Å klage over dårlig tid er vår tids skrytemetode

[Pepper Lemon]

Jeg synes ikke dette lyder kjent. Men det handler vel mer om hvor skoen trykker? I min vennekrets har alle full jobb og barn. (Jeg tror jaggu ikke jeg kjenner noen som jobber redusert eller er arbeidsledig. ) Så da blir det liksom ikke noe hot shot over å være busy. Man klager vel helst over det i samme tonefall som man klager over å ha lagt på seg fem kilo (som heller ikke er skryt over at man har råd til å spise sjokolade hver dag. )

[Candy Darling]

Point, Ms. Lemon.

Jeg er jo En Sånn En som uten skam i livet både skryter over at jeg har fått tid til å trene og klage over desemberhelvetet. Når man nå først tramper i salaten, kan man jo like godt gjøre det grundig.

[him]

Morsom samenligning pl :-) I tidligere kulturer og fattige samfunnslag med matmangel er/var fedme høystatus. I den vestlige verden I dag hvor mye billig mat er fetende er det ikke status å være overvektig

[Milfrid]

Skryt? Om det var noe man med vilje og viten la opp til, så kanskje. Men er man alene med to barn og 100% jobb så er det jo ikke særlig mange alternativ til å ha det travelt heller. Med mindre man lar seg klone, gir bort en unge, går ned i stilling eller forbyr ungene å drive fritidsaktiviteter.

Men hva er å klage da? Å fortelle på fjesboka at man har mye å gjøre? Å takke nei til ting?

Jeg tror egentlig jeg skryter mest når jeg forteller at jeg har anledning til å bare ligge på ryggen og glo på tv eller lese bok en kveld. Det er jo luksus!

[Harriet Vane]

Skal du ha noe gjort, må du i hvertfall spørre en som har det travelt, for de får det unna. Det er min erfaring. Det er ikke slik at de med tomme almanakker kommer springende for å ta dugnadsoppgaver, sitte i styrer eller ta ansvar i ulike lag og foreninger. Inte alls.

Folk er skrudd sammen ulikt, da. Jeg er en sånn som får en liten Pling! (tenk pengespillmaskinlyd) over ting jeg får unna. Jeg er ikke spesielt stresset, selv om jeg har mye å gjøre, fordi jeg får denne vanvittige gleden over å krysse ut ting på to-do-listen. Jeg LIKER å ha det travelt. Jeg er glad jeg har det travelt. Jeg får gjort masse, og jeg prioriterer. Akkurat nå prioriterer jeg kunstnerisk utfoldelse og dermed forfaller legemet, men sjelen blir litt penere for hver dag.

[Skilpadda]

Jeg er litt lei av hvor lett det ofte faller riks- eller privatsynsere å erklære alle mulige helt vanlige ting for "skryt". Hvis man har kapasitet og lyst til å fikse masse og er fornøyd med det, så er man en skrytete fasadebygger, det har jo mange mast om i årevis. Og hvis man ikke har tid/kapasitet til å fikse alt man ønsker seg, så skryter man altså da også? Og, underforstått, det er en dårlig ting å skryte?

Det finnes sikkert folk som fremhever egen travelhet for å understreke at de, i motsetning til dem de snakker med, er v. busy and important people. Men da, tenker jeg, er det ikke travelheten som er "problemet", og heller ikke at man forteller om travelheten - "problemet" er at det finnes mennesker som synes det er viktig å fremheve seg selv på bekostning av andre. Og slike finnes jo såklart, og det beste å gjøre når det gjelder dem, er å prøve å la det prelle av på seg.

[Cumulus]

Jeg tror det han mente var at det har gått sport i å si at man har såå mye å gjøre og er såå sliten, selv om stresset man opplever er selvpåført. Spesielt foran jul. At man ofte velger selv hvor mye man ønsker å ta på seg, og pofte skyldes stresset at man selv har tatt på seg for mye, men at det liksom skal være sånn... . At selvfølgelig finnes det eneforsørgere som er utslitte, han snakker ikke om dem. Han snakker om SELVPÅFØRT stress. Ikke stress for å overleve. Det er 2 helt forskjellige ting.

[Skilpadda]

At det er mye selvpåført stress i førjulstiden er vel neppe en særlig ny eller kontroversiell observasjon.

[Cumulus]

Men tror dere mange gjør ting de egentlig ikke må før jul fordi de tror det MÅ være sånn? Og at det liksom har gått sport i å påpeke hvor mye man har å gjøre?

[Trulte]

Dårlig tid er det vel knapt noe å skryte av siden de fleste jeg kjenner har full jobb, 2 til 4 barn og alt som følger med. Det er normalen. Men om man får tid til å bake kake, strikke, trene og har energi til overs. Ja, da bøyer jeg meg for dem.

[Maverick]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Jeg er litt lei av hvor lett det ofte faller riks- eller privatsynsere å erklære alle mulige helt vanlige ting for "skryt". Hvis man har kapasitet og lyst til å fikse masse og er fornøyd med det, så er man en skrytete fasadebygger, det har jo mange mast om i årevis. Og hvis man ikke har tid/kapasitet til å fikse alt man ønsker seg, så skryter man altså da også? Og, underforstått, det er en dårlig ting å skryte?

Det finnes sikkert folk som fremhever egen travelhet for å understreke at de, i motsetning til dem de snakker med, er v. busy and important people. Men da, tenker jeg, er det ikke travelheten som er "problemet", og heller ikke at man forteller om travelheten - "problemet" er at det finnes mennesker som synes det er viktig å fremheve seg selv på bekostning av andre. Og slike finnes jo såklart, og det beste å gjøre når det gjelder dem, er å prøve å la det prelle av på seg.

[Maverick]

Men altså, Finn Schjøll. Han sier jo rare ting hele tiden!

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Cumulus, her.

Men tror dere mange gjør ting de egentlig ikke må før jul fordi de tror det MÅ være sånn?

Ja, det er jeg absolutt, 100 % sikker på. Jeg synes det er synd at så mange gjør det; det er et tema som kommer opp hver eneste jul, og jeg synes helt klart det er verdt å snakke om det. Men jeg skjønte ikke ut fra HI at det var det denne saken dreide seg om.

Opprinnelig lagt inn av Cumulus, her.

Og at det liksom har gått sport i å påpeke hvor mye man har å gjøre?

Sport? Jeg vet ikke. Det er veldig vanlig å snakke om dette og å akke seg over det. Det finnes sikkert folk som bruker juleforberedelser som nok en måte å definere seg selv som vellykket "homemaker" på. Jeg synes, som sagt, ikke det å kritisere dem for det og å kalle det for "skryting" er den beste måten å ta tak i temaet på.

Jeg synes det hadde vært fint hvis flere var litt mer romslige og generøse overfor både seg selv og andre. Slappe litt av når det gjelder førjulsstress som ikke egentlig fører til kos, og ikke være med på å legge mer press på andre. Men å beskylde "stresserne" for å skryte og prøve å hevde seg, det føler jeg ikke er en god måte å fremme den typen romslighet og avslappethet på.

Dessuten er jo ikke dette noe nytt fenomen? Jeg vet ikke hva Finn Schjøll tenker på som "vår tid", men så lenge jeg har vært voksen, har i alle fall dette vært et stadig tilbakevendende tema. Og jeg har ikke den typen überhusmødre i min egen familie, men jeg kjenner mange som forteller at mødrene deres stresset og stresset og stresset frem mot jul, nettopp fordi de "trodde det MÅTTE være sånn", så det er heller ikke noe som bare gjelder min/vår generasjon.

[Teofelia]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Dessuten er jo ikke dette noe nytt fenomen? Jeg vet ikke hva Finn Schjøll tenker på som "vår tid", men så lenge jeg har vært voksen, har i alle fall dette vært et stadig tilbakevendende tema. Og jeg har ikke den typen überhusmødre i min egen familie, men jeg kjenner mange som forteller at mødrene deres stresset og stresset og stresset frem mot jul, nettopp fordi de "trodde det MÅTTE være sånn", så det er heller ikke noe som bare gjelder min/vår generasjon.

Ikke sant. Min mormor stresset veldig mye mer enn det jeg gjør med juleforberedelsene, hvis jeg skal dømme etter hva min mor forteller. Jeg har jula temmelig på stell selv - men jeg sitter ikke julaftens formiddag og gråter av utmattelse mens resten av familien går til kirken.

[Katta]

Mens jeg har vokst opp i et torohjem hvor det var null juletradisjoner og julestress utover enkelte ting som måtte settes frem. Spenningen var stor rundt juletrepyntinga hvert år. Jeg stresser nok vesentlig mer enn mine foreldre. Dvs jeg stresser ikke, men jeg styrer litt.

[oslo78]

Etter å ha vært i veggen, blir jeg ikke imponert. Jeg tenker bare "pass deg". Ingenting er verdt å gå i veggen for. Absolutt ingenting.

[Teofelia]

Opprinnelig lagt inn av oslo78, her.

Ingenting er verdt å gå i veggen for. Absolutt ingenting.

Jeg vet om mange ting det er vel verdt å gå i veggen for, men det er en annen diskusjon.

[Nextlife]

Åh, jeg er så lei av alle skal mene så jævla mye om hva andre sier og gjør, så helt på privaten.

[oslo78]

Opprinnelig lagt inn av Teofelia, her.

Jeg vet om mange ting det er vel verdt å gå i veggen for, men det er en annen diskusjon.

Ja, jeg kan vel når jeg legger godviljen til komme på et par ting jeg også. Men å ha det travelt og fullt opp å gjøre for å kunne skryte av det og for å få status hører virkelig ikke med på lista.

Syke barn, barn med spesielle behov, syk ektefelle og slike ting er noe helt annet selvsagt.

[Billa]

Opprinnelig lagt inn av Candy Darling, her.

Ja, enig med Bokormen - etter min erfaring er det mye mer status i å ha tid til å prioritere - juleverksted på skolen, pepperkakebaking i vanlig arbeidstid, rolige søndagsfrokoster og bare være.

Har man dårlig tid, er man bare dårlig organisert.

Åh, jeg elsker det, når folk synes det er så deilig å bare "VÆRE", på FB, Insta eller i en blogg