Mobbing blant voksne

[him]

Opprinnelig lagt inn av Zoë, her.

Men det at begge virker overbevist om at de selv har rett, utelukker vel ikke at det foregår mobbing sånn helt på ordentlig? Om det var slik at Valla mobbet, men hun har så dårlig selvinnsikt at hun ikke innser dette selv, så foregår det da fortsatt mobbing?

Ja, det er jo fremdeles mobbing. Nå må jeg jo sii at definisjonen på mobbing kan jo variere fra person til person. Men så vidt jeg vet så sier de at det er mobbing når styrkeforholdet er veldig forskjellig, feks at den ene er lederen til den andre. Eller at det er "enveiskjørt". Eller at det er et styrkeforhold i antall, mange mot en. I følge denne definisjonen så er mye jeg har sett karakterisert som mobbing i realiteten en konflikt.

Grunnen til at jeg mener det er lurt å fokusere på årsaken til mobbing har jo noe med hva man kan gjøre med det. Jeg synes jo at hva man skal gjøre bør være fokuset heller enn hvor "slemme mobberene er" eller "hvor synd det er i de som blir mobbet". Det er ikke slik at alt som er sant er konstruktivt.

[rine]

Alle diskuterer vel på bakgrunn av sin egen erfaring, Zoê?

[Pebbles]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Alle diskuterer vel på bakgrunn av sin egen erfaring, Zoê?

Ja - man forteller hva man selv har erfart. Men man skal vel ha en ganske bred erfaring for å kunne synse noe om hvordan ting forholder seg generelt?

Jeg kan lett se for meg at andre yrker, hvor kulturen er helt annerledes enn i læreryrket, kan ha helt andre utfordringer enn jeg er vant til. Da er det vanskelig å skulle mene noe om hvor utbredt mobbing er generelt kun basert på egen arbeidserfaring.

[rine]

Mobbing er jo ikke noe som er målbart heller. Den replikken en opplever som mobbing, vil gå en annen hus forbi. Noen roper opp om mobbing når kollegaen glemmer å fylle papir i kopimaskina, andre har kanskje blitt mobbet i tjue år uten å ha sagt et pip. Det jeg synes er trist, er at mobbebegrepet ser ut til å bli utvannet, det kommmer det iallfall ikke noe godt ut av.

[Pebbles]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Mobbing er jo ikke noe som er målbart heller. Den replikken en opplever som mobbing, vil gå en annen hus forbi. Noen roper opp om mobbing når kollegaen glemmer å fylle papir i kopimaskina, andre har kanskje blitt mobbet i tjue år uten å ha sagt et pip. Det jeg synes er trist, er at mobbebegrepet ser ut til å bli utvannet, det kommmer det iallfall ikke noe godt ut av.

Nei, det har du helt rett i. Men jeg får vondt i magen på vegne av alle som har opplevd reell mobbing nå som det er så veldig i tiden å hevde at mobbing egentlig ikke finnes.

[rine]

Det er vel ingen som hevder at mobbing ikke finnes? Jeg har fått med meg debatten om at begrepet mobbing snart har mistet all betydning siden det blir brukt av "alle" og om alt, men har altså ikke fått med meg at noen har hevdet at det ikke finnes.

[Pebbles]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Det er vel ingen som hevder at mobbing ikke finnes? Jeg har fått med meg debatten om at begrepet mobbing snart har mistet all betydning siden det blir brukt av "alle" og om alt, men har altså ikke fått med meg at noen har hevdet at det ikke finnes.

Ingen har hevdet at det overhodet ikke finnes, men så godt som, egentlig. Blant annet psykologen som var i media i vinter (Andersen) og som jeg er begeistret for på mange måter. Han påstår vel igrunnen at mobbing blant voksne ikke finnes more or less.

Jeg synes han har mange poeng, og det har du også i denne debatten. Men jeg synes samtidig at det er helt usansynlig at det ikke finnes vakseekte mobbere også i voksenverdenen. Hvorfor skulle det ikke det?

Og det finnes nok av småparanoide folk som tror at andre alltid mener ting i verste mening, og følgelig mener seg mobbet etter helt grei adferd fra andre. Samtidig må det da være veldig, veldig sårt å bli møtt med klapp på hodet og "ja, sånn føles det sikkert i din virkelighet" - når man blir utsatt for regelmessig dårlig og krenkende adferd fra andre?

[Katta]

Det er klart det er endel misforståelser og såre tær der ute. Og noen som tar nedskjæringer og endring av arbeidsoppgaver som mobbing. Og sjefer som er elendige til å snakke med sine ansatte slik at det skal mindre til før ting tas ille opp. Men så er det mye kjerringoppførsel også, og selv om det kanskje ikke er direkte mobbing, kan det være veldig vanskelig for en som blir utsatt for det.

Og så har man skikkelig mobbing. Det at man ikke har sett mobbingen betyr ikke at det ikke finnes på egen arbeidsplass heller. Noen er jo eksperter på å sparke i det skjulte. Jeg tror ikke vi har hatt mobbing på min arbeidsplass, men jeg vet vi har hatt slike problemer før jeg begynte der.

[rine]

Jau, jau, Zôe, jeg er enig. Det er usannsynlig at mobbing er noe alle vokser av seg.

Mani: Jeg tåler den. :hardhudet:

Jeg har sett ymse varianter av ulik virkelighet og sånn, og ett tilfelle av mobbing. I tilfellet med mobbing ble ledelsen koblet inn, de trakk inn bedriftshelsetjenesten, fikk en utredning av saken og en grundig gjennomgang fra alle parter og valgte å la mobberen få si opp stillingen sin selv, mot at han gikk med øyeblikkelig virkning. Alle var fornøyde.

[Mani]

Ja det gjør du sikkert rine, jeg mente rent generelt. Om dette var vanlig sjargong på en arbeidsplass ville jeg lett ha kalt det for mobbing.

[tink]

Jeg har ikke opplevd direkte mobbing selv, men på en tidligere arbeidsplass var det definitivt ulike virkelighetsoppfatninger og på en av de andre avdelingene var det en som sluttet fordi h*n mente seg mobbet.

Den gangen tok jeg det opp med ledelsen, men det hele ble dysset ned. Ung og uerfaren ønsket jeg ikke å rote i ting jeg egentlig ikke kjente til. Siden har jeg selv erfart at "mobberen" har en tendens til å ta æren for det meste, for å vri på ting som har blitt sagt og bestemt. Og for å snike seg unna ubehagelige konfrontasjoner med å løfte på skuldrene og ikke forstå noenting.

Mobbing eller ikke? Det er ikke mobbing i den forstand at man går spesifikt inn for å bryte ned en person. Spesielt sunt arbeidsmiljø er det ihvertfall ikke.

[Sure Eplet]

Det er mange måter å mobbe på, og ikke alle er like lette å se. Og det man ser er ikke alltid hele sannheten en dame jeg kjenner ble lagt an på av lederen sin. Først i skjul - et klaps her, et stryk der, en klem nå og da. Gradvis, gradvis, gradvis - over flere år - ble det verre. Hun avviste, men led av god oppdragelse. Det tok lang tid før hun virkelig begynte å steile, og da hadde de andre på arbeidsplassen forlengst sett hva som skjedde. Trodde de i alle fall - det de så var en ansatt som hadde lagt seg på rygg for sjefen sin, og som etter hvert begynte å få kalde føtter fordi hun plutselig hadde kommet i et fast forhold på privaten. Da hadde damen det er snakk om tatt problemet et hakk høyere opp, men der hadde de jo også fått med seg dette. Blir hun trodd? De mente at hun overdrev. Blir sjefen trodd? Vondt å si - han hadde aldri gjort noe galt, mente han. Bare blitt forelsket og gitt henne fortjent oppmerksomhet.

Det som så skjedde var at trakasseringen fra lederen tok slutt. Vel og bra men for kollegaene var hun fremdeles hun som la seg på rygg for sjefen og siden fikk kalde føtter. Både slutty OG feig altså. Og det snakket de mye om. Særlig den ene på avdelingen brant voldsomt for at denne umoralske og ukristelige kvinnen ... jah, you get it.

Det som gjerne skjer når det er kultur (ukultur?) for å snakke nedsettende om et menneske, er at folk blir mer kritiske til vedkommende. Det er lettere å se feil, og veldig enkelt å påpeke feil, det blir greit å stille kritiske spørsmål uten å tenke seg om og ... ja, i det hele tatt. Vedkommende blir en stående vits, en raring, gjør ikke jobben skikkelig, er engstelig og nervøs for alt mulig - knekker kanskje sammen i gråt støtt og stadig, et tydelig tegn på nervesammenbrudd og ... hm ja.

Det blir veldig slitsomt å være den som blir utsatt for alt dette, samtidig som det er vanskelig å se hva man er med å bidra til ved å være med på for de som står rundt. Det trenger ikke å være mer enn en virkelig mobber som virkelig bidrar aktivt - resten er med på kjøtt og flesk i passiv mobbing.

Puh, dette ble langt. Poenget mitt er at mobbing er ikke noe som skjer bare med rare mennesker med store ører eller for mange røykepauser. Den KAN skje hvem som helst - det eneste som trengs er en mobber og et miljø mobberen kan blomstre i, og så er dritten i gang. Jeg tror at det viktigste man kan gjøre for å ikke havne i en passiv mobbesituasjon er å ha et bevisst forhold til hva som kommer ut av munnen. Ikke alle mobbere er bøller med bart og kaktuser under armene, noen er respekterte arbeidstakere og dyktige manipulatorer.

[Pebbles]

For et flott og tankevekkende innlegg, Sure Eplet!

[kie]

Opprinnelig lagt inn av Sure Eplet, her.

Det som gjerne skjer når det er kultur (ukultur?) for å snakke nedsettende om et menneske, er at folk blir mer kritiske til vedkommende. Det er lettere å se feil, og veldig enkelt å påpeke feil, det blir greit å stille kritiske spørsmål uten å tenke seg om og ... ja, i det hele tatt. Vedkommende blir en stående vits, en raring, gjør ikke jobben skikkelig, er engstelig og nervøs for alt mulig - knekker kanskje sammen i gråt støtt og stadig, et tydelig tegn på nervesammenbrudd og ... hm ja.

Veldig viktig. De som har forsket på mobbing sier også noe av dette. At man må være forsiktig med å blande sammen konsekvenser av mobbing og årsaker til det. For det å bli utsatt for mobbing gjør jo gjerne noe med en. Selv syntes jeg at jeg ble en dårligere arbeider etterhvert. Jeg ble skvetten, søvnløs, hadde magetrøbbel, treg og ufokusert. Det er jo kjeeeempepopulært å da under tilpassede arbeidsoppgaver/gradert sykmelding be om å bli fritatt for oppgaver der konsentrasjon og tempo er viktig.

[Pøblis]

Jeg synes maverick og Grønne eplet skriver fint her.
Jeg er iikke enig i at det alltid er ulike virkelighetsoppfatninger som forklarer hvorfor noen føler seg mobbet. Noen ganger er det mobbing/trakassering/hva man velger å kalle det. Noen ganger er det faktisk slik at det er en som tar/gjør feil og en som har rett i en konflikt mellom to parter.
Jeg er egentlig ganske opptatt av at det slett ikke alltid er slik i konflikter at sannheten alltid ligger ca. midt imellom det to parter oppgir å være sin virkelighet.

[him]

Opprinnelig lagt inn av pøbelsara, her.

Noen ganger er det faktisk slik at det er en som tar/gjør feil og en som har rett i en konflikt mellom to parter.

Hvis en person har rett og en person tar feil, så har de faktisk ulik virkelighetsoppfatning. Det er ingen motsetning mellom det at to personer har forskjellig virkelighetsoppfatning og at den ene av dem har rett.

[Pøblis]

Opprinnelig lagt inn av him, her.

Hvis en person har rett og en person tar feil, så har de faktisk ulik virkelighetsoppfatning. Det er ingen motsetning mellom det at to personer har forskjellig virkelighetsoppfatning og at den ene av dem har rett.

Det har du selvsagt rett i. Det jeg egentlig mener, er at det ikke er slik at to ulike parter i en konflikt eier halvparten av sannheten hver.

[Neket]

Jeg har ikke opplevd/sett mobbing på noen av mine arbeidsplasser, men det betyr jo ikke at det ikke skjer andre steder. Vi har nettopp hatt en episode blant personalet på skolen til eldste, og det var skikkelig stygge greier. Og det er ikke mobberen(e) som ikke jobber der lenger, for å si det sånn.

[Blåklokke]

Slik jeg oppfatte det så er dette noe som absolutt skjer i samfunnet vårt og det er jo virkelig ikke bra.

Er dette temaet satt på dagsorden i noen som helst grad? Jeg hører aldri om det så jeg har ikke inntrykk av at det er noe som jobbes så mye med. Ser dere skriver at det forskes på men jeg har ikke fått med meg at dette er noe som er prioritert.

Er det litt slik som det var i gamle dager at å ha en psykisk lidelse var noe man helst ikke skulle snakke om og at folk ikke få hjelp for problemene sine for ikke å bli sett ned på?