Liker du å bli feiret?

[Nenne]

Jeg liker veldig godt å stelle i stand til fester for alle andre enn meg selv. 40-årsdagen min feiret jeg med å reise til London med Acsa og bursdagen min deler jeg (nesten) med datteren vår så vi feirer alltid sammen og da er det hun som får lys på kaka og sånn.

[Dronningen]

Jeg liker litt oppmerksomhet, men ikke som i bryllup. Eller jeg følte at min introverte personlighet ikke var takknemlig nok rett og slett i bryllupet vårt. Det kom så mange. De hadde prioritert oss. Det var fine taler. Folk hadde gjort seg sånn bry, og så klarte jeg ikke å slappe av i det hele. Og jeg skammer meg jo over å tenke sånn. Men jeg opplevde meg selv som utilstrekkelig rett og slett, og var superglad når dagen var over. Endelig ferdig.

I mindre settinger går det fint. Jeg liker at folk husker meg på bursdagen min, og liker gaver og blomster og vin og sjokolade. Jeg lager kalas hjemme på min egen dag og lærer ungene å feire andre enn seg selv.

Så litt er fint. Jeg vil ikke være helt usynlig. Men jeg trives nok bedre med å sitte litt ut på siden og la andre være i 'rampelyset', og heller legge til rette for det. Skrive de rosa sangene og sånn.

[Candy Darling]

Jeg elsker fokus, skryt og oppmerksomhet, men jeg er ikke glad i tvungne tradisjoner. Bryllupet mitt var derfor bare passe, men 40-årslaget var supert.

Det beste er å vinne julebordet og sånn.

[007]

Så flott at dere koser dere på min bekostning!

Neida, Harriet fikk komme i bursdagen min, og hun er vel ikke det jeg vil kalle høy og mørk. Høy på champis og livet holder i lange baner.

[Nextlife]

Opprinnelig lagt inn av 007, her.

Så flott at dere koser dere på min bekostning!

Neida, Harriet fikk komme i bursdagen min, og hun er vel ikke det jeg vil kalle høy og mørk. Høy på champis og livet holder i lange baner.

Jeg er høy og mørk på ånkli, kan jeg komme?

Ellers; nei, jeg liker ikke den oppmerksomheten der, og trives best med å være et sånn bakgrunnsspøkelse som ordner og koker og rydder og vasker opp.

[Fløyel]

Og vinne priser hvor man må opp på scene for å ta i mot heder og ære, for deretter å holde takketale - det er selvfølgelig gøy, men jeg kjenner det knyter seg hvis man er nominert og hjernen spinner på hvordan man skal klare å komme seg verdig opp og hva man skal si. (vanlig i bransjen med ulike kåringer)

[Katta]

Jeg liker ikke å være midtpunkt, men jeg takler det. Konfirmasjon litt pyton, bryllup mer greit. Jeg liker andres feiringer bedre. Noe av det skyldes nok at jeg er litt redd for at ikke alle har det greit, og når jeg er hovedpersonen er det mitt ansvar at andre har det fint. Takketaler og avslutninger er også sånn som er greit å snike seg mest mulig unna.

[Robyn]

Tror svaret må bli nei, selv om jeg liker å bli gjort litt stas på.
Jeg har ikke feiret noen av mine runde dager og rømte landet når jeg giftet meg.

[GinaK]

Nei, liker ikke å være i fokus.
Kan godt ordne i stand alt rundt. Nå blir jeg litt reddet av at stedatter er 20 år yngre og har bursdag samme uke som meg så da blir det liksom hennes dag som feires.
Bryllupet vårt ble kun med nærmeste familie så jeg slapp unna der også.

[Bille]

Som en som reiste halve jorda rundt for å gifte meg må jeg vel svare nei på det.

[007]

Opprinnelig lagt inn av Nextlife, her.

Jeg er høy og mørk på ånkli, kan jeg komme?

Ellers; nei, jeg liker ikke den oppmerksomheten der, og trives best med å være et sånn bakgrunnsspøkelse som ordner og koker og rydder og vasker opp.

Klart du kan! Særlig siden du rydder og vasker opp!

[Pøblis]

Opprinnelig lagt inn av 007, her.

Klart du kan! Særlig siden du rydder og vasker opp!

Du må be henne! Hun er et unikum! :erfarenfestinvitatør:

[Tallulah]

Jeg liker å bli satt pris på, syns det er veldig hyggelig med gaver, men hater å være midtpunkt. Taler nekter jeg folk å holde for meg. Jeg får sånn akkurat passe med oppmerksomhet i hverdagen, tror jeg. Jeg foretrekker dog å være tåkefyrste framfor frontperson.

[Vianne Rocher]

Opprinnelig lagt inn av Tallulah, her.

Jeg liker å bli satt pris på, syns det er veldig hyggelig med gaver, men hater å være midtpunkt. Taler nekter jeg folk å holde for meg. Jeg får sånn akkurat passe med oppmerksomhet i hverdagen, tror jeg. Jeg foretrekker dog å være tåkefyrste framfor frontperson.

Tally ass .

Jeg er mer enn nok synlig i det daglige. Jeg gjør rett og slett mye ut av meg både bevisst og ubevisst. Og jeg liker det :ærlig:. Men å være midtpunkt i en feiring av noe slag, det har jeg aldri likt. Jeg liker ikke taler, jeg kan ikke fordra og blir beint ut flau av den rosa sangen med nødrim og jeg får lyst til å forsvinne ned i parketten av selskapsleker. Jeg synes det er noe kunstig over den typen fokus, tror jeg. Men jeg skjønner egentlig ikke hvorfor jeg opplever det søik.

Men i en hvilken som helst annen setting med fest, fine folk og alkohol tar jeg gjerne masse plass.

[Einhyrningur]

Jeg er skikkelig dårlig på slikt og gruer meg i evigheter før.

[cora]

Jeg misliker intenst oppmerksomhet rundt min egen person. Bryllupet var helt pyton i så måte. Jeg har heller omtrent aldri feiret min egen bursdag siden jeg ble 18.

[tink]

Åja!

Jeg har valgt en jobb der jeg kan være I fokus så mye jeg vil, holder gjerne taler for andre og er glad for overraskelser, gaver og deilig oppmerksomhet. Det kan bli litt flaut når det kommer til bryllupsnivå og jeg husker konfirmasjonen med skrekk. Jeg forteller gjerne at det er akkurat en måned til bursdagen min. Også blir jeg litt flau når jeg oppdager at noen gjør et nummer ut av det.

[Nessie]

Jeg liker ikke å bli feiret og være midtpunkt i grunn.
Jeg hater å holde taler, og liker heller ikke å undervise/holde kurs.

Men jeg er veldig utadvendt, og får sånn sett en del oppmerksomhet til daglig. Både pga at jeg høres, mener mye om mye - og vises i landskapet

[Éowyn]

Spørs hva du mener med oppmerksomhet. Jeg elsker å opptre og det er ikke noe problem å framføre noe eller holde tale. Jeg blir "sett" på jobb fordi jeg ikke har en anonym rolle. Men jeg er ikke og har aldri vært noe populært midtpunkt.

Jeg kan gjerne feire, men sist gang var vel bryllupet mitt. Bursdager har jeg sluttet med for lengst. Da jeg var yngre var det av frykt for at ingen ville komme. Nå er det mer at jeg ikke har noen å invitere.

[shute]

Nei. Virkelig, virkelig ikke. Jeg lot være å konfirmere meg, stakk til utlandet for å gifte oss på en ambassade, har knapt feiret bursdag siden jeg var ti og synes i grunn det er kleint nok å bli trukket til å motta dagens pakke i adventskalenderen på jobb. :bare litt introvert: