Foreldre og ekstremsport

[Filifjonka]

Sikkert veldig usannsynlig at en ekstremsportmann hadde falt for meg, og motsatt. Vi hadde nok silt hverandre ut tidlig i prosessen, antar jeg. :tryggpåbakken:

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Filifjonka, her.

Sikkert veldig usannsynlig at en ekstremsportmann hadde falt for meg, og motsatt. Vi hadde nok silt hverandre ut tidlig i prosessen, antar jeg. :tryggpåbakken:

Ikke sant? Derfor blir det veldig rart for meg å omtale det som "flaks" at man har en kjæreste som godtar slikt. Det er jo ikke slik at alle kvinner hater ekstremsport, og hva man faller for hos partneren sin varierer jo veldig. Sjansen for at en hjemmekjær, rolig dame skal falle for en som kaster seg utfor fjellskrenter på jevnlig basis er jo mindre enn at en dame som syns slikt er kult skal gjøre det. Jeg syns heller ikke det er snakk om en dame med "over snittet høy toleranse for slikt". I denne tråden betegner jo de færreste det Downfall driver med som ekstremsport en gang.

[Skilpadda]

Jeg ville ikke trives med at mannen min drev med en veldig farlig risikosport. (Han er heller ikke interessert i det, så dette har aldri vært et tema.) Jeg ville trivdes enda mindre med det etter at vi fikk barn. Hvor sterkt jeg mistrivdes med det ville selvsagt komme an på hvor risikabelt jeg opplevde det å være - og om han "måtte" slutte med det ville selvsagt avhenge av hvor mye jeg mislikte det. Vanskelig å svare ja eller nei på spørsmålet i HI.

Men jeg synes uakseptabel risikoadferd er enda mer uakseptabel hvis man har ansvar for barn, såklart. Å kjøre altfor fort med bil, eller klatre uten ordentlig sikring, eller ta dop, det er dumt og uakseptabelt uansett - og om man har barn, er det en ytterligere skjerpende omstendighet.

[Kirsebær]

Som du ser av svarene i denne tråden, så er folket delt i sitt syn der. Noen mener veldig ja, andre nei.

Hvis du var min mann og drev med et eller annet utenfor familien som tok all din tid, ville jeg ønsket at du sluttet. Hvis du innimellom drev med aktiviteter som kunne koste deg livet, og det ga deg livsglede, så ville jeg gjerne at du skulle fortsatt.


Så for meg handler det mer om tiden det tar enn risikoen man tar.

[Kirsebær]

Jeg hadde aldri nektet mannen min noe som helst.

[My]

Opprinnelig lagt inn av Kirsebær, her.

Jeg hadde aldri nektet mannen min noe som helst.

Ikke jeg heller.

[Bamsemums]

Siden flere ikke anser terrengsykling som ekstremt nok, kan vi dra frem noe annet. Basehopping.

[noen]

Opprinnelig lagt inn av Downfall, her.

Her er turen det snakkes om. Ville dere nektet mannen i huset? Spol til 2:30.

Det var ikke dette jeg forestilte meg ut fra dine tidligere innlegg. Dette er jo sykling på vei. Både jeg og mannen min kunne gjort dette. Spørsmålet er jo om man kjører som en tulling eller har kontroll. Er nybegynner eller dreven syklist. Legger igjen hjelmen hjemme eller bruker adekvat sikkerhetsutstyr.

[noen]

Jeg kunne ikke drevet med basehopping, og jeg er glad mannen min ikke gjør det.

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Downfall, her.

Her er turen det snakkes om. Ville dere nektet mannen i huset? Spol til 2:30.

Jeg ville aldri nektet mannen min noe som helst. Han er et eget, voksent menneske som kan ta sine egne beslutninger. Men om han utsatte seg for livsfare på regulær basis, så måtte han ha tatt den konsekvensen at jeg ikke ønsket å være kjæresten hans. (har ikke sett filmen du henviser til)

Samtidig har det jo sammenheng med hvor god han hadde vært. Min mann skater for eksempel. Det er jo en viss fare for skader der også, men jeg anser ham som såpass god at risikoen er liten. I tillegg har det sammenheng med hvor ofte alvorlige ulykker skjer. Jeg kan for eksempel godta høy risiko for alvorlig skade om det er svært lav risiko for at det skal inntreffe. Samtidig hadde jeg ikke vært like vennlig innstilt til lav risiko for alvorlig skade, men høy risiko for at det skal inntreffe. Det er jo fryktelig kjedelig å ha barn med noen som er indisponert hele tiden på grunn av skader.

[Nenne]

Opprinnelig lagt inn av Kirsebær, her.

Jeg hadde aldri nektet mannen min noe som helst.

Ikke jeg heller, men jeg ville nok ikke ha valgt ham som ektemann og far til mine barn hvis han drev med ting som jeg ble redd av.

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Nenne, her.

Ikke jeg heller, men jeg ville nok ikke ha valgt ham som ektemann og far til mine barn hvis han drev med ting som jeg ble redd av.

Nei, det er litt det jeg også tenker. Pluss at jeg ikke tror han ville valgt å drive med ting som jeg ble veldig redd av.

[Filifjonka]

Jeg kunne ikke hatt en mann som drev med basehopping.

[Myria]

Opprinnelig lagt inn av Filifjonka, her.

Jeg kunne ikke hatt en mann som drev med basehopping.

Ikke jeg heller.

[Carrera]

Egoistisk er det vel, men negativt? Nei, jeg synes ikke det. Ikke når det gjelder aktiviteter som Downfall driver med. Man må kunne unne seg å være litt ego selv når man har fått barn, til tross for at det er en viss risiko forbundet med det.

Jeg har selv en mann som driver med bilsport. Banekjøring med tildels heftige biler. Jeg vil vel ikke kalle det ekstremsport, men klart det er fare forbundet med det også, siden vi snakker høye hastigheter.

Jeg har null problem med at han driver med dette. Det er hobbyen hans, og den kan jeg ikke ta fra han. Det er vel mye annet i livet jeg frykter mer enn at han kjører på bane. Bilkjøring generelt, han som flyr mye, både helikopter og fly, han i en jobb som også innebærer en viss risiko, etc.

[Input]

Jeg kunne nok vært sammen med mannen min selv om han drev med basehopping. Og det meste annet av sport. Jeg vil heller at han skal dø lykkelig mens han driver med det som får hjertet til å banke og magen til å kile, enn at han skal leve med et konstant savn. Satt på spissen. Det som får mitt hjerte til å banke og min mage til å kile er helt ufarlige greier, men kjæresten får stjerner i øynene av å snakke om noe som potensielt kunne vært veldig farlig. Hadde det vært praktisk gjennomførbart, hadde jeg unnet ham det. Også om vi hadde barn sammen.

[Myria]

Opprinnelig lagt inn av Input, her.

Jeg vil heller at han skal dø lykkelig mens han driver med det som får hjertet til å banke og magen til å kile, enn at han skal leve med et konstant savn.

Jeg ville ikke vært særlig lykkelig kvinne av å sitte hjemme med hjertet i halsen hver gang han er ute og bedriver ekstremsporten sin. Hvorfor er ekstremsportutøverens lykke den viktigste?

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Myria, her.

Jeg ville ikke vært særlig lykkelig kvinne av å sitte hjemme med hjertet i halsen hver gang han er ute og bedriver ekstremsporten sin. Hvorfor er ekstremsportutøverens lykke den viktigste?

Det er det vel ingen som sier. Poenget må da være om man kan være lykkelig sammen. Hvis ikke du kunne være lykkelig sammen med en basehopper, så burde du ikke være sammen med en basehopper. Hvis mannen din ikke kunne være lykkelig uten å drive med basehopping, så burde han da ikke være sammen med deg.

[Myria]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Det er det vel ingen som sier. Poenget må da være om man kan være lykkelig sammen. Hvis ikke du kunne være lykkelig sammen med en basehopper, så burde du ikke være sammen med en basehopper. Hvis mannen din ikke kunne være lykkelig uten å drive med basehopping, så burde han da ikke være sammen med deg.

Jo, Input sier det. Innlegget hennes er jo kun relevant hvis kvinnens følelser for ekstremsport kommer i konflikt med mannens ønske om å drive med det. Synes man ekstremsport er greit har man jo ikke et problem. Hvis man har et problem med ekstremsport, slik jeg går ut fra at Input ikke har, virker det rart å se det som en selvfølge å skulle ofre seg for ekstremsportutøverens lykke.

[Bamsemums]

Opprinnelig lagt inn av Myria, her.

Jeg ville ikke vært særlig lykkelig kvinne av å sitte hjemme med hjertet i halsen hver gang han er ute og bedriver ekstremsporten sin. Hvorfor er ekstremsportutøverens lykke den viktigste?

Så du sier din lykke er den viktigste? Om mannen sitter hjemme å kjeder seg/er ulykkelig, er ikke det så nøye, han er jo ikke ute å ofrer livet!