Hva tenker du om folk som alltid kommer for sent?

[Maverick]

Opprinnelig lagt inn av Charlie, her.

neste gang !?!

Noen av oss har mulighet til å gifte seg mer enn en gang.

Helt ærlig? Om folk er fem minutter for sent så går det greit. Som regel. Men skal vi rekke noe og jeg blir stressa av å vente så venter jeg ikke. Rett og slett. Da er det forseintkommeren sitt problem å velge om h*n skal reise hjem igjen, prøve å nå meg igjen eller hva de nå skal gjøre. Men det er ikke sånn at jeg godtar å stå og bli stressa og få vondt i magen fordi vi får dårlig tid fordi en eller annen couldn't be bothered til å ta seg sammen og respektere at det faktisk virkelig, virkelig stresser meg med dårlig tid. Om det ikke er noe som skal rekkes så er jeg tilsvarende fleksibel for å forsøke å ha litt balanse i at jeg gir slækk når det ikke er like viktig for meg.

Men de som konsekvent kommer et par timer for sent eller kanskje ikke i det hele tatt har jeg faktisk begynt å se løselig på avtalene med. Jeg gir beng i hele avtalen inntil de eventuelt manifesterer seg.

[jolie]

Opprinnelig lagt inn av Charlie, her.

neste gang !?!

Jah. Nå er jeg jo separert. Og med tida: skilt.

[Mrs. Longbottom]

Jeg tar meg ikke nær av at folk kommer 5 min for sent, men jeg ble sur i snupsens 4-årsdag, når gjestene var bedt til kl 1300. Vi hadde vist henne på klokka og hun sto klar med finstasen 1255 og ventet. Kl 1330 hadde ingen kommet.
Var en del venner som fikk høre det da, ja.

[Tuneland]

Opprinnelig lagt inn av jolie, her.

Rakk nesten ikke bryllupet!

Hadde ikke kalkulert inn rushtrafikken ei drøy uke før jul i Oslo. Hadde ganske seint tidspunkt på tinghuset. Endte med at svigerfar kom løpende inn etter at seremonien hadde starta, for han måtte lete etter parkering etter at vi andre hoppa av.

Neste gang tar jeg drosje.

Jeg kom for sent jeg. 10 minutter. Men jeg visste jo at de ikke startet før jeg dukket opp uansett. (Det var ikke min skyld at jeg kom for sent da, det var skyssen som var forsinket.)

Hva jeg tenker om de som kommer for sent? Så godt å se at det er flere som sliter med å få tidsskjemaet til å stemme, tenker jeg.

Jeg blir vel mere stressa av de som på død og liv skal komme før tiden. Det er ikke kult å stå i bare truse og bh når besøket kommer en halvtime før heller...

[ming]

Privat gir jeg folk ganske mye slækk, både om jeg skal treffe folk på café eller om vi har invitert folk hjem hit. Selv er jeg stort sett ganske presis, og flink til å gi beskjed om forsinkelser skulle oppstå. Det kan helt klart forekomme når man har et par-tre unger.

På jobb, derimot, irriterer jeg meg over de notoriske forseintkommerne. De som svinser glade og lykkelige inn til morgenmøte ti over åtte, og forventer at møtet skal stoppe opp sånn at de skal få en oppsummering. Hver dag. Da bør man kanskje vurderer å sette på vekking et kvarter tidligere. Når samme personer også kommer svinsende en halv time etter at vi hadde avtalt å rigge scene til kveldens forestilling, og begynner med å kritisere måten scenen er satt opp på istedenfor å komme med en forklaring/unnskyldning på forseintkomminga, da koker det litt inni meg... Det føles rimelig respektløst, rett og slett. Om man en sjelden gang kommer for seint en morgen, sniker seg ubemerket inn, og ber om å få se referatet fra møtet når det er over, reagerer jeg ikke. Heller ikke om man ikke rekker scenerigging, men beklager og forklarer hva som oppstod når man dukker opp.

[Fløyel]

Kommer ann på situasjonen. Men folk som kommer 30 minutter forsent til middag f.eks. syntes jeg er respektløst ovenfor vertinnen, samme om de kommer 30 minutter for tidelig også. Er man invitert til kl 18, ja da kommer man kl 18, +-5/10 minutter.

Ja, jeg kan irritere meg over at folk kommer for sent og jeg blir kjempestressa hvis jeg er forsinket. Jeg bestreber veldig med å holde tiden, men selvfølgelig kan uforusette ting oppstå. Som f.eks. at jeg punkterte 2 dekk på motorveien på vei til ett møte, det resulterte i 1 times forsinkelse. Men da ringer jeg og gir beskjed om hva som har skjedd og informerer og beklager at jeg er forsinket.

[Fløyel]

Opprinnelig lagt inn av ming, her.

På jobb, derimot, irriterer jeg meg over de notoriske forseintkommerne. De som svinser glade og lykkelige inn til morgenmøte ti over åtte, og forventer at møtet skal stoppe opp sånn at de skal få en oppsummering. Hver dag. Da bør man kanskje vurderer å sette på vekking et kvarter tidligere. Når samme personer også kommer svinsende en halv time etter at vi hadde avtalt å rigge scene til kveldens forestilling, og begynner med å kritisere måten scenen er satt opp på istedenfor å komme med en forklaring/unnskyldning på forseintkomminga, da koker det litt inni meg... Det føles rimelig respektløst, rett og slett.

Denne type mennesker har jeg liten respekt for ja...

[Che]

Jeg har en bror som alltid er for sein. Ikke bare fem minutter, men gjerne en halvtime. Han har alltid vært slik og min mor inviterer han og kona konsekvent en halvtime før oss andre. Han er bare sånn og det er stort sett greit

Problemet er at om han mot all formodning kommer til riktig tid - og noen andre kommer for seint, hvem er det da som har tordentalen om mangel på respekt for andre menneskers tid osv osv? *selvinnsikt, at hæ?*

Jeg hater å vente, så derfor liker jeg det ikke, men jeg tåler det.

[Acsa]

Jeg er sånn som legger inn buffer i tilfelle bussen er forsinket, det er mer trafikk enn vanlig osv. Så jeg kommer stort sett for tidlig. Og så presterte jeg å gifte meg med en litt distré tidsoptimist. Ungene pleier å spørre om vi har dårlig tid, god tid, eller god Acsa-tid. Har vi det siste kan man leke ferdig og deretter somle uendelig.

Jeg har blitt litt mindre streng på forseintkomming med åra. Men noen ganger irriterer det meg grenseløst fortsatt, og det er nettopp de gangen jeg kan tolke det som manglende respekt for min tid. Sånn f.eks hvis jeg har dratt fra jobben og skal hente mannen på veien hjem og han kommer for seint ut døra fordi det er så vanskelig å pakke sammen i tide. Jeg hadde det også travelt på jobben, min jobb er ikke mindre viktig enn hans, jeg klarte å gå fra den og ville heller brukt ti minutter på å gjøre ferdig en arbeidsoppgave framfor å sitte i en bil og kjede meg.

I klassen til Plutten er det en mor som leverer datteren ti minutter for seint hver bidige gang det er undervisning. De sykler, så det er ikke fordi skolestart ikke passer med en buss som bare går en gang i timen eller noe sånt. Da har læreren gått gjennom hva ungene skal gjøre og det er ro i klassen osv. - og så må hun enten gjenta alt, eller så må denne seksåringen klare seg uten informasjonen. Jeg synes det er så dårlig gjort mot både ungen og læreren!

[Fintdethei!]

Dere som sier dere er notorisk 5-10 min forseintkommere, gjelder det private avtaler, eller også møter på jobb?

Jeg takler fint 5 min forseintkommere ifht kinoavtaler etc, mer enn det synes jeg det er ok med en sms om at man er litt forsinket.
På jobb får jeg fnatt av folk som tror at de første 20 min kan brukes til å komme dinglende, prate om været og helgen.

[Maverick]

Det kommer alt an på hvilken jobbsituasjon det er, Fintdethei.

Noen ganger opererer jeg med ishtid, andre ganger er det svært presist.

[Taien]

Jeg må si at jeg irriterer meg nesten mer over dem som alltid er tidlige. :skrape:

Svigerfamilien min er alltid tidlig ute når de kommer på besøk. Har vi sagt kl 16, så er de der mellom 15 og 15:30. Og det samme hver gang "vi er litt tidlige vi. " Næææææh sier dere det?!
Og det samme hvis de skal kjøre oss/hente oss for noe. (sjer ikke så ofte det da heldigvis.) Når man har tvillinger på 15 mnd er det ikke lett å beregne tiden alltid. Og vi er iallefall ikke ferdige en halvtime før tia!

[Katta]

Jeg tenker ikke noe spesielt. 5-10 minutter må man regne med. Er det om morgenen tenker jeg at de sikkert har unger eller noe sånt, det går fint på et vis. Midt på dagen på jobb er jo dagen styrt av hundre utenforstående elementer, så når vi prøver å få til et møte kl 1145 (vi bruker lunsj til møter), kommer folk dinglende en eller annen gang mellom da og 1230. Sånn er det bare.

På privaten synes jeg middagsgjester skal komme innenfor 15-20 minutter, ikke for tidlig. Når man skal møtes ute, tolereres inntil 10 min slingringsmonn uten at det er irriterende. De som alltid kommer over en halvtime forsinket synes jeg har lite respekt for andres tid.

[Fintdethei!]

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Midt på dagen på jobb er jo dagen styrt av hundre utenforstående elementer, så når vi prøver å få til et møte kl 1145 (vi bruker lunsj til møter), kommer folk dinglende en eller annen gang mellom da og 1230. Sånn er det bare.

Vi har nok ulike jobber, tror jeg

[lillemy01]

Min mor har en venninde hennes beste venninde faktisk. Hun kommer alltid for sent og her snakker vi ikke 5 minutter. Sånn med voksent hode ser jeg at hun sliter big time med livet sitt. I tillegg til for sent kommingen er hun utrolig rotete hjemme. Her mener jeg slikt som man så i det rydde programmet på tv. Hennes mann døde da den yngste sønnen hennes var nesten nyfødt og for henne var det hennes store kjærlighet hun fant aldri noe mann igjen og forble fullstendig alene. Hun sliter i dagliglivet og har mange problemer de som ikke kjenner henne så nærme vet ikke dette, ingen hadde gjettet seg til det pent kledd dame i begynnelsen av 60 årene alltid elegant og veldig midtpunkt i sosiale sammenkomster.

Det jeg vill få frem med dette er at selv om det ser ut som de ikke bryr seg de som alltid kommer for sent kansje man burde se på grunnen til den for sent kommingen. Ting er ikke alltid svart hvitt her i verden.

[Pebbles]

Jeg er også tidsoptimist, og kommer ofte 5-10 minutter for sent til en caféavtale f.eks. 5 minutter er greit, men ser jeg at det kommer til å nærme seg 10 minutter, sender jeg alltid en sms.

Klart det har noe med viktigheten av avtalen å gjøre - det betyr midlertid ikke at min venninne som venter i noen minutter på café ikke er viktig. Det er mer det at det er forskjell på situasjoner, og der jeg selv blir irritert når folk kommer for sent til et møte synes jeg det er helt sosialt akseptabelt å ha 5-10 minutters slingringsmonn når det gjelder uformelle treff med gode venner.

Om jeg skal rekke et fly, så er jeg presis. Og det tror jeg de aller fleste er. Så det handler ikke om å klare, men at man vurderer ulike situasjoner ulikt med tanke på viktighet (uten at man med det ser på vennene sine som verdiløse. )

Om jeg skal møte en venninne en kveld, så kan jeg prioritere en ekstra klem og prat på sengekanten hos en av guttene og heller komme 5 minutter for sent, men om jeg skal i et viktig møte, må ekstra klem og prat prioriteres bort.

Folk som notorisk kommer en halvtime eller time for sent, synes jeg er merkelige. Det er dårlig gjort, tenker jeg.

[Vianne Rocher]

Jeg er kronisk forsentkommer og en sann tidsoptimist. Jeg prøver, virkelig hardt, hver dag og komme tidsnok, gjerne med noen minutter i pluss, men jeg er helt opplagt elendig på å prioritere tiden jeg har til rådighet og kommer som regel halsende ti over forsent.

Jeg har faktisk mistet fly som følge av min elendige evne til å disponere tiden jeg har til rådighet. Den gangen det skjedde hadde jeg fri hele dagen og flyet gikk klokken 16.00 *kroniker*.


Til gjengjeld har jeg all slack i verden til forsentkommere og liker sene gjester mye bedre enn de som dukker opp mens jeg står i strømpisen, halvsminket med håret i hånddukturban. Mat og selveste festen blir aldri servert med en gang dørene åpnes i min krets uansett, så det er ett minimalt problem at folk kommer rekende utover starttidspunktet.

[Polyanna]

Soul mate!

[jane]

Jeg tenker egentlig ikke noe spesielt over det.