Økt sykefravær blant kvinner

[Milfrid]

Opprinnelig lagt inn av safran, her.

Milfrid, jeg syns du er vel snever i synet på Hvordan Kvinner Behandler Sine Menn. Du forutsetter jo nærmest at alle kvinner har støv på hjernen og skal ha alt på sin måte, bare fordi det ER sånn, og irettesetter mennene når de ikke gjør ting akkurat som kvinnen har bestemt. Dette blir altfor enkelt og ensporet som forklaring på problemet.

Ja, jeg har jo etter hvert forstått at selv om jeg har venner som er alt fra kassadamer via frisører, lærere, sykepleiere, økonomer, siviligeniører, med og uten lederansvar. Som stemmer alt fra Rødt til Høyre (nei, det er faktisk ingen som har stått fram som FP-ere, utrolig nok). Så er min familie og omgangskrest Ytterst Unormal, og det jeg opplever kan ikke relateres til virkeligheten

Synes du skal lese innlegget mitt en gang til, jeg Jeg sier nemlig i grunnen akkurat det samme som Kasia (fikk jeg det riktig ) nemlig at problemet er at kvinner tar en alt for stor byrde. Og når du siterte Kasia var du rimelig enig med henne, eller hva?

Så min forutsetning om Hvordan Kvinner Behandler Sine Menn er helt feil, så betyr det i grunnen at Menn Ikke Vil Hjelpe Til Hjemme? Jeg mener, vi er jo rørende enige om at problemet er at kvinner er dobbeltarbeidende?

Men Herregud, selvfølgelig finnes det kvinner som er gift med Menn Som Ikke Vil Hjelpe Til Hjemme. Men i min verden, som nok må være et parallell-univers så er mannfolk ganske flinke til å hjelpe til. Og kvinnfolk kanske flinke til å klage over at de ikke gjør det riktig. I foreldregenerasjonen min derimot, ser jeg at kvinnene langt på vei gjør mer mens mannfolkene sitter på ræva.

Opprinnelig lagt inn av Kråka, her.

De snakker om dette på NRK1 nyhetene nå. Der sies det at kvinner tar mer vare/ansvar på sine eldre/foreldre enn hva menn gjør, og at det var en av grunnene.

Ja, og så tar de gjerne ansvaret for hans foreldre i tillegg....

Opprinnelig lagt inn av ullmor, her.

Selvsagt finnes det ikke en løsning eller et helhetlig svar på et stort og komplisert område, Milfrid setter bare ord på en del av problemet.

Jeg tror at en del folk er for stresset i sin hverdag og strever for mye for å tilfredsstille sin standard og uspesifikt "andres" forventninger at de ikke klarer sette seg ned og reflektere over sine valg. Det krever også mot å gå inn i seg selv og være kritisk til sine egne valg og holdninger. Hverdagen er tøff for mange og tiden går for fort. Det kan gjøre at folk også får distansert forhold til egen kropp og ikke kjenner signalene den gir, dermed kan de heller ikke ta hensyn til hva kroppen forteller dem. Først når kroppen har fått nok av å ikke bli hørt på setter den inn støtet ved å gi hjerteinfarkt eller total utmattelse. Muskel-skjelettlidelser/-plager kan skyldes at man ikke lytter til kroppen og jo lenger man ignorerer småplagene kan de bli til store plager og til slutt bli kroniske.

Nemlig. Jeg setter fingeren på en del av problemet.

Opprinnelig lagt inn av safran, her.

Jeg er ikke enig i fremstillingen hennes, det er poenget.

Du er enig i at kvinner gjør mer enn menn på hjemmefronten, har jeg lest meg fram til i denne tråden, så da er det du er uenig i at kvinner kanskje har seg selv litt å takke for det også? Du mener vi bør legge hele skylden på mennene?

Jeg er for skylddeling

[Billa]

Opprinnelig lagt inn av Molo, her.

Åj så rørende enkelt.

Jeg vet om kvinner som har gått på en smell så det synger til tross for at mannen har tatt brorparten og vel så det i heimen. Til tross for at de har høy utdanning. Til tross for at de ikke har belastende arbeid i form av tunge løft og ugunstig arbeidstid. Til tross for at de har prøvd å ta seg selv i nakken og "ta seg sammen".
Jeg trodde virkelig at man hadde kommet lenger i omtalen av fenomenet utbrenthet i 2009 enn til "at man kan skylde seg sjøl, og som man reder ligger man".

Dette fordrer jo enda grundigere forskning på fenomenet. Hvis dette da er representativt, og ikke bare "men jeg kjenner en som...". Hvis man blir sykmeldt på grunn av utbrenthet uten at jobben er tøff, uten at arbeidsfordelingen i heimen er skjev og man i tillegg har brukt tid på å får seg en utdannelse sånn at jobben bør være interessant, ja da er det vel ingenting av det vi snakker om her inne som passer som årsak, egentlig?

Noen tilfeller av "utbrenthet" vil jo være direkte linket til psykisk sykdom også, men jeg vet ikke om frekvensen der er større blandt kvinner.

[kie]

Jeg blir sittende og gruble litt om problemet ikke nødvendigvis trenger å være hjemmesituasjonen, jeg. Kan det rett og slett være at arbeidslivet er for tøft? Kan det være at de mennene som har satt standarden langt oftere hadde en hjemmeværende kone eller en kone som tok mesteparten av arbeidet på hjemmebane?

Jeg vet jo at likestillingen har kommet et stykke og alt det der. Men arbeidslivet består da av flere generasjoner og det er kanskje lett å se seg litt blind på de man ser rundt seg? Graden av likestilling blir jo kanskje mer synlig nettopp i småbarnsfasen, men ikke alle er der. Hvordan arter det seg f.eks. for de som er i den fasen der foreldrene trenger mer hjelp og oppfølging?


Men tilbake til menn vs. kvinner og sykefravær:
For å si det litt flåsete: Hvordan ville det sett ut om hver kvinne i yrkeslivet hadde en kone? Er det kanskje slik at bak mennenes gode statistikk så står det en stor gruppe usynlige kvinner? Og at det ikke nødvendigvis er slik at menn tåler mer?

[safran]

Opprinnelig lagt inn av Milfrid, her.

Ja, jeg har jo etter hvert forstått at selv om jeg har venner som er alt fra kassadamer via frisører, lærere, sykepleiere, økonomer, siviligeniører, med og uten lederansvar. Som stemmer alt fra Rødt til Høyre (nei, det er faktisk ingen som har stått fram som FP-ere, utrolig nok). Så er min familie og omgangskrest Ytterst Unormal, og det jeg opplever kan ikke relateres til virkeligheten

Synes du skal lese innlegget mitt en gang til, jeg Jeg sier nemlig i grunnen akkurat det samme som Kasia (fikk jeg det riktig ) nemlig at problemet er at kvinner tar en alt for stor byrde. Og når du siterte Kasia var du rimelig enig med henne, eller hva?

Så min forutsetning om Hvordan Kvinner Behandler Sine Menn er helt feil, så betyr det i grunnen at Menn Ikke Vil Hjelpe Til Hjemme? Jeg mener, vi er jo rørende enige om at problemet er at kvinner er dobbeltarbeidende?

Du er enig i at kvinner gjør mer enn menn på hjemmefronten, har jeg lest meg fram til i denne tråden, så da er det du er uenig i at kvinner kanskje har seg selv litt å takke for det også? Du mener vi bør legge hele skylden på mennene?

Jeg er for skylddeling

Jeg har aldri skyldt på mennene for at ting er som de er, jeg er ikke enig i at din enkle versjon av løsningen er den riktige. Jeg mener nemlig at det ikke er enten det at kvinner ikke lar mennene gjøre ting på sin måte eller at menn ikke vil hjelpe til hjemme. Ting er litt mer komplisert enn som så. Selv om ting er litt annerledes i din vide bekjentskapskrets.
Og hvis du virkelig syns at du sa det samme som det innlegget jeg quotet Kasia på, så må jeg virkelig si at jeg lurer litt. Kasia fordeler ikke skyld og kommer med rare forklaringer, slik du gjorde.

[Billa]

Noen som vet hvordan disse forskningresultatene matcher andre land vi kan sammenlikne oss med? Ser noen lurer litt på dette med tøffere arbeidsliv generelt. Men, for det første tenker jeg da at det er litt rart at økningen er så signifikant høyere hos kvinner, og hvis det er tøffere arbeidsliv, burde ikke da den samme trenden finnes i andre land med tilnærmet like velferdsordninger og lik struktur i arbeidslivet?

[elg]

Da det er vanskelig å bli enige om årsaken til at kvinner blir utbrent, kan det kanskje være en idé å diskutere litt rundt årsaken til at mange kvinner blir sykmeldt så lenge når de er utbrent. I min bekjentskapskrets er det folk som blir sykmeldt fordi de er slitne, men hvor det i sykmeldingsperioden ikke blir satt inn noen tiltak for å forsøke å rette på noen av årsakene til dette.

Kan det være at NAV / leger istedenfor bare å forlenge sykmelding fra måned til måned heller selv, ved hjelp av coacher eller andre typer for terapi kan prøve å finne årsaken for at den enkelte selv blir så sliten. Kan det være noe med jobbsituasjonen som er vanskelig? Er det noe med relasjonene i familien? Har man for vanskelig med å si nei eller være tydelig på egne behov?

Jeg har ihvertfall et håp om at man ved å bry seg nok om de sykmeldte til å prøve å finne den bakenforliggende årsaken til at personen sliter seg ut, kan få personen raskere tilbake i arbeid.

[Imma]

http://www.regjeringen.no/nb/dep/hod...html?id=141704

Om man ønsker å finne ut mer om hvorfor kvinner har høyere sykefravær kan man tråle seg gjennom denne NOU'en. Gir svar på noe hverfall.

[Harriet Vane]

Det er nevnt mye bra allerede i tråden.

Jeg tror det er svært sammensatte årsaker til økt sykefravær hos kvinner, og jeg tror det er delvis pga manglende likestilling i heimen, noe som gjør at arbeidsbelastningen er flere hundre prosent for en del damer.

(De heldige jentene som har funnet menn av typen "ungen din har dritte på seg", har svigers over tunet som skal pleies, tar etterutdanning, har barn med spesielle behov, mens de er leder for FAU, seksjonsleder i det lokale barnevernet og tar på seg alt i det lokale Vel'et, for ellers er det inegn som gjør det. )

Noe av årsaken ligger i at man kan bli syk av å oppleve overgrep og krenkelser, og det kan ta mange år før dette kommer til overflaten. Jeg har jobbet med en stor gruppe mennesker født på 40- og 50-tallet som har vært på barnehjem. Nesten ingen av disse var i jobb som 50-60-åringer. de var syke. For damenes del gikk det i fibromyalgi og andre muskel/skjelett-plager, angst og søvnproblemer. De ble overfladisk medisinert med pillecoctails som kunne slått ut en velvoksen bryggerihest. I bunnen for dette lå en barndom full av overgrep, svik, mishandling, tapsopplevelser og sorg.
En annen gruppe som ofte er syke er de overvektige. Her ligger det også ikke sjelden krenkelser, overgrep eller lignende til grunn.
Også kommer de flinke og grenseløse jentene som jobber seg ut i utbrenthet.

For min del ender hele problemstillingen opp i en feministisk utfordring.
det er mangelen på reell likestilling, på sann feminisme, som fører til alle sykemeldingene blant damer. Hvis det var likestilling og rettferdig arbeidsfordeling i alle heimer, ville det ha hjulpet. Hvis vi kunne tatt bedre vare på ungene (og det kunne man ikke på 40- og 50-tallet, for ikke fabtes det barentrygd, ikke fantes det barnehager, ikke kunne man kombinere små barn og arbeid, ikke hadde damer særlig egen inntekt og kunne forsørge seg selv og ble man skilt eller enke var man fortapt, og kunne ikke beholde ungene), hvis vi kunne beskytte jenter mot vold og overgrep, hvis vi kunne fortalt og oppdratt alle jenter til å se at de har en egenverdi, som ikke har noe med prestasjoner å gjøre...Da ville vi unngått en del av disse problemene.

Og så kommer det klassemessige aspektet. det har alltid vært bedre å være rik, hvit og frisk, enn fattig, svart og syk. det er store forskjeller mellom folk i Norge, og disse forskjellene har med bosted, inntekt, utdanning å gjøre, og gir seg utslag i helse, levealder, utdanning og opplevelse av lykke.

[kie]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Noe av årsaken ligger i at man kan bli syk av å oppleve overgrep og krenkelser, og det kan ta mange år før dette kommer til overflaten. Jeg har jobbet med en stor gruppe mennesker født på 40- og 50-tallet som har vært på barnehjem. Nesten ingen av disse var i jobb som 50-60-åringer. de var syke. For damenes del gikk det i fibromyalgi og andre muskel/skjelett-plager, angst og søvnproblemer. De ble overfladisk medisinert med pillecoctails som kunne slått ut en velvoksen bryggerihest. I bunnen for dette lå en barndom full av overgrep, svik, mishandling, tapsopplevelser og sorg.
En annen gruppe som ofte er syke er de overvektige. Her ligger det også ikke sjelden krenkelser, overgrep eller lignende til grunn.
Også kommer de flinke og grenseløse jentene som jobber seg ut i utbrenthet.

Godt poeng!

En annen side av det er jo også at når et barn opplever at grensene så grundig blir trampet istykker som jo overgrep gjør, så er det ikke uvanlig at man også blir en "grenseløs" voksen. Som kanskje ikke har den samme ryggmargsrefleksen i forhold til å verne om egne grenser som andre, som legger hele sin verdi i hva de gjør og ikke hva de er osv. Og dermed tror jeg man lett kan bli en "flink pike" som jobber seg ut i utbrenthet. Ikke bare fordi det er status å klare så mye, men rett og slett fordi det er et mønster som kompenserer for et mindre godt selvbilde. Og det å ta vekk det som gjør at man føler at man har noe slags verdi som menneske kan være på grensen til det uutholdelige.

[Kråka]

http://www.aftenposten.no/jobb/article3285378.ece

Dette nevnes også som en grunn. Turnusarbeid.

[kie]

Den artikkelen tror jeg dro frem mange viktige poeng. Jeg tror også dette med "bundet arbeid" har litt å si.

[torsk]

Sent inne, men vil bare nevne Ørjaseter sin take på sykefraværet med «Ti grunner til syke kvinner» som jeg syns hadde noen bra poeng.

[Imma]

Opprinnelig lagt inn av torsk, her.

Sent inne, men vil bare nevne Ørjaseter sin take på sykefraværet med «Ti grunner til syke kvinner» som jeg syns hadde noen bra poeng.

Den oppsummerer jo igrunn bare det som allerede er nevnt i tråden. Det siste avsnittet vitner om at noe har gått forfatteren hus forbi. Nemlig at mange kvinner ønsker å fortsette arbeidet mot likestilling av kjønnene. Både når det gjelder helse, arbeidsliv, og familie. Ikke bare "ta konsekvensen", være hjemme, og prise seg over å ha en mann som forsørger.

[torsk]

Opprinnelig lagt inn av Imma, her.

Det siste avsnittet vitner om at noe har gått forfatteren hus forbi. Nemlig at mange kvinner ønsker å fortsette arbeidet mot likestilling av kjønnene.

Øh, det står virkelig ikke noe i det avsnittet som vitner om det. Med mindre du gjerne vil lese det inn.

[Imma]

"Kvinner som jobber frivillig fast deltid, og dem er det mange av, har tatt konsekvensen av kvinners slitsomme liv. De bærer selv den økonomiske kostnaden selv ved at de ikke kan jobbe mye. Og de som er gift blir forsørget av sine menn, og ikke av staten. Det livsvalget står det respekt av. "

Ja, det er kvinner som i all hovedsak må ta konsekvensen, av å leve i et samfunn som har skylapper. For du kan godt jobbe deg syk i 100% stilling, i et fysisk krevede yrke, ha en mastergrad, studigjeld til langt opp på ryggen, ha 2, 6 barn, foreldre som eldres og trenger hjelp, men du vil fortsatt bare få 80% av det en mann med samme utdannelse ville gjort, dårligere pensjonsordninger og lavere status.
At noen , ja stadig flere, tar konsekvensen av at man ikke kan strekke til på alle områder og dermed trekker seg tilbake til gamle kjønnsrollemønster, er kanskje et verdivalg, men aller helst en dyd av nødvendighet og ikke et reelt valg. Men det kan man jo bare se bort fra.

[Miss Norway]

Jeg syntes Ørjaseter fjaser godt. Feks denne:

Sitat:

3. Kvinner blir gravide. Store deler av sykefraværet for kvinner mellom 20 og 39 år kan forklares ved graviditet og redusert kapasitet i forbindelse med dette. Dette slår hardt ut på statistikken fordi kvinner ofte er i fysisk tunge og/eller ensidige jobber. Det er lettere å være gravid direktør enn gravid kassadame, men de første er relativt sett få av.

What the f***? Det går da ikke an å generalisere sånn.

[torsk]

Opprinnelig lagt inn av Imma, her.

At noen , ja stadig flere, tar konsekvensen av at man ikke kan strekke til på alle områder og dermed trekker seg tilbake til gamle kjønnsrollemønster, er kanskje et verdivalg, men aller helst en dyd av nødvendighet og ikke et reelt valg. Men det kan man jo bare se bort fra.

Ja, og det var vel nettopp det hun gjorde. Jeg er enig i avsnittet for det meste er meningsløst, jeg tviler på at det er så mange kvinner som jobber deltid som resultat av et frivillig verdivalg. Det jeg ikke klarer å lese inn er det automatisk betyr at Ørjaseter ikke har noen anelse om at det fins mange kvinner som prøver å fortsette arbeidet mot likestilling av kjønnene, som var det du skrev.

Ørjaseter spisser mye og det går som vanlig vel fort i svingene, jeg burde vel ile til å nevne at jeg så absolutt ikke står inne for alt som står i kommentaren hennes, men jeg syns ofte hun er verd å bruke tid på lese. Spissingen til «kvinner har dårlig arbeidsmoral» var vel det jeg reagerte mest på, selv om jeg med en del godvilje kan skjønne resonnementet.

[Claire]

Ørjaseter? Hun bør etter min mening tas med opptil flere klyper salt.

[torsk]

Opprinnelig lagt inn av Claire, her.

Ørjaseter? Hun bør etter min mening tas med opptil flere klyper salt.

Ja, er ikke det en velkjent sak?

[Claire]

Opprinnelig lagt inn av torsk, her.

Ja, er ikke det en velkjent sak?

Jo, jeg er jo så heldig at jeg har vært i nærkontakt med henne. Da måtte saltet frem, ja.