Konfirmasjonsselskap

[Mmd]

Opprinnelig lagt inn av løve70, her.

Ja, altså jeg skjønner jo at det hadde vært kjipt om ikke de nærmeste fikk være med på seremonien, men resten av gjestene? Der ser jeg ikke problemet.

Problemet er at vi ikke får plass til de nærmeste engang.
Aner ikke hvordan vi skal velge ut folk. Tviler på at folk som reiser 100-200 mil for en konfirmasjon synes det er greit å droppe seremonien. Ville i hvert fall ha syntes at det var litt kjipt, for å være helt ærlig. Jeg er nokså sikker på at en del av våre gjester er enige. Har aldri vært en problemstillingen i de 15-20 konfirmasjonene jeg har vært i. Man lærer stadig noe nytt.

[Guava]

Jeg skjønner at plassbegresning er kjipt.
Jeg setter stor pris på å være med på seremoni når jeg er invitert i selskap ved dåp/navnefest/barnevelsignelse/konfirmasjon/bryllup og sånt. Det gjelder uansett hva slags seremoni det er snakk om. Det er noe med å ta del i det som er selve markeringen.

At det må være plassbegresning er forståelig med tanke på at lokaler har maksgrense med tanke på brannsikkerhet, men jeg synes det er dumt at ikke alle som vil kan være med.

[Mmd]

Opprinnelig lagt inn av Guava, her.

Jeg skjønner at plassbegresning er kjipt.
Jeg setter stor pris på å være med på seremoni når jeg er invitert i selskap ved dåp/navnefest/barnevelsignelse/konfirmasjon/bryllup og sånt. Det gjelder uansett hva slags seremoni det er snakk om. Det er noe med å ta del i det som er selve markeringen.

At det må være plassbegresning er forståelig med tanke på at lokaler har maksgrense med tanke på brannsikkerhet, men jeg synes det er dumt at ikke alle som vil kan være med.

Takk, endelig noen som forstår. Personlig ville jeg syntes det var merkelig å ikke få delta når jeg var en nær slektning, f.eks tante eller fadder på konfirmanten. Synes de kunne ha arrangert en seremoni til i stedet for å stappe lokalet så fullt at ikke de nærmeste kunne delta. Blir litt A- og B- lag blant gjestene, føler jeg.

[Niobe]

Opprinnelig lagt inn av Guava, her.

Jeg skjønner at plassbegresning er kjipt.
Jeg setter stor pris på å være med på seremoni når jeg er invitert i selskap ved dåp/navnefest/barnevelsignelse/konfirmasjon/bryllup og sånt. Det gjelder uansett hva slags seremoni det er snakk om. Det er noe med å ta del i det som er selve markeringen.

Det synes jeg også, men selv her hvor vi har en stor og nybygget kirke, så lar det seg ikke gjøre å få plass til alle på konfirmasjonsdagene. I det gamle kapellet var det enda mindre plass.

[Syrinx]

A og B-lag? I alle dager.

Du får overtale sønnen din til å la være ta et eget valg, så får dere plass til alle gjestene og flere til.

Neida. Men det er mer voksent å ta er valg man står inne for enn å være en voksen person og bli furten/føle seg utenfor fordi det ikke er fri flyt av seter i lokalet hvor seremonien er.

Mest trolig går dette helt fint skal du se. Mennesker har en veldig god evne til å forstå og innrette seg når de får ting forklart på en god måte, gjerne god tid i forveien.

(Det er forøvrig ikke bare å arrangere en ekstra seremoni sånn uten videre.)

[007]

Jeg skjønner veldig godt at du synes dette er kjipt, jeg ville følt det på samme måte. Invitere gjester fra langt vekk i stan, og så får de bare være med på halve festen, liksom. Men for å trøste deg, så synes jo mange at selve selskapet er verd å reise for også. De gangene jeg har reist rundt halve landet for en konfirmasjon har det helt klart vært for selskapet, og ikke selve sermonien. Selv om den også har vært hyggelig og fin.

[Guava]

At det kan oppleves som et a og b-lag kan jeg forstå hvis man oppfatter seremonien som viktig og ikke får delta. Det handler vel kanskje litt om hvordan man ser på selve seremonien. Selv om en humanistisk konfirmasjon kræsjer med mitt livssyn ville jeg definitivt satt pris på å få delta på høytiden hvis jeg skulle i konfirmasjon. Om jeg var konfirmant ville jeg nok også kjent på at det ville vært ubehagelig å velge hvem som skulle få delta og hvem som ikke får delta. Jeg er ikke vant med å be perifere til konfirmasjoner og derfor er jeg vant til å anse alle i et slikt selskap som nære.
Jeg var i konfirmasjon forrige helg og da ble jeg glad for at det ikke var begrensninger. Det var ingen perifere gjester i den konfirmasjonen. Alle var nære og jeg tror alle var oppriktig interessert i å være med.

At det er vanskelig å arrangere mange seremonier forstår jeg godt, men jeg ser følelsen av å måtte velge ut noen blant nære og den er ikke god. Det er sånn det er og noe man må innfinne seg med, men det er ikke optimalt.

[-ea-]

Jeg skjønner hva du mener, og selv om jeg ikke er religiøs men humanetiker, så synes jeg også at selve seremonien er minst like viktig som selskapet etterpå. Hvis jeg deltar, så deltar jeg på hele, liksom.

Her jeg bor er det også begrensning på humanistisk konfirmasjon, har jeg hørt. Mulig vi havner i samme dilemma som deg om noen år, med å plukke De Utvalgte som skal få være med oss i kulturhuset. Men da må jeg bare forberede slekta på at sånn er det.

Der jeg kommer fra, og pleier å være i konfirmasjon, er det plass til alle i kirka. Jeg satt der forrige søndag og regnet ut at vi var mellom førti og femti som hørte til "vår" konfirmant.

[gullet]

Opprinnelig lagt inn av Mmd, her.

Takk, endelig noen som forstår. Personlig ville jeg syntes det var merkelig å ikke få delta når jeg var en nær slektning, f.eks tante eller fadder på konfirmanten. Synes de kunne ha arrangert en seremoni til i stedet for å stappe lokalet så fullt at ikke de nærmeste kunne delta. Blir litt A- og B- lag blant gjestene, føler jeg.

Her hos oss blir det arrangert konfirmasjon i alle kirker og noen steder er det to og tre seremonier/gudstjenester både lørdag og søndag, og to helger. Enda er det ikke plass til alle.
De borgerlige sermoniene er det samme.

Om alle konfirmanter skal ha med seg 40 gjester i kirken eller i kulturhusene ville det bli utrolig mange sermonier.

Jeg synes selskapet etterpå er det viktigste.
Jeg har reist i konfirmasjon 80 mil unna og det var ingen selvfølge at vi fikk plass under sermonien. Helt greit.

[Syrinx]

Jeg synes faktisk det er ganske utrolig, det med A og B-lag. Det er fremdeles voksne folk vi snakker om?

For all del, jeg skjønner selvsagt at det beste var om alle fikk plass i både kulturhus, kirker og andre lokaler som brukes til konfirmasjon.

[Guava]

Opprinnelig lagt inn av Syrinx, her.

Jeg synes faktisk det er ganske utrolig, det med A og B-lag. Det er fremdeles voksne folk vi snakker om?

For all del, jeg skjønner selvsagt at det beste var om alle fikk plass i både kulturhus, kirker og andre lokaler som brukes til konfirmasjon.

Man kan jo kalle det mye forskjellig, men det er jo en måte å sortere gjester på og for gjester som har lyst til å oppleve seremonien, men ikke blir prioritert kan det være kjedelig, hvis man da anser seremonien som viktig. Om ikke seremoni er viktig og man gir bæng er det hipp som happ, men også voksne mennesker kan synes det er litt kjedelig å ikke være blant dem som får være med på noe som hadde betydd noe for dem.

Jeg håper ikke vi får begrensninger om /når det er våre barns tur. Det vil være veldig vanskelig å velge. Vi inviterer kun de aller nærmeste og jeg ser for meg at alle egentlig vil ønske å være tilstede.

[Syrinx]

Men vil ikke voksne folk greie å sette Jeg og Meg litt til side og reflektere litt over hvorfor et utvalg blir som det blir?

[007]

Klart det er kjipt å velge ut hvem som skal få være med på sermonien og hvem som ikke får delta.

[Guava]

Opprinnelig lagt inn av Syrinx, her.

Men vil ikke voksne folk greie å sette Jeg og Meg litt til side og reflektere litt over hvorfor et utvalg blir som det blir?

Jo selvsagt, men det er ikke hyggelig å være i rollen det er å måtte velge mellom sine nærmeste. I en del moderne familier er det mange nære omsorgspersoner og kanskje også mange søsken.

At det er sånn må man bare innfinne seg med, men på en stor og høytidelig handling er det ikke alle som opplever det som en bagatell å ikke la noen man er glad i og som man ønsker var tilstede å få bli med.

Jeg ser virkelig utfordringen med det arrangementstekniske. Akkurat den biten forstår jeg godt.

[Syrinx]

Opprinnelig lagt inn av 007, her.

Klart det er kjipt å velge ut hvem som skal få være med på sermonien og hvem som ikke får delta.

Ingen tvil om det. Men sånn er det mange steder og da får man det, vil jeg tro, langt bedre med seg selv om man er løsningsorientert enn sutrete og misfornøyd.
Eventuelt får man ta opp meg kirka/HEF/annen arrangør muligheten for flere, mindre seremonier.

[Kaija]

Opprinnelig lagt inn av Mmd, her.

Problemet er at vi ikke får plass til de nærmeste engang.
Aner ikke hvordan vi skal velge ut folk. Tviler på at folk som reiser 100-200 mil for en konfirmasjon synes det er greit å droppe seremonien. Ville i hvert fall ha syntes at det var litt kjipt, for å være helt ærlig. Jeg er nokså sikker på at en del av våre gjester er enige. Har aldri vært en problemstillingen i de 15-20 konfirmasjonene jeg har vært i. Man lærer stadig noe nytt.

Vi inviterer også en del gjester fra andre siden av landet. Jeg kan ikke love dem plass under seremonien, men jeg tipper at de er selskapelige nok til å ville komme til fest, selskap og familiesamling likevel. Vi sier fra i god tid om at det er begrenset med plass, og så må de velge, selvfølgelig. Om ikke det å feire konfirmanten er viktigere for dem enn akkurat den offisielle lille timen, får de ha det så godt, tenker jeg.

[Maya80]

Jeg synes også det er merkelig om familien dropper og komme bare fordi det ikke er plass til dem under seremonien. Her var alle invitert i kirken men fåtall kom men dem som kom var uansett dem vi håpet skulle komme. Dem som kom langveis fra var der ikke men kom i selskapet der vi håpet og se dem. Nå er det engang sånn att noen har plassbegrensning og da er det litt smålig og droppe hele greie når festen etterpå er vel så viktig.

[Stompa]

Opprinnelig lagt inn av Mmd, her.

Ikke like lett når mange kommer med fly dagen før. Da forventes det jo litt program før middagstid.

Jeg ville ikke hatt noen forventninger om program før middagen. I høst da niesen min ble konfirmert var vi invitert til middag. Det var ikke plass til oss i kirka. Vi bor i Nord-Norge, konfirmasjonen var på Østlandet. Jeg planla reisen etter klokkeslettet da vi var invitert, altså da middagen startet, og tok selv fullt ansvar for å fylle tida fram til da. Det var en selvfølge for meg, og det samme var det for de andre gjestene i samme situasjon som oss.

[Teofelia]

Jeg skjønner godt at det er kjipt å måtte velge mellom gjestene sine. Det gjør jeg. Jeg har derimot null forståelse for gjester som blir snurt over å ikke få delta i seremonien, hvis invitasjonen er klar på at ikke alle kan delta og man vet at det er en god grunn.

Jeg ville heller ikke forventet noe program før middagen; og hvis man gjerne vil gi gjestene et program, kan man jo arrangere en sightseeing for langveisfarende, eller noe slikt. Det er jo også hyggelig.

[Tallulah]

Jeg og skjønner at det kan være kjipt å velge når det ble anderledes enn du så for deg. Men etter antallet d har beskrevet så får jo besteforeldre, foreldre og søsken være til stede, og det er jo en naturlig begrensning. Også er det noe med å gjøre det beste ut av det man har, og ikke surmule masse over ting man ikke får gjort noe med. Så ble det ikke kirke med alle sammen og enkel middag etterpå. Da får man planlegge anderledes, og evt. gjøre en større greie ut av sammenkomsten etterpå.