Hvilket kjønn ønsket du helst?

[Katta]

Opprinnelig lagt inn av ElinM, her.

Man kan alltid la seg provosere hvis man ønsker det. Selv har jeg aldri latt meg bry med alle de gangene jeg har blitt spurt om gutten. De som har kommentert på det har garantert aldri lagt noen dypere mening i det.

Definer dypere. Det er så mange kommentarer at jeg greide å bli litt såret en periode. Spesielt når man er gravid og sårbar og forteller at det skal bli en gutt og man får et "så synd, jaja, da får dere bare prøve igjen da. Og så en utgreiing om hvorfor man bør være lei seg for at man ikke har ei jente.

[Filifjonka]

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Definer dypere. Det er så mange kommentarer at jeg greide å bli litt såret en periode. Spesielt når man er gravid og sårbar og forteller at det skal bli en gutt og man får et "så synd, jaja, da får dere bare prøve igjen da. Og så en utgreiing om hvorfor man bør være lei seg for at man ikke har ei jente.

Ja, akkurat.

[ElinM]

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Definer dypere.

Folk får si hva de vil. Jeg bruker ikke energi på å bry meg, bli skuffet, irritert, whatever, pga ting folk måtte finne på å lire av seg. Det er bedre å ikke bry seg og bruke energien på noe annet i stedet.

[Lenam]

Når jeg først var gravid så tror jeg egentlig jeg mst ønsket meg et barn, jeg følte at det hele var så absurd. Ikke før etter første ultralyd kunne jeg begynne å tenke på "det" som et barn. Men jeg har alltid tenkt på meg selv som guttemamma, og etter første ultralyd (der vi ikke såg kjønn), så håpet jeg no at det skulle være en liten gutt. Men hadde selvsagt blitt like glad for en jente. Da mine to er relativt tette så tenkte jeg at det hadde vært praktiskt med enda en gutt, dessuten var det jo gutt jeg faktiskt kunne nå.

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Definer dypere. Det er så mange kommentarer at jeg greide å bli litt såret en periode. Spesielt når man er gravid og sårbar og forteller at det skal bli en gutt og man får et "så synd, jaja, da får dere bare prøve igjen da. Og så en utgreiing om hvorfor man bør være lei seg for at man ikke har ei jente.

Eller som jeg fikk servert dagen etter at jeg hadde fått en velskapt sønn nummer 2. "Ja, ja, bedre lykke neste gang". WTF?!?!

[Filifjonka]

Nå er ikke dette akkurat en veldig stor statistikk ennå, men så langt er det over dobbelt så mange som ønsket seg jente både første, andre og tredje gang.

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av Filifjonka, her.

Nå er ikke dette akkurat en veldig stor statistikk ennå, men så langt er det over dobbelt så mange som ønsket seg jente både første, andre og tredje gang.

Ja, men det man ikke spør om er om man hadde gjort noe aktivt for det eller latt skjebnen rå.

[Filifjonka]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Ja, men det man ikke spør om er om man hadde gjort noe aktivt for det eller latt skjebnen rå.

Ser den.

[Katta]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Ja, men det man ikke spør om er om man hadde gjort noe aktivt for det eller latt skjebnen rå.

Jeg tror det for mange kommer an på hva man måtte ha gjort også. Å abortere barn av feil kjønn sitter heldigvis veldig langt inne for de aller, aller fleste her til lands. Men hvis man enkelt kunne sortert sædceller for eksempel?

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Jeg tror det for mange kommer an på hva man måtte ha gjort også. Å abortere barn av feil kjønn sitter heldigvis veldig langt inne for de aller, aller fleste her til lands. Men hvis man enkelt kunne sortert sædceller for eksempel?

Da tror jeg at 70 % av alle førstefødte var jenter og 60% av allle andrebarn var gutter.

[LilleT]

Jeg har ikke ønsket meg annet enn en frisk baby. Jeg var imidlertid skråsikker på at det skulle være gutt alle tre gangene. Etter to gutter, var jeg nok sikrere enn noen gang på at gutt nummer tre skulle dukke opp, og jeg kjente at jeg blr irritert på alle som sa at det hadde vel vært gøy med ei jente nå? Jeg var veldig fornøyd da jenta ble født, men jeg er helt sikker på at jeg hadde blitt veldig glad om det var gutt også.

[Inagh]

Helt ærlig - jeg har ønsket meg gutter, og har alltid vært veldig klar på at jeg har ønsket meg gutter.

Jeg lekte bare med gutter som barn, jeg hang med gutta på skolen og under studier... Jeg skjønner meg rett og slett ikke på jenter.

[Bille]

Hadde ingen preferanser. Men jeg synes der var veldig stas at toer'n ble gutt, siden vi hadde jente fra før. Men jeg tenkte lite på det, gitt. Jeg har ønsket meg _barn_ alle gangene.

[Polyanna]

Jeg er temmelig skråsikker på at du hadde vært en fabelaktig jentemamma også, fjonka.


Ellers glapp det ut av mannen min, da vi ventet nummer to, at han godt kunne tenke seg at det var en jente. Han ønsket mest gutt nummer en. Han er selv storebror til søstre. Eller, det var grunnen som glapp ut av ham, og som jeg ler av enda: det er jo veldig praktisk for eldstemann å få en søster, som kan ordne bursdagsgaver og sånt for ham når han blir stor! (Han er dyktig bortskjemt av søstrene sine)

[Polyanna]

Og så tror jeg at dersom du har planer om å oppdra barna dine ganske tradisjonelt, til voksne som lever i veldig tradisjonelle forhold der det er mor som styrer det relasjonelle, så kan det godt hende det stemmer det der med "til han får seg et viv". Men det kan man jo påvirke selv, da.

[Blå]

Jeg ønsket meg en jente. Det var ikke veldig viktig og jeg tror ikke jeg hadde blitt skuffet om jeg hadde fått en gutt. Men jeg innrømmer en liten iling av glede da jordmoren sa at det var en jente (vi hadde ikke visst før fødselen).

Nå har jeg to jenter og trives veldig godt med det. Men her inne, og særlig gjennom mye av det Filifjonka og 007 har skrevet har jeg tenkt en del på hvor spennende det sannsynligvis er å få et barn av det motsatte kjønn og det å være mor til en voksen mann.

[Tallulah]

Jeg kan ikke huske at jeg ønsket meg det ene eller det andre. For meg var det hele ganske abstrakt. Det var "gravid" og "baby" som jeg fokuserte på, jeg tror ikke jeg reflekterte noe særlig over kjønn. Jeg trodde det var en gutt, og alle venninnene mine trodde det var en jente. Jeg fikk rett. Jeg er en person det er veldig lett å glede, så da vi fikk vite at det var en gutt var jeg litt sånn "YAY!" og hadde vært nøyaktig likedan om det var ei jente. Det er litt som at jeg alltid syns den alderen HIawata er i for øyeblikket er "best". Jeg ønsker meg aldri tilbake, og heller ikke fremover.

[Snippa]

Ønsket meg jente før nr 1 og nr 2 (2 er gutt).
Med resten har jeg ikke ønsket meg det ene eller det andre.

[Harriet Vane]

Jeg ønsket ikke noe spesielt, bare frisk og levende, med de to første. Med nummer tre så antok jeg det kom til å bli en tredje jente. Da de himmelstormende jubelscenene etter UL utspant seg ble jeg irrasjonelt pissesur over at folk skulle bli så JÆVIG opprømt over en gutt og det vakte stor sårhet hos meg, siden min mor, spesielt, har satt så mye mer pris på å få guttebarn enn jenter. (selvforakt så stor at den peker utover)

Jeg brukte lang tid på å venne meg til å skulle ha gutt, for det virket jo rart i tillegg til at det var sårt med disse reaksjonene. (klarer ikke folk å være begeistret over en ting uten å disse noe annet?) Men nå er han altså min skjønneste godeste lille sønn, vi har en helt spesiell relasjon vi to, og når jeg kommer hjem fra reise og de henter meg på flyplassen og de varme små hendene hans krøller seg rundt mine, og han klemmer litt på hånden min og koser med den mot kinnet sitt, så er det til å dø for. Det er utrolig kjekt å skulle oppdra et ekte stykke mannfolk, vite at denne lille tassen skal bli en breiskuldret, høy, skjeggete kjernekar.

[Polyanna]

Ja, enig, blå! Når venter jeg spent og gleder meg til eldste vokser meg over hodet, og syns allerede det er fantastisk når han av og til innvilger meg en klem, for da er det sånne skikkelige bamseklemmer!

[Erica]

Jeg ønsket meg barn jeg, og kan ikke huske at jeg tenkte så hardt på hvilket kjønn jeg ville det skulle bli. Når nr 3 var på veg tenkte jeg at det sikkert var jente, siden vi hadde 2 jenter, men det var veldig hyggelig at det var en gutt.