Spinnoff: dyre klassearrangement

[Hyacinth]

Opprinnelig lagt inn av banana, her.

Jeg mener ikke at det nødvendigvis kjennes helt greit for ungene, men at det er slike ting som (i mine øyne) bør være greit å håndtere for foreldre og barn i samarbeid. Jeg synes i allefall at mine barn må lære seg at de ikke kan alt som andre kan, selv om mange / de fleste kan. Det kan være mange grunner til det, økonomi, verdivalg, interesser osv. Når 7 av 12 skal så er det 5 av 12 som ikke skal. Det er ikke akkurat slik at man er den eneste som ikke skal da, og da bør det være akseptabelt. Det vil aldri være slik at alle blir med på noe slikt.

Nei, men det finne flere enn vi aner som aldri, aldri kan bli med på noe som helst, for de har ikke råd til det. Hvor bursdagsgaven til en klassekamerat går ut over middagene. Mange tror disse ikke eksisterer i så stor grad noen skal ha det til, men det gjør de. Det er bare aldri disse foreldrene som tør å si noe på foreldremøtene.

[Cuyahoga]

Opprinnelig lagt inn av banana, her.

Jeg mener ikke at det nødvendigvis kjennes helt greit for ungene, men at det er slike ting som (i mine øyne) bør være greit å håndtere for foreldre og barn i samarbeid. Jeg synes i allefall at mine barn må lære seg at de ikke kan alt som andre kan, selv om mange / de fleste kan. Det kan være mange grunner til det, økonomi, verdivalg, interesser osv. Når 7 av 12 skal så er det 5 av 12 som ikke skal. Det er ikke akkurat slik at man er den eneste som ikke skal da, og da bør det være akseptabelt. Det vil aldri være slik at alle blir med på noe slikt.

Det er himmelvid forskjell på å ikke være med på ting fordi det ikke passer eller fordi mora di ikke syntes det var en spesielt god ide og på ikke å være med fordi foreldrene dine ikke har råd.

[Drømmedama]

Opprinnelig lagt inn av banana, her.

Jeg mener ikke at det nødvendigvis kjennes helt greit for ungene, men at det er slike ting som (i mine øyne) bør være greit å håndtere for foreldre og barn i samarbeid. Jeg synes i allefall at mine barn må lære seg at de ikke kan alt som andre kan, selv om mange / de fleste kan. Det kan være mange grunner til det, økonomi, verdivalg, interesser osv. Når 7 av 12 skal så er det 5 av 12 som ikke skal. Det er ikke akkurat slik at man er den eneste som ikke skal da, og da bør det være akseptabelt. Det vil aldri være slik at alle blir med på noe slikt.

Det var 10 av 12 som gikk. Altså 2 av 12 som ikke var med. Uten at det egentlig er så viktig akkurat hvor mange som var med i Tjorvens klasse. Jeg mener rett og slett at 1000 kroner for å være med gjør at hele opplegget blir mer ekskluderende enn inkluderende.

[Guava]

Jeg synes det hadde vært ugreit å få en slik Mail uavhengig av om det var privatperson eller klassekontakt som hadde sendt ut.
Hvor ugreit det hadde blitt i praksis hadde avhenget av hvor lyst ungene hadde hatt til å dra på arrangementet og hvor mange i klassen som hadde blitt med.

Vi hadde nok ikke blitt med. En tusenlapp for noe sånt er mye penger for oss og noe vi ikke bare uten videre føler at vi kan spytte ut på ett av barna sånn i det blå.

[Smash]

Jeg hadde blitt veldig glad for å få en slik mail, men om vi hadde blitt med er jeg usikker på, iallfall hvis jeg skal tenke ut fra økonomi. Vi har bare sånn passelig økonomi, og akkurat nå har det gått mye penger ut. Dette vet også datteren vår og selv om både hun og jeg hadde ønsket å bli med så hadde hun skjønt det. Sånn er livet, vi kan ikke få med oss alt. Vi har lagt oss på en liste der hun er en av de i klassen som er i mellomsjiktet, både når det gjelder klær, utstyr, hobbier og opplevelser, og der ønsker jeg å være egentlig.

Kjenner jeg meg rett så hadde vi slått oss med, men da hadde det gått utover noe annet i husholdningen, men vi prioriterer samhold og klassemiljø ganske høyt så det hadde vært vanskelig å droppet det, kjenner jeg.

Som du ser er jeg ikke helt enig med meg selv, men jeg syns dette var innenfor og veldig hyggelig gjort.

Jeg og en far i klassen til eldste tok initiativ til en bowlingkveld i høst, og det ble en stor suksess. Alle fra klassen var ikke med, men slik vil det jo alltid være. Om slike sosiale greier hadde vært gratis, så er det alltid noen som sitter hjemme allikevel av ulike årsaker. Skal man ta hensyn til det så kan man jo aldri arrangere noe eller ta initiativ til noe som helst, og det synes jeg ikke er greit heller.

[Bomull]

Jeg synes det er helt innenfor jeg. Vi hadde nok ikke blitt med i dette tilfellet, men det er fordi vi ikke er stort til teatermennesker. Allikevel, dette er ikke et rent klassearrangement, og at man som privatperson spør om andre vil være med - det er da bare et hyggelig tilbud og ikke noe man må. Jeg ville synes det var hyggelig å bli spurt - og at det er langt mer ok å sende til alle, enn bare noen. Evt. måtte man ha avtalt med de man kanskje kjente best og så si at øvrige gjerne måtte bli med hvis de ønsket/kunne. Det er da ingen som forventer en lang forklaring på hvorfor det ikke passer. Det er da ikke sånn at hvis vi evt. hadde takket nei, så ville de andre automatisk tenkt at vi hadde dårlig råd? Eller at vi ikke vil ha noe med dem å gjøre? Det kan jo faktisk være slik at det beint ut ikke passer fordi man har andre planer. Skal det hindre folk i å ta initiativ, fordi ikke alle kan? Enten det er økonomi, fotballtrening, hyttetur eller ren og skjær lyst som evt. står i veien? Det vil jo bli snakket om okke som hva årsaken til at en eller flere elever ikke blir med er tenker jeg.

Jeg synes det er litt leit hvis folk opplever det ugreit. Og da har jeg garantert vært ugrei flere ganger, siden jeg har "invitert" til f.eks treff på lekeland, kino mm. privat + at jeg har vært med å arrangere f.eks Halloween-fest og nå straks discokveld for eldste sin klasse. De to festene koster "bare" 50,- pr. elev pr. fest, for at vi skal klare å diske opp mat og moro som private initiativtakere (2-3 foreldre som startet dette), men det vil jo alltid ekskludere noen uansett, uavhengig av hva det koster. Noen synes sikkert det er brysomt med invitasjoner hva enn det gjelder også, og jeg mener personlig at det ikke kan hindre andre i å ta initiativ til å gjøre noe kjekt, enten det er med noen eller alle i en klasse osv.

[Skremmern]

Jeg tenker at initiativ er knall! Hadde du formulert det mer i retning av "hei, jeg og snuppa skal sånn og sånn, hvis det er flere som skal, kan vi kanskje slå oss sammen?" elns.

Nå hørtes det litt klassekontaktete ut, og det skaper press.

[Guava]

Jeg synes også at en sånn "Hei vi skal.. Er det flere som slenger seg med? " er innafor.

[Pepper Lemon]

Opprinnelig lagt inn av Guava, her.

Jeg synes også at en sånn "Hei vi skal.. Er det flere som slenger seg med? " er innafor.

Men er det ikke det vi diskuterer her da, at det var en slik Tjorven sendte ut? Det var det jeg tolket det som, da jeg leste innlegget hennes.

[Bomull]

Opprinnelig lagt inn av Pepper Lemon, her.

Men er det ikke det vi diskuterer her da, at det var en slik Tjorven sendte ut? Det var det jeg tolket det som, da jeg leste innlegget hennes.

Jeg også tolket det slik.

[Mex]

Opprinnelig lagt inn av Guava, her.

Jeg synes også at en sånn "Hei vi skal.. Er det flere som slenger seg med? " er innafor.

Jeg syns også dette er innafor.
Men hos oss er det stort fokus på at ting man gjør som klassearrangement skal koste minst mulig. Det har noen år tidligere vært en del egensponset klassetturer som etterhvert tok helt av, og skolen har fått mye kritikk for at det ble tillatt. Vi bor på et lite sted hvor mange har trang økonomi, så det er greit å legge lista lav.

[Skremmern]

Vi har grei økonomi, men vi setter likevel begrensninger, og det blir litt som enkelte avslag med begrunninger jeg må gi, at joda, det er "bare" 250 kroner i måneden, men samler man opp disse småbeløpene ender vi på en del kroner tilsammen.

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av banana

Men da har vi et ansvar med alle tingene vi omgir oss med også. iPader i fleng i huset, tv på hvert rom, nye klær hver eneste sesong selv om de gamle fint kan brukes enda osv. Jeg tror at dette gjør mye mer med de som har dårlig råd enn en enkelt godt ment og (i mine øyne) hyggelig og inkluderende invitasjon. Men vi har forskjellige meninger, og det er jo greit. Jeg ser den andre siden også, det er ikke det, men jeg vekter det annerledes enn dere gjør.

Men ser du ikke forskjellen på det man har i sitt private hjem og det som både blir, og som på en måte blir, arrangert i skole-/klassesammenheng?

[banana]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Men ser du ikke forskjellen på det man har i sitt private hjem og det som både blir, og som på en måte blir, arrangert i skole-/klassesammenheng?

Jo, og nei. Dingser av mange slag får være med på skolen i skoletiden regelmessig. Vi (= dagens voksne og barn) utstråler forbruk langt utenfor hjemmet. Jeg ser det slik at denne invitasjonen var et privat initiativ, langt mer privat og mer egnet til å håndtere enn alle signaler vi omgir oss med i det daglige. Men som sagt, det er min mening, og jeg aksepterer selvsagt at andre mener noe annet.

[banana]

I 11-åringens klasse har alle utenom 2 barn smarttelefon. Av disse igjen har ca halvparten iPhone (mitt barn også). Om ikke det skaper press vet ikke jeg! I mine øyne skaper det mye mer press enn en enkelt invitasjon som har som formål å ikke stenge noen ute fra selve informasjonen og valget om å bli med.

[Guava]

Opprinnelig lagt inn av banana, her.

I 11-åringens klasse har alle utenom 2 barn smarttelefon. Av disse igjen har ca halvparten iPhone (mitt barn også). Om ikke det skaper press vet ikke jeg! I mine øyne skaper det mye mer press enn en enkelt invitasjon som har som formål å ikke stenge noen ute fra selve informasjonen og valget om å bli med.

Det er summen av slike ting som blir tøff å takle.

[banana]

Opprinnelig lagt inn av Guava, her.

Det er summen av slike ting som blir tøff å takle.

Nå vet jeg tilfeldigvis at for familien til det ene av de to barna er det et verdivalg, de har ikke så dårlig råd at det ikek har råd til noe, men velger å prioritere andre ting. De hadde garantert blitt med på Annie, for å si det sånn.

Det jeg mener er at hvis vi ikke skal gjøre noe fordi noen kanskje ikke har råd, så burde ingen i klassen hatt smarttelefon. Det hadde vært en mye større investering i å unngå økonomisk press! Men det er det ingen som snakker om i det daglige, det blir aldri gjenstand for en litt opphetet diskusjon a la den vi holder på med nå.

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av banana, her.

Jo, og nei. Dingser av mange slag får være med på skolen i skoletiden regelmessig. Vi (= dagens voksne og barn) utstråler forbruk langt utenfor hjemmet. Jeg ser det slik at denne invitasjonen var et privat initiativ, langt mer privat og mer egnet til å håndtere enn alle signaler vi omgir oss med i det daglige. Men som sagt, det er min mening, og jeg aksepterer selvsagt at andre mener noe annet.

Mine har enn så lenge verken smarttelefoner, ipadder eller noe av dette "alle andre har", ikke fordi vi ikke har råd til det eller fordi vi har kjøpepresset i bakhodet, men fordi de kan vente med sånt. Rett og slett. Som resultat har vi barn som leker og aldri sitter foran noen skjerm bortsett fra litt TV-tid, men selv der ser de ut til å miste interessen relativt fort og leken (og herjingen ) tar fort over.

Dette er vårt valg, men vi hadde nok ikke klart å se det på den måten hvis problemet var at vi ikke hadde råd til den slags, og i tillegg aldri kunne dra noen steder eller gjøre noe som koster penger. Og da hadde det vært kjipt nok at vi ikke kunne kjøpe fancy dingser og kule greier til ungene våre, i tillegg til å ikke kunne dra på sosiale sammenkomster med klassekamerater fordi også det koster penger vi ikke har. Man kan ikke se på dette isolert sett, alt henger sammen og det er totalen som svir. Tror jeg.

[gullet]

Jeg tror vi må huske på at det for mange ikke er et valg når de sier at de ikke har råd til å delta i aktiviteter, hverken for voksne eller barn.

Klart at mine unger skjønner at det ikke er greit å delta på alt, både fordi det koster penger og tid, men for den som aldri kan delta vil den erkjennelsen svi hardere.

De som ikke har økonomi til å delta er nok gode på å "skulle noe annet" fordi det å si at man ikke kan være med på ting fordi det koster penger, er vanskelig.

Og det er vel heller ikke enkelt å stå frem på foreldremøte og si at det synes jeg ikke er en god ide, fordi det blir for dyrt.

Min venninne som er singel og har vært det i mange år hadde vært i diskusjon med en annen venninne, og fikk til svar at om hun ikke hadde råd var det bare å spare.
Javisst, jeg sparer hver måned, repliserte min venninne, men man må ha noe å spare av også.
Jeg sparer 200 kroner i måneden av min lønn til det og da tar det lengre tid. Jeg har ikke lønn nok til å spare 2000 kroner hver måned.

[Bomull]

Jeg husker godt for et halvårs tid siden, da en av trenerene til guttungen rusket han i luggen etter trening og sa, mens jeg stod på siden av dem: "Du må si til mamma at på neste trening må dere ha kjøpt nye sko!". Da ble jeg litt provosert, og sa faktisk rett ut at "jeg er klar over at han trenger nye sko, men det må faktisk vente til neste lønning!". Tror han ble litt brydd, han bare smilte skjevt og sa ikke noe mer. Det kostet ikke meg en kalori å si det da, for vi har generelt ikke dårlig råd, men det er klart at noen måneder biter mer enn andre og det er heller ikke slik at det holder til stort mer enn det må alltid. Så sko/andre utgifter som fort koster 4-500,- en uke før lønning er ikke alltid bare-bare. Det vet jeg. Det er ingen god følelse. Men jeg står for at jeg synes HI spørsmål er innenfor det jeg oppfatter som en veldig hyggelig og ok ting.

Enig med Polyanna også. Det er jo det vi gjør/har gjort - inviterer til flere ting; noe koster, andre ting er gratis.