Filmer sett i 2010

[Noba]

1. The Proposal. Likte denne godt, litt hjernedød underholdning.
2. Harry Potter Halvblodsprinsen. Den dårligste Harry Potter filmen til nå.
3. Inglourious Basterds. Oioi, litt av en film. Jeg likte den veldig godt!
4. Indiana Jones Krystallhodeskallens rike.
5. Burn after reading. Kul film! Vi lo masse.
6. Australia. En del klisjeer, men jeg synes den var verd å se.
7. The Hangover. Neppe en ti-på-topp film, men så absolutt morsom og nok en film i kategorien hjernedød underholdning.
8. Million Dollar Baby. Jeg skjønner hvorfor denne fikk Oskar. Veldig, veldig bra.
9. Upperdog. Noe av det beste jeg har sett av norsk film.
10. Anne Franks dagbok. Har faktisk aldri lest boka så det var fint å se filmen (nyfilmatisering fra 2009). Sterk histore.
11. The boat that rocked. Britisk komedie med bl.a. Rhys Ifans og Philip Seymour Hoffman. Jeg elsker britiske komedier, men ble litt skuffet her.
12. The Ugly Truth. Nok en hjernedød underholdningsfilm. Var lovende i starten, men tapte seg mot slutten. Liker Katherine Heigl og Gerard Butler er definitivt ikke til å forakte han heller.
13. Uro. Jeg er generelt ikke noen stor fan av norsk film, og er så lei av at Cleve Broch, Hennie og Dahl Torp tydeligvis må være med i alle filmer som finnes (tror det var en viktig grunn til at jeg likte Upperdog så godt, ingen av dem var med ). Men mannen ville gjerne se denne, og jeg ble faktisk positivt overrasket, den var ikke så verst altså.
14. Hekta på deg. For noe tullete vas altså, fatter ikke at jeg så filmen ferdig.
15. Luftslottet som sprengtes. Helt ok, men siden den tredje boka var den kjedeligste, så ble også dette den dårligste filmen.
16. Bienes Hemmelige liv. Nydelig og rørende film. Jeg likte boka veldig godt og filmen var tro mot boka.
17. Julie & Julia. Koselig og fengende film. Historien er strengt tatt syltynn, men Julia Child er så fascinerende at filmen blir veldig bra. Også *liker* jeg Meryl Streep.
18. Marley & me. Dette var strengt tatt lamme greier, men jeg er tragisk lettrørt når det gjelder dyr så det berger filmen fra slakt fra min side.
19. Couples retreat. Jeg lo så trårene spratt enkelte steder og kjeda meg andre steder. Veldig grei som tidtrøyte.
20. The Bounty Hunter. Grei film. Koselig å se film på kino for en gangs skyld.
21. Operasjon froskeegg. Frøkna likte den veldig godt, jeg halvsov meg gjennom hele filmen, men veldig koselig med jentetur til byen og kinobesøk.
22. The Reader. Mannen kjedet seg og syntes den var langtekkelig. Jeg elsket den. Rett og slett.
23. Avatar. Dette trodde jeg ikke var min type film, jeg kan normalt ikke fordra alt som har med "aliens og space" å gjøre. Men jeg lot meg engasjere selv om filmen ble vel lang for min del. Filmen er først og fremst en tankevekker i forhold til hva vi gjør med naturen og jorda vår.
24. The break up. Helt grei film å se når man er syk på 17. mai og ligger alene hjemme på sofaen hele dagen.
25. The Men Who Stare at Goats. Litt morsom og ganske så rar film.
26. Informanten. Klarte ikke å henge med i filmen i det hele tatt. Men jeg liker Matt Damon..
27. Tomme tønner. Kjempeartig, vi lo masse alle sammen. Nok en positiv overraskelse innen norsk film.
28. Crazy Heart. Stillferdig og fin film. Mannen og kompisen snorksov i sofaen begge to, men jeg likte den godt.
29. Superbad. Film fra folka bak Knocked up. Litt vel barnslig humor til tider, men vi lo masse. Helt grei komedie.
30. Fun with Dick and Jane. Jim Carrey komedie, så litt "over the top" for min del.
31. Sherlock Holmes. Veldig bra! Flotte skuespillere.
32. The Hurt Locker. Film fra Irak-krigen. Fy, altså, dette var heftige saker. jeg ville bare at den skulle ta slutt, men måtte se hele filmen. Veldig bra, men så brutal.
33. Vinden som ryster kortet. Nok en dyster og veldig brutal film. Har fått veldig gode kritikker, men denne ble i råeste laget for meg.
34. Dumpet av Sarah Marshall. Nok en komedie fra Knocked up gjengen. Hjernedød og morosom denne også, fin tidtrøyte.
35. All about Steve. Jeg liker Sandra Bullock, men denne var tynn altså. The Proposal var mye bedre.
36. Precious. Fortjener hver eneste pris som den har fått.
37. Up in the Air. Veldig bra!
38. Saman er ein mindre aleine. Jeg elsket boka. Filmen var også bra, men de hadde ikke helt fått fram stemningen i boka. Det med den nydelige måten boka skildrer hvordan ensomme mennesker med sine sår i sjelen finner hverandre og tør å slippe hverandre inn og dermed slippe livet til, kom ikke fram i filmen. Det ble liksom bare en historie om fire mennesker.
39. Green Zone. Ja, altså.. Matt Damon og regissøren av Jason Bourne filmene. Det kunne ikke bli galt tenkte jeg da jeg så filmcoveret. Men det ble det. Den var spennende, men altfor mye krig for meg. Digger fortsatt Matt Damon da.
40. Naturens Spill. Film fra 1999 med Sandra Bullock og Ben Affleck. Helt grei.
41. Licence to wed. Robin Williams komedie. Tullete, men med morsomme scener innimellom.
42. Birds of America. Komedie med Matthew Perry. Litt spesiell.
43. The Blind Side. Sandra Bullocks Oscar film (jada, jeg liker henne). Veldig ok film.
44. Invictious. Med Morgan Freeman og Matt Damon, regissert av Clint Eastwood. Freeman spiller Nelson Mandela. Likte denne filmen kjempegodt.
45. It's complicated. Complicated indeed, men en veldig bra komedie.
46. Robin Hood. Russel Crowe og Cate Blanchett kan ikke slå feil og det gjorde det ikke heller.

[Divine]

Januar:
1. Nive To Five. Morsom, lett komedie. Men med bismak. For slike forhold arbeider fortsatt mange kvinner under.
2. Pink Floyd The Wall. Veldig ekkel. De maskene er noe av det skumleste jeg har sett i mitt liv.
3. Grizzly Man. Veldig fascinerende, og ganske creepy.
4. Requiem for a Dream. Sterkt gjensyn med filmen som har gjort at jeg aldri, ALDRI har vurdert slankepiller.
5. Moon. JAAAAAAAH! Endelig fikk jeg sett den.
6. Alle andre. Hmmm. Gode skuespillerprestasjoner, men irriterende rollefigurer. Og hva prøvde filmen egentlig å si oss?
7. Døden på Oslo S. Hva skal man si? Jeg var ikke i landet da den kom ut, så jeg så den aldri. Jeg trodde jeg hadde gått glipp av noe stort, men den gang ei.
8. Noises Off. Ganske forlysterlig egentlig. Til tross for at jeg egentlig ikke liker farser.
9. Man on Wire. Fascinerende dokumentar. Litt langdryg, men vel verdt en titt.
10. Alvin og gjengen 2. Jeg hadde sett for meg at jeg skulle begå harakiri, men den var bedre enn fryktet.
11. American History X. Yndlingsfilmen til femtenåringen min, så han ville gjerne se den sammen med meg. Den slipper ikke helt taket, kjenner jeg.
12. The Abyss. Dette var vel fjerde gangen jeg så den. Slutten er helt kårni, men ellers så elsker jeg denne klaustrofobiske filmen. Jeg må bare huske å puste.
13. The Limits of Control. Det Skilpadda sa.
14. Happy-Go-Lucky. Gjensyn. Ikke Mike Leighs beste, men den er ikke så lettbeint som man skulle tro. Og verdens mest creepy kjørelærer.
15. Pelle Politibil går i vannet. Bååååring! Denne filmen fikk Alvin og gjengen 2 til å fremstå som rene mesterverket i sammenligning.
16. Tid for ømhet. Suppete, men veldig fin og rørende også. Hvis man er i humør for sånt.
17. Raw. Gjensyn. Standup med Eddie Murphy. Den var morsommere før.
18. Die Hard 2. Gjensyn. En av de få actionfilmene jeg liker.
19. Aliens. Gjensyn nr. ørten. Fortsatt veldig, veldig bra.
20. Where the Wild Things Are. Nydelig!
21. The Crying Game. Jeg hadde sett den før, men hadde glemt det meste. Forfriskende etter å ha sett mye amerikansk film i det siste, men jeg klarer ikke helt å bli grepet av den, siden jeg ikke liker Dil som person.
22. Planet 51. Ganske underholdende, men ikke banebrytende, akkurat.
23. Up in the Air. Fantastisk film. Anbefales på det varmeste. George Clooney gjør det stort nok en gang.
24. Precious. Veldig sterk. Veldig! Jeg hadde fysisk vondt i kroppen da jeg gikk ut av kinosalen.


Februar:
25. Avatar. Jeg hadde ingen forventninger, men den var underholdende. Selv om den var for lang og storyen på grensen til det kvalmende.
26. The Road. Skremmende bra. Må sees!
27. Match Point. Gjensyn. Fortsatt creepy.
28. Being Julia. Ingen stor film, men underholdende nok.
29. Moon. Igjen. Like bra som i januar, gitt.
30. Det regner kjøttboller. Mye bedre enn fryktet.

Mars:
31. A Single Man. Det Skilpadda sa.
32: Blindpassasjer. Det er nesten litt trist at jeg nå sitter og fniser av denne serien, for jeg elsker å bli skremt. Og skremt ble jeg da jeg så den som niåring. Mamma måtte sove sammen med meg i flere måneder etterpå, og jeg torde ikke leke andre steder enn rett bak huset vårt. Jeg var livredd nesten dag og natt. Da jeg så den igjen i voksen alder, var det en skikkelig katarsis. Men nå er den bare morsom. Men det videoopptaket av støvet som blir til menneske er fortsatt skikkelig creepy.
33. Den fantastiske Mikkel Rev. Mest for voksne, kanskje. Jeg fniste mye, i alle fall. Jeg skulle dog ønske jeg så den på engelsk. De norske stemmene var litt tafatte.
34. Alle mine kjære. Filmen har fått blandet kritikk, og det er forståelig. Jeg likte filmen, men i ettertid så ser jeg store svakheter med den. En kritiker kalte den sjangerforvirret, og det er jeg enig i. Og jeg syntes scenene fra jentas mellomstadie til himmelen ble litt teite noen ganger.
35. Crazy Heart. Ikke noen ny historie, men du verden så sjarmerende spilt. Jeg vet ikke om jeg forelsket meg mest i Jeff Bridges eller Maggie Gyllenhaal.
36. The Blind Side. Tja, ingen stor film, men interessant nok til at jeg gadd å se den på flyet, selv om lydkvaliteten var elendig.


April:
37. The Wrestler. Egentlig den helt samme historien som i Crazy Heart. Men veldig severdig. Mickey Rourke er knallbra!
38. Min nabo Totoro. Fantastisk. Den scenen med Totoro på busstoppet er jo bare helt ubeskrivelig herlig!
39. Rocky. Jau, jau. Nå har jeg i alle fall sett den.
40. Shutter Island. Endelig en film som klarte å skremme meg. Psykologisk thriller av beste sort.
41. Lønsj. Jeg hadde null forventninger, men jeg likte den veldig godt. Selv om jeg ikke skjønte nada av hva den egentlig skulle handle om.
42. Star Trek: The Wrath of Khan. Nuvel, underholdende til å være i den sjangeren, men ikke helt meg.
43. Revolutionary Road: Har sett den før, men filmen var enda sterkere nå. Utrolig velspilt, og gjenkjennelsesfaktoren er litt vel vond å føle på innimellom.

Mai:
44. Lost In Translation. Gjensyn nummer ørten. Og jepp, den er fortsatt min favoritt.
45. The Good, The Bad and The Weird. Virkelig ikke noe for meg. Pang, pang, pang i to stive timer er for meg dørgende kjedelig.
46. Fish Tank. Sterk britisk sosialrealisme. Det gjorde nesten fysisk vondt å se den. Og plutselig var det veldig lett å huske hvordan det var å være dysfunksjonell femtenåring.
47. Avatar. Gjensyn. Jeg hatet den første gang, men nå likte jeg den faktisk litt bedre. Kanskje fordi jeg hadde null forventninger.
48. Closer. Tredje gang jeg ser filmen. Det er fortsatt veldig ubehagelig å se den. For noen fæle mennesker.
49. Sjult (Caché). Jeg satt som på nåler under hele filmen, men satt igjen som et levende spørsmålstegn. Denne må jeg nok fundere på vel og lenge.
50. Saving Private Ryan. Tredje eller fjerde gangen jeg ser denne, men første gang jeg har sett den uten å sovne eller "phase out". Lang og til tider veldig amerikansk, men likevel verdt å få med seg. Selv om de første 20 minuttene er nesten uutholdelig vonde.

Juni:
51. X2: Gjensyn. Ikke helt min sjanger, men egenlig relativt underholdende likevel.
52. Djevelens trekkspill: Saaaktegående colombiansk film. Jeg ble ikke overbevist, men for en fantastisk musikk!
53. Moon: Tredje gang jeg så filmen i år. Og den blir bare mer og mer fantastisk.

Juli:
54. Arthur. Minst 25 år siden jeg så denne sist. Fortsatt veldig søt film.
55. Shrek Forever After. Bedre enn jeg fryktet. Ganske morsom, faktisk.
56. Zoolander. Tror det er tiende gangen jeg så den. Stadig like hysterisk morsom.
57. Så som i himmelen. Filmen ALLE har sett, men ikke jeg. Helt til nå. Tja, jeg ble ikke overbevist, kjenner jo. Mange floskler. Selv om jeg syntes Michael Nyqvist spilte veldig bra.
58. Inception. For en film! Beskrevet som en skikkelig "mindfuck" og det stemmer. Utrolig fascinerende.

August:
59. Soul Kitchen. Nah. Fått gode kritikker, men Fatih Akin har levert så utrolig mye bedre. Denne var bare klisjé på klisjé.
60. Dogtooth. Fantastisk film. Ekstremt ubehagelig å se, men likevel utrolig tankevekkende og viktig. Anbefales på det varmeste.
61. The American President. Gjensyn. En av de bedre romantiske komediene. Høyst severdig.

September:
62. The Road. Gjensyn. Fortsatt en sterk film, men jeg merket at det ikke var helt det samme å se den for andre gang.
63. Toy Story 3. Jeg syntes den var litt treg i starten, men den tok seg virkelig opp. En verdig avslutning.
64. Submarino. Thomas Vinterberg er endelig tilbake med noe bra. Utrolig sterk film om mennesker på samfunnets skyggeside.
65. American Splendor. Gjensyn. Snodig, men så absolutt severdig film om tegneserieskaperen Harvey Pekar. Anbefales.
66. Limbo. Estetisk vakker film, og gripende der og da. Men jeg tror den blir litt for glemt.
67. Knerten gifter seg. Ganske ok til og med for voksne. Har sett kjedeligere barnefilmer. Men litt "rar" story.
68. I en bedre verden. Vakker, dansk film. Anbefales.

Oktober:
69. Sommerlunsj i Roma. Jeg var skeptisk, men for en perle av en film. Så annerledes. Så eksotisk. Men samtidig så fnisende gjenkjennende.
70. Grusomme meg. Den beste barnefilmen jeg har sett på lenge. Veldig upretensiøs, og veldig morsom.
71. A Nightmare Before Christmas. Etter å ha sett starten ca. ti ganger i årenes løp, fikk jeg endelig sett hele filmen. Og til tross for musical-preget er den aldeles glimrende. Et fantastisk eventyr.

[Tallulah]

Jeg har virkelig helt glemt å oppdatere denne i det siste, men jeg har fått med meg "Sunshine" (helt OK Sci-fi, men manglet bittelitt på å bli fantastisk), "Predators" (Oh, lord ...) "Sex and the City 2 (hvorfor jeg ville meg selv så vondt er fremdeles uklart. For en ignorant, rasistisk, uintelligent, dum, overfladisk, dårlig spilt, oversponset møkkafilm!) siden sist.

[turi]

Remember me - har lyst til å grine enda, og jeg så den i går..

[Divine]

Januar:
1. Nive To Five. Morsom, lett komedie. Men med bismak. For slike forhold arbeider fortsatt mange kvinner under.
2. Pink Floyd The Wall. Veldig ekkel. De maskene er noe av det skumleste jeg har sett i mitt liv.
3. Grizzly Man. Veldig fascinerende, og ganske creepy.
4. Requiem for a Dream. Sterkt gjensyn med filmen som har gjort at jeg aldri, ALDRI har vurdert slankepiller.
5. Moon. JAAAAAAAH! Endelig fikk jeg sett den.
6. Alle andre. Hmmm. Gode skuespillerprestasjoner, men irriterende rollefigurer. Og hva prøvde filmen egentlig å si oss?
7. Døden på Oslo S. Hva skal man si? Jeg var ikke i landet da den kom ut, så jeg så den aldri. Jeg trodde jeg hadde gått glipp av noe stort, men den gang ei.
8. Noises Off. Ganske forlysterlig egentlig. Til tross for at jeg egentlig ikke liker farser.
9. Man on Wire. Fascinerende dokumentar. Litt langdryg, men vel verdt en titt.
10. Alvin og gjengen 2. Jeg hadde sett for meg at jeg skulle begå harakiri, men den var bedre enn fryktet.
11. American History X. Yndlingsfilmen til femtenåringen min, så han ville gjerne se den sammen med meg. Den slipper ikke helt taket, kjenner jeg.
12. The Abyss. Dette var vel fjerde gangen jeg så den. Slutten er helt kårni, men ellers så elsker jeg denne klaustrofobiske filmen. Jeg må bare huske å puste.
13. The Limits of Control. Det Skilpadda sa.
14. Happy-Go-Lucky. Gjensyn. Ikke Mike Leighs beste, men den er ikke så lettbeint som man skulle tro. Og verdens mest creepy kjørelærer.
15. Pelle Politibil går i vannet. Bååååring! Denne filmen fikk Alvin og gjengen 2 til å fremstå som rene mesterverket i sammenligning.
16. Tid for ømhet. Suppete, men veldig fin og rørende også. Hvis man er i humør for sånt.
17. Raw. Gjensyn. Standup med Eddie Murphy. Den var morsommere før.
18. Die Hard 2. Gjensyn. En av de få actionfilmene jeg liker.
19. Aliens. Gjensyn nr. ørten. Fortsatt veldig, veldig bra.
20. Where the Wild Things Are. Nydelig!
21. The Crying Game. Jeg hadde sett den før, men hadde glemt det meste. Forfriskende etter å ha sett mye amerikansk film i det siste, men jeg klarer ikke helt å bli grepet av den, siden jeg ikke liker Dil som person.
22. Planet 51. Ganske underholdende, men ikke banebrytende, akkurat.
23. Up in the Air. Fantastisk film. Anbefales på det varmeste. George Clooney gjør det stort nok en gang.
24. Precious. Veldig sterk. Veldig! Jeg hadde fysisk vondt i kroppen da jeg gikk ut av kinosalen.


Februar:
25. Avatar. Jeg hadde ingen forventninger, men den var underholdende. Selv om den var for lang og storyen på grensen til det kvalmende.
26. The Road. Skremmende bra. Må sees!
27. Match Point. Gjensyn. Fortsatt creepy.
28. Being Julia. Ingen stor film, men underholdende nok.
29. Moon. Igjen. Like bra som i januar, gitt.
30. Det regner kjøttboller. Mye bedre enn fryktet.

Mars:
31. A Single Man. Det Skilpadda sa.
32: Blindpassasjer. Det er nesten litt trist at jeg nå sitter og fniser av denne serien, for jeg elsker å bli skremt. Og skremt ble jeg da jeg så den som niåring. Mamma måtte sove sammen med meg i flere måneder etterpå, og jeg torde ikke leke andre steder enn rett bak huset vårt. Jeg var livredd nesten dag og natt. Da jeg så den igjen i voksen alder, var det en skikkelig katarsis. Men nå er den bare morsom. Men det videoopptaket av støvet som blir til menneske er fortsatt skikkelig creepy.
33. Den fantastiske Mikkel Rev. Mest for voksne, kanskje. Jeg fniste mye, i alle fall. Jeg skulle dog ønske jeg så den på engelsk. De norske stemmene var litt tafatte.
34. Alle mine kjære. Filmen har fått blandet kritikk, og det er forståelig. Jeg likte filmen, men i ettertid så ser jeg store svakheter med den. En kritiker kalte den sjangerforvirret, og det er jeg enig i. Og jeg syntes scenene fra jentas mellomstadie til himmelen ble litt teite noen ganger.
35. Crazy Heart. Ikke noen ny historie, men du verden så sjarmerende spilt. Jeg vet ikke om jeg forelsket meg mest i Jeff Bridges eller Maggie Gyllenhaal.
36. The Blind Side. Tja, ingen stor film, men interessant nok til at jeg gadd å se den på flyet, selv om lydkvaliteten var elendig.


April:
37. The Wrestler. Egentlig den helt samme historien som i Crazy Heart. Men veldig severdig. Mickey Rourke er knallbra!
38. Min nabo Totoro. Fantastisk. Den scenen med Totoro på busstoppet er jo bare helt ubeskrivelig herlig!
39. Rocky. Jau, jau. Nå har jeg i alle fall sett den.
40. Shutter Island. Endelig en film som klarte å skremme meg. Psykologisk thriller av beste sort.
41. Lønsj. Jeg hadde null forventninger, men jeg likte den veldig godt. Selv om jeg ikke skjønte nada av hva den egentlig skulle handle om.
42. Star Trek: The Wrath of Khan. Nuvel, underholdende til å være i den sjangeren, men ikke helt meg.
43. Revolutionary Road: Har sett den før, men filmen var enda sterkere nå. Utrolig velspilt, og gjenkjennelsesfaktoren er litt vel vond å føle på innimellom.

Mai:
44. Lost In Translation. Gjensyn nummer ørten. Og jepp, den er fortsatt min favoritt.
45. The Good, The Bad and The Weird. Virkelig ikke noe for meg. Pang, pang, pang i to stive timer er for meg dørgende kjedelig.
46. Fish Tank. Sterk britisk sosialrealisme. Det gjorde nesten fysisk vondt å se den. Og plutselig var det veldig lett å huske hvordan det var å være dysfunksjonell femtenåring.
47. Avatar. Gjensyn. Jeg hatet den første gang, men nå likte jeg den faktisk litt bedre. Kanskje fordi jeg hadde null forventninger.
48. Closer. Tredje gang jeg ser filmen. Det er fortsatt veldig ubehagelig å se den. For noen fæle mennesker.
49. Sjult (Caché). Jeg satt som på nåler under hele filmen, men satt igjen som et levende spørsmålstegn. Denne må jeg nok fundere på vel og lenge.
50. Saving Private Ryan. Tredje eller fjerde gangen jeg ser denne, men første gang jeg har sett den uten å sovne eller "phase out". Lang og til tider veldig amerikansk, men likevel verdt å få med seg. Selv om de første 20 minuttene er nesten uutholdelig vonde.

Juni:
51. X2: Gjensyn. Ikke helt min sjanger, men egenlig relativt underholdende likevel.
52. Djevelens trekkspill: Saaaktegående colombiansk film. Jeg ble ikke overbevist, men for en fantastisk musikk!
53. Moon: Tredje gang jeg så filmen i år. Og den blir bare mer og mer fantastisk.

Juli:
54. Arthur. Minst 25 år siden jeg så denne sist. Fortsatt veldig søt film.
55. Shrek Forever After. Bedre enn jeg fryktet. Ganske morsom, faktisk.
56. Zoolander. Tror det er tiende gangen jeg så den. Stadig like hysterisk morsom.
57. Så som i himmelen. Filmen ALLE har sett, men ikke jeg. Helt til nå. Tja, jeg ble ikke overbevist, kjenner jo. Mange floskler. Selv om jeg syntes Michael Nyqvist spilte veldig bra.
58. Inception. For en film! Beskrevet som en skikkelig "mindfuck" og det stemmer. Utrolig fascinerende.

August:
59. Soul Kitchen. Nah. Fått gode kritikker, men Fatih Akin har levert så utrolig mye bedre. Denne var bare klisjé på klisjé.
60. Dogtooth. Fantastisk film. Ekstremt ubehagelig å se, men likevel utrolig tankevekkende og viktig. Anbefales på det varmeste.
61. The American President. Gjensyn. En av de bedre romantiske komediene. Høyst severdig.

September:
62. The Road. Gjensyn. Fortsatt en sterk film, men jeg merket at det ikke var helt det samme å se den for andre gang.
63. Toy Story 3. Jeg syntes den var litt treg i starten, men den tok seg virkelig opp. En verdig avslutning.
64. Submarino. Thomas Vinterberg er endelig tilbake med noe bra. Utrolig sterk film om mennesker på samfunnets skyggeside.
65. American Splendor. Gjensyn. Snodig, men så absolutt severdig film om tegneserieskaperen Harvey Pekar. Anbefales.
66. Limbo. Estetisk vakker film, og gripende der og da. Men jeg tror den blir litt for glemt.
67. Knerten gifter seg. Ganske ok til og med for voksne. Har sett kjedeligere barnefilmer. Men litt "rar" story.
68. I en bedre verden. Vakker, dansk film. Anbefales.

Oktober:
69. Sommerlunsj i Roma. Jeg var skeptisk, men for en perle av en film. Så annerledes. Så eksotisk. Men samtidig så fnisende gjenkjennende.
70. Grusomme meg. Den beste barnefilmen jeg har sett på lenge. Veldig upretensiøs, og veldig morsom.
71. A Nightmare Before Christmas. Etter å ha sett starten ca. ti ganger i årenes løp, fikk jeg endelig sett hele filmen. Og til tross for musical-preget er den aldeles glimrende. Et fantastisk eventyr.
72. Dave. Gjensyn. En av de bedre romatiske komediene. Søt, men ikke teit.

[Pasta]

Januar:
1. The Wire, sesong 5. Ikke akkurat en film, men jeg tar den med allikevel. Super serie, men slutten var skikkelig antiklimaks. Dvd.
2. Seven Pounds. Med Will Smith. Gripende og fantastisk. Dvd.
3. Død Snø. Har sett den tidligere, men syns den er fantastisk morsom. Mannen ble derimot ikke imponert. Dvd.
4. It's complicated. Fantastisk morsom! Kino.
5. Alvin og gjengen 2. Forferdelig bråkete, men ungene elsket den. Kino.
6. X-men origins Wolverine. Jeg er litt nyfrelst på sjangeren og likte filmen. Dvd.
7. Avatar. Har nettopp sett den på kino. Er helt utslitt og tror det er den beste filmen jeg noensinne har sett. Storslått og fabelaktig eventyr. Kino.
8. Nims hemmelige øy. En helt grei familiefilm. Dvd.
9. Livet med Helen. Enkel og amerikansk, men jeg lo litt innimellom. Tv.
10. Som små barn. En litt underlig film, men forsåvidt med et godt budskap. Mulig jeg ikke skjønte den helt. Dvd.
11. Varg Veum - Falne Engler. Har sett den før. Helt grei tidsfordriv, men jeg liker ikke Varg som etterforsker i Suv med fancy kontor og speilreflekskamera. Han burde vært litt mer lurvete. Tv.
12: Orkestergraven. Også et greit tidsfordriv. Tv.
13. Det regner kjøttboller. Jeg lo så jeg nesten ramla ut av kinosetet. Kino.
14. X-men 1,5. Jeg likte den. Dvd.
15. The Jane Austen book club. Søt film om relasjoner. Dvd.
16. The Borne Supremacy. Faktisk ganske spennende. Jeg har kun sett den første filmen tidligere, og syns ikke noe særlig om den. Tv.
17. X.men 2. Den dårligste hittil, men helt ok. Dvd.
18. Hjelp vi må på ferie til Las Vegas. Gjesp! Tv.
19. Karate Kid. Det var morsomt å se filmen igjen, og å oppdage at jeg fortsatt likte den. Tv.
20. Antichrist. Drittfilm. Dvd.
21. Varg Veum - Kvinnen i kjøleskapet. Tv.

Februar:
22. Jawbreaker. Tullefilm i mangel av noe bedre. Tv.
23. Karamell. Søt film. Dvd.
24. Honningfellen. Denne har jeg nå brukt tre mandagerpå, og nå som den er slutt sitter jeg med mange ubesvarte spørsmål. Tv.
25. Den lille prinsen. Boken er fantastisk. Filmen var rar og kjedelig. Dvd.
26. Must love dogs. Veldig amerikansk, men jeg lot meg litt sjarmere. Tv.
27. Varg Veum - Begravde hunder. Tv.
28. Min nabo Totoro. Fantastisk film for hele familien. Anbefales på det varmeste. Dvd.
29. Vegas. En god, gripende og dessverre alt for realistisk film. Dvd.
30. Prinsessen og Frosken. Søt film. Lillesøster på 4 syns den var gørrkjedelig. Kino.
31. The wedding date. Enkel, amerikansk underholdning. Tv.
32. MIB2. Litt morsom, men den første er bedre. Tv.

Mars:
33. Golden Eye: Gjesp. Tv.
34. Chihiro og heksene. Litt skummel for ungene, men veldig søt og spennende. Dvd.
35. I love you, man. Joda, litt morsom var den. Dvd.
36. Music and lyrics. Jeg ser forbausende mye dritt for tiden. Tv.
37. The hurt locker. En veldig god film. Dvd.
38. Upperdog. Denne likte jeg veldig godt. Dvd.
39. En shopoholikers bekjennelser. En tullefilm, sett i mangel av noe bedre nå som jeg er hjemme med sykt barn. Dvd.
40. Kollisjonen. Helt grei påskekrim på NRK.
41. Mordene i Whitechapel. Påskekrim på NRK.

April:
42. Titanics ti liv. Spennende barnefilm. Tv.
43. Hellig død. Kjedelig påskekrim på tv.
44. Mordrommet. Enda mer kjedelig påskekrim på tv.
45. Miss Marple:Brevet som drepte. Heller ikke særlig bra påskekrim på tv.
46. Inglorious Basterds. Denne likte jeg, morsom og fengslende. Dvd.
47. Bienes hemmelige liv. Nydelig film og perfekte skuespillere i alle rollene. Dvd.
48: District 9. Ikke noe for meg, selv om enkelte av effektene var spesielle. Dvd.
49. A serious man. Største dritten jeg har sett på evigheter. Dvd.
50. Rottenetter. Kjedelig film med skuespillere vi har sett alt for mange ganger. Dvd.

Mai:
51. Couples retreat. Litt morsom, og ganske mye ikke morsom. Dvd.
52. Sammen. En gripende film om et sårt tema, men samtidig var det noe ubestemmelig som gjorde den litt platt. Dvd.
53. The Proposal. Helt grei i sin sjanger. Dvd.
54. Den tidsreisendes kvinne. Fantastisk vakker film. Jeg har ikke lest boken, så jeg så filmen uten noen forhåndsinformasjon. Dvd.
55. Julie og Julia. En søt film, men kunne med fordel ha vært 30 minutter kortere. Begge hovedrolleinnehaverne er meget gode. Dvd.

Juni:
56. Sex and the city 2. Jeg likte den godt, skikkelig godfilm å se sammen med gode venninner. Kino.
57. Ponyo på klippen ved havet. Veldig søt animasjonsfilm for hele familien. Dvd.

Juli:
58. Engelen. En gripende film. Dvd.
59. Menn som stirrer på geiter. Morsom film med en uvanlig vinkel. Dvd.
60. Dexter. Sesong 1. Jeg er hekta, og tar meg i å heie på seriemorderen. Dvd.
61. Dexter. Sesong 2. Dvd.
62. Eclipse. Dårligste hittil, men bra allikevel. Kino.
63. Sammen er man mindre alene. Tam og følelsesløs i forhold til boken. Dvd.
64. Praha. En rar, men samtidig gripende film om samlivsproblemer. Mads Mikkelsen er veldig sexy. Dvd.
65. Yes Man. En tullefilm, men jeg lo høyt flere ganger. Dvd.

August:
66. Mysteriet i Månedalen. Veldig spennende familiefilm, alle satt på nåler. Dvd.
67. Harry Potter og de vises stein. Kan aldri sees for ofte. Dvd.
68. Harry Potter og mysteriekammeret. Ikke den beste filmen, men helt ok. Dvd.
69. Tomme tønner. Er det mulig! Jeg lo så jeg skreik. Mannen syns den var skikkelig teit. Dvd.
70. Farvel Bafana. En av de mest gripende filmene jeg har sett. Meget bra kjemi og gode prestasjoner av de to hovedrolleinnehaverne. Dvd.
71. The imaginarium of doctor Parnassus. Jeg liker fantasy, men denne var i overkant spesiell. Samtidig var den vittig. Dvd.
72. Whip It. Jeg likte den. Til tider søt og morsom. Ellen Page er nydelig. Positivt med en litt uventet slutt. Dvd.
73. Nine. Dette er det største mølet jeg har sett i hele mitt liv. Snakk om bortkastet tid. Dvd.
74. Gran Torino. Dette var vakkert. Bitterheten hos Walt, og etterhvert det varme forholdet mellom Walt og Thao var så fint skildret. Kanskje ikke den mest troverdige historien, men jeg både lo og gråt. Dvd.
75. Lett på tråden. Denne var vittig. Dvd.
76. Til Huttetuenes land. Ungene elsket den. Jeg ble litt skuffet, men kan ikke helt sette fingeren på hvorfor. Dvd.
77. Sherlock Holmes. Morsom, actionfylt og med perfekte skuespillere i rollene. Dvd.
78. En helt vanlig dag på jobben. Trist, sosialpornografi om norsk journalistikk på sitt verste. Jeg likte filmen. Dvd.
79. Shutter Island. En nervepirrende thriller. Dvd.

September:
80. Bad lieutenant, Port of Call New Orleans. Gørrkjedelig og rar. Dvd.
81. Planet 51. Morsom film for hele familien. Dvd.
82. The Road. Så grusom, så vakker. Boken ble bare en bagatell mot filmen. Dvd.
83. Den fantastiske Mikkel Rev. Noen morsomme poenger, men en film som er snar å glemme. Dvd.
84. Elizabeth - the golden age: Jeg likte den godt. Cate Blanchett er en fantastisk skuespiller, kostymene var flotte og historien er god. At Clive Owen er en kjekkas trekker heller ikke ned helhetsinntrykket.
85. Harry Potter og Halvblodsprinsen. Har sett den før. Fantastisk, mørk og dyster. Tv.
86. Moon. Mer spennende og gripende enn jeg hadde forventet. Anbefales. Dvd.

Oktober:
87. The Bourne Ultimatum. Veldig spennende og handlingsmettet film. Hadde det ikke vært for den idiotiske biljakten i slutten hadde det vært en 6'er. Dvd.
88. Den fantastske historien om Benjamin Button. Fin film, til tross for at den var svært lite realistisk. Dvd.
89. Mathilda. Morsom, men litt slitsom familiefilm. Dvd.
90. 2012. Jeg ble fengslet pga mange gode effekter. Handlingen var vel temmelig forutsigbar. Dvd.


November:
91. Frihetens regn. Et gjensyn med kanskje tidenes beste film. Dvd.
92. 300. Flott filming og voldsomme effekter, men dette blir for innholdsløst for meg. Dvd.

[Divine]

Januar:
1. Nive To Five. Morsom, lett komedie. Men med bismak. For slike forhold arbeider fortsatt mange kvinner under.
2. Pink Floyd The Wall. Veldig ekkel. De maskene er noe av det skumleste jeg har sett i mitt liv.
3. Grizzly Man. Veldig fascinerende, og ganske creepy.
4. Requiem for a Dream. Sterkt gjensyn med filmen som har gjort at jeg aldri, ALDRI har vurdert slankepiller.
5. Moon. JAAAAAAAH! Endelig fikk jeg sett den.
6. Alle andre. Hmmm. Gode skuespillerprestasjoner, men irriterende rollefigurer. Og hva prøvde filmen egentlig å si oss?
7. Døden på Oslo S. Hva skal man si? Jeg var ikke i landet da den kom ut, så jeg så den aldri. Jeg trodde jeg hadde gått glipp av noe stort, men den gang ei.
8. Noises Off. Ganske forlysterlig egentlig. Til tross for at jeg egentlig ikke liker farser.
9. Man on Wire. Fascinerende dokumentar. Litt langdryg, men vel verdt en titt.
10. Alvin og gjengen 2. Jeg hadde sett for meg at jeg skulle begå harakiri, men den var bedre enn fryktet.
11. American History X. Yndlingsfilmen til femtenåringen min, så han ville gjerne se den sammen med meg. Den slipper ikke helt taket, kjenner jeg.
12. The Abyss. Dette var vel fjerde gangen jeg så den. Slutten er helt kårni, men ellers så elsker jeg denne klaustrofobiske filmen. Jeg må bare huske å puste.
13. The Limits of Control. Det Skilpadda sa.
14. Happy-Go-Lucky. Gjensyn. Ikke Mike Leighs beste, men den er ikke så lettbeint som man skulle tro. Og verdens mest creepy kjørelærer.
15. Pelle Politibil går i vannet. Bååååring! Denne filmen fikk Alvin og gjengen 2 til å fremstå som rene mesterverket i sammenligning.
16. Tid for ømhet. Suppete, men veldig fin og rørende også. Hvis man er i humør for sånt.
17. Raw. Gjensyn. Standup med Eddie Murphy. Den var morsommere før.
18. Die Hard 2. Gjensyn. En av de få actionfilmene jeg liker.
19. Aliens. Gjensyn nr. ørten. Fortsatt veldig, veldig bra.
20. Where the Wild Things Are. Nydelig!
21. The Crying Game. Jeg hadde sett den før, men hadde glemt det meste. Forfriskende etter å ha sett mye amerikansk film i det siste, men jeg klarer ikke helt å bli grepet av den, siden jeg ikke liker Dil som person.
22. Planet 51. Ganske underholdende, men ikke banebrytende, akkurat.
23. Up in the Air. Fantastisk film. Anbefales på det varmeste. George Clooney gjør det stort nok en gang.
24. Precious. Veldig sterk. Veldig! Jeg hadde fysisk vondt i kroppen da jeg gikk ut av kinosalen.


Februar:
25. Avatar. Jeg hadde ingen forventninger, men den var underholdende. Selv om den var for lang og storyen på grensen til det kvalmende.
26. The Road. Skremmende bra. Må sees!
27. Match Point. Gjensyn. Fortsatt creepy.
28. Being Julia. Ingen stor film, men underholdende nok.
29. Moon. Igjen. Like bra som i januar, gitt.
30. Det regner kjøttboller. Mye bedre enn fryktet.

Mars:
31. A Single Man. Det Skilpadda sa.
32: Blindpassasjer. Det er nesten litt trist at jeg nå sitter og fniser av denne serien, for jeg elsker å bli skremt. Og skremt ble jeg da jeg så den som niåring. Mamma måtte sove sammen med meg i flere måneder etterpå, og jeg torde ikke leke andre steder enn rett bak huset vårt. Jeg var livredd nesten dag og natt. Da jeg så den igjen i voksen alder, var det en skikkelig katarsis. Men nå er den bare morsom. Men det videoopptaket av støvet som blir til menneske er fortsatt skikkelig creepy.
33. Den fantastiske Mikkel Rev. Mest for voksne, kanskje. Jeg fniste mye, i alle fall. Jeg skulle dog ønske jeg så den på engelsk. De norske stemmene var litt tafatte.
34. Alle mine kjære. Filmen har fått blandet kritikk, og det er forståelig. Jeg likte filmen, men i ettertid så ser jeg store svakheter med den. En kritiker kalte den sjangerforvirret, og det er jeg enig i. Og jeg syntes scenene fra jentas mellomstadie til himmelen ble litt teite noen ganger.
35. Crazy Heart. Ikke noen ny historie, men du verden så sjarmerende spilt. Jeg vet ikke om jeg forelsket meg mest i Jeff Bridges eller Maggie Gyllenhaal.
36. The Blind Side. Tja, ingen stor film, men interessant nok til at jeg gadd å se den på flyet, selv om lydkvaliteten var elendig.


April:
37. The Wrestler. Egentlig den helt samme historien som i Crazy Heart. Men veldig severdig. Mickey Rourke er knallbra!
38. Min nabo Totoro. Fantastisk. Den scenen med Totoro på busstoppet er jo bare helt ubeskrivelig herlig!
39. Rocky. Jau, jau. Nå har jeg i alle fall sett den.
40. Shutter Island. Endelig en film som klarte å skremme meg. Psykologisk thriller av beste sort.
41. Lønsj. Jeg hadde null forventninger, men jeg likte den veldig godt. Selv om jeg ikke skjønte nada av hva den egentlig skulle handle om.
42. Star Trek: The Wrath of Khan. Nuvel, underholdende til å være i den sjangeren, men ikke helt meg.
43. Revolutionary Road: Har sett den før, men filmen var enda sterkere nå. Utrolig velspilt, og gjenkjennelsesfaktoren er litt vel vond å føle på innimellom.

Mai:
44. Lost In Translation. Gjensyn nummer ørten. Og jepp, den er fortsatt min favoritt.
45. The Good, The Bad and The Weird. Virkelig ikke noe for meg. Pang, pang, pang i to stive timer er for meg dørgende kjedelig.
46. Fish Tank. Sterk britisk sosialrealisme. Det gjorde nesten fysisk vondt å se den. Og plutselig var det veldig lett å huske hvordan det var å være dysfunksjonell femtenåring.
47. Avatar. Gjensyn. Jeg hatet den første gang, men nå likte jeg den faktisk litt bedre. Kanskje fordi jeg hadde null forventninger.
48. Closer. Tredje gang jeg ser filmen. Det er fortsatt veldig ubehagelig å se den. For noen fæle mennesker.
49. Sjult (Caché). Jeg satt som på nåler under hele filmen, men satt igjen som et levende spørsmålstegn. Denne må jeg nok fundere på vel og lenge.
50. Saving Private Ryan. Tredje eller fjerde gangen jeg ser denne, men første gang jeg har sett den uten å sovne eller "phase out". Lang og til tider veldig amerikansk, men likevel verdt å få med seg. Selv om de første 20 minuttene er nesten uutholdelig vonde.

Juni:
51. X2: Gjensyn. Ikke helt min sjanger, men egenlig relativt underholdende likevel.
52. Djevelens trekkspill: Saaaktegående colombiansk film. Jeg ble ikke overbevist, men for en fantastisk musikk!
53. Moon: Tredje gang jeg så filmen i år. Og den blir bare mer og mer fantastisk.

Juli:
54. Arthur. Minst 25 år siden jeg så denne sist. Fortsatt veldig søt film.
55. Shrek Forever After. Bedre enn jeg fryktet. Ganske morsom, faktisk.
56. Zoolander. Tror det er tiende gangen jeg så den. Stadig like hysterisk morsom.
57. Så som i himmelen. Filmen ALLE har sett, men ikke jeg. Helt til nå. Tja, jeg ble ikke overbevist, kjenner jo. Mange floskler. Selv om jeg syntes Michael Nyqvist spilte veldig bra.
58. Inception. For en film! Beskrevet som en skikkelig "mindfuck" og det stemmer. Utrolig fascinerende.

August:
59. Soul Kitchen. Nah. Fått gode kritikker, men Fatih Akin har levert så utrolig mye bedre. Denne var bare klisjé på klisjé.
60. Dogtooth. Fantastisk film. Ekstremt ubehagelig å se, men likevel utrolig tankevekkende og viktig. Anbefales på det varmeste.
61. The American President. Gjensyn. En av de bedre romantiske komediene. Høyst severdig.

September:
62. The Road. Gjensyn. Fortsatt en sterk film, men jeg merket at det ikke var helt det samme å se den for andre gang.
63. Toy Story 3. Jeg syntes den var litt treg i starten, men den tok seg virkelig opp. En verdig avslutning.
64. Submarino. Thomas Vinterberg er endelig tilbake med noe bra. Utrolig sterk film om mennesker på samfunnets skyggeside.
65. American Splendor. Gjensyn. Snodig, men så absolutt severdig film om tegneserieskaperen Harvey Pekar. Anbefales.
66. Limbo. Estetisk vakker film, og gripende der og da. Men jeg tror den blir litt for glemt.
67. Knerten gifter seg. Ganske ok til og med for voksne. Har sett kjedeligere barnefilmer. Men litt "rar" story.
68. I en bedre verden. Vakker, dansk film. Anbefales.

Oktober:
69. Sommerlunsj i Roma. Jeg var skeptisk, men for en perle av en film. Så annerledes. Så eksotisk. Men samtidig så fnisende gjenkjennende.
70. Grusomme meg. Den beste barnefilmen jeg har sett på lenge. Veldig upretensiøs, og veldig morsom.
71. A Nightmare Before Christmas. Etter å ha sett starten ca. ti ganger i årenes løp, fikk jeg endelig sett hele filmen. Og til tross for musical-preget er den aldeles glimrende. Et fantastisk eventyr.

November:
72. Dave. Gjensyn. En av de bedre romatiske komediene. Søt, men ikke teit.
73. Legenden om vaktuglene. Gjesp. Intet nytt under solen. Kjedelig historie, endimensjonale rollefigurer.
74. Hjem til jul. Min første film av Bent Hamer. Jeg likte den. Kanskje ingen STOR film, men jeg koste meg fra a til å.

[Skilpadda]

1. Say Anything. Romantisk film fra 1989 av Cameron Crowe med John Cusack i hovedrollen. Søt og veldig tids- og genretypisk film med flere ikoniske scener som jeg har sett "sitert" mange steder. ("You're not a guy." "I am." "No. The world is full of guys. Be a man. Don't be a guy.")

2. Avatar. Usannsynlig banal og ikke-subtil (is that even a word?) historie som er brukt til å henge det mest visuelt imponerende jeg har sett på lenge på. Veldig vakkert, og veldig overbevisende effekter, inkludert 3D-effektene, og storyen og dialogen og sånt kan man jo bare velge å ignorere. (Men musikken var fæl.)

3. Sherlock Holmes. Morsom og stilig og med en veldig sjarmerende Robert Downey Jr. Filmen er noe for lang, historien er litt for teit og noe klønete fortalt, actionsekvensene lider av litt overdreven slowmotion-bruk, men joda, flotte kulisser både inne og ute, godt samspill mellom hovedpersonene, og befriende lite sentimental. De kan gjerne lage en oppfølger. Helst uten Guy Ritchie som regissør.

4. The Limits of Control. Som så ofte i filmene til Jim Jarmusch er det en uklar grense mellom meditativt og søvndyssende. Jeg kjedet meg dog ikke, men synes filmen var vakker og nesten forbausende engasjerende, med veldig kul musikkbruk og egentlig bare et antydning til plott. Repeterende replikker fra stadig nye personer fikk dessuten ytterligere forsterket det absurde preget ved at filmen var tekstet på både finsk og svensk (i tillegg til tidvis på engelsk).

5. Where the Wild Things are (Til huttetuenes land). Nydelig, dramatisk og klok film om barndom og ensomhet og hvor vanskelig det noen ganger er med familie, og hvor vondt det er å såre noen, og hvor hjelpeløs man kan føle seg når det gjelder å gjøre ting godt igjen, selv overfor folk man er veldig glad i.

6. Up In the Air. George Clooney gjør det han gjør best - uanstrengt sjarme, og med akkurat litt mer dybde enn man egentlig tror at han har. Fremstår litt som en slags blanding av en tidligere Jason Reitman-film, Thank You for Smoking (som jeg anbefaler) og en tidligere Clooney-film, Michael Clayton (som jeg også anbefaler). Denne er voksnere enn TYfS, og har mindre tragisk gravitas enn MC, og er kanskje mer elegant skrudd sammen enn dem begge.

7. Fantastic Mr. Fox. Igjen Clooney i hovedrollen. Wes Anderson filmatiserer Roald Dahl, og resultatet er helt definitivt en Wes Anderson-film, og ikke en Roald Dahl-film. Jeg er veldig glad i Wes Anderson-filmer, så det er helt greit. De er skjeve og varme og underlig såre, og med hovedpersoner som så gjerne vil få til noe storslått, men sjelden har det som skal til. Siden dette på sitt vis jo er en barnefilm (selv om jeg lurer veldig på hva syvåringen egentlig så i den - det må ha vært noe ganske annet enn jeg så!) er den mindre trist og mer morsom, og jeg ble i det hele tatt i veldig godt humør.

8. Shutter Island. Ingen får mer ut av Leonardo DiCaprio enn Martin Scorsese gjør, og her gjør han det igjen. Dramatisk og nervepirrende og tidvis rystende, og ikke noe er tilfeldig - det er en film det er veldig tilfredsstillende å tenke gjennom fra begynnelsen av når man har sett den ferdig, og så skal man ikke lese anmeldelser av den dersom man ikke er helt sikker på at de er spoilerfri. Og så er det så mye bra musikk i den!

9. Das weisse Band (Det hvite båndet). Michael Haneke lager nok en ubehagelig, kompromissløs film, denne gangen på tysk, i svart/hvitt, om en landsby i 1913 som er tynget og fastfrosset av steilt patriarkat, iskald religion og nærmest livegenskap under den lokale baronen. "Also, people are sometimes terrible," som jeg nylig leste på Twitter om noe helt annet. NB! Man bør ikke la seg lure av at undertittelen er "Eine deutsche Kindergeschichte" - en tysk barnehistorie - dette er ikke en slik barnehistorie.

10. Crazy Heart. Jeff Bridges imponerer, Maggie Gyllenhaal er vakker, og det er en fin, godt fortalt liten historie. Litt som en countrylåt fremført av en vokalist i verdensklasse og med et stødig backingband.

11. A Single Man. Vakker og trist, og glimtvis overraskende morsom, tema og handling tatt i betraktning. Colin Firth spiller aldeles strålende en mann som er i ferd med å drukne i stille fortvilelse, men som våkner til live i små, nydelig filmede øyeblikk. Og denne gangen bader han ikke med hvit skjorte. ("I'm English. We enjoy being cold and wet.")

12. Iron Man. Måtte bare repetere litt før jeg går og ser oppfølgeren. Den var riktig underholdende denne gangen også; jammen går det an å lage både smart og genreriktig superheltfilm når man bare bruker ordentlige skuespillere og regissører. Tenk det. Og Downey kan sjarmere gråstein. (Og så er det ganske gøy å se spennet til Jeff Bridges - det forrige jeg så ham i, var Crazy Heart!)

13. Iron Man 2. Tony Stark, idet filmen åpner, er så uspiselig at det vel er bare Downeys massive sjarm som kan berge ham. Den er imidlertid noe av en superkraft i seg selv. Gwyneth Paltrow har langt mindre å spille på enn i eneren, der hun var så uanstrengt kompetent (hvis hun trodde Stark var vanskelig som sjef, så kan hun bare vente og se hvor umulig han blir når hun er hans sjef!), og potensialet til Scarlett Johansson er vel ikke helt fullt utnyttet heller, men duverden så vakker hun er. Mickey Rourke gjør seg godt, Sam Rockwell er overbevisende ufyselig, Don Cheadle er en fin sidekick, og Samuel L. Jackson er et pluss for alle tegneserier. Ikke fullt så smart og, hm, "edgy" som eneren, men høy popcornfaktor og fremdeles sjarm til overs etter å ha fylt opp minstekravet. ("I knew there was a correlation between you and strawberries!")

14. Lawrence of Arabia. En av de mest storslåtte og episke filmene gjennom tidene, som det var veldig flott å få se i 70 mm på kino. Tre og en halv time, pluss pause, og ikke et kjedelig minutt; historien er langsomt bygget opp, og det er ofte ganske uklart nøyaktig hvor, og når, man er. Men så er det heller ikke den typen krigsfilm som fokuserer på presise detaljer og dokumentarisering, den handler i stedet om en grenseoverskridende personlighet og om hvordan han bøyer virkeligheten rundt seg selv, på godt og vondt. I ettertid husker man kanskje best de fantastiske ørkenscenene og den noe i overkant pompøse musikken, men innimellom er det også en veldig morsom film. ("I say, Lawrence. You are a clown!" - "We can't all be lion tamers.") Og Peter O'Toole er fantastisk.

15. Don't Look Now. På baksiden av DVD-coveret (som man ikke, ikke skal lese først!) står det at dette er en horrorfilm. Det er vel ikke det jeg ville kalt den, men den er både mer ubehagelig og mer forstyrrende enn de fleste skrekkfilmene jeg har sett. Mye av ubehaget er på grunn av klippingen og fotograferingen, som gjennom hele filmen er (åpenbart helt tilsiktet) ukomfortabel og nesten fysisk slitsom, i tillegg til at historien er bygget opp rundt en vond og realistisk tragedie. En ung Donald Sutherland er virkelig god som en overbevisende "ekte" person som prøver å håndtere en personlig tragedie så godt han kan, og Julie Christie er vakker og hjerteskjærende ubalansert. Og Venezia om vinteren er filmet til å se nesten mer illevarslende enn vakker ut.

16. Brick. En vaskeekte film noir, fra 2005; den foregår delvis i high school-miljø, men det eneste som minner om det er at det innimellom er en skolebygning i bildet. Dette er hverken en pastisj eller en crossover med high school-drama - genreriktig noir tvers gjennom, helt uten ironi. Veldig godt laget er den også, med fotografering som er effektiv, selv om den er langt mer dvelende enn kjapp, med intense skuespillere, og med akkurat passe hardkokt dialog til at det ikke bare blir corny. Joseph Gordon-Levitt er kanskje en usannsynlig Bogart-figur, men jammen trasser han seg til å få meg til å tro på ham. "Maybe I'll just sit here and bleed at you."

17. The Ghost Writer. Jeg hadde ikke forventet at en Polanski-thriller skulle få meg til å le fullt så mye, men den var overraskende morsom innimellom. Overbevisende spennende var den også, med Ewan McGregor som long-suffering forlagsfreelancer som sliter med klønete skrevne bokmanus (alltid greit med hovedpersoner man kan identifisere seg med!) som plutselig havner i langt mer dramatiske omstendigheter enn vanlig. Olivia Williams briljerer (som hun gjorde i Dollhouse), og drar filmen minst ett ekstra hakk opp på skalaen, og Pierce Brosnan er god som genuint overfladisk eks-statsminister. Filmen gjør rimelig skamløst bruk av genreelementer, men jeg synes McGregor, ærlig og litt tafatt som han er, er en såpass atypisk thrillerhelt at den ikke faller helt i klisjéfellen. Og så er det alltid veldig stas når Tom Wilkinson dukker opp i en birolle.

18. Inception. Denne hadde vi gledet oss til, og regissør Christopher Nolan leverte, som alltid. DiCaprio er, på sitt beste, blant de dyktigste skuespillerne jeg vet om, og hele teamet rundt ham briljerte i grunnen også her - Ken Watanabe kanskje særlig, og så har jeg veldig sansen for Joseph Gordon-Levitt. Eksepsjonelt godt skrudd sammen thriller med nydelig bruk av effekter, både visuelle og plott-messige, og avansert, men ikke overdrevent komplisert bruk av ulike virkelighetsnivåer. Og alle filmene til Nolan handler vel i noen grad om folk som, på ulike vis, velger å skape og definere virkeligheten selv (og hva det koster dem)? Jeg fikk lyst til å ha en mini-Nolan-festival her hjemme og se alle de tidligere filmene hans om igjen.

19. Tron. Scifi fra 1982 som falt ganske pladask da den ble lansert, men som det er lett å se at har vært veldig innflytelsesrik, særlig når det gjelder datagrafikk og -terminologi. Jeg lot meg vel ikke helt rive med av den litt sjanglende historien, men det er en film det er veldig greit å ha sett, særlig tatt i betraktning oppfølgeren, TRON: Legacy, som er ventet i desember. Og Jeff Bridges er jo stort sett alltid verdt bryet, da.

20. Moon. Denne hadde jeg hørt skremmende mye skryt om på forhånd, men den viste seg å leve opp til det. Flott laget, utrolig godt spilt av Sam Rockwell (som jeg vel har likt i alt jeg har sett ham i), og overbevisende underliggende tematikk om hva et menneske er, og hva et menneske er verdt.

21. Memento. Denne blåste meg nesten ut av kinosetet for snart ti år siden, og selv om det naturligvis er noe helt annet å se den når man kjenner historien - og jeg husket historien veldig godt, merket jeg - så har den jammen holdt seg bra. Spennende om selvbedrag (og annet bedrag), og om hvordan man kan skape sin egen identitet og historie (ofte mot det som burde vært bedre vitende), og ekstra spennende å se hvor stilsikker Christopher Nolan var allerede da, og hvordan han har behandlet beslektet (men ikke kjedelig identisk) tematikk i alle filmene sine. Pearce er overbevisende, Pantoliano er alltid bra, og det er utrolig god utnyttelse av verdens kanskje billigste spesialeffekter - deler av filmen i svart/hvitt, og resten klippet sammen i omvendt kronologisk rekkefølge!

22. Toy Story 3. Eneren er en av de store tegnefilmene fra nyere tid, toeren er en av tidenes beste oppfølgere, og jammen har de klart å gjøre det en tredje gang - leve opp til alle forventningene, og lage en skikkelig god film, altså. Stor moro, med både drama og komikk og flere genuint rørende scener, lite gjenbruk av poenger, og naturlig progresjon i den bakenforliggende historien. Og flere gamle kjenninger i små og store biroller. ("Yes, Sir, Mister Well-Groomed Man!")

23. Batman Begins. Vi har startet en Nolan-gjensynsserie, inspirert av Inception, og det er fremdeles stas. Jeg synes dette er en veldig god "origin story"; Iron Man gjorde naturligvis både playboybiten og hightech-biten mer ekstravagant, og det er vanskelig å se for seg en mer selvhøytidelig superhelt enn Batman, men det er noe tilfredsstillende med all melodramatikken; Bale overbeviser, som han pleier, og det er veldig mange andre gode skuespillere (de fleste, pussig nok(?), britiske eller irske) som alle trekker sin bit av lasset - Michael Caine og Gary Oldman er opplagte å nevne, men det er også morsomt med Cillian Murphy og Ken Watanabe, særlig etter at man nettopp har sett begge i Inception. Og at Liam Neeson gjør seg som jedininja, det visste vi jo fra før.

24. The Dark Knight. Nok et gjensyn med Batman. Mørkere og tettere og mer fokusert; Bale har vokst godt inn i rollen, både Caine, Oldman og Freeman gjør mye ut av rollene som støttespillerne rundt ham, og selv filmen er både flottere og tettere enn den forrige. Men den som virkelig stråler i denne filmen er Heath Ledger som The Joker; det er ikke vanskelig å skjønne at mange tenkte, etter denne filmen, at han var psykisk ustabil på ordentlig og at dette var en viktig årsak til hans altfor tidlige død. Selv holder jeg en knapp på at han rett og slett var en usedvanlig dyktig skuespiller (hadde Brokeback Mountain vært hans siste, så ville nok publikum trodd at han egentlig døde av undertrykket homofili). Jokeren er en genuint forstyrrende figur, ekstra skremmende fordi han ikke har noe annet mål enn kaos, og slike destruktive kaoskrefter er umulige å forutsi, og egentlig også å forsvare seg mot. "I'm not a monster. I'm just ahead of the curve."

25. Death Rides a Horse. Cinemateket har spaghettiwesternmåned, og mannen min påpekte at man kan jo ikke bare se The Good, the Bad and the Ugly og andre ting som er verdens aller beste film, for da har man jo ikke noe å sammenligne med. Denne her var fin å sammenligne med. Og temmelig underholdende for sin egen del også. Lee van Cleef (mest kjent som The Bad) er stort sett alltid verdt bryet, og her var han til og med ganske sympatisk. Og det er mange dramatiske close-ups av intense, stålblå blikk og dramatiske flashbacks og hjelpeløse meksikanere og en kompromissløs hevnhistorie og mye skyting og forsøksvis (men ikke alltid vellykket) korthugd dialog. ("Somebody once wrote that revenge is a dish that has to be eaten cold. As hot as you are, you're liable to end with indigestion.")

26. Trolljegeren. Riktig vellykket mockumentary - ikke helt parodi, ikke helt drama, ikke helt komedie, men en fin kombinasjon av alle tre. Flotte spesialeffekter og veldig bra bruk av dem, overbevisende hovedpersoner, morsomme bipersoner og et par hysterisk morsomme cameoer (særlig E-verkssjefen, som jeg fremdeles fniser av). Otto Jespersen, som jo ellers stort sett alltid spiller parodier (enten det er av seg selv eller andre) gjør seg godt som rimelig rett-frem trolljeger; humoren ligger uansett så nær overflaten at han ikke trenger å overdrive, og det gjør han ikke heller. Og filmstudentene virker veldig ekte som akkurat passe smarte/dumme, akkurat passe engasjerte og akkurat passe overdrevent sikre på eget talent. Den er naturligvis litt for lang, men det er jo alle filmer - og akkurat her passer det i grunnen veldig godt inn som en del av genren.

[Pasta]

Januar:
1. The Wire, sesong 5. Ikke akkurat en film, men jeg tar den med allikevel. Super serie, men slutten var skikkelig antiklimaks. Dvd.
2. Seven Pounds. Med Will Smith. Gripende og fantastisk. Dvd.
3. Død Snø. Har sett den tidligere, men syns den er fantastisk morsom. Mannen ble derimot ikke imponert. Dvd.
4. It's complicated. Fantastisk morsom! Kino.
5. Alvin og gjengen 2. Forferdelig bråkete, men ungene elsket den. Kino.
6. X-men origins Wolverine. Jeg er litt nyfrelst på sjangeren og likte filmen. Dvd.
7. Avatar. Har nettopp sett den på kino. Er helt utslitt og tror det er den beste filmen jeg noensinne har sett. Storslått og fabelaktig eventyr. Kino.
8. Nims hemmelige øy. En helt grei familiefilm. Dvd.
9. Livet med Helen. Enkel og amerikansk, men jeg lo litt innimellom. Tv.
10. Som små barn. En litt underlig film, men forsåvidt med et godt budskap. Mulig jeg ikke skjønte den helt. Dvd.
11. Varg Veum - Falne Engler. Har sett den før. Helt grei tidsfordriv, men jeg liker ikke Varg som etterforsker i Suv med fancy kontor og speilreflekskamera. Han burde vært litt mer lurvete. Tv.
12: Orkestergraven. Også et greit tidsfordriv. Tv.
13. Det regner kjøttboller. Jeg lo så jeg nesten ramla ut av kinosetet. Kino.
14. X-men 1,5. Jeg likte den. Dvd.
15. The Jane Austen book club. Søt film om relasjoner. Dvd.
16. The Borne Supremacy. Faktisk ganske spennende. Jeg har kun sett den første filmen tidligere, og syns ikke noe særlig om den. Tv.
17. X.men 2. Den dårligste hittil, men helt ok. Dvd.
18. Hjelp vi må på ferie til Las Vegas. Gjesp! Tv.
19. Karate Kid. Det var morsomt å se filmen igjen, og å oppdage at jeg fortsatt likte den. Tv.
20. Antichrist. Drittfilm. Dvd.
21. Varg Veum - Kvinnen i kjøleskapet. Tv.

Februar:
22. Jawbreaker. Tullefilm i mangel av noe bedre. Tv.
23. Karamell. Søt film. Dvd.
24. Honningfellen. Denne har jeg nå brukt tre mandagerpå, og nå som den er slutt sitter jeg med mange ubesvarte spørsmål. Tv.
25. Den lille prinsen. Boken er fantastisk. Filmen var rar og kjedelig. Dvd.
26. Must love dogs. Veldig amerikansk, men jeg lot meg litt sjarmere. Tv.
27. Varg Veum - Begravde hunder. Tv.
28. Min nabo Totoro. Fantastisk film for hele familien. Anbefales på det varmeste. Dvd.
29. Vegas. En god, gripende og dessverre alt for realistisk film. Dvd.
30. Prinsessen og Frosken. Søt film. Lillesøster på 4 syns den var gørrkjedelig. Kino.
31. The wedding date. Enkel, amerikansk underholdning. Tv.
32. MIB2. Litt morsom, men den første er bedre. Tv.

Mars:
33. Golden Eye: Gjesp. Tv.
34. Chihiro og heksene. Litt skummel for ungene, men veldig søt og spennende. Dvd.
35. I love you, man. Joda, litt morsom var den. Dvd.
36. Music and lyrics. Jeg ser forbausende mye dritt for tiden. Tv.
37. The hurt locker. En veldig god film. Dvd.
38. Upperdog. Denne likte jeg veldig godt. Dvd.
39. En shopoholikers bekjennelser. En tullefilm, sett i mangel av noe bedre nå som jeg er hjemme med sykt barn. Dvd.
40. Kollisjonen. Helt grei påskekrim på NRK.
41. Mordene i Whitechapel. Påskekrim på NRK.

April:
42. Titanics ti liv. Spennende barnefilm. Tv.
43. Hellig død. Kjedelig påskekrim på tv.
44. Mordrommet. Enda mer kjedelig påskekrim på tv.
45. Miss Marple:Brevet som drepte. Heller ikke særlig bra påskekrim på tv.
46. Inglorious Basterds. Denne likte jeg, morsom og fengslende. Dvd.
47. Bienes hemmelige liv. Nydelig film og perfekte skuespillere i alle rollene. Dvd.
48: District 9. Ikke noe for meg, selv om enkelte av effektene var spesielle. Dvd.
49. A serious man. Største dritten jeg har sett på evigheter. Dvd.
50. Rottenetter. Kjedelig film med skuespillere vi har sett alt for mange ganger. Dvd.

Mai:
51. Couples retreat. Litt morsom, og ganske mye ikke morsom. Dvd.
52. Sammen. En gripende film om et sårt tema, men samtidig var det noe ubestemmelig som gjorde den litt platt. Dvd.
53. The Proposal. Helt grei i sin sjanger. Dvd.
54. Den tidsreisendes kvinne. Fantastisk vakker film. Jeg har ikke lest boken, så jeg så filmen uten noen forhåndsinformasjon. Dvd.
55. Julie og Julia. En søt film, men kunne med fordel ha vært 30 minutter kortere. Begge hovedrolleinnehaverne er meget gode. Dvd.

Juni:
56. Sex and the city 2. Jeg likte den godt, skikkelig godfilm å se sammen med gode venninner. Kino.
57. Ponyo på klippen ved havet. Veldig søt animasjonsfilm for hele familien. Dvd.

Juli:
58. Engelen. En gripende film. Dvd.
59. Menn som stirrer på geiter. Morsom film med en uvanlig vinkel. Dvd.
60. Dexter. Sesong 1. Jeg er hekta, og tar meg i å heie på seriemorderen. Dvd.
61. Dexter. Sesong 2. Dvd.
62. Eclipse. Dårligste hittil, men bra allikevel. Kino.
63. Sammen er man mindre alene. Tam og følelsesløs i forhold til boken. Dvd.
64. Praha. En rar, men samtidig gripende film om samlivsproblemer. Mads Mikkelsen er veldig sexy. Dvd.
65. Yes Man. En tullefilm, men jeg lo høyt flere ganger. Dvd.

August:
66. Mysteriet i Månedalen. Veldig spennende familiefilm, alle satt på nåler. Dvd.
67. Harry Potter og de vises stein. Kan aldri sees for ofte. Dvd.
68. Harry Potter og mysteriekammeret. Ikke den beste filmen, men helt ok. Dvd.
69. Tomme tønner. Er det mulig! Jeg lo så jeg skreik. Mannen syns den var skikkelig teit. Dvd.
70. Farvel Bafana. En av de mest gripende filmene jeg har sett. Meget bra kjemi og gode prestasjoner av de to hovedrolleinnehaverne. Dvd.
71. The imaginarium of doctor Parnassus. Jeg liker fantasy, men denne var i overkant spesiell. Samtidig var den vittig. Dvd.
72. Whip It. Jeg likte den. Til tider søt og morsom. Ellen Page er nydelig. Positivt med en litt uventet slutt. Dvd.
73. Nine. Dette er det største mølet jeg har sett i hele mitt liv. Snakk om bortkastet tid. Dvd.
74. Gran Torino. Dette var vakkert. Bitterheten hos Walt, og etterhvert det varme forholdet mellom Walt og Thao var så fint skildret. Kanskje ikke den mest troverdige historien, men jeg både lo og gråt. Dvd.
75. Lett på tråden. Denne var vittig. Dvd.
76. Til Huttetuenes land. Ungene elsket den. Jeg ble litt skuffet, men kan ikke helt sette fingeren på hvorfor. Dvd.
77. Sherlock Holmes. Morsom, actionfylt og med perfekte skuespillere i rollene. Dvd.
78. En helt vanlig dag på jobben. Trist, sosialpornografi om norsk journalistikk på sitt verste. Jeg likte filmen. Dvd.
79. Shutter Island. En nervepirrende thriller. Dvd.

September:
80. Bad lieutenant, Port of Call New Orleans. Gørrkjedelig og rar. Dvd.
81. Planet 51. Morsom film for hele familien. Dvd.
82. The Road. Så grusom, så vakker. Boken ble bare en bagatell mot filmen. Dvd.
83. Den fantastiske Mikkel Rev. Noen morsomme poenger, men en film som er snar å glemme. Dvd.
84. Elizabeth - the golden age: Jeg likte den godt. Cate Blanchett er en fantastisk skuespiller, kostymene var flotte og historien er god. At Clive Owen er en kjekkas trekker heller ikke ned helhetsinntrykket.
85. Harry Potter og Halvblodsprinsen. Har sett den før. Fantastisk, mørk og dyster. Tv.
86. Moon. Mer spennende og gripende enn jeg hadde forventet. Anbefales. Dvd.

Oktober:
87. The Bourne Ultimatum. Veldig spennende og handlingsmettet film. Hadde det ikke vært for den idiotiske biljakten i slutten hadde det vært en 6'er. Dvd.
88. Den fantastske historien om Benjamin Button. Fin film, til tross for at den var svært lite realistisk. Dvd.
89. Mathilda. Morsom, men litt slitsom familiefilm. Dvd.
90. 2012. Jeg ble fengslet pga mange gode effekter. Handlingen var vel temmelig forutsigbar. Dvd.

November:
91. Frihetens regn. Et gjensyn med kanskje tidenes beste film. Dvd.
92. 300. Flott filming og voldsomme effekter, men dette blir for innholdsløst for meg. Dvd.
93. Inside Man. I mangel av noe bedre. Tv.
94. Date Night. Jeg lo til jeg gråt. Hotellfilm.
95. Green Zone. Filmen var helt grei. Det som rører meg så dypt er sjebnen og livene til disse krigsrammede i Midt-Østen. Hotellfilm.
96. Up in the air. En velspilt film. Hotellfilm.
97. The ugly truth. Morsom og enkel. Dvd.

[Noba]

1. The Proposal. Likte denne godt, litt hjernedød underholdning.
2. Harry Potter Halvblodsprinsen. Den dårligste Harry Potter filmen til nå.
3. Inglourious Basterds. Oioi, litt av en film. Jeg likte den veldig godt!
4. Indiana Jones Krystallhodeskallens rike.
5. Burn after reading. Kul film! Vi lo masse.
6. Australia. En del klisjeer, men jeg synes den var verd å se.
7. The Hangover. Neppe en ti-på-topp film, men så absolutt morsom og nok en film i kategorien hjernedød underholdning.
8. Million Dollar Baby. Jeg skjønner hvorfor denne fikk Oskar. Veldig, veldig bra.
9. Upperdog. Noe av det beste jeg har sett av norsk film.
10. Anne Franks dagbok. Har faktisk aldri lest boka så det var fint å se filmen (nyfilmatisering fra 2009). Sterk histore.
11. The boat that rocked. Britisk komedie med bl.a. Rhys Ifans og Philip Seymour Hoffman. Jeg elsker britiske komedier, men ble litt skuffet her.
12. The Ugly Truth. Nok en hjernedød underholdningsfilm. Var lovende i starten, men tapte seg mot slutten. Liker Katherine Heigl og Gerard Butler er definitivt ikke til å forakte han heller.
13. Uro. Jeg er generelt ikke noen stor fan av norsk film, og er så lei av at Cleve Broch, Hennie og Dahl Torp tydeligvis må være med i alle filmer som finnes (tror det var en viktig grunn til at jeg likte Upperdog så godt, ingen av dem var med ). Men mannen ville gjerne se denne, og jeg ble faktisk positivt overrasket, den var ikke så verst altså.
14. Hekta på deg. For noe tullete vas altså, fatter ikke at jeg så filmen ferdig.
15. Luftslottet som sprengtes. Helt ok, men siden den tredje boka var den kjedeligste, så ble også dette den dårligste filmen.
16. Bienes Hemmelige liv. Nydelig og rørende film. Jeg likte boka veldig godt og filmen var tro mot boka.
17. Julie & Julia. Koselig og fengende film. Historien er strengt tatt syltynn, men Julia Child er så fascinerende at filmen blir veldig bra. Også *liker* jeg Meryl Streep.
18. Marley & me. Dette var strengt tatt lamme greier, men jeg er tragisk lettrørt når det gjelder dyr så det berger filmen fra slakt fra min side.
19. Couples retreat. Jeg lo så trårene spratt enkelte steder og kjeda meg andre steder. Veldig grei som tidtrøyte.
20. The Bounty Hunter. Grei film. Koselig å se film på kino for en gangs skyld.
21. Operasjon froskeegg. Frøkna likte den veldig godt, jeg halvsov meg gjennom hele filmen, men veldig koselig med jentetur til byen og kinobesøk.
22. The Reader. Mannen kjedet seg og syntes den var langtekkelig. Jeg elsket den. Rett og slett.
23. Avatar. Dette trodde jeg ikke var min type film, jeg kan normalt ikke fordra alt som har med "aliens og space" å gjøre. Men jeg lot meg engasjere selv om filmen ble vel lang for min del. Filmen er først og fremst en tankevekker i forhold til hva vi gjør med naturen og jorda vår.
24. The break up. Helt grei film å se når man er syk på 17. mai og ligger alene hjemme på sofaen hele dagen.
25. The Men Who Stare at Goats. Litt morsom og ganske så rar film.
26. Informanten. Klarte ikke å henge med i filmen i det hele tatt. Men jeg liker Matt Damon..
27. Tomme tønner. Kjempeartig, vi lo masse alle sammen. Nok en positiv overraskelse innen norsk film.
28. Crazy Heart. Stillferdig og fin film. Mannen og kompisen snorksov i sofaen begge to, men jeg likte den godt.
29. Superbad. Film fra folka bak Knocked up. Litt vel barnslig humor til tider, men vi lo masse. Helt grei komedie.
30. Fun with Dick and Jane. Jim Carrey komedie, så litt "over the top" for min del.
31. Sherlock Holmes. Veldig bra! Flotte skuespillere.
32. The Hurt Locker. Film fra Irak-krigen. Fy, altså, dette var heftige saker. jeg ville bare at den skulle ta slutt, men måtte se hele filmen. Veldig bra, men så brutal.
33. Vinden som ryster kortet. Nok en dyster og veldig brutal film. Har fått veldig gode kritikker, men denne ble i råeste laget for meg.
34. Dumpet av Sarah Marshall. Nok en komedie fra Knocked up gjengen. Hjernedød og morosom denne også, fin tidtrøyte.
35. All about Steve. Jeg liker Sandra Bullock, men denne var tynn altså. The Proposal var mye bedre.
36. Precious. Fortjener hver eneste pris som den har fått.
37. Up in the Air. Veldig bra!
38. Saman er ein mindre aleine. Jeg elsket boka. Filmen var også bra, men de hadde ikke helt fått fram stemningen i boka. Det med den nydelige måten boka skildrer hvordan ensomme mennesker med sine sår i sjelen finner hverandre og tør å slippe hverandre inn og dermed slippe livet til, kom ikke fram i filmen. Det ble liksom bare en historie om fire mennesker.
39. Green Zone. Ja, altså.. Matt Damon og regissøren av Jason Bourne filmene. Det kunne ikke bli galt tenkte jeg da jeg så filmcoveret. Men det ble det. Den var spennende, men altfor mye krig for meg. Digger fortsatt Matt Damon da.
40. Naturens Spill. Film fra 1999 med Sandra Bullock og Ben Affleck. Helt grei.
41. Licence to wed. Robin Williams komedie. Tullete, men med morsomme scener innimellom.
42. Birds of America. Komedie med Matthew Perry. Litt spesiell.
43. The Blind Side. Sandra Bullocks Oscar film (jada, jeg liker henne). Veldig ok film.
44. Invictious. Med Morgan Freeman og Matt Damon, regissert av Clint Eastwood. Freeman spiller Nelson Mandela. Likte denne filmen kjempegodt.
45. It's complicated. Complicated indeed, men en veldig bra komedie.
46. Robin Hood. Russel Crowe og Cate Blanchett kan ikke slå feil og det gjorde det ikke heller.
47. Love happens. Med Jennifer Aniston. Grei nok, men var vel ikke det helt store akkurat.

[Pasta]

Januar:
1. The Wire, sesong 5. Ikke akkurat en film, men jeg tar den med allikevel. Super serie, men slutten var skikkelig antiklimaks. Dvd.
2. Seven Pounds. Med Will Smith. Gripende og fantastisk. Dvd.
3. Død Snø. Har sett den tidligere, men syns den er fantastisk morsom. Mannen ble derimot ikke imponert. Dvd.
4. It's complicated. Fantastisk morsom! Kino.
5. Alvin og gjengen 2. Forferdelig bråkete, men ungene elsket den. Kino.
6. X-men origins Wolverine. Jeg er litt nyfrelst på sjangeren og likte filmen. Dvd.
7. Avatar. Har nettopp sett den på kino. Er helt utslitt og tror det er den beste filmen jeg noensinne har sett. Storslått og fabelaktig eventyr. Kino.
8. Nims hemmelige øy. En helt grei familiefilm. Dvd.
9. Livet med Helen. Enkel og amerikansk, men jeg lo litt innimellom. Tv.
10. Som små barn. En litt underlig film, men forsåvidt med et godt budskap. Mulig jeg ikke skjønte den helt. Dvd.
11. Varg Veum - Falne Engler. Har sett den før. Helt grei tidsfordriv, men jeg liker ikke Varg som etterforsker i Suv med fancy kontor og speilreflekskamera. Han burde vært litt mer lurvete. Tv.
12: Orkestergraven. Også et greit tidsfordriv. Tv.
13. Det regner kjøttboller. Jeg lo så jeg nesten ramla ut av kinosetet. Kino.
14. X-men 1,5. Jeg likte den. Dvd.
15. The Jane Austen book club. Søt film om relasjoner. Dvd.
16. The Borne Supremacy. Faktisk ganske spennende. Jeg har kun sett den første filmen tidligere, og syns ikke noe særlig om den. Tv.
17. X.men 2. Den dårligste hittil, men helt ok. Dvd.
18. Hjelp vi må på ferie til Las Vegas. Gjesp! Tv.
19. Karate Kid. Det var morsomt å se filmen igjen, og å oppdage at jeg fortsatt likte den. Tv.
20. Antichrist. Drittfilm. Dvd.
21. Varg Veum - Kvinnen i kjøleskapet. Tv.

Februar:
22. Jawbreaker. Tullefilm i mangel av noe bedre. Tv.
23. Karamell. Søt film. Dvd.
24. Honningfellen. Denne har jeg nå brukt tre mandagerpå, og nå som den er slutt sitter jeg med mange ubesvarte spørsmål. Tv.
25. Den lille prinsen. Boken er fantastisk. Filmen var rar og kjedelig. Dvd.
26. Must love dogs. Veldig amerikansk, men jeg lot meg litt sjarmere. Tv.
27. Varg Veum - Begravde hunder. Tv.
28. Min nabo Totoro. Fantastisk film for hele familien. Anbefales på det varmeste. Dvd.
29. Vegas. En god, gripende og dessverre alt for realistisk film. Dvd.
30. Prinsessen og Frosken. Søt film. Lillesøster på 4 syns den var gørrkjedelig. Kino.
31. The wedding date. Enkel, amerikansk underholdning. Tv.
32. MIB2. Litt morsom, men den første er bedre. Tv.

Mars:
33. Golden Eye: Gjesp. Tv.
34. Chihiro og heksene. Litt skummel for ungene, men veldig søt og spennende. Dvd.
35. I love you, man. Joda, litt morsom var den. Dvd.
36. Music and lyrics. Jeg ser forbausende mye dritt for tiden. Tv.
37. The hurt locker. En veldig god film. Dvd.
38. Upperdog. Denne likte jeg veldig godt. Dvd.
39. En shopoholikers bekjennelser. En tullefilm, sett i mangel av noe bedre nå som jeg er hjemme med sykt barn. Dvd.
40. Kollisjonen. Helt grei påskekrim på NRK.
41. Mordene i Whitechapel. Påskekrim på NRK.

April:
42. Titanics ti liv. Spennende barnefilm. Tv.
43. Hellig død. Kjedelig påskekrim på tv.
44. Mordrommet. Enda mer kjedelig påskekrim på tv.
45. Miss Marple:Brevet som drepte. Heller ikke særlig bra påskekrim på tv.
46. Inglorious Basterds. Denne likte jeg, morsom og fengslende. Dvd.
47. Bienes hemmelige liv. Nydelig film og perfekte skuespillere i alle rollene. Dvd.
48: District 9. Ikke noe for meg, selv om enkelte av effektene var spesielle. Dvd.
49. A serious man. Største dritten jeg har sett på evigheter. Dvd.
50. Rottenetter. Kjedelig film med skuespillere vi har sett alt for mange ganger. Dvd.

Mai:
51. Couples retreat. Litt morsom, og ganske mye ikke morsom. Dvd.
52. Sammen. En gripende film om et sårt tema, men samtidig var det noe ubestemmelig som gjorde den litt platt. Dvd.
53. The Proposal. Helt grei i sin sjanger. Dvd.
54. Den tidsreisendes kvinne. Fantastisk vakker film. Jeg har ikke lest boken, så jeg så filmen uten noen forhåndsinformasjon. Dvd.
55. Julie og Julia. En søt film, men kunne med fordel ha vært 30 minutter kortere. Begge hovedrolleinnehaverne er meget gode. Dvd.

Juni:
56. Sex and the city 2. Jeg likte den godt, skikkelig godfilm å se sammen med gode venninner. Kino.
57. Ponyo på klippen ved havet. Veldig søt animasjonsfilm for hele familien. Dvd.

Juli:
58. Engelen. En gripende film. Dvd.
59. Menn som stirrer på geiter. Morsom film med en uvanlig vinkel. Dvd.
60. Dexter. Sesong 1. Jeg er hekta, og tar meg i å heie på seriemorderen. Dvd.
61. Dexter. Sesong 2. Dvd.
62. Eclipse. Dårligste hittil, men bra allikevel. Kino.
63. Sammen er man mindre alene. Tam og følelsesløs i forhold til boken. Dvd.
64. Praha. En rar, men samtidig gripende film om samlivsproblemer. Mads Mikkelsen er veldig sexy. Dvd.
65. Yes Man. En tullefilm, men jeg lo høyt flere ganger. Dvd.

August:
66. Mysteriet i Månedalen. Veldig spennende familiefilm, alle satt på nåler. Dvd.
67. Harry Potter og de vises stein. Kan aldri sees for ofte. Dvd.
68. Harry Potter og mysteriekammeret. Ikke den beste filmen, men helt ok. Dvd.
69. Tomme tønner. Er det mulig! Jeg lo så jeg skreik. Mannen syns den var skikkelig teit. Dvd.
70. Farvel Bafana. En av de mest gripende filmene jeg har sett. Meget bra kjemi og gode prestasjoner av de to hovedrolleinnehaverne. Dvd.
71. The imaginarium of doctor Parnassus. Jeg liker fantasy, men denne var i overkant spesiell. Samtidig var den vittig. Dvd.
72. Whip It. Jeg likte den. Til tider søt og morsom. Ellen Page er nydelig. Positivt med en litt uventet slutt. Dvd.
73. Nine. Dette er det største mølet jeg har sett i hele mitt liv. Snakk om bortkastet tid. Dvd.
74. Gran Torino. Dette var vakkert. Bitterheten hos Walt, og etterhvert det varme forholdet mellom Walt og Thao var så fint skildret. Kanskje ikke den mest troverdige historien, men jeg både lo og gråt. Dvd.
75. Lett på tråden. Denne var vittig. Dvd.
76. Til Huttetuenes land. Ungene elsket den. Jeg ble litt skuffet, men kan ikke helt sette fingeren på hvorfor. Dvd.
77. Sherlock Holmes. Morsom, actionfylt og med perfekte skuespillere i rollene. Dvd.
78. En helt vanlig dag på jobben. Trist, sosialpornografi om norsk journalistikk på sitt verste. Jeg likte filmen. Dvd.
79. Shutter Island. En nervepirrende thriller. Dvd.

September:
80. Bad lieutenant, Port of Call New Orleans. Gørrkjedelig og rar. Dvd.
81. Planet 51. Morsom film for hele familien. Dvd.
82. The Road. Så grusom, så vakker. Boken ble bare en bagatell mot filmen. Dvd.
83. Den fantastiske Mikkel Rev. Noen morsomme poenger, men en film som er snar å glemme. Dvd.
84. Elizabeth - the golden age: Jeg likte den godt. Cate Blanchett er en fantastisk skuespiller, kostymene var flotte og historien er god. At Clive Owen er en kjekkas trekker heller ikke ned helhetsinntrykket.
85. Harry Potter og Halvblodsprinsen. Har sett den før. Fantastisk, mørk og dyster. Tv.
86. Moon. Mer spennende og gripende enn jeg hadde forventet. Anbefales. Dvd.

Oktober:
87. The Bourne Ultimatum. Veldig spennende og handlingsmettet film. Hadde det ikke vært for den idiotiske biljakten i slutten hadde det vært en 6'er. Dvd.
88. Den fantastske historien om Benjamin Button. Fin film, til tross for at den var svært lite realistisk. Dvd.
89. Mathilda. Morsom, men litt slitsom familiefilm. Dvd.
90. 2012. Jeg ble fengslet pga mange gode effekter. Handlingen var vel temmelig forutsigbar. Dvd.

November:
91. Frihetens regn. Et gjensyn med kanskje tidenes beste film. Dvd.
92. 300. Flott filming og voldsomme effekter, men dette blir for innholdsløst for meg. Dvd.
93. Inside Man. I mangel av noe bedre. Tv.
94. Date Night. Jeg lo til jeg gråt. Hotellfilm.
95. Green Zone. Filmen var helt grei. Det som rører meg så dypt er sjebnen og livene til disse krigsrammede i Midt-Østen. Hotellfilm.
96. Up in the air. En velspilt film. Hotellfilm.
97. The ugly truth. Morsom og enkel. Dvd.
98. A single man. En gladtrist film med en fantastisk god hovedrolle. Dvd.

[Veritas]

Juli 2010:
Menn som hater kvinner - kjempebra! Måtte straks ut og kjøpe de neste.
Jenta som lekte med ilden - kjempebra den også!
Luftslottet som sprengtes - digga denne også, herlig trilogi.
The Hangover - ganske morsom.
Sherlock Holmes - den likte ikke jeg.
Gran Torino - Fantastisk film. Anbefales sterkt. Antirasistisk og tankevekkende film. Genialt spilt av Clint Eastwood.
Blood Diamond - Fantastisk film det også. Handler om diamantsmuglingen i Sierra Leone. Sterk og gripende film. Leonardo DiCaprio i hovedrollen, god som alltid.

August 2010:
Avatar - bra film, dog ikke min favorittsjanger. Ikke så fascinert som de fleste, men likevel en film verd å se.
The Box - Trodde denne skulle være bra, traileren så bra ut. Men nei, styr unna. Selv om Cameron Diaz har hovedrollen. Psyk film!
Secret life of bees - Veldig søt film. Veldig tro mot boka. Anbefales.
Upperdog - Jeg likte den. Synes Hermann Sabado gjorde en flott filmdebut. Og fantastisk spilt av Agnieszka Grochowska!

September 2010:
Inception - Veldig bra film. Selv om slutten er bittelitt irriterende. Utrolig å finne på en slik historie!

Oktober 2010:
The final destination (den siste, nr 4 i rekken) - Jeg har vært fan av disse filmene, men denne ble litt vel overdrevet og teit.
Svein og Rotta - Morsom barnefilm, vil gjerne se fler i en hyggelig familiestund!

November 2010:
Paranormal activity - Huff. Styr unna. Forstår ikke hypen rundt denne i det hele tatt.
He's Just Not That Into You - Grei tidtrøyte, dersom man liker Jennifer Aniston og hennes romantiske komedier. Mange kjente skuespillere også.
Endelig sommer - Svensk komedie med Luke Perry. Den måtte jo ses. Grei tidtrøyte det også, men ikke en film man orker å se to ganger.

[Neket]

Blir visst lite film på meg for tiden..

August
Sex And the City 2 - utrolig kjedelig. Værre enn fryktet.
Twilight Eclipse - Bedre enn fryktet - likte den faktisk ganske godt
Inception - Beste filmen jeg har sett på lenge - Elsket den
The Road - Ikke min greie, jeg syns egentlig den var skikkelig kjedelig.

September
The Expendables - Gjensyn med gamle helter, ellers lite å rope hurra for sånn egentlig. Helt grei actionfilm.

November:
Hotel for dogs - koselig familiefilm. Var best de første par gangene :lei:
Red - Knall actionfilm, Bruce Willis og Helen Mirren, tommel opp
The Social Network - Litt skuffet egentlig. Hadde håpet på noe mer etter alle de strålende kritikkene, men den var helt grei.

[Mirasol]

1/1: Alene hjemme 2. TV-opptak Klassisk "julefilm".
1/1: 3:10 to Yuma. DVD Western-film som til og med jeg likte.
16/1: Raising Helen. TVNorge, lørdagsfilm. Søt sippefilm som passet greit for meg i dag!
21/1: Engler og demoner. DVD, jeg har også sett den på kino, fenget mer da. Mannen likte den godt.
23/1: Fritt Vilt II. DVD. Jeg hater norske grøssere altså, settinger som jeg kjenner meg igjen i, norsk natur, kjente steder...allikevel ser jeg, og grøsser.
6/2: De gales hus. DVD. Norsk film om livet på et galehus. Helt grei film.
7/2: Yours, mine, ours. TV-film. Morsomt tidsfordriv en søndag kveld.
12/2: Anger Management. TV-film i opptak. Grei nok, men har sett Jack Nicholson i bedre roller.
13/2: Just like heaven. TV-film. Søt og morsom.
31/3: Dragetreneren i 3D. Kino med de to eldste. Spennende og søt film.
10/4: De usynlige. DVD. Norsk film, egentlig utrolig bra film, godt laget! Og ikke bare de vanlige skuespillerne!
15/4: En ganske snill mann. Kino. Norsk film. Overraskende og morsom film.
15/5: Robin Hood. Kino. (2 ganger på kino på 1 mnd, må være rekord de siste 10 årene) Den var mye bedre enn jeg forventet, ble da litt rørt også, og humret og lo flere ganger.
20/5: En shopoholikers bekjennelser. DVD. Enkel tidtrøyte, chickflick.
12/6: Avatar. Blu-ray. Da fikk endelig jeg også se den sagnomsuste filmen, som jeg ikke trodde var noe for meg. Så feil kan man ta gitt. Den var nydelig!
21/7: 2012. Storslagen, overdådig og ganske forutsigbar. Men spennende allikevel da.
23/7: Menn som hater kvinner. DVD. Spennende, fikk lyst til å se de to andre med en gang!
31/7: Grown ups. Nedlastet film hos venner. Kjempemorsom film, vi lo høyt flere ganger! Kommer på kino 24/9 tror jeg.
31/7: Jenta som lekte med ilden. DVD. Spennende og like god som nr 1.
31/7: Luftslottet som sprengtes. DVD. Siden vi først var i gang tok vi den siste på rappen også. Spennende fra ende til annen.
14/8: The January Man. TV. Gammel film og litt teit og forutsigbar, samtidig spennende nok til at jeg ble sittende opp alt for lenge for å se slutten.
20/8: In the loop. DVD. Dette tror jeg må være den absolutt kjedeligste filmen jeg noensinne har sett! Hvordan den har fått karakteren 7,6 av 10 mulige på imdb.com (over 13000 stemmer) fatter jeg bare ikke. Og dette skulle liksom være en komedie.
Tragikomisk!
21/8: Changeling. DVD. Gripende film om en mors kamp mot politiet. Sann historie.
27/8: Den blå lagune. TV-film. Min barndoms vakreste filmminne, og den er fortsatt ganske fin, selv om den er 30 år gammel.
29/8: The good girl. TV-film. Tidtrøyte når nettet var tregt, hverken mer eller mindre.
5/9: License to wed. TV-film. Småmorsom komedie med Robin Williams.
9/10: Saman er ein mindre aleine. TV-film i opptak. Søt fransk film, men litt usikker på om jeg hadde likt den noe særlig om jeg ikke hadde lest boka først. Ikke veldig glad i franske filmer.
23/10: Knerten gifter seg. Kino. Søt film, men ikke så god som den første synes jeg. Til tider littegrann skummel for jentene (2,5 og 5,5 år). Mulig det er for lenge siden jeg leste bøkene, men jeg syntes ikke denne var veldig tro mot bøkene.
23/10: Brødrene Løvehjerte. DVD. Så fikk jeg endelig sett denne også, har skjønt at det egentlig er obligatorisk barnelærdom. Vi leste ut boka for et par uker siden. Boka overgikk filmen selvfølgelig.

16/11: Sex and the city 2. DVD. Typisk sex and the city, akkurat slik jeg liker det.

20/11: Crazy heart. DVD. Fin film, kanskje ikke så fantastisk som jeg hadde hørt, men en fin film altså.

[Skilpadda]

1. Say Anything. Romantisk film fra 1989 av Cameron Crowe med John Cusack i hovedrollen. Søt og veldig tids- og genretypisk film med flere ikoniske scener som jeg har sett "sitert" mange steder. ("You're not a guy." "I am." "No. The world is full of guys. Be a man. Don't be a guy.")

2. Avatar. Usannsynlig banal og ikke-subtil (is that even a word?) historie som er brukt til å henge det mest visuelt imponerende jeg har sett på lenge på. Veldig vakkert, og veldig overbevisende effekter, inkludert 3D-effektene, og storyen og dialogen og sånt kan man jo bare velge å ignorere. (Men musikken var fæl.)

3. Sherlock Holmes. Morsom og stilig og med en veldig sjarmerende Robert Downey Jr. Filmen er noe for lang, historien er litt for teit og noe klønete fortalt, actionsekvensene lider av litt overdreven slowmotion-bruk, men joda, flotte kulisser både inne og ute, godt samspill mellom hovedpersonene, og befriende lite sentimental. De kan gjerne lage en oppfølger. Helst uten Guy Ritchie som regissør.

4. The Limits of Control. Som så ofte i filmene til Jim Jarmusch er det en uklar grense mellom meditativt og søvndyssende. Jeg kjedet meg dog ikke, men synes filmen var vakker og nesten forbausende engasjerende, med veldig kul musikkbruk og egentlig bare et antydning til plott. Repeterende replikker fra stadig nye personer fikk dessuten ytterligere forsterket det absurde preget ved at filmen var tekstet på både finsk og svensk (i tillegg til tidvis på engelsk).

5. Where the Wild Things are (Til huttetuenes land). Nydelig, dramatisk og klok film om barndom og ensomhet og hvor vanskelig det noen ganger er med familie, og hvor vondt det er å såre noen, og hvor hjelpeløs man kan føle seg når det gjelder å gjøre ting godt igjen, selv overfor folk man er veldig glad i.

6. Up In the Air. George Clooney gjør det han gjør best - uanstrengt sjarme, og med akkurat litt mer dybde enn man egentlig tror at han har. Fremstår litt som en slags blanding av en tidligere Jason Reitman-film, Thank You for Smoking (som jeg anbefaler) og en tidligere Clooney-film, Michael Clayton (som jeg også anbefaler). Denne er voksnere enn TYfS, og har mindre tragisk gravitas enn MC, og er kanskje mer elegant skrudd sammen enn dem begge.

7. Fantastic Mr. Fox. Igjen Clooney i hovedrollen. Wes Anderson filmatiserer Roald Dahl, og resultatet er helt definitivt en Wes Anderson-film, og ikke en Roald Dahl-film. Jeg er veldig glad i Wes Anderson-filmer, så det er helt greit. De er skjeve og varme og underlig såre, og med hovedpersoner som så gjerne vil få til noe storslått, men sjelden har det som skal til. Siden dette på sitt vis jo er en barnefilm (selv om jeg lurer veldig på hva syvåringen egentlig så i den - det må ha vært noe ganske annet enn jeg så!) er den mindre trist og mer morsom, og jeg ble i det hele tatt i veldig godt humør.

8. Shutter Island. Ingen får mer ut av Leonardo DiCaprio enn Martin Scorsese gjør, og her gjør han det igjen. Dramatisk og nervepirrende og tidvis rystende, og ikke noe er tilfeldig - det er en film det er veldig tilfredsstillende å tenke gjennom fra begynnelsen av når man har sett den ferdig, og så skal man ikke lese anmeldelser av den dersom man ikke er helt sikker på at de er spoilerfri. Og så er det så mye bra musikk i den!

9. Das weisse Band (Det hvite båndet). Michael Haneke lager nok en ubehagelig, kompromissløs film, denne gangen på tysk, i svart/hvitt, om en landsby i 1913 som er tynget og fastfrosset av steilt patriarkat, iskald religion og nærmest livegenskap under den lokale baronen. "Also, people are sometimes terrible," som jeg nylig leste på Twitter om noe helt annet. NB! Man bør ikke la seg lure av at undertittelen er "Eine deutsche Kindergeschichte" - en tysk barnehistorie - dette er ikke en slik barnehistorie.

10. Crazy Heart. Jeff Bridges imponerer, Maggie Gyllenhaal er vakker, og det er en fin, godt fortalt liten historie. Litt som en countrylåt fremført av en vokalist i verdensklasse og med et stødig backingband.

11. A Single Man. Vakker og trist, og glimtvis overraskende morsom, tema og handling tatt i betraktning. Colin Firth spiller aldeles strålende en mann som er i ferd med å drukne i stille fortvilelse, men som våkner til live i små, nydelig filmede øyeblikk. Og denne gangen bader han ikke med hvit skjorte. ("I'm English. We enjoy being cold and wet.")

12. Iron Man. Måtte bare repetere litt før jeg går og ser oppfølgeren. Den var riktig underholdende denne gangen også; jammen går det an å lage både smart og genreriktig superheltfilm når man bare bruker ordentlige skuespillere og regissører. Tenk det. Og Downey kan sjarmere gråstein. (Og så er det ganske gøy å se spennet til Jeff Bridges - det forrige jeg så ham i, var Crazy Heart!)

13. Iron Man 2. Tony Stark, idet filmen åpner, er så uspiselig at det vel er bare Downeys massive sjarm som kan berge ham. Den er imidlertid noe av en superkraft i seg selv. Gwyneth Paltrow har langt mindre å spille på enn i eneren, der hun var så uanstrengt kompetent (hvis hun trodde Stark var vanskelig som sjef, så kan hun bare vente og se hvor umulig han blir når hun er hans sjef!), og potensialet til Scarlett Johansson er vel ikke helt fullt utnyttet heller, men duverden så vakker hun er. Mickey Rourke gjør seg godt, Sam Rockwell er overbevisende ufyselig, Don Cheadle er en fin sidekick, og Samuel L. Jackson er et pluss for alle tegneserier. Ikke fullt så smart og, hm, "edgy" som eneren, men høy popcornfaktor og fremdeles sjarm til overs etter å ha fylt opp minstekravet. ("I knew there was a correlation between you and strawberries!")

14. Lawrence of Arabia. En av de mest storslåtte og episke filmene gjennom tidene, som det var veldig flott å få se i 70 mm på kino. Tre og en halv time, pluss pause, og ikke et kjedelig minutt; historien er langsomt bygget opp, og det er ofte ganske uklart nøyaktig hvor, og når, man er. Men så er det heller ikke den typen krigsfilm som fokuserer på presise detaljer og dokumentarisering, den handler i stedet om en grenseoverskridende personlighet og om hvordan han bøyer virkeligheten rundt seg selv, på godt og vondt. I ettertid husker man kanskje best de fantastiske ørkenscenene og den noe i overkant pompøse musikken, men innimellom er det også en veldig morsom film. ("I say, Lawrence. You are a clown!" - "We can't all be lion tamers.") Og Peter O'Toole er fantastisk.

15. Don't Look Now. På baksiden av DVD-coveret (som man ikke, ikke skal lese først!) står det at dette er en horrorfilm. Det er vel ikke det jeg ville kalt den, men den er både mer ubehagelig og mer forstyrrende enn de fleste skrekkfilmene jeg har sett. Mye av ubehaget er på grunn av klippingen og fotograferingen, som gjennom hele filmen er (åpenbart helt tilsiktet) ukomfortabel og nesten fysisk slitsom, i tillegg til at historien er bygget opp rundt en vond og realistisk tragedie. En ung Donald Sutherland er virkelig god som en overbevisende "ekte" person som prøver å håndtere en personlig tragedie så godt han kan, og Julie Christie er vakker og hjerteskjærende ubalansert. Og Venezia om vinteren er filmet til å se nesten mer illevarslende enn vakker ut.

16. Brick. En vaskeekte film noir, fra 2005; den foregår delvis i high school-miljø, men det eneste som minner om det er at det innimellom er en skolebygning i bildet. Dette er hverken en pastisj eller en crossover med high school-drama - genreriktig noir tvers gjennom, helt uten ironi. Veldig godt laget er den også, med fotografering som er effektiv, selv om den er langt mer dvelende enn kjapp, med intense skuespillere, og med akkurat passe hardkokt dialog til at det ikke bare blir corny. Joseph Gordon-Levitt er kanskje en usannsynlig Bogart-figur, men jammen trasser han seg til å få meg til å tro på ham. "Maybe I'll just sit here and bleed at you."

17. The Ghost Writer. Jeg hadde ikke forventet at en Polanski-thriller skulle få meg til å le fullt så mye, men den var overraskende morsom innimellom. Overbevisende spennende var den også, med Ewan McGregor som long-suffering forlagsfreelancer som sliter med klønete skrevne bokmanus (alltid greit med hovedpersoner man kan identifisere seg med!) som plutselig havner i langt mer dramatiske omstendigheter enn vanlig. Olivia Williams briljerer (som hun gjorde i Dollhouse), og drar filmen minst ett ekstra hakk opp på skalaen, og Pierce Brosnan er god som genuint overfladisk eks-statsminister. Filmen gjør rimelig skamløst bruk av genreelementer, men jeg synes McGregor, ærlig og litt tafatt som han er, er en såpass atypisk thrillerhelt at den ikke faller helt i klisjéfellen. Og så er det alltid veldig stas når Tom Wilkinson dukker opp i en birolle.

18. Inception. Denne hadde vi gledet oss til, og regissør Christopher Nolan leverte, som alltid. DiCaprio er, på sitt beste, blant de dyktigste skuespillerne jeg vet om, og hele teamet rundt ham briljerte i grunnen også her - Ken Watanabe kanskje særlig, og så har jeg veldig sansen for Joseph Gordon-Levitt. Eksepsjonelt godt skrudd sammen thriller med nydelig bruk av effekter, både visuelle og plott-messige, og avansert, men ikke overdrevent komplisert bruk av ulike virkelighetsnivåer. Og alle filmene til Nolan handler vel i noen grad om folk som, på ulike vis, velger å skape og definere virkeligheten selv (og hva det koster dem)? Jeg fikk lyst til å ha en mini-Nolan-festival her hjemme og se alle de tidligere filmene hans om igjen.

19. Tron. Scifi fra 1982 som falt ganske pladask da den ble lansert, men som det er lett å se at har vært veldig innflytelsesrik, særlig når det gjelder datagrafikk og -terminologi. Jeg lot meg vel ikke helt rive med av den litt sjanglende historien, men det er en film det er veldig greit å ha sett, særlig tatt i betraktning oppfølgeren, TRON: Legacy, som er ventet i desember. Og Jeff Bridges er jo stort sett alltid verdt bryet, da.

20. Moon. Denne hadde jeg hørt skremmende mye skryt om på forhånd, men den viste seg å leve opp til det. Flott laget, utrolig godt spilt av Sam Rockwell (som jeg vel har likt i alt jeg har sett ham i), og overbevisende underliggende tematikk om hva et menneske er, og hva et menneske er verdt.

21. Memento. Denne blåste meg nesten ut av kinosetet for snart ti år siden, og selv om det naturligvis er noe helt annet å se den når man kjenner historien - og jeg husket historien veldig godt, merket jeg - så har den jammen holdt seg bra. Spennende om selvbedrag (og annet bedrag), og om hvordan man kan skape sin egen identitet og historie (ofte mot det som burde vært bedre vitende), og ekstra spennende å se hvor stilsikker Christopher Nolan var allerede da, og hvordan han har behandlet beslektet (men ikke kjedelig identisk) tematikk i alle filmene sine. Pearce er overbevisende, Pantoliano er alltid bra, og det er utrolig god utnyttelse av verdens kanskje billigste spesialeffekter - deler av filmen i svart/hvitt, og resten klippet sammen i omvendt kronologisk rekkefølge!

22. Toy Story 3. Eneren er en av de store tegnefilmene fra nyere tid, toeren er en av tidenes beste oppfølgere, og jammen har de klart å gjøre det en tredje gang - leve opp til alle forventningene, og lage en skikkelig god film, altså. Stor moro, med både drama og komikk og flere genuint rørende scener, lite gjenbruk av poenger, og naturlig progresjon i den bakenforliggende historien. Og flere gamle kjenninger i små og store biroller. ("Yes, Sir, Mister Well-Groomed Man!")

23. Batman Begins. Vi har startet en Nolan-gjensynsserie, inspirert av Inception, og det er fremdeles stas. Jeg synes dette er en veldig god "origin story"; Iron Man gjorde naturligvis både playboybiten og hightech-biten mer ekstravagant, og det er vanskelig å se for seg en mer selvhøytidelig superhelt enn Batman, men det er noe tilfredsstillende med all melodramatikken; Bale overbeviser, som han pleier, og det er veldig mange andre gode skuespillere (de fleste, pussig nok(?), britiske eller irske) som alle trekker sin bit av lasset - Michael Caine og Gary Oldman er opplagte å nevne, men det er også morsomt med Cillian Murphy og Ken Watanabe, særlig etter at man nettopp har sett begge i Inception. Og at Liam Neeson gjør seg som jedininja, det visste vi jo fra før.

24. The Dark Knight. Nok et gjensyn med Batman. Mørkere og tettere og mer fokusert; Bale har vokst godt inn i rollen, både Caine, Oldman og Freeman gjør mye ut av rollene som støttespillerne rundt ham, og selv filmen er både flottere og tettere enn den forrige. Men den som virkelig stråler i denne filmen er Heath Ledger som The Joker; det er ikke vanskelig å skjønne at mange tenkte, etter denne filmen, at han var psykisk ustabil på ordentlig og at dette var en viktig årsak til hans altfor tidlige død. Selv holder jeg en knapp på at han rett og slett var en usedvanlig dyktig skuespiller (hadde Brokeback Mountain vært hans siste, så ville nok publikum trodd at han egentlig døde av undertrykket homofili). Jokeren er en genuint forstyrrende figur, ekstra skremmende fordi han ikke har noe annet mål enn kaos, og slike destruktive kaoskrefter er umulige å forutsi, og egentlig også å forsvare seg mot. "I'm not a monster. I'm just ahead of the curve."

25. Death Rides a Horse. Cinemateket har spaghettiwesternmåned, og mannen min påpekte at man kan jo ikke bare se The Good, the Bad and the Ugly og andre ting som er verdens aller beste film, for da har man jo ikke noe å sammenligne med. Denne her var fin å sammenligne med. Og temmelig underholdende for sin egen del også. Lee van Cleef (mest kjent som The Bad) er stort sett alltid verdt bryet, og her var han til og med ganske sympatisk. Og det er mange dramatiske close-ups av intense, stålblå blikk og dramatiske flashbacks og hjelpeløse meksikanere og en kompromissløs hevnhistorie og mye skyting og forsøksvis (men ikke alltid vellykket) korthugd dialog. ("Somebody once wrote that revenge is a dish that has to be eaten cold. As hot as you are, you're liable to end with indigestion.")

26. Trolljegeren. Riktig vellykket mockumentary - ikke helt parodi, ikke helt drama, ikke helt komedie, men en fin kombinasjon av alle tre. Flotte spesialeffekter og veldig bra bruk av dem, overbevisende hovedpersoner, morsomme bipersoner og et par hysterisk morsomme cameoer (særlig E-verkssjefen, som jeg fremdeles fniser av). Otto Jespersen, som jo ellers stort sett alltid spiller parodier (enten det er av seg selv eller andre) gjør seg godt som rimelig rett-frem trolljeger; humoren ligger uansett så nær overflaten at han ikke trenger å overdrive, og det gjør han ikke heller. Og filmstudentene virker veldig ekte som akkurat passe smarte/dumme, akkurat passe engasjerte og akkurat passe overdrevent sikre på eget talent. Den er naturligvis litt for lang, men det er jo alle filmer - og akkurat her passer det i grunnen veldig godt inn som en del av genren.

27. Back to the Future. Mannen kjøpte nettopp en nyutgitt 25-års-jubileums-utgave av hele trilogien, og vi så den første her en kveld. Og den har jammen holdt seg bra! Filmen er som en liten tidskapsel, en perfekt gjengivelse av et slags stilisert 1985 - litt som Marty McFly er en slags "1985"-tidskapsel i 1955, som dermed påfører noen få, men sentrale endringer på det reaksjonære miljøet foreldrene hans vokser opp i. Utrolig hva et velplassert svingslag på riktig tidspunkt på high school kan føre til! (Det kunne sikkert flere hatt godt av å vite.)

[Noba]

1. The Proposal. Likte denne godt, litt hjernedød underholdning.
2. Harry Potter Halvblodsprinsen. Den dårligste Harry Potter filmen til nå.
3. Inglourious Basterds. Oioi, litt av en film. Jeg likte den veldig godt!
4. Indiana Jones Krystallhodeskallens rike.
5. Burn after reading. Kul film! Vi lo masse.
6. Australia. En del klisjeer, men jeg synes den var verd å se.
7. The Hangover. Neppe en ti-på-topp film, men så absolutt morsom og nok en film i kategorien hjernedød underholdning.
8. Million Dollar Baby. Jeg skjønner hvorfor denne fikk Oskar. Veldig, veldig bra.
9. Upperdog. Noe av det beste jeg har sett av norsk film.
10. Anne Franks dagbok. Har faktisk aldri lest boka så det var fint å se filmen (nyfilmatisering fra 2009). Sterk histore.
11. The boat that rocked. Britisk komedie med bl.a. Rhys Ifans og Philip Seymour Hoffman. Jeg elsker britiske komedier, men ble litt skuffet her.
12. The Ugly Truth. Nok en hjernedød underholdningsfilm. Var lovende i starten, men tapte seg mot slutten. Liker Katherine Heigl og Gerard Butler er definitivt ikke til å forakte han heller.
13. Uro. Jeg er generelt ikke noen stor fan av norsk film, og er så lei av at Cleve Broch, Hennie og Dahl Torp tydeligvis må være med i alle filmer som finnes (tror det var en viktig grunn til at jeg likte Upperdog så godt, ingen av dem var med ). Men mannen ville gjerne se denne, og jeg ble faktisk positivt overrasket, den var ikke så verst altså.
14. Hekta på deg. For noe tullete vas altså, fatter ikke at jeg så filmen ferdig.
15. Luftslottet som sprengtes. Helt ok, men siden den tredje boka var den kjedeligste, så ble også dette den dårligste filmen.
16. Bienes Hemmelige liv. Nydelig og rørende film. Jeg likte boka veldig godt og filmen var tro mot boka.
17. Julie & Julia. Koselig og fengende film. Historien er strengt tatt syltynn, men Julia Child er så fascinerende at filmen blir veldig bra. Også *liker* jeg Meryl Streep.
18. Marley & me. Dette var strengt tatt lamme greier, men jeg er tragisk lettrørt når det gjelder dyr så det berger filmen fra slakt fra min side.
19. Couples retreat. Jeg lo så trårene spratt enkelte steder og kjeda meg andre steder. Veldig grei som tidtrøyte.
20. The Bounty Hunter. Grei film. Koselig å se film på kino for en gangs skyld.
21. Operasjon froskeegg. Frøkna likte den veldig godt, jeg halvsov meg gjennom hele filmen, men veldig koselig med jentetur til byen og kinobesøk.
22. The Reader. Mannen kjedet seg og syntes den var langtekkelig. Jeg elsket den. Rett og slett.
23. Avatar. Dette trodde jeg ikke var min type film, jeg kan normalt ikke fordra alt som har med "aliens og space" å gjøre. Men jeg lot meg engasjere selv om filmen ble vel lang for min del. Filmen er først og fremst en tankevekker i forhold til hva vi gjør med naturen og jorda vår.
24. The break up. Helt grei film å se når man er syk på 17. mai og ligger alene hjemme på sofaen hele dagen.
25. The Men Who Stare at Goats. Litt morsom og ganske så rar film.
26. Informanten. Klarte ikke å henge med i filmen i det hele tatt. Men jeg liker Matt Damon..
27. Tomme tønner. Kjempeartig, vi lo masse alle sammen. Nok en positiv overraskelse innen norsk film.
28. Crazy Heart. Stillferdig og fin film. Mannen og kompisen snorksov i sofaen begge to, men jeg likte den godt.
29. Superbad. Film fra folka bak Knocked up. Litt vel barnslig humor til tider, men vi lo masse. Helt grei komedie.
30. Fun with Dick and Jane. Jim Carrey komedie, så litt "over the top" for min del.
31. Sherlock Holmes. Veldig bra! Flotte skuespillere.
32. The Hurt Locker. Film fra Irak-krigen. Fy, altså, dette var heftige saker. jeg ville bare at den skulle ta slutt, men måtte se hele filmen. Veldig bra, men så brutal.
33. Vinden som ryster kortet. Nok en dyster og veldig brutal film. Har fått veldig gode kritikker, men denne ble i råeste laget for meg.
34. Dumpet av Sarah Marshall. Nok en komedie fra Knocked up gjengen. Hjernedød og morosom denne også, fin tidtrøyte.
35. All about Steve. Jeg liker Sandra Bullock, men denne var tynn altså. The Proposal var mye bedre.
36. Precious. Fortjener hver eneste pris som den har fått.
37. Up in the Air. Veldig bra!
38. Saman er ein mindre aleine. Jeg elsket boka. Filmen var også bra, men de hadde ikke helt fått fram stemningen i boka. Det med den nydelige måten boka skildrer hvordan ensomme mennesker med sine sår i sjelen finner hverandre og tør å slippe hverandre inn og dermed slippe livet til, kom ikke fram i filmen. Det ble liksom bare en historie om fire mennesker.
39. Green Zone. Ja, altså.. Matt Damon og regissøren av Jason Bourne filmene. Det kunne ikke bli galt tenkte jeg da jeg så filmcoveret. Men det ble det. Den var spennende, men altfor mye krig for meg. Digger fortsatt Matt Damon da.
40. Naturens Spill. Film fra 1999 med Sandra Bullock og Ben Affleck. Helt grei.
41. Licence to wed. Robin Williams komedie. Tullete, men med morsomme scener innimellom.
42. Birds of America. Komedie med Matthew Perry. Litt spesiell.
43. The Blind Side. Sandra Bullocks Oscar film (jada, jeg liker henne). Veldig ok film.
44. Invictious. Med Morgan Freeman og Matt Damon, regissert av Clint Eastwood. Freeman spiller Nelson Mandela. Likte denne filmen kjempegodt.
45. It's complicated. Complicated indeed, men en veldig bra komedie.
46. Robin Hood. Russel Crowe og Cate Blanchett kan ikke slå feil og det gjorde det ikke heller.
47. Love happens. Med Jennifer Aniston. Grei nok, men var vel ikke det helt store akkurat.
48. A-team. Gutta valgte film, og jeg trodde aldri jeg skulle si dette, men den var faktisk helt ok.

[Skilpadda]

1. Say Anything. Romantisk film fra 1989 av Cameron Crowe med John Cusack i hovedrollen. Søt og veldig tids- og genretypisk film med flere ikoniske scener som jeg har sett "sitert" mange steder. ("You're not a guy." "I am." "No. The world is full of guys. Be a man. Don't be a guy.")

2. Avatar. Usannsynlig banal og ikke-subtil (is that even a word?) historie som er brukt til å henge det mest visuelt imponerende jeg har sett på lenge på. Veldig vakkert, og veldig overbevisende effekter, inkludert 3D-effektene, og storyen og dialogen og sånt kan man jo bare velge å ignorere. (Men musikken var fæl.)

3. Sherlock Holmes. Morsom og stilig og med en veldig sjarmerende Robert Downey Jr. Filmen er noe for lang, historien er litt for teit og noe klønete fortalt, actionsekvensene lider av litt overdreven slowmotion-bruk, men joda, flotte kulisser både inne og ute, godt samspill mellom hovedpersonene, og befriende lite sentimental. De kan gjerne lage en oppfølger. Helst uten Guy Ritchie som regissør.

4. The Limits of Control. Som så ofte i filmene til Jim Jarmusch er det en uklar grense mellom meditativt og søvndyssende. Jeg kjedet meg dog ikke, men synes filmen var vakker og nesten forbausende engasjerende, med veldig kul musikkbruk og egentlig bare et antydning til plott. Repeterende replikker fra stadig nye personer fikk dessuten ytterligere forsterket det absurde preget ved at filmen var tekstet på både finsk og svensk (i tillegg til tidvis på engelsk).

5. Where the Wild Things are (Til huttetuenes land). Nydelig, dramatisk og klok film om barndom og ensomhet og hvor vanskelig det noen ganger er med familie, og hvor vondt det er å såre noen, og hvor hjelpeløs man kan føle seg når det gjelder å gjøre ting godt igjen, selv overfor folk man er veldig glad i.

6. Up In the Air. George Clooney gjør det han gjør best - uanstrengt sjarme, og med akkurat litt mer dybde enn man egentlig tror at han har. Fremstår litt som en slags blanding av en tidligere Jason Reitman-film, Thank You for Smoking (som jeg anbefaler) og en tidligere Clooney-film, Michael Clayton (som jeg også anbefaler). Denne er voksnere enn TYfS, og har mindre tragisk gravitas enn MC, og er kanskje mer elegant skrudd sammen enn dem begge.

7. Fantastic Mr. Fox. Igjen Clooney i hovedrollen. Wes Anderson filmatiserer Roald Dahl, og resultatet er helt definitivt en Wes Anderson-film, og ikke en Roald Dahl-film. Jeg er veldig glad i Wes Anderson-filmer, så det er helt greit. De er skjeve og varme og underlig såre, og med hovedpersoner som så gjerne vil få til noe storslått, men sjelden har det som skal til. Siden dette på sitt vis jo er en barnefilm (selv om jeg lurer veldig på hva syvåringen egentlig så i den - det må ha vært noe ganske annet enn jeg så!) er den mindre trist og mer morsom, og jeg ble i det hele tatt i veldig godt humør.

8. Shutter Island. Ingen får mer ut av Leonardo DiCaprio enn Martin Scorsese gjør, og her gjør han det igjen. Dramatisk og nervepirrende og tidvis rystende, og ikke noe er tilfeldig - det er en film det er veldig tilfredsstillende å tenke gjennom fra begynnelsen av når man har sett den ferdig, og så skal man ikke lese anmeldelser av den dersom man ikke er helt sikker på at de er spoilerfri. Og så er det så mye bra musikk i den!

9. Das weisse Band (Det hvite båndet). Michael Haneke lager nok en ubehagelig, kompromissløs film, denne gangen på tysk, i svart/hvitt, om en landsby i 1913 som er tynget og fastfrosset av steilt patriarkat, iskald religion og nærmest livegenskap under den lokale baronen. "Also, people are sometimes terrible," som jeg nylig leste på Twitter om noe helt annet. NB! Man bør ikke la seg lure av at undertittelen er "Eine deutsche Kindergeschichte" - en tysk barnehistorie - dette er ikke en slik barnehistorie.

10. Crazy Heart. Jeff Bridges imponerer, Maggie Gyllenhaal er vakker, og det er en fin, godt fortalt liten historie. Litt som en countrylåt fremført av en vokalist i verdensklasse og med et stødig backingband.

11. A Single Man. Vakker og trist, og glimtvis overraskende morsom, tema og handling tatt i betraktning. Colin Firth spiller aldeles strålende en mann som er i ferd med å drukne i stille fortvilelse, men som våkner til live i små, nydelig filmede øyeblikk. Og denne gangen bader han ikke med hvit skjorte. ("I'm English. We enjoy being cold and wet.")

12. Iron Man. Måtte bare repetere litt før jeg går og ser oppfølgeren. Den var riktig underholdende denne gangen også; jammen går det an å lage både smart og genreriktig superheltfilm når man bare bruker ordentlige skuespillere og regissører. Tenk det. Og Downey kan sjarmere gråstein. (Og så er det ganske gøy å se spennet til Jeff Bridges - det forrige jeg så ham i, var Crazy Heart!)

13. Iron Man 2. Tony Stark, idet filmen åpner, er så uspiselig at det vel er bare Downeys massive sjarm som kan berge ham. Den er imidlertid noe av en superkraft i seg selv. Gwyneth Paltrow har langt mindre å spille på enn i eneren, der hun var så uanstrengt kompetent (hvis hun trodde Stark var vanskelig som sjef, så kan hun bare vente og se hvor umulig han blir når hun er hans sjef!), og potensialet til Scarlett Johansson er vel ikke helt fullt utnyttet heller, men duverden så vakker hun er. Mickey Rourke gjør seg godt, Sam Rockwell er overbevisende ufyselig, Don Cheadle er en fin sidekick, og Samuel L. Jackson er et pluss for alle tegneserier. Ikke fullt så smart og, hm, "edgy" som eneren, men høy popcornfaktor og fremdeles sjarm til overs etter å ha fylt opp minstekravet. ("I knew there was a correlation between you and strawberries!")

14. Lawrence of Arabia. En av de mest storslåtte og episke filmene gjennom tidene, som det var veldig flott å få se i 70 mm på kino. Tre og en halv time, pluss pause, og ikke et kjedelig minutt; historien er langsomt bygget opp, og det er ofte ganske uklart nøyaktig hvor, og når, man er. Men så er det heller ikke den typen krigsfilm som fokuserer på presise detaljer og dokumentarisering, den handler i stedet om en grenseoverskridende personlighet og om hvordan han bøyer virkeligheten rundt seg selv, på godt og vondt. I ettertid husker man kanskje best de fantastiske ørkenscenene og den noe i overkant pompøse musikken, men innimellom er det også en veldig morsom film. ("I say, Lawrence. You are a clown!" - "We can't all be lion tamers.") Og Peter O'Toole er fantastisk.

15. Don't Look Now. På baksiden av DVD-coveret (som man ikke, ikke skal lese først!) står det at dette er en horrorfilm. Det er vel ikke det jeg ville kalt den, men den er både mer ubehagelig og mer forstyrrende enn de fleste skrekkfilmene jeg har sett. Mye av ubehaget er på grunn av klippingen og fotograferingen, som gjennom hele filmen er (åpenbart helt tilsiktet) ukomfortabel og nesten fysisk slitsom, i tillegg til at historien er bygget opp rundt en vond og realistisk tragedie. En ung Donald Sutherland er virkelig god som en overbevisende "ekte" person som prøver å håndtere en personlig tragedie så godt han kan, og Julie Christie er vakker og hjerteskjærende ubalansert. Og Venezia om vinteren er filmet til å se nesten mer illevarslende enn vakker ut.

16. Brick. En vaskeekte film noir, fra 2005; den foregår delvis i high school-miljø, men det eneste som minner om det er at det innimellom er en skolebygning i bildet. Dette er hverken en pastisj eller en crossover med high school-drama - genreriktig noir tvers gjennom, helt uten ironi. Veldig godt laget er den også, med fotografering som er effektiv, selv om den er langt mer dvelende enn kjapp, med intense skuespillere, og med akkurat passe hardkokt dialog til at det ikke bare blir corny. Joseph Gordon-Levitt er kanskje en usannsynlig Bogart-figur, men jammen trasser han seg til å få meg til å tro på ham. "Maybe I'll just sit here and bleed at you."

17. The Ghost Writer. Jeg hadde ikke forventet at en Polanski-thriller skulle få meg til å le fullt så mye, men den var overraskende morsom innimellom. Overbevisende spennende var den også, med Ewan McGregor som long-suffering forlagsfreelancer som sliter med klønete skrevne bokmanus (alltid greit med hovedpersoner man kan identifisere seg med!) som plutselig havner i langt mer dramatiske omstendigheter enn vanlig. Olivia Williams briljerer (som hun gjorde i Dollhouse), og drar filmen minst ett ekstra hakk opp på skalaen, og Pierce Brosnan er god som genuint overfladisk eks-statsminister. Filmen gjør rimelig skamløst bruk av genreelementer, men jeg synes McGregor, ærlig og litt tafatt som han er, er en såpass atypisk thrillerhelt at den ikke faller helt i klisjéfellen. Og så er det alltid veldig stas når Tom Wilkinson dukker opp i en birolle.

18. Inception. Denne hadde vi gledet oss til, og regissør Christopher Nolan leverte, som alltid. DiCaprio er, på sitt beste, blant de dyktigste skuespillerne jeg vet om, og hele teamet rundt ham briljerte i grunnen også her - Ken Watanabe kanskje særlig, og så har jeg veldig sansen for Joseph Gordon-Levitt. Eksepsjonelt godt skrudd sammen thriller med nydelig bruk av effekter, både visuelle og plott-messige, og avansert, men ikke overdrevent komplisert bruk av ulike virkelighetsnivåer. Og alle filmene til Nolan handler vel i noen grad om folk som, på ulike vis, velger å skape og definere virkeligheten selv (og hva det koster dem)? Jeg fikk lyst til å ha en mini-Nolan-festival her hjemme og se alle de tidligere filmene hans om igjen.

19. Tron. Scifi fra 1982 som falt ganske pladask da den ble lansert, men som det er lett å se at har vært veldig innflytelsesrik, særlig når det gjelder datagrafikk og -terminologi. Jeg lot meg vel ikke helt rive med av den litt sjanglende historien, men det er en film det er veldig greit å ha sett, særlig tatt i betraktning oppfølgeren, TRON: Legacy, som er ventet i desember. Og Jeff Bridges er jo stort sett alltid verdt bryet, da.

20. Moon. Denne hadde jeg hørt skremmende mye skryt om på forhånd, men den viste seg å leve opp til det. Flott laget, utrolig godt spilt av Sam Rockwell (som jeg vel har likt i alt jeg har sett ham i), og overbevisende underliggende tematikk om hva et menneske er, og hva et menneske er verdt.

21. Memento. Denne blåste meg nesten ut av kinosetet for snart ti år siden, og selv om det naturligvis er noe helt annet å se den når man kjenner historien - og jeg husket historien veldig godt, merket jeg - så har den jammen holdt seg bra. Spennende om selvbedrag (og annet bedrag), og om hvordan man kan skape sin egen identitet og historie (ofte mot det som burde vært bedre vitende), og ekstra spennende å se hvor stilsikker Christopher Nolan var allerede da, og hvordan han har behandlet beslektet (men ikke kjedelig identisk) tematikk i alle filmene sine. Pearce er overbevisende, Pantoliano er alltid bra, og det er utrolig god utnyttelse av verdens kanskje billigste spesialeffekter - deler av filmen i svart/hvitt, og resten klippet sammen i omvendt kronologisk rekkefølge!

22. Toy Story 3. Eneren er en av de store tegnefilmene fra nyere tid, toeren er en av tidenes beste oppfølgere, og jammen har de klart å gjøre det en tredje gang - leve opp til alle forventningene, og lage en skikkelig god film, altså. Stor moro, med både drama og komikk og flere genuint rørende scener, lite gjenbruk av poenger, og naturlig progresjon i den bakenforliggende historien. Og flere gamle kjenninger i små og store biroller. ("Yes, Sir, Mister Well-Groomed Man!")

23. Batman Begins. Vi har startet en Nolan-gjensynsserie, inspirert av Inception, og det er fremdeles stas. Jeg synes dette er en veldig god "origin story"; Iron Man gjorde naturligvis både playboybiten og hightech-biten mer ekstravagant, og det er vanskelig å se for seg en mer selvhøytidelig superhelt enn Batman, men det er noe tilfredsstillende med all melodramatikken; Bale overbeviser, som han pleier, og det er veldig mange andre gode skuespillere (de fleste, pussig nok(?), britiske eller irske) som alle trekker sin bit av lasset - Michael Caine og Gary Oldman er opplagte å nevne, men det er også morsomt med Cillian Murphy og Ken Watanabe, særlig etter at man nettopp har sett begge i Inception. Og at Liam Neeson gjør seg som jedininja, det visste vi jo fra før.

24. The Dark Knight. Nok et gjensyn med Batman. Mørkere og tettere og mer fokusert; Bale har vokst godt inn i rollen, både Caine, Oldman og Freeman gjør mye ut av rollene som støttespillerne rundt ham, og selv filmen er både flottere og tettere enn den forrige. Men den som virkelig stråler i denne filmen er Heath Ledger som The Joker; det er ikke vanskelig å skjønne at mange tenkte, etter denne filmen, at han var psykisk ustabil på ordentlig og at dette var en viktig årsak til hans altfor tidlige død. Selv holder jeg en knapp på at han rett og slett var en usedvanlig dyktig skuespiller (hadde Brokeback Mountain vært hans siste, så ville nok publikum trodd at han egentlig døde av undertrykket homofili). Jokeren er en genuint forstyrrende figur, ekstra skremmende fordi han ikke har noe annet mål enn kaos, og slike destruktive kaoskrefter er umulige å forutsi, og egentlig også å forsvare seg mot. "I'm not a monster. I'm just ahead of the curve."

25. Death Rides a Horse. Cinemateket har spaghettiwesternmåned, og mannen min påpekte at man kan jo ikke bare se The Good, the Bad and the Ugly og andre ting som er verdens aller beste film, for da har man jo ikke noe å sammenligne med. Denne her var fin å sammenligne med. Og temmelig underholdende for sin egen del også. Lee van Cleef (mest kjent som The Bad) er stort sett alltid verdt bryet, og her var han til og med ganske sympatisk. Og det er mange dramatiske close-ups av intense, stålblå blikk og dramatiske flashbacks og hjelpeløse meksikanere og en kompromissløs hevnhistorie og mye skyting og forsøksvis (men ikke alltid vellykket) korthugd dialog. ("Somebody once wrote that revenge is a dish that has to be eaten cold. As hot as you are, you're liable to end with indigestion.")

26. Trolljegeren. Riktig vellykket mockumentary - ikke helt parodi, ikke helt drama, ikke helt komedie, men en fin kombinasjon av alle tre. Flotte spesialeffekter og veldig bra bruk av dem, overbevisende hovedpersoner, morsomme bipersoner og et par hysterisk morsomme cameoer (særlig E-verkssjefen, som jeg fremdeles fniser av). Otto Jespersen, som jo ellers stort sett alltid spiller parodier (enten det er av seg selv eller andre) gjør seg godt som rimelig rett-frem trolljeger; humoren ligger uansett så nær overflaten at han ikke trenger å overdrive, og det gjør han ikke heller. Og filmstudentene virker veldig ekte som akkurat passe smarte/dumme, akkurat passe engasjerte og akkurat passe overdrevent sikre på eget talent. Den er naturligvis litt for lang, men det er jo alle filmer - og akkurat her passer det i grunnen veldig godt inn som en del av genren.

27. Back to the Future. Mannen kjøpte nettopp en nyutgitt 25-års-jubileums-utgave av hele trilogien, og vi så den første her en kveld. Og den har jammen holdt seg bra! Filmen er som en liten tidskapsel, en perfekt gjengivelse av et slags stilisert 1985 - litt som Marty McFly er en slags "1985"-tidskapsel i 1955, som dermed påfører noen få, men sentrale endringer på det reaksjonære miljøet foreldrene hans vokser opp i. Utrolig hva et velplassert svingslag på riktig tidspunkt på high school kan føre til! (Det kunne sikkert flere hatt godt av å vite.)

28. Strange Powers. Dokumentarfilm om Stephin Merritt og Magnetic Fields. Veldig morsomt å få et lite blikk bak kulissene, se en del nyere og eldre konsertklipp, og å høre litt mer fra og om notorisk mutte og vrange Merritt, særlig fra band- og Merritt-manager og samarbeidspartner Claudia Gonson. Vellaget dokumentar, absolutt, men kanskje ikke spesielt interessant for andre enn fans. (Jeg føler meg dog midt i målgruppen, og kommer garantert til å kjøpe DVD-en.)

[Pasta]

Januar:
1. The Wire, sesong 5. Ikke akkurat en film, men jeg tar den med allikevel. Super serie, men slutten var skikkelig antiklimaks. Dvd.
2. Seven Pounds. Med Will Smith. Gripende og fantastisk. Dvd.
3. Død Snø. Har sett den tidligere, men syns den er fantastisk morsom. Mannen ble derimot ikke imponert. Dvd.
4. It's complicated. Fantastisk morsom! Kino.
5. Alvin og gjengen 2. Forferdelig bråkete, men ungene elsket den. Kino.
6. X-men origins Wolverine. Jeg er litt nyfrelst på sjangeren og likte filmen. Dvd.
7. Avatar. Har nettopp sett den på kino. Er helt utslitt og tror det er den beste filmen jeg noensinne har sett. Storslått og fabelaktig eventyr. Kino.
8. Nims hemmelige øy. En helt grei familiefilm. Dvd.
9. Livet med Helen. Enkel og amerikansk, men jeg lo litt innimellom. Tv.
10. Som små barn. En litt underlig film, men forsåvidt med et godt budskap. Mulig jeg ikke skjønte den helt. Dvd.
11. Varg Veum - Falne Engler. Har sett den før. Helt grei tidsfordriv, men jeg liker ikke Varg som etterforsker i Suv med fancy kontor og speilreflekskamera. Han burde vært litt mer lurvete. Tv.
12: Orkestergraven. Også et greit tidsfordriv. Tv.
13. Det regner kjøttboller. Jeg lo så jeg nesten ramla ut av kinosetet. Kino.
14. X-men 1,5. Jeg likte den. Dvd.
15. The Jane Austen book club. Søt film om relasjoner. Dvd.
16. The Borne Supremacy. Faktisk ganske spennende. Jeg har kun sett den første filmen tidligere, og syns ikke noe særlig om den. Tv.
17. X.men 2. Den dårligste hittil, men helt ok. Dvd.
18. Hjelp vi må på ferie til Las Vegas. Gjesp! Tv.
19. Karate Kid. Det var morsomt å se filmen igjen, og å oppdage at jeg fortsatt likte den. Tv.
20. Antichrist. Drittfilm. Dvd.
21. Varg Veum - Kvinnen i kjøleskapet. Tv.

Februar:
22. Jawbreaker. Tullefilm i mangel av noe bedre. Tv.
23. Karamell. Søt film. Dvd.
24. Honningfellen. Denne har jeg nå brukt tre mandagerpå, og nå som den er slutt sitter jeg med mange ubesvarte spørsmål. Tv.
25. Den lille prinsen. Boken er fantastisk. Filmen var rar og kjedelig. Dvd.
26. Must love dogs. Veldig amerikansk, men jeg lot meg litt sjarmere. Tv.
27. Varg Veum - Begravde hunder. Tv.
28. Min nabo Totoro. Fantastisk film for hele familien. Anbefales på det varmeste. Dvd.
29. Vegas. En god, gripende og dessverre alt for realistisk film. Dvd.
30. Prinsessen og Frosken. Søt film. Lillesøster på 4 syns den var gørrkjedelig. Kino.
31. The wedding date. Enkel, amerikansk underholdning. Tv.
32. MIB2. Litt morsom, men den første er bedre. Tv.

Mars:
33. Golden Eye: Gjesp. Tv.
34. Chihiro og heksene. Litt skummel for ungene, men veldig søt og spennende. Dvd.
35. I love you, man. Joda, litt morsom var den. Dvd.
36. Music and lyrics. Jeg ser forbausende mye dritt for tiden. Tv.
37. The hurt locker. En veldig god film. Dvd.
38. Upperdog. Denne likte jeg veldig godt. Dvd.
39. En shopoholikers bekjennelser. En tullefilm, sett i mangel av noe bedre nå som jeg er hjemme med sykt barn. Dvd.
40. Kollisjonen. Helt grei påskekrim på NRK.
41. Mordene i Whitechapel. Påskekrim på NRK.

April:
42. Titanics ti liv. Spennende barnefilm. Tv.
43. Hellig død. Kjedelig påskekrim på tv.
44. Mordrommet. Enda mer kjedelig påskekrim på tv.
45. Miss Marple:Brevet som drepte. Heller ikke særlig bra påskekrim på tv.
46. Inglorious Basterds. Denne likte jeg, morsom og fengslende. Dvd.
47. Bienes hemmelige liv. Nydelig film og perfekte skuespillere i alle rollene. Dvd.
48: District 9. Ikke noe for meg, selv om enkelte av effektene var spesielle. Dvd.
49. A serious man. Største dritten jeg har sett på evigheter. Dvd.
50. Rottenetter. Kjedelig film med skuespillere vi har sett alt for mange ganger. Dvd.

Mai:
51. Couples retreat. Litt morsom, og ganske mye ikke morsom. Dvd.
52. Sammen. En gripende film om et sårt tema, men samtidig var det noe ubestemmelig som gjorde den litt platt. Dvd.
53. The Proposal. Helt grei i sin sjanger. Dvd.
54. Den tidsreisendes kvinne. Fantastisk vakker film. Jeg har ikke lest boken, så jeg så filmen uten noen forhåndsinformasjon. Dvd.
55. Julie og Julia. En søt film, men kunne med fordel ha vært 30 minutter kortere. Begge hovedrolleinnehaverne er meget gode. Dvd.

Juni:
56. Sex and the city 2. Jeg likte den godt, skikkelig godfilm å se sammen med gode venninner. Kino.
57. Ponyo på klippen ved havet. Veldig søt animasjonsfilm for hele familien. Dvd.

Juli:
58. Engelen. En gripende film. Dvd.
59. Menn som stirrer på geiter. Morsom film med en uvanlig vinkel. Dvd.
60. Dexter. Sesong 1. Jeg er hekta, og tar meg i å heie på seriemorderen. Dvd.
61. Dexter. Sesong 2. Dvd.
62. Eclipse. Dårligste hittil, men bra allikevel. Kino.
63. Sammen er man mindre alene. Tam og følelsesløs i forhold til boken. Dvd.
64. Praha. En rar, men samtidig gripende film om samlivsproblemer. Mads Mikkelsen er veldig sexy. Dvd.
65. Yes Man. En tullefilm, men jeg lo høyt flere ganger. Dvd.

August:
66. Mysteriet i Månedalen. Veldig spennende familiefilm, alle satt på nåler. Dvd.
67. Harry Potter og de vises stein. Kan aldri sees for ofte. Dvd.
68. Harry Potter og mysteriekammeret. Ikke den beste filmen, men helt ok. Dvd.
69. Tomme tønner. Er det mulig! Jeg lo så jeg skreik. Mannen syns den var skikkelig teit. Dvd.
70. Farvel Bafana. En av de mest gripende filmene jeg har sett. Meget bra kjemi og gode prestasjoner av de to hovedrolleinnehaverne. Dvd.
71. The imaginarium of doctor Parnassus. Jeg liker fantasy, men denne var i overkant spesiell. Samtidig var den vittig. Dvd.
72. Whip It. Jeg likte den. Til tider søt og morsom. Ellen Page er nydelig. Positivt med en litt uventet slutt. Dvd.
73. Nine. Dette er det største mølet jeg har sett i hele mitt liv. Snakk om bortkastet tid. Dvd.
74. Gran Torino. Dette var vakkert. Bitterheten hos Walt, og etterhvert det varme forholdet mellom Walt og Thao var så fint skildret. Kanskje ikke den mest troverdige historien, men jeg både lo og gråt. Dvd.
75. Lett på tråden. Denne var vittig. Dvd.
76. Til Huttetuenes land. Ungene elsket den. Jeg ble litt skuffet, men kan ikke helt sette fingeren på hvorfor. Dvd.
77. Sherlock Holmes. Morsom, actionfylt og med perfekte skuespillere i rollene. Dvd.
78. En helt vanlig dag på jobben. Trist, sosialpornografi om norsk journalistikk på sitt verste. Jeg likte filmen. Dvd.
79. Shutter Island. En nervepirrende thriller. Dvd.

September:
80. Bad lieutenant, Port of Call New Orleans. Gørrkjedelig og rar. Dvd.
81. Planet 51. Morsom film for hele familien. Dvd.
82. The Road. Så grusom, så vakker. Boken ble bare en bagatell mot filmen. Dvd.
83. Den fantastiske Mikkel Rev. Noen morsomme poenger, men en film som er snar å glemme. Dvd.
84. Elizabeth - the golden age: Jeg likte den godt. Cate Blanchett er en fantastisk skuespiller, kostymene var flotte og historien er god. At Clive Owen er en kjekkas trekker heller ikke ned helhetsinntrykket.
85. Harry Potter og Halvblodsprinsen. Har sett den før. Fantastisk, mørk og dyster. Tv.
86. Moon. Mer spennende og gripende enn jeg hadde forventet. Anbefales. Dvd.

Oktober:
87. The Bourne Ultimatum. Veldig spennende og handlingsmettet film. Hadde det ikke vært for den idiotiske biljakten i slutten hadde det vært en 6'er. Dvd.
88. Den fantastske historien om Benjamin Button. Fin film, til tross for at den var svært lite realistisk. Dvd.
89. Mathilda. Morsom, men litt slitsom familiefilm. Dvd.
90. 2012. Jeg ble fengslet pga mange gode effekter. Handlingen var vel temmelig forutsigbar. Dvd.

November:
91. Frihetens regn. Et gjensyn med kanskje tidenes beste film. Dvd.
92. 300. Flott filming og voldsomme effekter, men dette blir for innholdsløst for meg. Dvd.
93. Inside Man. I mangel av noe bedre. Tv.
94. Date Night. Jeg lo til jeg gråt. Hotellfilm.
95. Green Zone. Filmen var helt grei. Det som rører meg så dypt er sjebnen og livene til disse krigsrammede i Midt-Østen. Hotellfilm.
96. Up in the air. En velspilt film. Hotellfilm.
97. The ugly truth. Morsom og enkel. Dvd.
98. A single man. En gladtrist film med en fantastisk god hovedrolle. Dvd.
99. Cornelis. Nydelig, rørende og trist film. Hank gjør en fantastisk god tolkning av Cornelis. Så inderlig bra laget. Jeg gråter bare jeg tenker på filmen. Kino.

[Neket]

August
Sex And the City 2 - utrolig kjedelig. Værre enn fryktet.
Twilight Eclipse - Bedre enn fryktet - likte den faktisk ganske godt
Inception - Beste filmen jeg har sett på lenge - Elsket den
The Road - Ikke min greie, jeg syns egentlig den var skikkelig kjedelig.

September
The Expendables - Gjensyn med gamle helter, ellers lite å rope hurra for sånn egentlig. Helt grei actionfilm.

November:
Hotel for dogs - koselig familiefilm. Var best de første par gangene :lei:
Red - Knall actionfilm, Bruce Willis og Helen Mirren, tommel opp
The Social Network - Litt skuffet egentlig. Hadde håpet på noe mer etter alle de strålende kritikkene, men den var helt grei.
Up in the Air - Jeg likte den, mannen - not so much.

[Skilpadda]

1. Say Anything. Romantisk film fra 1989 av Cameron Crowe med John Cusack i hovedrollen. Søt og veldig tids- og genretypisk film med flere ikoniske scener som jeg har sett "sitert" mange steder. ("You're not a guy." "I am." "No. The world is full of guys. Be a man. Don't be a guy.")

2. Avatar. Usannsynlig banal og ikke-subtil (is that even a word?) historie som er brukt til å henge det mest visuelt imponerende jeg har sett på lenge på. Veldig vakkert, og veldig overbevisende effekter, inkludert 3D-effektene, og storyen og dialogen og sånt kan man jo bare velge å ignorere. (Men musikken var fæl.)

3. Sherlock Holmes. Morsom og stilig og med en veldig sjarmerende Robert Downey Jr. Filmen er noe for lang, historien er litt for teit og noe klønete fortalt, actionsekvensene lider av litt overdreven slowmotion-bruk, men joda, flotte kulisser både inne og ute, godt samspill mellom hovedpersonene, og befriende lite sentimental. De kan gjerne lage en oppfølger. Helst uten Guy Ritchie som regissør.

4. The Limits of Control. Som så ofte i filmene til Jim Jarmusch er det en uklar grense mellom meditativt og søvndyssende. Jeg kjedet meg dog ikke, men synes filmen var vakker og nesten forbausende engasjerende, med veldig kul musikkbruk og egentlig bare et antydning til plott. Repeterende replikker fra stadig nye personer fikk dessuten ytterligere forsterket det absurde preget ved at filmen var tekstet på både finsk og svensk (i tillegg til tidvis på engelsk).

5. Where the Wild Things are (Til huttetuenes land). Nydelig, dramatisk og klok film om barndom og ensomhet og hvor vanskelig det noen ganger er med familie, og hvor vondt det er å såre noen, og hvor hjelpeløs man kan føle seg når det gjelder å gjøre ting godt igjen, selv overfor folk man er veldig glad i.

6. Up In the Air. George Clooney gjør det han gjør best - uanstrengt sjarme, og med akkurat litt mer dybde enn man egentlig tror at han har. Fremstår litt som en slags blanding av en tidligere Jason Reitman-film, Thank You for Smoking (som jeg anbefaler) og en tidligere Clooney-film, Michael Clayton (som jeg også anbefaler). Denne er voksnere enn TYfS, og har mindre tragisk gravitas enn MC, og er kanskje mer elegant skrudd sammen enn dem begge.

7. Fantastic Mr. Fox. Igjen Clooney i hovedrollen. Wes Anderson filmatiserer Roald Dahl, og resultatet er helt definitivt en Wes Anderson-film, og ikke en Roald Dahl-film. Jeg er veldig glad i Wes Anderson-filmer, så det er helt greit. De er skjeve og varme og underlig såre, og med hovedpersoner som så gjerne vil få til noe storslått, men sjelden har det som skal til. Siden dette på sitt vis jo er en barnefilm (selv om jeg lurer veldig på hva syvåringen egentlig så i den - det må ha vært noe ganske annet enn jeg så!) er den mindre trist og mer morsom, og jeg ble i det hele tatt i veldig godt humør.

8. Shutter Island. Ingen får mer ut av Leonardo DiCaprio enn Martin Scorsese gjør, og her gjør han det igjen. Dramatisk og nervepirrende og tidvis rystende, og ikke noe er tilfeldig - det er en film det er veldig tilfredsstillende å tenke gjennom fra begynnelsen av når man har sett den ferdig, og så skal man ikke lese anmeldelser av den dersom man ikke er helt sikker på at de er spoilerfri. Og så er det så mye bra musikk i den!

9. Das weisse Band (Det hvite båndet). Michael Haneke lager nok en ubehagelig, kompromissløs film, denne gangen på tysk, i svart/hvitt, om en landsby i 1913 som er tynget og fastfrosset av steilt patriarkat, iskald religion og nærmest livegenskap under den lokale baronen. "Also, people are sometimes terrible," som jeg nylig leste på Twitter om noe helt annet. NB! Man bør ikke la seg lure av at undertittelen er "Eine deutsche Kindergeschichte" - en tysk barnehistorie - dette er ikke en slik barnehistorie.

10. Crazy Heart. Jeff Bridges imponerer, Maggie Gyllenhaal er vakker, og det er en fin, godt fortalt liten historie. Litt som en countrylåt fremført av en vokalist i verdensklasse og med et stødig backingband.

11. A Single Man. Vakker og trist, og glimtvis overraskende morsom, tema og handling tatt i betraktning. Colin Firth spiller aldeles strålende en mann som er i ferd med å drukne i stille fortvilelse, men som våkner til live i små, nydelig filmede øyeblikk. Og denne gangen bader han ikke med hvit skjorte. ("I'm English. We enjoy being cold and wet.")

12. Iron Man. Måtte bare repetere litt før jeg går og ser oppfølgeren. Den var riktig underholdende denne gangen også; jammen går det an å lage både smart og genreriktig superheltfilm når man bare bruker ordentlige skuespillere og regissører. Tenk det. Og Downey kan sjarmere gråstein. (Og så er det ganske gøy å se spennet til Jeff Bridges - det forrige jeg så ham i, var Crazy Heart!)

13. Iron Man 2. Tony Stark, idet filmen åpner, er så uspiselig at det vel er bare Downeys massive sjarm som kan berge ham. Den er imidlertid noe av en superkraft i seg selv. Gwyneth Paltrow har langt mindre å spille på enn i eneren, der hun var så uanstrengt kompetent (hvis hun trodde Stark var vanskelig som sjef, så kan hun bare vente og se hvor umulig han blir når hun er hans sjef!), og potensialet til Scarlett Johansson er vel ikke helt fullt utnyttet heller, men duverden så vakker hun er. Mickey Rourke gjør seg godt, Sam Rockwell er overbevisende ufyselig, Don Cheadle er en fin sidekick, og Samuel L. Jackson er et pluss for alle tegneserier. Ikke fullt så smart og, hm, "edgy" som eneren, men høy popcornfaktor og fremdeles sjarm til overs etter å ha fylt opp minstekravet. ("I knew there was a correlation between you and strawberries!")

14. Lawrence of Arabia. En av de mest storslåtte og episke filmene gjennom tidene, som det var veldig flott å få se i 70 mm på kino. Tre og en halv time, pluss pause, og ikke et kjedelig minutt; historien er langsomt bygget opp, og det er ofte ganske uklart nøyaktig hvor, og når, man er. Men så er det heller ikke den typen krigsfilm som fokuserer på presise detaljer og dokumentarisering, den handler i stedet om en grenseoverskridende personlighet og om hvordan han bøyer virkeligheten rundt seg selv, på godt og vondt. I ettertid husker man kanskje best de fantastiske ørkenscenene og den noe i overkant pompøse musikken, men innimellom er det også en veldig morsom film. ("I say, Lawrence. You are a clown!" - "We can't all be lion tamers.") Og Peter O'Toole er fantastisk.

15. Don't Look Now. På baksiden av DVD-coveret (som man ikke, ikke skal lese først!) står det at dette er en horrorfilm. Det er vel ikke det jeg ville kalt den, men den er både mer ubehagelig og mer forstyrrende enn de fleste skrekkfilmene jeg har sett. Mye av ubehaget er på grunn av klippingen og fotograferingen, som gjennom hele filmen er (åpenbart helt tilsiktet) ukomfortabel og nesten fysisk slitsom, i tillegg til at historien er bygget opp rundt en vond og realistisk tragedie. En ung Donald Sutherland er virkelig god som en overbevisende "ekte" person som prøver å håndtere en personlig tragedie så godt han kan, og Julie Christie er vakker og hjerteskjærende ubalansert. Og Venezia om vinteren er filmet til å se nesten mer illevarslende enn vakker ut.

16. Brick. En vaskeekte film noir, fra 2005; den foregår delvis i high school-miljø, men det eneste som minner om det er at det innimellom er en skolebygning i bildet. Dette er hverken en pastisj eller en crossover med high school-drama - genreriktig noir tvers gjennom, helt uten ironi. Veldig godt laget er den også, med fotografering som er effektiv, selv om den er langt mer dvelende enn kjapp, med intense skuespillere, og med akkurat passe hardkokt dialog til at det ikke bare blir corny. Joseph Gordon-Levitt er kanskje en usannsynlig Bogart-figur, men jammen trasser han seg til å få meg til å tro på ham. "Maybe I'll just sit here and bleed at you."

17. The Ghost Writer. Jeg hadde ikke forventet at en Polanski-thriller skulle få meg til å le fullt så mye, men den var overraskende morsom innimellom. Overbevisende spennende var den også, med Ewan McGregor som long-suffering forlagsfreelancer som sliter med klønete skrevne bokmanus (alltid greit med hovedpersoner man kan identifisere seg med!) som plutselig havner i langt mer dramatiske omstendigheter enn vanlig. Olivia Williams briljerer (som hun gjorde i Dollhouse), og drar filmen minst ett ekstra hakk opp på skalaen, og Pierce Brosnan er god som genuint overfladisk eks-statsminister. Filmen gjør rimelig skamløst bruk av genreelementer, men jeg synes McGregor, ærlig og litt tafatt som han er, er en såpass atypisk thrillerhelt at den ikke faller helt i klisjéfellen. Og så er det alltid veldig stas når Tom Wilkinson dukker opp i en birolle.

18. Inception. Denne hadde vi gledet oss til, og regissør Christopher Nolan leverte, som alltid. DiCaprio er, på sitt beste, blant de dyktigste skuespillerne jeg vet om, og hele teamet rundt ham briljerte i grunnen også her - Ken Watanabe kanskje særlig, og så har jeg veldig sansen for Joseph Gordon-Levitt. Eksepsjonelt godt skrudd sammen thriller med nydelig bruk av effekter, både visuelle og plott-messige, og avansert, men ikke overdrevent komplisert bruk av ulike virkelighetsnivåer. Og alle filmene til Nolan handler vel i noen grad om folk som, på ulike vis, velger å skape og definere virkeligheten selv (og hva det koster dem)? Jeg fikk lyst til å ha en mini-Nolan-festival her hjemme og se alle de tidligere filmene hans om igjen.

19. Tron. Scifi fra 1982 som falt ganske pladask da den ble lansert, men som det er lett å se at har vært veldig innflytelsesrik, særlig når det gjelder datagrafikk og -terminologi. Jeg lot meg vel ikke helt rive med av den litt sjanglende historien, men det er en film det er veldig greit å ha sett, særlig tatt i betraktning oppfølgeren, TRON: Legacy, som er ventet i desember. Og Jeff Bridges er jo stort sett alltid verdt bryet, da.

20. Moon. Denne hadde jeg hørt skremmende mye skryt om på forhånd, men den viste seg å leve opp til det. Flott laget, utrolig godt spilt av Sam Rockwell (som jeg vel har likt i alt jeg har sett ham i), og overbevisende underliggende tematikk om hva et menneske er, og hva et menneske er verdt.

21. Memento. Denne blåste meg nesten ut av kinosetet for snart ti år siden, og selv om det naturligvis er noe helt annet å se den når man kjenner historien - og jeg husket historien veldig godt, merket jeg - så har den jammen holdt seg bra. Spennende om selvbedrag (og annet bedrag), og om hvordan man kan skape sin egen identitet og historie (ofte mot det som burde vært bedre vitende), og ekstra spennende å se hvor stilsikker Christopher Nolan var allerede da, og hvordan han har behandlet beslektet (men ikke kjedelig identisk) tematikk i alle filmene sine. Pearce er overbevisende, Pantoliano er alltid bra, og det er utrolig god utnyttelse av verdens kanskje billigste spesialeffekter - deler av filmen i svart/hvitt, og resten klippet sammen i omvendt kronologisk rekkefølge!

22. Toy Story 3. Eneren er en av de store tegnefilmene fra nyere tid, toeren er en av tidenes beste oppfølgere, og jammen har de klart å gjøre det en tredje gang - leve opp til alle forventningene, og lage en skikkelig god film, altså. Stor moro, med både drama og komikk og flere genuint rørende scener, lite gjenbruk av poenger, og naturlig progresjon i den bakenforliggende historien. Og flere gamle kjenninger i små og store biroller. ("Yes, Sir, Mister Well-Groomed Man!")

23. Batman Begins. Vi har startet en Nolan-gjensynsserie, inspirert av Inception, og det er fremdeles stas. Jeg synes dette er en veldig god "origin story"; Iron Man gjorde naturligvis både playboybiten og hightech-biten mer ekstravagant, og det er vanskelig å se for seg en mer selvhøytidelig superhelt enn Batman, men det er noe tilfredsstillende med all melodramatikken; Bale overbeviser, som han pleier, og det er veldig mange andre gode skuespillere (de fleste, pussig nok(?), britiske eller irske) som alle trekker sin bit av lasset - Michael Caine og Gary Oldman er opplagte å nevne, men det er også morsomt med Cillian Murphy og Ken Watanabe, særlig etter at man nettopp har sett begge i Inception. Og at Liam Neeson gjør seg som jedininja, det visste vi jo fra før.

24. The Dark Knight. Nok et gjensyn med Batman. Mørkere og tettere og mer fokusert; Bale har vokst godt inn i rollen, både Caine, Oldman og Freeman gjør mye ut av rollene som støttespillerne rundt ham, og selv filmen er både flottere og tettere enn den forrige. Men den som virkelig stråler i denne filmen er Heath Ledger som The Joker; det er ikke vanskelig å skjønne at mange tenkte, etter denne filmen, at han var psykisk ustabil på ordentlig og at dette var en viktig årsak til hans altfor tidlige død. Selv holder jeg en knapp på at han rett og slett var en usedvanlig dyktig skuespiller (hadde Brokeback Mountain vært hans siste, så ville nok publikum trodd at han egentlig døde av undertrykket homofili). Jokeren er en genuint forstyrrende figur, ekstra skremmende fordi han ikke har noe annet mål enn kaos, og slike destruktive kaoskrefter er umulige å forutsi, og egentlig også å forsvare seg mot. "I'm not a monster. I'm just ahead of the curve."

25. Death Rides a Horse. Cinemateket har spaghettiwesternmåned, og mannen min påpekte at man kan jo ikke bare se The Good, the Bad and the Ugly og andre ting som er verdens aller beste film, for da har man jo ikke noe å sammenligne med. Denne her var fin å sammenligne med. Og temmelig underholdende for sin egen del også. Lee van Cleef (mest kjent som The Bad) er stort sett alltid verdt bryet, og her var han til og med ganske sympatisk. Og det er mange dramatiske close-ups av intense, stålblå blikk og dramatiske flashbacks og hjelpeløse meksikanere og en kompromissløs hevnhistorie og mye skyting og forsøksvis (men ikke alltid vellykket) korthugd dialog. ("Somebody once wrote that revenge is a dish that has to be eaten cold. As hot as you are, you're liable to end with indigestion.")

26. Trolljegeren. Riktig vellykket mockumentary - ikke helt parodi, ikke helt drama, ikke helt komedie, men en fin kombinasjon av alle tre. Flotte spesialeffekter og veldig bra bruk av dem, overbevisende hovedpersoner, morsomme bipersoner og et par hysterisk morsomme cameoer (særlig E-verkssjefen, som jeg fremdeles fniser av). Otto Jespersen, som jo ellers stort sett alltid spiller parodier (enten det er av seg selv eller andre) gjør seg godt som rimelig rett-frem trolljeger; humoren ligger uansett så nær overflaten at han ikke trenger å overdrive, og det gjør han ikke heller. Og filmstudentene virker veldig ekte som akkurat passe smarte/dumme, akkurat passe engasjerte og akkurat passe overdrevent sikre på eget talent. Den er naturligvis litt for lang, men det er jo alle filmer - og akkurat her passer det i grunnen veldig godt inn som en del av genren.

27. Back to the Future. Mannen kjøpte nettopp en nyutgitt 25-års-jubileums-utgave av hele trilogien, og vi så den første her en kveld. Og den har jammen holdt seg bra! Filmen er som en liten tidskapsel, en perfekt gjengivelse av et slags stilisert 1985 - litt som Marty McFly er en slags "1985"-tidskapsel i 1955, som dermed påfører noen få, men sentrale endringer på det reaksjonære miljøet foreldrene hans vokser opp i. Utrolig hva et velplassert svingslag på riktig tidspunkt på high school kan føre til! (Det kunne sikkert flere hatt godt av å vite.)

28. Strange Powers. Dokumentarfilm om Stephin Merritt og Magnetic Fields. Veldig morsomt å få et lite blikk bak kulissene, se en del nyere og eldre konsertklipp, og å høre litt mer fra og om notorisk mutte og vrange Merritt, særlig fra band- og Merritt-manager og samarbeidspartner Claudia Gonson. Vellaget dokumentar, absolutt, men kanskje ikke spesielt interessant for andre enn fans. (Jeg føler meg dog midt i målgruppen, og kommer garantert til å kjøpe DVD-en.)

29. Catfish. Nok en dokumentarfilm på Oslo Filmfestival. Veldig vellaget og dessuten spennende, både fordi jeg ikke ante hva den skulle handle om og fordi den var innom temaer som jeg er opptatt og fascinert av. Og egentlig blir jeg bare enda mer interessert (i stedet for irritert, som tydeligvis mange blir) over spekulasjonene omkring hvor "dokumentarisk" den egentlig er. Hvis den er mer iscenesatt enn den gir inntrykk av, forsterker det egentlig bare tematikken, etter min mening. Anbefales i alle fall sterkt.