Hva tenker du om folk som alltid kommer for sent?

[Fibi]

Det irriterer meg grenseløst. Når man f.eks sitter på forelesning, og det hele første time er en konstant strøm av mennesker inn døren, de samme hver dag. Alltid fem-ti-femten-tyve minutter for sene fordi bussen er x antall minutter forsinket. Hver dag. Ta en tidligere buss, da! Og kommer man ti minutter for sent på jobb hver dag bør man jo se an rutinen litt, og heller stå opp et kvarter tidligere for å spare inn den tiden. En venninne jeg pleide å være mye sammen med tidligere var også alltid for sent ute. Det varierte fra en halvtime til to timer. En gang vi skulle møtes i byen rakk hun ikke bussen, seks ganger på rad, og jeg måtte gå hjem uten å ha møtt henne fordi Malin (som da var baby) skulle stelles og legges for kvelden.

Jeg hater å komme for sent, og kommer heller litt tidligere enn å være forsinket. Bedre å vente et kvarter, enn å komme heseblesende et kvarter for sent.

[Enhjørning]

Opprinnelig lagt inn av Fibi, her.

Det irriterer meg grenseløst. Når man f.eks sitter på forelesning, og det hele første time er en konstant strøm av mennesker inn døren, de samme hver dag. Alltid fem-ti-femten-tyve minutter for sene fordi bussen er x antall minutter forsinket. Hver dag. Ta en tidligere buss, da!

Der var Fibi enig med meg, ser jeg.

[Darth]

Den første gaven jeg gav til min samboer, for 16 år siden, var ei klokke . Jeg har det med andre ord ikke så greit med folk som er kronisk for sene, han har heldigvis klart å tilpasse seg den nye hverdagen med klokke på armen og faste tider, hehehe.

[Maverick]

Hmpf. Min kjæreste har gitt meg klokke.

(Men det var fordi jeg har ønsket meg det etter at bikkja spiste den forrige. Tror jeg.)

[Niobe]

Jeg kan bli oppgitt, men jeg gidder ikke irritere meg over sånt. Vi kjenner selvsagt noen vi også, men vi vet jo at de er sånn og er glade i dem for det. Vi beregner god tid med maten når de skal komme.

[Polyanna]

Opprinnelig lagt inn av Niobe, her.

Jeg kan bli oppgitt, men jeg gidder ikke irritere meg over sånt. Vi kjenner selvsagt noen vi også, men vi vet jo at de er sånn og er glade i dem for det. Vi beregner god tid med maten når de skal komme.

SÅNN er det jeg håper vennene mine er.

[Maverick]

OK, noen av mine forsentkomminger skyldes definitivt sløvhet. Og forsovelser.

[Niobe]

Jeg vedgår at vi fniser litt av dem i smug, og at gubben og jeg pleier å vedde litt om hvor sene de blir. I all vennskapelighet.

[jolie]

Rakk nesten ikke bryllupet!

Hadde ikke kalkulert inn rushtrafikken ei drøy uke før jul i Oslo. Hadde ganske seint tidspunkt på tinghuset. Endte med at svigerfar kom løpende inn etter at seremonien hadde starta, for han måtte lete etter parkering etter at vi andre hoppa av.

Neste gang tar jeg drosje.

[Charlie]

Opprinnelig lagt inn av jolie, her.

Rakk nesten ikke bryllupet!


Neste gang tar jeg drosje.

neste gang !?!

[Maverick]

Opprinnelig lagt inn av Charlie, her.

neste gang !?!

Noen av oss har mulighet til å gifte seg mer enn en gang.

[jolie]

Opprinnelig lagt inn av Charlie, her.

neste gang !?!

Jah. Nå er jeg jo separert. Og med tida: skilt.

[Mrs. Longbottom]

Jeg tar meg ikke nær av at folk kommer 5 min for sent, men jeg ble sur i snupsens 4-årsdag, når gjestene var bedt til kl 1300. Vi hadde vist henne på klokka og hun sto klar med finstasen 1255 og ventet. Kl 1330 hadde ingen kommet.
Var en del venner som fikk høre det da, ja.

[Tuneland]

Opprinnelig lagt inn av jolie, her.

Rakk nesten ikke bryllupet!

Hadde ikke kalkulert inn rushtrafikken ei drøy uke før jul i Oslo. Hadde ganske seint tidspunkt på tinghuset. Endte med at svigerfar kom løpende inn etter at seremonien hadde starta, for han måtte lete etter parkering etter at vi andre hoppa av.

Neste gang tar jeg drosje.

Jeg kom for sent jeg. 10 minutter. Men jeg visste jo at de ikke startet før jeg dukket opp uansett. (Det var ikke min skyld at jeg kom for sent da, det var skyssen som var forsinket.)

Hva jeg tenker om de som kommer for sent? Så godt å se at det er flere som sliter med å få tidsskjemaet til å stemme, tenker jeg.

Jeg blir vel mere stressa av de som på død og liv skal komme før tiden. Det er ikke kult å stå i bare truse og bh når besøket kommer en halvtime før heller...

Helt ærlig? Om folk er fem minutter for sent så går det greit. Som regel. Men skal vi rekke noe og jeg blir stressa av å vente så venter jeg ikke. Rett og slett. Da er det forseintkommeren sitt problem å velge om h*n skal reise hjem igjen, prøve å nå meg igjen eller hva de nå skal gjøre. Men det er ikke sånn at jeg godtar å stå og bli stressa og få vondt i magen fordi vi får dårlig tid fordi en eller annen couldn't be bothered til å ta seg sammen og respektere at det faktisk virkelig, virkelig stresser meg med dårlig tid. Om det ikke er noe som skal rekkes så er jeg tilsvarende fleksibel for å forsøke å ha litt balanse i at jeg gir slækk når det ikke er like viktig for meg.

Men de som konsekvent kommer et par timer for sent eller kanskje ikke i det hele tatt har jeg faktisk begynt å se løselig på avtalene med. Jeg gir beng i hele avtalen inntil de eventuelt manifesterer seg.

[ming]

Privat gir jeg folk ganske mye slækk, både om jeg skal treffe folk på café eller om vi har invitert folk hjem hit. Selv er jeg stort sett ganske presis, og flink til å gi beskjed om forsinkelser skulle oppstå. Det kan helt klart forekomme når man har et par-tre unger.

På jobb, derimot, irriterer jeg meg over de notoriske forseintkommerne. De som svinser glade og lykkelige inn til morgenmøte ti over åtte, og forventer at møtet skal stoppe opp sånn at de skal få en oppsummering. Hver dag. Da bør man kanskje vurderer å sette på vekking et kvarter tidligere. Når samme personer også kommer svinsende en halv time etter at vi hadde avtalt å rigge scene til kveldens forestilling, og begynner med å kritisere måten scenen er satt opp på istedenfor å komme med en forklaring/unnskyldning på forseintkomminga, da koker det litt inni meg... Det føles rimelig respektløst, rett og slett. Om man en sjelden gang kommer for seint en morgen, sniker seg ubemerket inn, og ber om å få se referatet fra møtet når det er over, reagerer jeg ikke. Heller ikke om man ikke rekker scenerigging, men beklager og forklarer hva som oppstod når man dukker opp.

[Fløyel]

Opprinnelig lagt inn av ming, her.

På jobb, derimot, irriterer jeg meg over de notoriske forseintkommerne. De som svinser glade og lykkelige inn til morgenmøte ti over åtte, og forventer at møtet skal stoppe opp sånn at de skal få en oppsummering. Hver dag. Da bør man kanskje vurderer å sette på vekking et kvarter tidligere. Når samme personer også kommer svinsende en halv time etter at vi hadde avtalt å rigge scene til kveldens forestilling, og begynner med å kritisere måten scenen er satt opp på istedenfor å komme med en forklaring/unnskyldning på forseintkomminga, da koker det litt inni meg... Det føles rimelig respektløst, rett og slett.

Denne type mennesker har jeg liten respekt for ja...

[Fløyel]

Kommer ann på situasjonen. Men folk som kommer 30 minutter forsent til middag f.eks. syntes jeg er respektløst ovenfor vertinnen, samme om de kommer 30 minutter for tidelig også. Er man invitert til kl 18, ja da kommer man kl 18, +-5/10 minutter.

Ja, jeg kan irritere meg over at folk kommer for sent og jeg blir kjempestressa hvis jeg er forsinket. Jeg bestreber veldig med å holde tiden, men selvfølgelig kan uforusette ting oppstå. Som f.eks. at jeg punkterte 2 dekk på motorveien på vei til ett møte, det resulterte i 1 times forsinkelse. Men da ringer jeg og gir beskjed om hva som har skjedd og informerer og beklager at jeg er forsinket.

[Che]

Jeg har en bror som alltid er for sein. Ikke bare fem minutter, men gjerne en halvtime. Han har alltid vært slik og min mor inviterer han og kona konsekvent en halvtime før oss andre. Han er bare sånn og det er stort sett greit

Problemet er at om han mot all formodning kommer til riktig tid - og noen andre kommer for seint, hvem er det da som har tordentalen om mangel på respekt for andre menneskers tid osv osv? *selvinnsikt, at hæ?*

Jeg hater å vente, så derfor liker jeg det ikke, men jeg tåler det.

[Acsa]

Jeg er sånn som legger inn buffer i tilfelle bussen er forsinket, det er mer trafikk enn vanlig osv. Så jeg kommer stort sett for tidlig. Og så presterte jeg å gifte meg med en litt distré tidsoptimist. Ungene pleier å spørre om vi har dårlig tid, god tid, eller god Acsa-tid. Har vi det siste kan man leke ferdig og deretter somle uendelig.

Jeg har blitt litt mindre streng på forseintkomming med åra. Men noen ganger irriterer det meg grenseløst fortsatt, og det er nettopp de gangen jeg kan tolke det som manglende respekt for min tid. Sånn f.eks hvis jeg har dratt fra jobben og skal hente mannen på veien hjem og han kommer for seint ut døra fordi det er så vanskelig å pakke sammen i tide. Jeg hadde det også travelt på jobben, min jobb er ikke mindre viktig enn hans, jeg klarte å gå fra den og ville heller brukt ti minutter på å gjøre ferdig en arbeidsoppgave framfor å sitte i en bil og kjede meg.

I klassen til Plutten er det en mor som leverer datteren ti minutter for seint hver bidige gang det er undervisning. De sykler, så det er ikke fordi skolestart ikke passer med en buss som bare går en gang i timen eller noe sånt. Da har læreren gått gjennom hva ungene skal gjøre og det er ro i klassen osv. - og så må hun enten gjenta alt, eller så må denne seksåringen klare seg uten informasjonen. Jeg synes det er så dårlig gjort mot både ungen og læreren!