Hvor stor andel av klærne deres er dyre?

[Snippa]

Mitt dyreste plagg: ei jakke til 900
Jeg er en racer på tilbudsstativene til billigbutikkene, og ligger langt unna de dyre. Jeg vil ha god samvittighet til å stadig kjøpe meg noe nytt, og da blir det billigvarianten. Med 4 unger begrenses klesbudsjettet en smule....Jeg synes også det er undøvendig å bruke så mye penger på enkeltplagg, når jeg går lei av dem etter en stund uansett.

[Candy Darling]

Jeg har lite virkelig dyre klær. Fordi jeg ikke synes det er verdt det, og fordi det sjelden er min stil. Da snakker jeg om klær, og om de "store" merkene. Jeg har en god del klær som er i prisnivået under; Replay, Evisu, Filippa K og lignende. Ellers kjøper jeg det jeg liker (men jeg orker sjelden bare å gå inn på H&M med mye teens og lange køer), men ser helt klart at det er en sammenheng med pris og kvalitet. Jeg er ikke spesielt flink til å ta vare på tingene mine, og håndvask er ikke-eksisterende hos meg.

Vesker, solbriller og klokker er min fetisj. Der går det lett i Dior, Prada, DKNY og Tom Ford. Men det er ting jeg bruker hver dag og ganske lenge, dessuten kjøper jeg veldig mye mindre enn før jeg fikk barn. :rettferdiggjør:

[malena]

Er det virkelig forbudt å kopiere? De store kjedebutikkene kopierer jo fra de store designerene som bare det?
For noen år siden kjøpte jeg en lekker skjortebluse på Lindex. Hvit med smale lysegrå striper i, litt lange mansjetter og helt smale rysjer foran.
Et par uker etterpå fant jeg en helt identisk på HM, bare litt anderledes i stoffet.

[Hasselnøtt]

Opprinnelig lagt inn av malena, her.

Er det virkelig forbudt å kopiere? De store kjedebutikkene kopierer jo fra de store designerene som bare det?
For noen år siden kjøpte jeg en lekker skjortebluse på Lindex. Hvit med smale lysegrå striper i, litt lange mansjetter og helt smale rysjer foran.
Et par uker etterpå fant jeg en helt identisk på HM, bare litt anderledes i stoffet.

Da jeg skulle kjøpe ei jakke til dattera mi i fjor høst oppdaget jeg at absolutt alle kjedebutikkene kjørte "variasjoner over et tema"; rosa, brun, beige og hvit.

Å sy en kjole som ligner en annen kan neppe være ulovlig. Å utgi det for å være noe annet enn det det er er vel en annen sak.

[Harriet Vane]

Mine kær er vel 50/50 av dyrt og billig. Jeg har ikke mye av typen avsindig dyrt, men bruker en del panger på finkjoler, kåper, støvletter, sko, smykker, noe designting, mens resten er en salig blanding av Lene V, Vero Moda, HM, Lindex osv.

De litt dyrere klærne er alle finere i snittet og holder lenger, er av bedre kvalitet osv enn billigtøyet. Jeg er en racer til finne godbiter på salg, men ser at det ville være best å gå ned noen kilo til str 34-36 igjen, da ville jeg fått tak enda mere snacks.

[LaBanga]

Opprinnelig lagt inn av Nova, her.

Å sy en kjole som ligner en annen kan neppe være ulovlig. Å utgi det for å være noe annet enn det det er er vel en annen sak.

Ja, det er jo ikke så lett, og heller ikke så viktig å lage helt lik. Men så lenge man ikke sier at det er en ekte, så er det kanskje ikke ulovlig da. Enklere å si at plagget f.eks er OM-inspirert. Men da er det jo ikke så unikt lenger heller. Det beste ville jo være å finne helt sin egen stil og lage helt unike klær. Men det krever noe helt annet enn å kopiere andre.

[Katinka]

Har veldig få veldig dyre klær og er egentlig veldig glad for at jeg finner så mye jeg liker hos H&M, Vero Moda osv.

[Nabbe]

Hadde jeg bodd i Oslo, hadde jeg definitivt sydd myyye mere klær enn det jeg gjør pr i dag. Herregud så mye billige stoffer de har, og finner man det ikke i byen, kan man jo dra til Drammen (er det ikke der Stoff og Stil ligger?) istedet.

[LaBanga]

Opprinnelig lagt inn av Nabbe, her.

Hadde jeg bodd i Oslo, hadde jeg definitivt sydd myyye mere klær enn det jeg gjør pr i dag. Herregud så mye billige stoffer de har, og finner man det ikke i byen, kan man jo dra til Drammen (er det ikke der Stoff og Stil ligger?) istedet.

Ja, Stoff og Stil ligger utenfor Drammen, og der er det kjempebra utvalg og skikkelig billig. Ellers synes jeg ikke det er imponerende utvalg i Oslo. Enten er det skikkelig dårlig utvalg og kjipe stoffer på vanlige sybutikker, eller så er det skikkelig dyrt på eksklusiver butikker. Og jeg finner sjelden noe jeg liker på innvandrerbutikkene, synes det er litt for mye glorete og simpel kvalitet. Men man kan jo selvsagt gjøre kupp innimellom.

Ellers så kan man faktisk få tak i en del stoffer på loppemarkeder. Det er der man finner de kuleste retrostoffene f.eks.

[LilleT]

Jeg kjøper alltid skikkelige sko som ofte koster en del. Klærne mine forøvrig kjøper jeg ofte hos H&M. Jeg er egentlig veldig lite fornøyd med meg selv på det siste punktet der. Jeg føler at terskelen for å kjøpe nye ting blir lav (det er jo så billig ... ) og ender opp med langt flere klær enn det jeg strengt tatt trenger.

Jeg har ambisjoner om å bruke litt mer tid på å finne de "rette" plaggene, noe som kanskje er litt mer spesielt og som jeg kan bruke lenge. Jeg skammer meg over å være en del av denne kjøpe- og kaste-generasjonen. Det er alt for billig og enkelt å kjøpe nye ting og mange av oss er alt for lite flinke til å ta vare på det vi har. Det er jo en skam når vi vet hvor lite miljøvennlig det er.

[Nabbe]

Opprinnelig lagt inn av LaBanga, her.

Ja, Stoff og Stil ligger utenfor Drammen, og der er det kjempebra utvalg og skikkelig billig. Ellers synes jeg ikke det er imponerende utvalg i Oslo. Enten er det skikkelig dårlig utvalg og kjipe stoffer på vanlige sybutikker, eller så er det skikkelig dyrt på eksklusiver butikker. Og jeg finner sjelden noe jeg liker på innvandrerbutikkene, synes det er litt for mye glorete og simpel kvalitet. Men man kan jo selvsagt gjøre kupp innimellom.

Ellers så kan man faktisk få tak i en del stoffer på loppemarkeder. Det er der man finner de kuleste retrostoffene f.eks.

Jeg finner alltid masse pent på innvandrerbutikkene. Spesielt en som heter Lakshmi, og også på Sheiks Fashion, men der er det ganske dyrt, om man skal ha kvalitet.

[Canisa]

Jeg har lite av det dyreste tøyet, men mye av det i midtsjiktet. Er glad i Filippa K, Marlene Birger, Noa Noa, MNG, Floyd, Mods of Norway osv.
Handler mindre og mindre på h&m og tilsvarende kjeder der faren for impulskjøpene er større ...

[Doxa]

Lett blanding.

[Nessie]

Varierer.. men jevnt over billige klær. Spesielt det siste året pga vektnedgang. Dessuten er jeg sånn som skifter stil og går lei fort.. så da er det kjekt med billig
Klær over 1000 kr plagget finner man sjeldent hos meg.

Nå har jeg lest noen flere innlegg, og det slår meg at flere føler for å rettferdiggjøre at man kjøper dyrere klær etterhvert som man får mer penger (iallefall litt rettferdiggjøring i en bisetning e.l.).

Jeg har god råd. Jeg har valgt å investere endel i fast eiendom, men inntektene derfra gir meg også en ganske god økonomi. Men - jeg tar ikke av i dyrere butikker av den grunn. For det gir meg ikke så veldig mye mer å gå med dyre merkeklær enn å gå med billige merkeklær. Jeg er ingen asket, jeg har også noen flotte plagg som har kostet litt og som jeg vet vil vare i årevis, men jeg skjønner rett og slett ikke hva jeg skulle ha gjort med enda mer klær?

Egentlig burde jeg nok ha holdt meg borte fra diskusjonen, for jeg merker at jeg blir så oppgitt over et samfunn hvor man (så snart man får råd til det) nesten kappes om å kjøpe mest og dyrest. Men hva slags lykke kan det gi oss å ha så mye klær at vi knapt bruker et plagg en håndfull ganger?

[Ole Brumm]

Mye billig og litt dyrt.
Og det meste av det dyre er kjøpt på tilbud, så det var ikke så dyrt allikavel.
Sko og ytterklær er i snitt dyrere en resten av garderoben.

[Nenne]

Opprinnelig lagt inn av TBM, her.

Egentlig burde jeg nok ha holdt meg borte fra diskusjonen, for jeg merker at jeg blir så oppgitt over et samfunn hvor man (så snart man får råd til det) nesten kappes om å kjøpe mest og dyrest. Men hva slags lykke kan det gi oss å ha så mye klær at vi knapt bruker et plagg en håndfull ganger?

Jeg er så enig. Etter min mening bør man, når man er kommet i en sånn situasjon at man ikke behøver å se på prisen lenger, heller tenke mer på hva man kan gjøre for andre enn på hvor mye mer man kan bruke på seg selv.

[Milfrid]

Opprinnelig lagt inn av Nenne, her.

Jeg er så enig. Etter min mening bør man, når man er kommet i en sånn situasjon at man ikke behøver å se på prisen lenger, heller tenke mer på hva man kan gjøre for andre enn på hvor mye mer man kan bruke på seg selv.

Er det noen som sier at man ikke kan gjøre begge deler?

[Nenne]

Opprinnelig lagt inn av Valentina, her.

Er det noen som sier at man ikke kan gjøre begge deler?

Hørt'n før. Billig argument. Overforbruk er overforbruk enten man kjøper seg god samvittighet i tillegg eller ikke.

[Bluen]

Opprinnelig lagt inn av TBM, her.

Men hva slags lykke kan det gi oss å ha så mye klær at vi knapt bruker et plagg en håndfull ganger?

Jeg er såpass grunn at jeg blir riktig glad av fine klær, jeg. Det er en hobby for meg, og jeg elsker å finne farger, stoffer og detaljer som matcher. Å være kledt i noe jeg trives i, gir meg bedre selvtillit og bedre humør. Nå handler jeg stort sett rimelige klær, men kan godt innrømme at jeg kjøper mye mer enn strengt tatt nødvendig. Det er sikkert mange betenkelige aspekter ved det, men så er det mange andre unødvendige og lite miljøvennlige ting jeg bruker minimalt med penger på - så som sportsutstyr, kosmetikk, nye møbler og interiørartikler, maling, bil, sydenturer etc. Er det så mye verre å bruke penger på klær enn på andre "luksusvarer"?