Har vært hjemme i dag og sitter og ser på Luksusfellen Sverige

[kie]

Jeg så også på det programmet og hadde litt andre reaksjoner. Jeg syntes også man kunne ha unngått å hatt barna med sånn som de gjør. På den annen side syntes jeg det var ganske heftig gjort å fylle stua med kreditorer. Og så få en god samtale utav det.

Det jeg tenkte. Eller sa høyt til mannen, som så sammen med meg. Var da damen i programmet gråt og sa at "dette er jo ikke meg", "jeg skammer meg" og "jeg kan ikke skjønne hvordan jeg kunne la det bli slik", "Jeg har ingen unnskyldning, for det finnes ingen unnskyldning for dette" osv. var at henne var jeg ikke bekymret for. Dette var hennes vendepunkt. Jeg var mer bekymret for mannen som skyldte på henne uten å ta ansvar (i starten) for at han hadde meldt seg ut.

Jeg føler ikke at jeg sitter der og frydefullt grøsser over hvor ille folk kan vanskjøtte økonomien sin, altså. Like lite som jeg gjorde det da jeg så "Hellstrøm rydder opp" eller "The biggest loser". Men jeg elsker å se at det er håp. Å heie folk frem. At en "underdog" kan få det til. Mennesker som kommer til et vendepunkt i livet og tar utfordringen selv om det er vanskelig.

Nå skal det kanskje også sies at jeg både har måttet rydde litt i egen økonomi (uten at luksusforbruk var problemet i utgangspunktet), at jeg jobber med egen vekt og at det å bli flinkere mtp. skikkelige middager når jeg er alene hjemme med barna (mannen er flink der, jeg er ikke det), så jeg ser kanskje på program som dette med litt andre øyne enn noen som alltid har hatt sånt på stell.

Jeg håper i alle fall at jeg aldri glemmer den følelsen jeg kjente igjen da damen gråt i programmet. Når det går kaldt gjennom deg fordi du innser realitetene og så blir helt fortvilet over hva du har gjort. Enten man har inkasso til oppetter ørene eller innser at man ikke bare ble veldig overvektig, men faktisk gjorde det selv. Å huske hvordan det føltes gjør det jo lettere å møte andre som står midt i det på en ok måte, håper jeg.

[Najade]

Jeg innrømmer glatt at jeg ser både Luksusfellen og Syke Samlere.
Ja, det sjokkerer meg, og jeg slutter aldri å fascineres over de problemstillingene.

Kall meg gjerne en kikker, men for meg er noe av greia at en del av disse menneskene faktisk får hjelp, og det er interessant å se fra et faglig ståsted hva som kan fungere (og hva som absolutt ikke gjør det).

[kie]

De 64000(?) som gikk ut var jo beregnet i forhold til om de hadde betalt all gjelden etter avtale. De har ikke brukt det beløpet hver måned uten å fatte sammenhengen, men på et vis sluttet å forholde seg til en gjeld som var uoverkommelig.

Jeg reagerte forresten mer på den norske varianten her om dagen. Et par som allerede var nedsyltet i gjeld hadde fått startlån gjennom kommunen på 2,4 millioner kroner uten noe annen oppfølging etter hva jeg fikk med meg. Dermed satt de på relativt beskjedne inntekter og en gjeld på 5,2 millioner. Greit nok at folk har ansvar selv også, men en kommune som skal bruke startlån som virkemiddel for vanskeligstilte burde vel opptre litt mer ansvarlig enn å gjøre en vanskelig gjeldsituasjon umulig?

[Najade]

Opprinnelig lagt inn av kie, her.

Jeg reagerte forresten mer på den norske varianten her om dagen. Et par som allerede var nedsyltet i gjeld hadde fått startlån gjennom kommunen på 2,4 millioner kroner uten noe annen oppfølging etter hva jeg fikk med meg. Dermed satt de på relativt beskjedne inntekter og en gjeld på 5,2 millioner. Greit nok at folk har ansvar selv også, men en kommune som skal bruke startlån som virkemiddel for vanskeligstilte burde vel opptre litt mer ansvarlig enn å gjøre en vanskelig gjeldsituasjon umulig?

Nå kommenterer jeg uten å ha sett nevnte program, men det høres definitivt slik ut. Jeg har opplevd i tidligere jobb å få inn folk som aldri, never ever skulle hatt noe mer lån, og i alle fall ikke fra kommunen.

[emm]

Opprinnelig lagt inn av kie, her.

Jeg reagerte forresten mer på den norske varianten her om dagen. Et par som allerede var nedsyltet i gjeld hadde fått startlån gjennom kommunen på 2,4 millioner kroner uten noe annen oppfølging etter hva jeg fikk med meg. Dermed satt de på relativt beskjedne inntekter og en gjeld på 5,2 millioner. Greit nok at folk har ansvar selv også, men en kommune som skal bruke startlån som virkemiddel for vanskeligstilte burde vel opptre litt mer ansvarlig enn å gjøre en vanskelig gjeldsituasjon umulig?

Enig med deg at dette er rart ja, uansett hvor dårlig stelt det er skal man eie for enhver pris.
Dette tok Ørjasæter opp her om dagen, og andre har stilt seg undrende til samme sak.
Og Tom Stavi.

[Puslingen]

Opprinnelig lagt inn av kie, her.

De 64000(?) som gikk ut var jo beregnet i forhold til om de hadde betalt all gjelden etter avtale. De har ikke brukt det beløpet hver måned uten å fatte sammenhengen, men på et vis sluttet å forholde seg til en gjeld som var uoverkommelig.

Jeg reagerte forresten mer på den norske varianten her om dagen. Et par som allerede var nedsyltet i gjeld hadde fått startlån gjennom kommunen på 2,4 millioner kroner uten noe annen oppfølging etter hva jeg fikk med meg. Dermed satt de på relativt beskjedne inntekter og en gjeld på 5,2 millioner. Greit nok at folk har ansvar selv også, men en kommune som skal bruke startlån som virkemiddel for vanskeligstilte burde vel opptre litt mer ansvarlig enn å gjøre en vanskelig gjeldsituasjon umulig?

Den episoden såg eg og, og var det ikkje hans foreldre som hadde lånt over 500 000 kr fordi sonen ikkje var kredittverdig? Det var i grunn det som sjokkerte meg mest med den episoden. Sonen er nedsylta i gjeld, så då får han kredittkort i foreldrene sitt namn i staden.

Eg trur det ofte er depresjon og fornektelse inne i bildet i Luksusfellen. Som regel sklir det ut i ein vanskeleg periode, og så kjem ein inn i ein ond sirkel der tanken på økonomi gjer ein deprimert. Men når ein ser på statistikken over inkasso og betalingsanmerkninger, kan det sjå ut for at sånne program vil verte mindre og mindre sjokkerande. I fjor var det nesten 28.000 i alderen 18- 24 som hadde betalingsanmerkninger. Det er skremmande mange. http://www.intrum.com/no/Presse_og_n...-gjeld-doblet/

[kie]

Ja, når gjelden var så enorm til slutt var det jo ikke mye annet å gjøre enn å gå for gjeldsordning. Jeg tror de hadde 13 500,- og 25 000,- utbetalt i måneden. Og trodde de hadde under en million i gjeld fra før av.

[Blondie]

Jeg sa ikke at du var moralsk forkastelig, HI.
Programmene trigger OMG-nerven i oss alle, tror jeg, men å lage en tråd om det og synse om deres situasjon (bla at hun er fotograf), hvorfor? For å dukke og stønne og heve seg over det. (min teori)

[Fløyel]

Luksusfellen o.l. programmer skaper problemer for de familiene som er berørte. En ting er at de voksne med vitende vilje bretter ut sitt liv for seere, men de gjør også barna sine til mobbeofre som skolen og andre foreldre har måtte ta tak i.*btdt** Jeg misliker denne type programmer sterkt. De lages kun for å sjokkere.

Jeg har sett noen av programmene og stiller meg forundret til at folk kan hente ut sitt kredittkort nr 18 uten at det ringer noen alarmer noe sted, jeg stiller meg i rekken med de som lar seg sjokkere, men syntes samtidig at det er trist at det ikke brukes ressurser for å hjelpe disse fremfor å henge de ut som tv-underholdning.

[Molo]

Jeg orker ikke se på slike programmer. Jeg blir kvalm av slik sosialpornografi av ypperste klasse som kun er laget for at vi skal kunne sitte i skinnsofaen vår og meske oss i andres elendighet. Jeg tror dessverre ikke at det er særlig preventivt, hadde det enda vært det, hadde det i det minste vært godt for noe.

[D'Arcy]

Jeg er enig med kie i at det er ikke bare galskap i Luksusfellen. Jeg har og snappet med meg ett og annet triks.

[kie]

Paradise hotel, Big Brother og annet synes jeg er mer "bare for å sjokkere" enn program som "Luksusfellen", "Hellstrøm rydder opp hjemme" osv. Sistnevnte tror jeg kan være ganske nyttig, men det krever MYE av de som lager dem for at det ikke skal bli feil.

[m^2]

Jeg tror dette med eventuell godting og fråtsing i andres ulykke kommer veldig an på utgangspunktet og gjenkjennelseseffekten.

Jeg tenker "Det hadde aldri skjedd meg " og "skrekkblandet fryd" - reaksjoner stiller programmet mer i underholdningssjangeren.
Men "hum, det var smart, det lille trekket der" eller "hæ, skal de bare ha xxx i husholdningsmidler - kanskje vi bruker veldig mye?" eller "gosjameg er det SÅ dyrt å røyke altså?"; altså gjenkjennelsesreaksjoner, stiller programmet i voksenopplæringssjangeren.

Jeg må innrømme jeg av og til lurer på hvordan i all verden strikken kan strekkes så langt, men samtidig ser jeg at det jaggu ikke så mye som skal til før økonomien skranter litt og har man tendenser til skylappbehandling av det problemet så er veien kort til større problemer.
Hvis man som nyskilt og ikke akkurat med en opparbeidet buffer på én og samme måned får både regninger på 5000,- for studielån, halvårlig kommunalavgift, og nrk-lisens f.eks, og har strukket økonomien så langt den kan og spart opp litt så den måneden skal gå greit, er det kjipt når bilen kjører i et hull og bremsene på bilen (som man er avhengig av) ryker for 12000,- mens eksen samtidig lager et helvete så man må i retten med advokat til 1800,-/timen og nekter å betale bidrag, og flyttebilregningen på 16000,- kommer inn litt før man hadde tenkt.

Vips så er det gjort, lsm.

Nå har jeg gudskjelov ikke skylapptendenser, og er ingen avhenger av kreditt, så det Gikk Bra med meg, men det kunne fort gått andre veien også med et litt annet utgangspunkt. En liten underskrift på IKEA og 20000,- er fritt tilgjengelig. Kredittkort på bensinen? Null problem. Avbetaling på den der regningen du ikke helt klarte å betale innen fristen? Selvsagt. Laredoute og Ellos på avbetaling? Jøssda, det ordner vi fint. Ny Ipad sier du??? Ingen avbetaling de første 4mnd på våre "flotte" nedbetalingsordninger, lsm.

Så jeg skjønner godt at slikt kan skje jeg, og jeg skjønner godt at folk prøver å late som alt er greit, og situasjonen bare blir verre og verre. Prokrastinering er jo et ord de fleste kjenner til. Det å ikke ta tak i økonomien er "bare" prokrastinering, det også.

[kie]

Opprinnelig lagt inn av Puslingen, her.

Men når ein ser på statistikken over inkasso og betalingsanmerkninger, kan det sjå ut for at sånne program vil verte mindre og mindre sjokkerande. I fjor var det nesten 28.000 i alderen 18- 24 som hadde betalingsanmerkninger. Det er skremmande mange. http://www.intrum.com/no/Presse_og_n...-gjeld-doblet/

I know. Samlet forfalt inkassogjeld for ungdom i alderen 18-26 har bikket 1,1 milliard og økningen fra 2010 til 2011 var vel dermed på 25%. Og løsningen, dere? Løsningen på at man for å bidra til mer forsvarlig utlånspraksis har bestemt at det må være 15% egenkapital? Ja, det er å la de "svakeste" få låne egenkapital av kommunen og denne omgåelsen er det visst ikke så lett å se problemet med.

Snakk om å øke forskjellene, da. Er det ikke like risikabelt med lån opp til pipa for de uten sparepenger og foreldre som kan trå til? Jeg trodde det var omvendt, jeg. At de med tryggest grunn å stå på er litt mindre sårbare enn de som ikke har sparepenger, familie som kan hjelpe, BSU-konto osv.

[Input]

Opprinnelig lagt inn av kie, her.

Snakk om å øke forskjellene, da. Er det ikke like risikabelt med lån opp til pipa for de uten sparepenger og foreldre som kan trå til? Jeg trodde det var omvendt, jeg. At de med tryggest grunn å stå på er litt mindre sårbare enn de som ikke har sparepenger, familie som kan hjelpe, BSU-konto osv.

Akkurat det der handler jo om at det å eie sin egen bolig er noe som er sett på som et viktig moment i nettopp det å ha trygg grunn å stå på.

[kie]

Opprinnelig lagt inn av Input, her.

Akkurat det der handler jo om at det å eie sin egen bolig er noe som er sett på som et viktig moment i nettopp det å ha trygg grunn å stå på.

Jeg synes ikke paret med 13 500 + 25 000 i månedsinntekt og 5,2 millioner i gjeld så så veldig trygge ut.

Hvis det å ha lån opp til pipa er et risikoprosjekt så er det vel det uansett og noe man ihvertfall ikke bør gjøre unntak for for folk som allerede er vanskeligstilte. Da får man vel heller vurdere andre hjelpetiltak.

[Input]

Opprinnelig lagt inn av kie, her.

Jeg synes ikke paret med 13 500 + 25 000 i månedsinntekt og 5,2 millioner i gjeld så så veldig trygge ut.

Nei, men de er jo ikke normalen. For de fleste er det tryggere å eie sin egen bolig enn å ikke gjøre det. Jeg leier nå, og kjenner veldig på det at jeg ikke kan slå meg 100% til ro her vi bor.

[kie]

Klart det er best å eie i lengden. Men om man virkelig ikke har råd til å eie synes jeg man heller skal få hjelp til å komme dithen at man er i en situasjon at det er forsvarlig fremfor å hjelpes med selvbedraget.

Om man er bekymret for konsekvensene av 100% lån så er det rart at den bekymringen/omsorgen ikke også skal gjelde vanskeligstilte.

[Input]

Ja, det er jeg enig med deg i, helt klart. Problemet med leiemarkedet er at det ikke er billigere å leie enn å eie, men at man ikke får lån likevel. Jeg kunne hatt et boliglån på 1,5 millioner med 6% rente for det jeg betaler i husleie i dag, og jeg bor billig. De fleste utleieboliger som kan sammenliknes med den jeg bor i, i dette området, får inn minst 4000,- mer enn jeg betaler. Hadde man klart å gjøre noe med det, hadde man også gjort det mulig for "vanskeligstilte" å selv spare opp egenkapital.

[kie]

Opprinnelig lagt inn av Input, her.

Ja, det er jeg enig med deg i, helt klart. Problemet med leiemarkedet er at det ikke er billigere å leie enn å eie, men at man ikke får lån likevel. Jeg kunne hatt et boliglån på 1,5 millioner med 6% rente for det jeg betaler i husleie i dag, og jeg bor billig. De fleste utleieboliger som kan sammenliknes med den jeg bor i, i dette området, får inn minst 4000,- mer enn jeg betaler. Hadde man klart å gjøre noe med det, hadde man også gjort det mulig for "vanskeligstilte" å selv spare opp egenkapital.

Men dette er jo noe kommunene ofte kan gjøre. F.eks. var en rekke kommuner med i boligsosialt prosjekt der de ved hjelp av Husbanken kunne gå til innkjøp av boliger for kommunalt utleie. Før var det jo mer ett- og toromsleiligheter som kanskje passet mest for en litt annen gruppe enn mange som også kunne ha trengt hjelp. F.eks. familier som pga. funksjonshemming trenger tilpasset bolig men ikke har økonomi til å kjøpe det. Kommunen bestemmer så hvilket nivå de skal legge seg på når det kommer til husleie og i mange tilfeller er det også mulighet for leietakerne å etterhvert kjøpe boligen til takst. Noe sånt, kanskje i kombinasjon med god økonomisk rådgivning, bistand fra NAV for de som trenger hjelp til inntektssikring og/eller hjelp til å forhandle med kreditorer, tilskudd m.m. er jo grep som kan tas. Nå skal det jo finnes gjeldsrådgivere i hver eneste kommune, sosialtjenesten har kompetanse til økonomisk veiledning osv. Samt at man kan har virkemidler som kan tas i bruk dersom inntektsevnen er lav pga. store omsorgsoppgaver, f.eks. friplass på SFO, avlastningstilbud, BPA osv.

I det hele tatt så virker det litt sløvt av en kommune å tenke at en dobling av gjelden løser problemet bare skyldner har tatt en ringerunde og inngått en eller annen form for avtale. Det at dette ikke ville gå tenker jeg man kunne ha fått avdekket om man hadde hatt en gjennomgang med gjeldsrådgiver eller andre som jobbet med økonomisk veiledning i kommunen.

Jeg sier altså ikke at folk som er svakere stilt skal stå utenfor boligmarkedet for alltid. Men at det er "hjelp" og så er det hjelp. Og om det er uforsvarlig med en dobling av gjelden noen allerede er i ferd med å knele under, så finnes det alternativer til å kaste dem ut i et privat og ustabilt leiemarked. Jeg vet også om steder hvor man har rimelige kommunale utleieboliger for folk i etableringsfasen, der leiekontrakten betinger at noe av det som spares på den rimelige husleien spares til egenkapital.