Sosial på kollektivtransport om morgenen

[Luftslottet]

Tjorven, jeg opplever dette sjelden som et problem. Det er i såfall vilt fremmede skravlesyke mennesker, men da spiller det ikke så stor rolle med takt og tone. Kanskje har jeg velutviklet kroppsspråk, eller litt lite nettverk.

Vil jeg være i fred, sier jeg hei og går videre hvis det er folk jeg ikke kjenner så godt. Er det folk jeg kjenner godt, tåler de at jeg sier at jeg helst skulle jobba litt eller tatt en lur. Å dra frem en bok er også en sikker vinner. Også hender det jo også at det er en gylden luke for å få skravla litt med noen man ikke ellers får snakket sammenhengende med.

For min del er det ikke det at jeg MÅ sitte alene i egne tanker til og fra jobb hver eneste dag, det er ikke alltid jeg har lyst til det heller. Men de gangene jeg føler behovet (ofte om morgenen) for litt egentid, og det passer seg sånn at jeg får sitte i fred på toget, er det gull.

[Luftslottet]

Hvis jeg møter en skravlekopp, sitter jeg ikke og tenker ", din egentidtyv!" inni meg, altså.

Eventuell egentid er ren bonus.