Julegavedilemma

[amo]

Opprinnelig lagt inn av Malama, her.

Jeg har fått ønskeliste med produktnummer hos CO fra min bror. Men altså, det var jo ei liste med mange ting, så det ble jo ikke en bestillingsliste heller da, bare noen forslag, og siden søstra er teknisk ubrukelig, var det greit å forklare med nummer hva han mente

[Pebbles]

Jeg er veldig sjelden (aldri?) skarp mor svogere/svigerinner, men om noen av dem hadde fortalt meg hva jeg "måtte" gi til barna deres til jul så tror jeg de automatisk hadde fått et skarpt svar tilbake. Det er en fjern tanke, dog, så jeg kan ikke se for meg at jeg skulle havne i en lignende situasjon.

Jeg er veldig på linje med Meissa. Gaver skal være glede og overraskelse - ikke et kost-nytte prosjekt. Og ihvertfall ikke hos familier som har det aller nødvendigste, noe som gjelder storparten av norske familier.

Hva jeg hadde gjort i din situasjon? Jeg vet ikke helt, men jeg hadde nok fint kjøpt gave utenfor de gitte rammene, bestemt av mottaker, om jeg fant gaver som jeg visste barna ville bli glad for.

Jeg hadde ikke greid å dy meg. Jeg hadde levert smørblidt en hamster med bur og løpehjul.

Eller sebrafinker-verdens mest idiotiske fugl.

( Jeg hadde nok forsikret meg om at dyrebutikken aksepterte retur.)

Tenk så gøy da: "Jammen dere ville jo ikke ha en ny geit? "

[rine]

Jeg har ønsket meg geit, men jeg gir ikke geit til folk som ikke har ytret ønske om det. Det er på en måte ikke opp til meg å avgjøre hvem som har nok ting og hvem som ikke har det. Sånn sett har vi vel alle det vi trenger, inkludert barna våre, og burde fått geiter hele hurven.

[Katta]

Er geitegaver for straff å regne?

[shute]

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Er geitegaver for straff å regne?

Vennlig korreks, bare.

[Floksa]

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Er geitegaver for straff å regne?

Nei, men det kan oppfattes sånn av enkelte.

[Blå]

Fniser litt av trassegeitene

Til besteforeldre som faktisk setter pris på den typen gaver, så har Redd Barna en fin en. "En bestemor til barnebarna". Det er penger som går til besteforeldre som har måttet ta ansvar for barn som er blitt foreldreløse, som oftest pga Aids.

Jeg ga bort spikere et år. Det ble ikke satt pris på ihvertfall. Enda jeg trodde de skulle bli veldig glade for at jeg tenkte så smart til jul.

[Meissa]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Jeg ga bort spikere et år. Det ble ikke satt pris på ihvertfall. Enda jeg trodde de skulle bli veldig glade for at jeg tenkte så smart til jul.

Kistespiker?

[Madicken]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Jeg ga bort spikere et år.

Fine greier . Litt i samme klasse som da jeg fikk ørepropper i julekalenderen min. Én propp i hver luke. Snille, omtenksomme mannen min - jeg bruker jo ørepropper når han snorker, må vite.

(Og tro det eller ei; det finnes ennå en god del romantikk igjen i ekteskapet vårt.)

Neineiei, det var suppespikere. Mathjelp til Russland.

[Teofelia]

Jeg får ofte spørsmål om å kjøpe gave på vegne av svigers til ungene. Det synes jeg er veldig greit. Da avtaler vi hva som skal kjøpes, det er mye bedre utvalg her enn der de bor, og de sparer flere hundre kroner i porto. I tillegg til at jeg har kontroll på at det blir riktig i forhold til ungenes ønsker.

Jeg har ikke noe i mot å være litt praktisk i forhold til gavene, og jeg synes det er stor forskjell på det og på pengebytting. (Svigermor får definitivt ikke penger for å kjøpe fra oss til svigerfar. )

[Bokormen]

Jeg er av særingene som synes at penger er helt greit. Muligens fordi jeg som barn elsket pengegaver selv, jeg fikk veldig lite av både klær og penger hjemme, og hadde reell nytte av pengegaver nokså tidlig. Barna mine får sjelden dyre gaver av noen, men vi har stor familie, og det blir mye småpakker fra folk som ikke aner klesstørrelser eller interesser. Strømpebukser kjøpt på en annen kant av landet, i helt feil størrelse og så videre. Jeg mener ikke at alle gaver skal være skreddersydd til deres ønsker, misforstå meg rett, men tenk så herlig om de kunne ha kjøpt seg nye skøyter i romjula eller noe.

Jeg har mine egne sære prinsipper da. Jeg kjøper ikke barbie nr 67 til noen, leke nr 546 til et barn med overfylt rom, og jeg nektet lenge å kjøpe øredobber til de små tantebarna mine. (Som ikke er så små lenger.) Dessuten har det blitt mye bøker til en familie som er... kremt... ikke de mest opplyste i verden.

[Teofelia]

Opprinnelig lagt inn av Bokormen, her.

Jeg har mine egne sære prinsipper da. Jeg kjøper ikke barbie nr 67 til noen, leke nr 546 til et barn med overfylt rom, og jeg nektet lenge å kjøpe øredobber til de små tantebarna mine. (Som ikke er så små lenger.)

Jeg er sær på samme måte som du er sær.

[Pebbles]

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Er geitegaver for straff å regne?

Det burde det jo ikke være. Og selv bruker jeg ikke julehøytideligheten som en anledning til å oppdra noen. Jeg gir slike typer gaver til folk jeg vet blir veldig glade for det.

Når det er sagt, tror jeg nesten jeg ville kjent på trass, og ønsket om å gi en ny geit neste år, om en normalt bemidlet, voksen person hadde blitt fornærmet over å få en slik gave. Jeg synes det er supergrelt.

[Darth]

Opprinnelig lagt inn av Bokormen, her.

Jeg er av særingene som synes at penger er helt greit. Muligens fordi jeg som barn elsket pengegaver selv, jeg fikk veldig lite av både klær og penger hjemme, og hadde reell nytte av pengegaver nokså tidlig. Barna mine får sjelden dyre gaver av noen, men vi har stor familie, og det blir mye småpakker fra folk som ikke aner klesstørrelser eller interesser. Strømpebukser kjøpt på en annen kant av landet, i helt feil størrelse og så videre. Jeg mener ikke at alle gaver skal være skreddersydd til deres ønsker, misforstå meg rett, men tenk så herlig om de kunne ha kjøpt seg nye skøyter i romjula eller noe.

Jeg har mine egne sære prinsipper da. Jeg kjøper ikke barbie nr 67 til noen, leke nr 546 til et barn med overfylt rom, og jeg nektet lenge å kjøpe øredobber til de små tantebarna mine. (Som ikke er så små lenger.) Dessuten har det blitt mye bøker til en familie som er... kremt... ikke de mest opplyste i verden.

Det er vel ikke annerledes at noen kjøper strømpebukser til dere - som du ikke vil ha - enn at du kjøper bøker til folk som ikke liker å lese bøker?

[Bokormen]

Opprinnelig lagt inn av Darth, her.

Det er vel ikke annerledes at noen kjøper strømpebukser til dere - som du ikke vil ha - enn at du kjøper bøker til folk som ikke liker å lese bøker?

Du har rett i det. Vi får gjerne strømpebukser da. Men det er synd om de er kjøpt på en lokal butikk i nord-norge og er altfor små. Vi har gitt dem videre, barnehagen vil gjerne ha skiftetøy til utlån. (Så har man litt bedre samvittighet den dagen poden hadde tom skiftekurv og måtte låne noe.. )

[rine]

Det er rart å bli fornærmet, (å vise det i alle fall) men det er jaggu rarere å fortsette å gi geiter og griser til folk som ikke setter pris på det. "Joda, onkel Per, du har jo alt, du har nok konfektesker og driller nå, jeg gir deg en geit i år igjen- selv om du ikke liker å få det."
Det er tanken som teller, sies det, men i slike tilfeller kan man jammen begynne å lure på hvilke tanker giveren har også.

[Pebbles]

Joa.
Men, likevel - du kan vel kjenne deg igjen i en litt trassig følelse om ikke annet?

(For the record - selv har jeg ikke git noen geit, og heller ikke vært i den situasjonen at jeg seriøst har vurdert en trassegeit.)

I år gir jeg både/og til foreldre/svigerforeldre: bøker de har ønsket seg og en veldedighetsgave. Det føler eg meg sikker på at de blir veldig glade for.