hvor de juridiske grensene går.

Opprinnelig lagt inn av Divine, her.

Ja, men jeg ser ikke at akkurat dette tilfellet er noe som skal kunne anmeldes i det hele tatt. Jeg bare prøver å se for meg tilfeller som ikke vil være juridisk voldtekt, men som likevel er av en slik alvorlighetsgrad at de kan anmeldes som seksuell krenkelse. Altså, jeg tviler ikke på at slike tilfeller eksisterer, jeg klarer bare ikke å komme på noen eksempler.

Siden "seksuell krenkelse" i straffeloven ikke innebærer fysisk kontakt (se linker over) vil det sannsynligvis ikke skje at dette anmeldes for voldtekt. Ved "seksuell handling" kan jeg derimot tenke meg at det kan skje, altså eksempelvis beføling?

Dette blir jo fort litt vanskelig å diskutere når lovens begrep er noe annet og mye strengere enn det vi til vanlig omtaler som seksuelle krenkelser, så jeg tenkte det kan være klargjørende å se hva lovens inndeling er.

Opprinnelig lagt inn av Candy Darling, her.

Også tenker jeg (litt sånn høyt for meg selv, så tilgi hvis det er litt ugjennomtenkt) at det ikke MÅ være straffbart hvis man blir lurt eller manipulert til hverken det ene eller andre, uten at jeg skal ta på meg å definere hva som er hva, men jeg antar at det har noe med grovhet og maktforhold å gjøre. Noe er bare rett og slett dårlig oppførsel og/eller egen dumhet også.

Absolutt! Dette er jo veldig interessant i denne sammenhengen, som Harriet skriver endel om. Jeg skal prøve å komme tilbake til det senere, det er et ganske omfattende tema.

Opprinnelig lagt inn av Candy Darling, her.

Ja, det er selvsagt mange gråsoner og ikke minst ulike oppfatninger av situasjonen. Jeg er helt sikker på at mange har blitt genuint overrasket over at de har blitt anmeldt eller anklaget for voldtekt i etterkant i sånne situasjoner, fordi de selv mener de bare har vært mildt overtalende. Og hvem eier sannheten da?

Jeg har reagert veldig negativt på endel gutter og menn som ofte ønsker å snakke om "alle de falske voldtektsanmeldelsene", og tenkt at det er tull og typisk at det det vi skal ha fokus på. Det viser seg jo kanskje at dette ikke er en helt irrelevant problematikk å snakke om, uten at det betyr at man dermed mistenkeliggjør voldtektsanmeldelser generelt. Jeg tror kanskje det vil være klokere å løfte frem diskusjonen slik at denne (av og til) reelle situasjonen blir anerkjent, istedet for å ignorere den i frykt for å anklage alle voldtektsofre. Falske ("falske") voldtektsanmeldelser er jo utvilsomt også et problem for alle dem som faktisk opplever å bli voldtatt.

Opprinnelig lagt inn av Input, her.

Nei, men denne loven kunne vært klarer. Det er forbudt å ha seksuell omgang med noen som ikke har gitt samtykke til det, f.eks.

Dette mener jeg vil være veldig problematisk! Pelle har gode poenger, og jeg lurer på hvordan dette skulle blitt gjennomført i praksis. Jeg tror vi må akseptere at ikke alt kan være svart/hvitt, og at dette er et vanskelig område.

Det du foreslår har imidlertid blitt tatt opp flere ganger. Et av tiltakene i regjeringens handlingsplan mot voldtekt er å vurdere om man bør innføre vilkår om samtykke, det vil si en utvidelse av voldtektsbegrepet. Her kan dere lese høringsnotatet (fra nederst på side 31 til side 35) om saken, det er en ganske interessant diskusjon. Selv tror jeg nok at innføring av et vilkår om samtykke vil kunne føre til en enda vanskeligere bevissituasjon, i tillegg til en fare for svekket rettssikkerhet for begge parter. Jeg ser for meg at dersom det er vilkår om samtykke vil endel av de opplevde seksuelle krenkelsene (som vi nå har diskutert) kunne ende med å defineres som voldtekt likevel, fordi det ikke forelå en skriftlig kontrakt i forkant (itt fjasete sagt, men ikke så veldig fjasete ment). Det mener jeg jo er veldig problematisk.

Her ligger forresten flere dokumenter i forbindelse med høringen, for spesielt interesserte. Endel av høringssvarene kan nok være verdt å få med seg.

[Kanina]

Veldig fint at du formidler disse gode analysene, Marla!

Men over til noe annet: Er det ikke utrolig teit å anklage media for å ikke ta voldtekt på alvor bare fordi de også skriver om kidnappede pingviner? Jeg synes kronikkforfatteren fremstår som en sutre-feminist, og blir en blanding av puteflau og sinna over at hun klusser til voldtekt-debatten på den måten. Media skriver jo masse om voldtektene, og temaet har kommet på agendaen mer enn noensinne, noe som er kjemperbra! Da faller det liksom på sin egen urimelighet dette her. Ja, det var ikke så mye på agendan som det burde før, men nå er det blitt satt skikkelig søkelys på, og det rapporteres fra etterforskningen av russevoldtekene (uten at man dermed går i like mye detalj som i pingvinsaken, noe som jo er naturlig også av hensyn til ofrene). Å sette saker opp mot hverandre funker aldri i den offentlige debatten. Man kunne likegjerne anklage mediene for å bry seg om festvoldtekter når det skjer så alvorlige krigsforbrytelser der ute i verden.

http://www.aftenposten.no/meninger/d...R-8021539.html

[Filifjonka]

Sovevoldtekt kan da på ingen måte være gråsone, og det trenger heller ikke gjøre spesielt fysisk vondt å bli voldtatt. Voldtekt er det like fullt.

[Candy Darling]

Dette er veldig opplysende, MS, og helt klart noe du kan mye om. Takk for at du orker å nyansere debatten. Dette er FP på sitt aller beste.

[Marla Singer]

Takk, CD!

De siste dagene har jeg fundert over dette litt større temaet om hvorfor noen velger å anmelde frivillig sex som voldtekt fordi de opplever seg krenket i forbindelse med et eller annet ved situasjonen rundt. Det er utrolig interessant, egentlig, men et omfattende tema som jeg ikke på noen som helst måte føler jeg har oversikt over.

Handler det om en endret seksualkultur, slik Sætre og Grytdal tolker det? Kanskje gjør det det:

Opprinnelig lagt inn av Sætre og Grytdal (2011:82)

«Hva som beskrives i anmeldelsenes åpne og direkte språk gir også et inntrykk av at kvinners og menns rolle- og handlingsrepertoar på den seksuelle scenen er blitt mer variert og eksperimentelt i løpet av tiårsperioden politiets undersøkelser gjelder, ikke minst for de unge kvinnene. Dette kan ha sammenheng med at mange i generasjonen av unge voksne i dag har vokst opp med åpen tilgang på internettporno, lett tilgang til prevensjonsmidler og angrepiller, seksualiserte uttrykk i mote, medier og underholdningsindustri.»

Men jeg synes ikke den fortolkningen er tilstrekkelig, fordi det ikke forklarer hvorfor personene som anmelder definerer handlingen som voldtekt. Harriet skriver om håndtering av følelser, og jeg tror sånn umiddelbart at det har mye med saken å gjøre, uten at jeg vet om og eventuelt hvorfor unge menneskers håndtering av følelser har endret seg. Handler dette om at vi har en del unge folk som er ferdig utlærte på det tekniske før de fyller 18, men som er tilsvarende grønne på å forstå egne og andres emosjonelle reaksjoner? Har dette i tilfelle en sammenheng? Candy er jo inne på det; evnen til å oppfatte noe som en kjip erfaring, og være sånn noenlunde komfortabel med det, uten å måtte bortdefinere sin egen rolle i det. I det å definere seg selv som offer for voldtekt ligger det jo en ikke-eksisterende grad av ansvar. (Jeg kjenner at det er litt ubehagelig å skrive om det, fordi det så lett tolkes som å gjelde voldtekt. Men det gjør det selvfølgelig ikke, her snakker vi om handlinger som ikke omfattes av voldtektsbegrepet.)

En av grunnene til at det blir et forvirrende tema er vel at det er ulike årsaker til hvorfor disse krenkelsene blir anmeldt som voldtekt, og at det kanskje ikke går an å diskutere det som en felles kategori. Jeg ser for meg (minst) to kategorier. Først har man kanskje situasjoner hvor man lar utprøvingen gå for langt før man kjenner hvor grensene går, og at man plutselig gjør ting som man føler ydmykende og krenkende. Dernest har man situasjoner hvor man har sex med noen man trodde likte en, for så å oppleve å bli avvist og dermed ydmyket etterpå. Jeg tenker motivasjonen for anmeldelse er ulik i de to situasjonene; i det første scenarioet ser jeg for meg at man faktisk opplever seg voldtatt fordi man etter hvert ønsket å avbryte men ikke klarte å uttrykke det, mens i det andre eksempelet er vi kanskje mer over på at anmeldelsen får en funksjon som gjenopprettelse av ære eller hevn.

Dersom jeg er i nærheten av noe sant i det jeg skriver over så hadde det vært interessant å vite mer om det er en overvekt av den ene eller andre type situasjon i disse uriktige voldtektsanmeldelsene. (Tallene på dette fenomenet generelt (altså saker som ble henlagt fordi det ikke var voldtekt) var forresten 17,2 % av sakene med kjent gjerningsmann i Oslo i 2010 (jfr. 2011-rapporten). For anmeldte «festrelaterte» voldtekter var andelen 22,2 %.) Den første situasjonen kan nok fort befinne seg helt i grenseland av en faktisk voldtekt, og at det av og til kan være vanskelig å skille hva som er hva. Her synes jeg det Harriet skriver om virker relevant, altså forventningene som ligger i seksualkulturen, i kombinasjon med lav selvfølelse og lite klare grenser for en selv hos kvinnene det gjelder. Mennenes rolle i dette er selvfølgelig også interessant.

Den andre type situasjon blir jeg mer overrasket over anmeldes som voldtekt, og jeg er veldig usikker på hva dette kan forklares med. Det er også litt uklart for meg om det siste er et nytt fenomen. Harriet, vil du utdype litt om hva du mener når du skriver at «mange unge voksne i dag er så uvant med å ta ansvar for sine handlinger og valg at de umiddelbart skylder på andre»? Det virker som om du ikke er like overrasket over denne typen anmeldelser som det jeg er. Er det slik at unge i dag er mer ansvarsfraskrivende enn før, totalt sett? Hvorfor det, i tilfelle? Hvordan gjenoppretter man egen ære ved å anmelde, og hvorfor oppfattes rettssystemet som riktig instans for konflikten?

[vixen]

Dette med bevis er jo veldig vanskelig i slike saker uavhengig av lovteksten egentlig. Jeg tror mye kunne vært gjort bedre når det kommer til ivaretakelse av offer i prosessen selv om gjerningspersonen faktisk ikke får en dom til slutt. For det første er det tiden det tar, kompetanse på den som foretar avhørene og ikke minst oppfølging under og etter rettsak. Min venninne som er dommer sier jo at veldig mange av de sakene som kommer opp i rettsalen så er man overbevist om at tiltalte er skyldig, men at bevisene ikke holder mål. Det at man blir frikjent betyr ikke at de er uskyldig. Så det å forklare rettsystemet og krav om bevis på en skikkelig måte gjør kanskje at det føles greiere selv om tiltalte går fri. Det er jo problematisk å senke kravene til bevis også.

[Harriet Vane]

Opprinnelig lagt inn av Marla Singer, her.

Den andre type situasjon blir jeg mer overrasket over anmeldes som voldtekt, og jeg er veldig usikker på hva dette kan forklares med. Det er også litt uklart for meg om det siste er et nytt fenomen. Harriet, vil du utdype litt om hva du mener når du skriver at «mange unge voksne i dag er så uvant med å ta ansvar for sine handlinger og valg at de umiddelbart skylder på andre»? Det virker som om du ikke er like overrasket over denne typen anmeldelser som det jeg er. Er det slik at unge i dag er mer ansvarsfraskrivende enn før, totalt sett? Hvorfor det, i tilfelle? Hvordan gjenoppretter man egen ære ved å anmelde, og hvorfor oppfattes rettssystemet som riktig instans for konflikten?

Jeg har yrkeserfaring med å jobbe med forholdsvis godt voksne mennesker (født før 1975 og langt bakover) som har vært utsatt for overgrep som barn og ungdom. Jeg har også erfaring med å jobbe med vanlig ressursterk norsk ungdom, født etter 1990.

Enkelt sett så later det til at eldre folk tar mye ansvar, spesielt for kjipe ting de har vært utsatt for. De trenger mye hjelp for å kunne si at de ikke fortjente det, at de ikke hadde lagt opp til det selv, at det ikke var noe med dem osv. Skam, spesielt rundt overgrep og seksualitet, har mye å si for åpenheten og hvordan de håndterer dette. Det er ofte store, vonde hemmeligheter som lammer dem helt. De fikk heller ikke trøst og omsorg, men kjeft, dersom de hadde vært utsatt for overgrep. Jeg husker blant annet enn gutt som kom hjem til barnehjemmet etter å ha blitt voldtatt av en fyr som pleide å hente gutter på barnehjemmet og ta dem med på båttur og hyttetur og sånn. Så snill fyr! Gutten blødde fra endetarmsåpningen og fikk juling av barnehjemsbestyreren for å 1) ha griset til tøyet sitt og 2) prøve å beskylde snille gode båtturmannen for å ha gjort noe sånt svineri!

Lovgiving har kanskje også noe å si, incest og utroskap var, så vidt jeg husker, like forbudt for begge parter. Litt a'la sharia, der den som blir voldtatt blir steinet. Homofili "fantes" jo ikke, det var jo veldig hemmelig og forbudt og så sjokkerende at det gikk ikke an å forholde seg til. Barn og unges status var jo også en helt annen, rettslig, sosialt og i familien.

Dagens unge er vant til å bli hørt og de er ikke vant til å kjenne på skam, for det finnes ikke mye skam lenger. De er vant med åpenhet om alt. Men de er ikke så vant til å kjenne på ansvar.

Nå jobber ikke jeg med overgrepsutsatte ungdommer, altså, men jeg jobber med svært kjekk og grei ungdom. Men hvis de glemmer en frist, så må vi allikevel ta hensyn til dem, for det skal ikke ha noen konsekvenser at de har glemt fristen, vel? De stryker på eksamen fordi de ikke har lest, men klager på eksamensresultatet, selv om de har alt feil, og mener det er på grunn av ett eller annet annet, en katt som bråkte i bakgården natten før eller hva_har_du. Det er også en sånn "look what you made me do" i fht juks, forfalskninger osv, som er så skamløs at man kan bli stående og gape. Jeg kjenner meg overhodet ikke igjen i fht min egen studietid. Hvis de får sanksjoner, kommer dessuten foreldrene raskt på banen og vil ordne opp på vegne av sine barn og alltid til barnas fordel, uansett. "Har du stjålet, vennen min? Pappa skal sørge for at du ikke får straff, for det ville jo vært for galt om det fikk konsekvenser for deg."

Mitt inntrykk er at de både opplever et press på ekstrem skikkelighet på den ene siden og en ekstrem grenseutprøving på den andre og i dette krysspresset - hvis man går for langt i grenseutprøvingen, så skylder man på andre for å fremstå som skikkelig.

[Kanina]

Det er en interessant analyse, HV, men hvorvidt det virkelig har blitt mer ansvarsfraskrivelse med årene kan du jo ikke mene noe om utfra den sammenligningen der, altså. Du ser jo et selektert utvalg i begge gruppene. De som påtar seg skyld for å bli voldtatt ville neppe vært de samme menneskene som klager på eksamen pga bråkete katter, for å sette det veldig på spissen. Da må du heller sammenligne med samme gruppe over tid: har det blitt en økning i klager eller henvendelser som gjelder frister etc sammenlignet med før? Evt, har det vært sånn alltid, men det har blitt mer akseptert å åpenlyst skylde på systemet?
Jeg sier ikke at du ikke har rett, bare at empirien din er litt skjev.

[Marla Singer]

Jeg synes vel heller ikke at denne erfaringen kan brukes til å hevde at det har vært en bestemt utvikling fra før til nå. Dersom vi sammenligner voksne som har blitt utsatt for overgrep med "vanlig ressurssterk ungdom", som ikke har blitt utsatt for overgrep (slik jeg forstår det du skriver), så synes jeg det blir rart å sammenligne graden av skamfølelse. Da må man jo i tilfelle sammenligne eldre og yngre som har blitt utsatt for sammenlignbare overgrep. Jeg har ikke sett noe som tyder på at overgrepsofre kjenner lite på skam i dag.

Jeg er også usikker på hvorvidt et direkte språk i anmeldelsene bør tolkes som tegn på lite skam (slik jeg oppfatter at Sætre gjør), selv om det kan oppfattes slik for oss som ikke tilhører denne ungdomskulturen. Jeg undres over at du (Harriet) mener det ikke finnes mye skam lenger. Jeg oppfatter det ikke slik, men skammen er kanskje ikke knyttet til akkurat de samme tingene som før. Slik jeg forstår skambegrepet har det mye å gjøre med manglende selvfølelse, noe som i aller høyeste grad er relevant når vi snakker om den perfeksjonistiske "Generasjon Lydig". Det passer jo også godt inn i det du skriver om at ansvaret legges over på andre i det man ikke klarer å leve opp til kravene om "skikkelighet".

Det du skriver om at mange unge ikke er vant til å ta konsekvensene av det de gjør er veldig interessant, og det kan kanskje ha noe med de "falske" voldtektsanmeldelsene å gjøre. Det tror jeg, uten at jeg kan si at dette er slik det er i ungdomskulturen generelt nå. Men det du skriver handler jo om de samme funksjonene som anmeldelsene får - konsekvensene av kjipe følelser og opplevelser håndteres ikke, men skyves over på andre, både ansvaret for at det skjedde (sexpartneren) og ansvaret for å ordne opp (rettssystemet). Dersom dette faktisk er en generell tendens i samfunnet har vi jo litt av en jobb å gjøre.

[Milfrid]

Liten avsporing her. Straffen for voldtekt er I mine øyne latterlig lav i mange tilfeller. Og så leste jeg på nrk.no I dag om mannen som fikk tre års fengsel for å ha banket opp mannen som forsøkte å voldta kjæresten hans. Nå er jeg overhode ikke for selvtekt og synes helt klart at man skal straffes for å banke noen uføre altså. Men det føles litt spesielt at man straffes hardere for å banke noen som er o ferd med å voldta enn fyren sannsynligvis ville fått om han fikk gjennomført voldtekten?! Når står det heler ikke noe om han som ble banket ble dømt for voldtektsforsøk. Det står at det var formildende at han slo i affekt for å hindre voldtekt. Men jeg håper inderlig at de også buret inn fyren som forsøkte å voldta. At det ikke er så formildende å få juling at han slipper fengsel.

Jeg må innrømme at voldtekt skremmer meg. Ikke fordi jeg er redd for meg selv. Men fordi jeg har en 15 år gammel jente som snart skal slippes ut i verden hvor det dessverre er en haug med potensielle voldtektsforbrytere.

Og jeg vil leve i en verden hvor straffen for å ødelegge et liv er av skremmende høy. Og vesentlig høyere enn for dem som måtte finne på å banke opp en som blir tatt på fersken i å utføre en slik ugjerning.

[Pelle]

Opprinnelig lagt inn av Milfrid, her.

Liten avsporing her. Straffen for voldtekt er I mine øyne latterlig lav i mange tilfeller. Og så leste jeg på nrk.no I dag om mannen som fikk tre års fengsel for å ha banket opp mannen som forsøkte å voldta kjæresten hans. Nå er jeg overhode ikke for selvtekt og synes helt klart at man skal straffes for å banke noen uføre altså. Men det føles litt spesielt at man straffes hardere for å banke noen som er o ferd med å voldta enn fyren sannsynligvis ville fått om han fikk gjennomført voldtekten?! Når står det heler ikke noe om han som ble banket ble dømt for voldtektsforsøk. Det står at det var formildende at han slo i affekt for å hindre voldtekt. Men jeg håper inderlig at de også buret inn fyren som forsøkte å voldta. At det ikke er så formildende å få juling at han slipper fengsel.

Det var formildende omstendigheter, men han fikk tre år? For meg høres det umiddelbart ut som a) vi vet ikke alt, b) han har brukt ALT for mye makt og nesten drept fyren. Men absolutt mulig jeg tar feil, altså.

For øvrig er minstestraff for voldtekt tre år.

§ 292. Minstestraff for voldtekt til samleie mv.Straffen er fengsel fra 3 inntil 15 år dersom voldtekten som nevnt i § 291 omfattet:
a)innføring av penis i skjede- eller endetarmsåpning,b)innføring av penis i fornærmedes munn, ellerc)innføring av gjenstand i skjede- eller endetarmsåpning, ellerd)dersom lovbryteren har fremkalt en tilstand som nevnt i § 291 bokstav b for å oppnå seksuell omgang.