Å ikke gi beskjed

[tink]

Opprinnelig lagt inn av Madicken, her.

Selvsagt, man gir alltid beskjed om man kommer eller ei når man inviteres til noe. Med mindre man mangler sosiale antenner eller er fullstendig blottet for normal folkeskikk, da.

I invitasjonene til storebror bruker det å stå at vi skal gi beskjed om vi ikke kan komme. Så vi følger oppfordringen i invitasjonen, om de vi ha beskjed uansett - så svarer vi. Om de vil ha påmelding eller avmelding så sender vi det som er aktuelt.

[Madicken]

Opprinnelig lagt inn av tink, her.

Så vi følger oppfordringen i invitasjonen,

Det høres bra ut, men jeg opplever likevel at folk setter pris på at jeg sier om vi kommer selv om det ikke oppfordres spesielt til det i invitasjonen. Jeg synes det er en fin ting å gi uttrykk for at man blir glad for å bli invitert, uansett, men selvsagt er det helt i orden at ikke alle tenker som jeg.

[star]

Selvfølgelig. Sier gjerne fra at vi kommer også jeg da.

[tiddelibom]

Ja, vi gir beskjed. Men nå, med barn på 9 og 6 har jeg endel erfaringer med bursdager. Noen gir aldri beskjed, og kommer ikke. Vi fortsetter å invitere, så lenge disse barna er en naturlig del av en gruppe, men etter hvert regner vi ikke med dem.
Jeg synes det er utrolig sløvt å ikke si fra, så sant invitasjonen har nådd mottaker.

[D'Arcy]

Jeg brente meg på denne da jeg sendte med Ungen bursdagsinvitasjoner på skolen. Da hadde tydeligvis invitasjonene havnet nederst i sekken hos mange. Så for fremtiden velger jeg Arran sin løsning: Gi beskjed uansett og så purre på de som ikke har svart.

[Filifjonka]

Så kjedelig. Vi har også opplevd flere ganger at folk ikke gir beskjed om at de ikke kommer. Jeg pleier å formulere det slik at jeg ber om svar uansett, men jeg purrer ikke på sms altså. (En gang hadde jeg skrevet "gi beskjed om du kan komme", som ble tolket av en som at de ikke trengte å gi beskjed hvis han ikke skulle komme.

Vi pleier å gjøre det som står på kortet, enten si fra om ikke barnet kan komme eller si fra uansett. Tror det har hendt et par ganger i løpet av mine ca. 23 år med barnebursdager at det har glippet, da har jeg ringt og beklaget når vi oppdaget kortet i barnehagehylle eller sekk. Jeg skjønner at det kan glippe, men det er jo utrolig kjedelig når det er så mange gjester som uteblir som hos deg.

[Fadese]

Ja, vi gir alltid beskjed. Jeg er et sosehode uten sidestykke, men akkurat der har jeg skinnende ren samvittighet.
Jeg hadde blitt veldig skuffet på mine barns vegne dersom de hadde vært forberedt på feiring med mange til stede, og så kom kun halvparten.

[Hjertensfryd]

Dette har faktisk vert størst problem i barnehagen. Jenta mi opplevde at berre to dukka opp ein gong. Dei andre gav ikkje beskjed ein gong.
Skulen er greiare, føler me har betre kontroll der.

Og me gjer alltid beskjed. Så sant me har funne invitasjonen.

[Inagh]

For meg er det en selvfølge å gi beskjed om Guttungen ikke kan komme i en fødselsdag, og jeg syns det er fint om folk gir beskjed til meg om barna deres ikke kan komme når vi inviterer.

En gang har jeg ikke gitt beskjed, men da kom invitasjonen på hylla i barnehagen mens vi var på Gran Canaria, og festen var likeså mens vi var der, så der liker jeg innbille meg at jeg hadde gyldig årsak til ikke å melde frafall.

[Schnuppa]

Etter å ha opplevd akkurat det samme en gang har jeg begynt å skrive at det er fint med tilbakemelding om det kommer eller ikke, uten at det har hjulpet.
Men når det er sagt så har vi også opplevd invitasjoner som ikke har kommet frem til oss men har forsvunnet et sted på veien. Ikke lett dette og jeg ser selv hvor vanskelig det er å følge opp alle punkter på agendaen med flere små barn i husholdningen.

[Filifjonka]

Men det trenger ikke alltid å være foreldrene som har sviktet. Små barn kan være svimete og glemsomme og ikke huske å si fra om at de har fått invitasjon. Jeg endevender ikke skolesekken hver dag på jakt etter eventuelle kort, og tror kanskje ikke jeg er alene om det.

[LilleRosin]

Jeg gir beskjed.

Og så gjør jeg som Zoe - purrer på de som ikke gir tilbakemelding på en innbydelse. Vi har selv oversett en invitasjon ved et par anledninger, og det er leit for den som skal i bursdag også.

[Zulu]

Jeg sier fra uansett hva som står på invitasjonen, jeg. En sms/epost med "Takk for bursdagsinvitasjonen, xxx kommer gjerne!" eller noe sånt.

[Skremmern]

Høres ille ut, stakkars forventningsfulle små. Vi er ikke av de som går glipp av en bursdag fordi kortet ligger i sekken eller blir gjenglemt på en annen måte. Bursdager er store greier, så jeg blir informert om det. Vi har glemt bursdag 1 gang, jeg kom på det dagen etter, og da kastet jeg meg over telefonen, og beklaget meg.

[Katta]

Ja, hvis jeg faktisk har sett innbydelsen. Det har skjedd at de har ligget vel lenge i sekken og det har skjedd at de har ligget i postkassa mens vi har vært bortreist. Det er av en eller annen grunn tradisjon for korte frister her.

[Propella]

Jeg gir beskjed hvis barnet ikke kommer. Så sant jeg vet om bursdagen da. Det har dessverre skjedd flere ganger at jeg har funnet innbydelsen lengst ned i sekken og det er et par dager siden den var. Da sender jeg en melding og beklager at vi ikke kom og hvorfor. En gang glemte vi en bursdag. Det var flaut. Vi var og leverte bursdagsgave etterpå.

[Siwa]

Gir alltid besjed om barnet ikke kommer

Opplevde i barnebursdagen til lillesøster at 1 eller 2 uteble uten å gi tilbakemelding ..
Ellers så har vi alltid fått tilbakemelding på alle inviterte bursdager.

[Stine-mor]

Nå er dette barnehagebarn, så jeg antar innbydelsen ikke blir borte i sekken.

Vi gir alltid beskjed.

Snupp feiret sin seksårsdag forleden og opplevde at halvparten uteble. De fleste syke. Og ei som sendte sms 10 minutter før bursdagsstart: " xx kommer ikke. Hilsen mamman."
(Og det var visst ikke første gangen, merkelige dama..)

[isola]

Er det ikke stas å bli invitert i bursdag lenger? Da jeg var liten var det like stort og viktig hver gang, så å glemme eller rote bort en invitasjon blir helt rart for meg.. Det ønsker jeg at det skal være for mitt barn også, så jeg kan ikke se for meg at vi blir av de som ikke gir beskjed. Foreløpig er Kosegrisen for liten til at vi har noe særlig erfaring med barnebursdagsinvitasjoner, men det kommer jo litt annet. Slik jeg ser det er et bursdagsselskap for et barn like viktig for hovedpersonen som et bryllup er for brudeparet.

[Propella]

Opprinnelig lagt inn av isola, her.

Er det ikke stas å bli invitert i bursdag lenger?

Jo, det er det. Hos oss er bare med minstepropellen som klarer å glemme og rote bort bursdagsinnbydelser. Hun glemmer å ta med sekken til skolen hvis ikke jeg passer på. Jeg sjekker jevnlig sekken for å få med meg beskjeder fra læreren osv. Hun husker ikke det. Så hender det at jeg glemmer å sjekke sekken eller at vi øver på at hun skal gi beskjed når hun har fått lapper og spørr etter de. Så det kommer ann på hva slags type barnet er også.