En slags avsporing: Er du kapabel til å bli fysisk eller knuse ting når du blir sint?

[Bluen]

Ja, det er jeg nok i stand til, men det er sjelden. Jeg husker at jeg kastet en av Blåmanns skolebøker opp på hemsen i raseri en gang, og den ble noe medtatt, men ellers er det nok ikke så mye som har blitt ødelagt. Det skyldes muligens at jeg er fysisk svak og pinglete, men jeg er heller ikke veldig fysisk utagerende på den måten selv om jeg har et grusomt temperament.

Forresten kan jeg smelle med dører. Seinest i forrige uke var jeg så stressa og rasende at jeg hylte "nå orker jeg ikke mer - fint, jeg går!" og marsjerte ut i 13 minus uten ytterklær (men med sko ). Jeg smelte selvfølgelig grundig med døra (og kom inn igjen to minutter seinere, etter å ha klargjort sykkelvogna for å trille til barnehagen).

Når jeg har ekstrem uflaks i kort eller andre spill, har det hendt at både kortstokker og fulle spillebrett har smelt i gulv og vegger. Pappa pleier å referere til en episode der "Elin ble litt krakilsk, men det var ikke verre enn at Blåmann og jeg lett greide å holde henne". (De gikk ikke til fysisk aksjon, altså, men noen ganger kunne jeg trengt en tvangstrøye.)

[Bloppy]

Jeg blir lynende sint og kan godt finne på å kaste fra meg saker og ting ja.

Jeg kasta glass etc etter eksen flere ganger. Han jeg er gift med nå, har nok ikke opplevd dette så mye. Men han blir derimot skikkelig sint når jeg setter meg i bilen og kjører en tur om det blir for ille ved diskusjoner/krangler.

Jeg har prøvd å forklare, at det er bedre for meg enn at jeg skal bli så innmari sint at jeg hiver ting og tang etter han. Han bare himler med øynene og tror ikke på at det går an å bli SÅ sint.

Han skulle bare visst! Det er som om det sprenges en bombe eller noe inni meg. Det forplanter seg, og da smeller det.

[amanas]

Jeg var ekstrem når jeg var yngre, jeg tok det første å beste å slengte det i golvet eller veggen. Gjett om mobilene mine fikk gjennomgå.

Jeg har blitt bedre med årene, veldig mye bedre. Selv om det har hendt at jeg har hevet en balje rene klær på mannen for jeg ble så irritert når han aldri gadd være med å brette klær, å at jeg skulle slenge en dokke i sofaen når jeg støvsuget men siden jeg var litt irritert tok jeg litt i å den traff bildet over sofaen, der ble det et fint stort hull midt i bildet

I begge episoder har jeg vært gravid

Så til vanlig klarer jeg begrense meg.

[Bloppy]

Jeg har forresten kastet en bøtte med iskaldt vann på mannen.

Det var sommer, og han hadde vært på lekebutikken med ungene og kjøpt alksens ufornuftige vannleker til de for flere hundre kroner.

Hele dagen hadde han yppet seg, og spruta på meg, eller fått ungene til å gjøre det. Og jeg tok ikke igjen. Jeg tenkte vel som så at han kom til å gi seg om jeg ikke lot han erte meg. Vel... han ga seg ikke, og tilslutt kastet jeg hele bøtta med kaldt vann over gubben.

[Go\jenta]

Nope. Ikke fysisk,nei.

[Filifjonka]

Vil igrunnen svare nei på det. Jeg misliker veldig sterkt fysisk utagering. Men jeg har kastet en melkekartong i veggen en gang. Til mitt forsvar, jeg har fire barn og har vært mor i 24 år, så hvis man fordeler det ut på antall anstrengende situasjoner ... De tre som var tilstede da jeg kastet melkekartongen husker det godt ennå.

[Ru]

Jada. Men jeg gjør det jo stort sett ikke (utover å trampe i trappen, og gå på rommet mitt og sånn).

Høydaren, som jeg har fortalt om før; Pælmet innholdet i et litermål etter min bror. Det var litt under en liter med melk i, og jeg måtte vaske ned halve kjøkkenet etterpå. Det var fullstendig verdt det.
Jeg og brødrene mine tydde til vold stadig vekk, men vi har stort sett sluttet med det nå. Kastet ting etter hverandre, kakket hverandre i hodet med fjernkontroller - u name it.

Knotten har allerede kastet en fjernkontroll i hodet på meg, og når jeg tenker meg om så kan vi vel konkludere med at det ikke bare er utseende han har etter meg og min bror.

[jane]

Nei, absolutt ikke.

[Neket]

Mannen er forøvrig en kaster. Med dårlig sikte-evne. En gang skulle han kaste en sko på veggen ved siden av meg, men han traff meg i øyet. Heldigvis fikk jeg en skikkelig blåveis, så han fikk dårlig samvittighet hver gang han så meg i flere uker. Han har ikke kastet så mye etter den episoden.

[Didjeridust]

Har utan problem greidd å avgreinsa fysiske utfall til å smella neven i bordet med velta glas som resultat eit par høve med greinselaust provoserande eldstemann i tenåra.

[Nenne]

Nei, i grunnen ikke. Jeg smeller ikke med dørene og jeg har aldri ødelagt noe. Det nærmeste jeg kommer er den gangen jeg slengte ei kake i gulvet foran mannen min som hadde skrudd av kjøkkenuret, men latt kaka bli stående enda han lovet å ta den ut for meg. Da heiv jeg kaka og forma og alt i gulvet og han måtte rydde opp.

[Nenne]

Ei venninne av meg er forresten av den typen som skulle ønske hun kunne kaste litt om seg og avreagere, så hun fant frem noen gamle tallerkner som de ikke lenger hadde bruk for, for å ha i bakhånd om situasjonen skulle by seg. Bare det burde jo vært nok til å innse at hun ikke egentlig har det i seg, men ikke nok med det, den dagen hun kjente at dette nok er en kaste-tallerkner-dag, så pakket hun tallerknene inn i en pose som hun knyttet godt før hun heiv dem i gulvet, for da ble det jo så mye lettere å rydde opp etterpå. Hun har nå gitt opp å avreagere på denne måten.

[Høyt&Lavt]

Ja, jeg KAN bli både fysisk OG knuse ting.
Men jeg er jo klar over det, og jobber kontinuerlig med temperamentet, og vil si jeg i de fleste tilfeller klarer å styre meg.
Ble veldig lei meg en gang når jeg var barn, og jeg knakk et lokk på et trepenal i sinne. Angra bittert, og har jo hatt som mål siden ikke å gjøre sånt...

Men det svartsinnet som kan bygge seg opp er noe flere i min fars familie har, og det dukker enda mer tydelg og uforutsigbart opp i påvirket tilstand (les=visse typer alkohol, f eks) , så jeg har enorm respekt (eller kanske mer frykt..) for meg selv/mitt temperament og jeg liker ikke å drikke mye da jeg er redd jeg skal krysse grensa for når jeg har kontroll, og ikke har kontroll. Jeg har liksom ikke behov for å teste ut i praksis hvor tålegrensa mi er på sånne ting.

Og de situasjonene hvor jeg blir så sint at jeg kunne ha blitt fysisk/knust ting kommer ikke ut av det blå på 2 sekunder, bare for å ha sagt det.
For meg handler det om å innse at her må jeg ta grep om et eller annet (være seg gå unna, kjøre seg en tur, hva som helst), FØR det bikker over til knus&ødelegg-sint.

[Juste]

Jeg kan ha et fryktelig temperament når det gjelder fysiske ting. Jeg banner og sverter til møbler som ikke lar seg skru sammen, kyler klær på plass når de velter ut av overfylte hyller og ikke minst har jeg vært _veldig_ nær ved og slenge diverse spillkontrollere i vegger og ut vinduer til tider.

Mot mennesker, not so much.

[Fløyel]

Jeg har ett veldig temperament *sier mannen*.. Og jeg blir styggsint - det er så det svartner. Men det er stort sett mot voksne mennesker. Barn er jeg mer tålmodig med. Men når det svartner er jeg veldig ufin i språket - veldig tydelig og klar. Ting som sies er "Ferdig tygd - bare å svelge" får jeg stadig høre fra mine mannlige kolleager.

Jeg er ikke fysisk mot mennesker og jeg kaster ikke ting, men jeg kan smelle avtalemappen min ganske hardt i bordet - den er i solid skinn, så den tåler ganske mye. Hånden min smeller jeg ikke i bordet, det gjør vondt. *har jeg hørt*

[Snuppa]

Jeg smeller med dørene ja. Har også blitt en tlf fattigere ved en anledning. Terskelen er dog ganske høy.

[kokosbolle]

Det er mulig det er litt stygt å le her, men jeg klarer ikke å la være.

[Huldra]

Ja, jeg kan desverre kaste ting/ødelegge ting i sinne Nå er det ikke så ofte da og jeg forsøker virkelig å ta meg i det, men noen ganger så klarer jeg ikke stoppe det. dobbelt .

Mannen er forresten lik. Eller kanskje enda være. Iværtfall når møbler skal skrus sammen. Jeg er mest når jeg må vaske.

Og vi lurer på hvor våre hissigpropper har sinnet sitt fra?

[Fløyel]

Opprinnelig lagt inn av Autofil, her.

Jeg er en kaster. Pepperkakehus og slikt. Dere aner virkelig ikke hvor mange (og små) biter det blir av slikt.

Er ikke det fryktelig klønete? Det er jo du som må feie det opp? Eller kommanderer du vedkommende som har fått huset feiende etter seg til å rydde opp?

Opprinnelig lagt inn av Juste, her.

Jeg kan ha et fryktelig temperament når det gjelder fysiske ting. Jeg banner og sverter til møbler som ikke lar seg skru sammen, kyler klær på plass når de velter ut av overfylte hyller og ikke minst har jeg vært _veldig_ nær ved og slenge diverse spillkontrollere i vegger og ut vinduer til tider.

Jeg har sett deg under fotballkamp.